Juleandakt: Bare Herrens Ånd kan gi oss hvile og sann fred

Vi har nå kommet inn i advents- og julehøytiden. Bak oss har vi en mørk og strevsom høst, og for de fleste av oss er det virkelig herlig å få hvile ut mens vi har juleferie, etter en slitsom periode av året.

Følelser, Bakgrunn, Advent, Stearinlys

Men for oss kristne betyr julens budskap og Frelserens komme langt mer enn bare fysisk hvile og rekreasjon.

Vi får dra til Betlehem, slik hyrdene gjorde på julenatten, for å oppsøke stallen, og for der å få møte Jesusbarnet, så vi kan takke og tilbe Han, vår Frelser og vår evige Konge.

Da Gud sendte Jesus for å oppsøke og frelse oss, gav Han oss den aller største julegaven som vi kan motta. For når vi ved troen eier Jesus som vår Frelser, eier vi alt hva vi behøver både i tid og evighet. Et av Jesu navn er: ”Herren vår rettferdighet”, Jer. 23:6. Ved at vi kjenner Ham, skal Min (Guds) rettferdige Tjener (Jesus Kristus) rettferdiggjøre mange, for Han har båret våre misgjerninger, Jes 53:11. Men Jesus ikler oss ikke bare Sin rettferdighet, slik at vår synd blir tilgitt og skjult. Han vil også gi oss Sin fred, og ved Herrens Ånd vil Han gi oss (troens) hvile.

Det virker som at også vi dagens kristne på mange måter er like uforstandige som den gamle pakts gudsfolk. Mange velger å kjempe troslivet langt på vei i egen kraft. Man kan aldri bli fornøyde verken med seg selv eller med andre medkristne. Man strever og strever, og kan aldri nyte troens trygge hvile alene i Jesu fullbrakte verk. Man misforstår hva helliggjørelse er ved å sette seg selv eller Moses i sentrum for helliggjørelsen, i stedet for Jesus, Han som alene er vår hellighet og rettferdighet. Det virker som om det ikke er nok, det som Jesus gjorde i vårt sted, en gang for alle. I hjertet og sjelen er man ofte urolig, og troens trygge hvile i Kristi fullbrakte verk er for alt for mange fraværende, eller i alle fall ikke den eneste redning og trøst. Egenrettferdigheten i dens mange og ulike former får oss stadig til å sette fokus på alt uvesentlig, slik at vi glemmer det aller viktigste, Han som er selve grunnvollen for vår tro, Han som er vår fred og som så gjerne vil føre alle trøtte og kjempende til sjelens trygge hvile. Og fortsatt kaller Frelseren på slike og sier: ”Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!”, Mat 11:28.

Herren sier til Moses: ”Mitt Åsyn skal gå med deg, og Jeg skal føre deg til hvile, 2 M 33:14. Ifølge grunnteksten betyr hvile, nu’ach, å bli trøstet eller beroliget, å være trygg, å være stille og å bo i fred. Altså er det alene Guds Ånd som kan gi oss, Guds folk, den rette sanne troens hvile, og i Frelserens nærvær vil Guds Hellige Ånd lindre, trøste og berolige oss, slik at vi ved Ham får være stille og trygge, selv om det stormer både inne i oss og rundt oss, nettopp fordi Jesus er vår trygge fred.

Ordene fred og hvile er ofte tett knyttet sammen i Guds Ord. Uten Guds fred i Jesus Kristus, finnes heller ikke noen sann og trygg hvile. Det er sant hva Augustin sier: ”Vårt hjerte er urolig inntil det finner hvile i deg (Gud)”. I Jes. 28 inviterer Herren de trette både til hvile og fred. Men de forkastet begge Guds tilbud. Og slik er det dessverre så altfor ofte også med mange av oss. I blant unner man verken seg selv eller andre å ta imot og å nyte av disse to herlige gaver som Herren vil gi oss ved sin Ånd. Særlig når det gjelder forholdet til sin neste, glemmer man dessverre så lett å opptre som fredens barn og å jage etter fred med alle mennesker, og etter hellighet, Heb 12:14.

Bønn:
Vi ber derfor i Jesu navn: Himmelske Far. Hjelp oss til å leve som fredens barn, ikke bare med våre venner, men med alle. La oss få nyte Guds og Kristi fred, og hjelp oss til aktivt å skape fred blant alle mennesker, også mellom kristne som på grunn av kjødelighet, indre maktkamp, ukjærlighet og egoisme strides og utkjemper hverandre. Send oss din Hellige Ånd, så vi virkelig skulle få komme til troens hvile og trygghet alene i Jesu fullbrakte verk. La oss få bo i fredens bolig, i trygge tabernakler og på sorgløse hvilesteder. La oss få erfare, at Ditt hvilested i Jesu fullbrakte forsoning er herlighet (Jes. 11:10). Led oss så til sist trygt inn til din himmel, til den evige sabbatshvile sammen med alle hellige i Ditt og Kristi fullkomne rike. Må din evige velsignelse hvile over ditt folk! Hjelp oss alle til å ha ett sinn, til å ha medlidenhet med hverandre, til å vise broderkjærlighet og til å være ømhjertede og vennlige, så vi ikke gjengjelder ondt med ondt eller hån med hån, men heller velsigner, da vi vet at det var dette vi ble kalt til, for at vi skal arve velsignelse, 1 Pet 3:8.

En velsignet julehøytid og et godt, fredfylt nytt år ønsker

Henry Baardsen,
Alta

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.