av Kilde: “Vuosisata elämänliikettä Tornionlaaksolaaksossa”, av Kaarlo Airas, utgitt 1941
Oversatt av: Henry Baardsen, Alta
I sitt tidsskrift “Sanomia Siionista” fra år 1898 s. 55, skriver prost Aatu Laitinen om viktigheten av å våkne opp av den åndelige søvnen, bl.a.:
“Det er mange som i disse tider har fått oppleve en from oppvekkelse. Dette gjelder både slike som har levd i vantroen, men også av de som allerede har vært bekjennende troende, men som i sitt indre har falt på grunn av sorgløshet, på grunn av at de har forsømt bønnen, men også på grunn av uårvåkenhet.
Frukten av dette har blitt (åndelig) søvn, likegyldighet, kjærlighet til denne verden, en anklagende samvittighet og til sist opplever de i sitt indre å befinne seg i en fordømt tilstand innfor Gud. Og da kan synden bli lovlig, siden de ikke lengere er ikledd de åndelige stridsvåpen i kampen mot djevelen, verden og sitt eget kjød. Og noen ganger kan det finnes mye skjult sorgløshet og mørke også blant slike som vandrer i skyggen av troen —.
Det er like nødvendig at de som på nytt har sovnet (etter at har blitt kristne), våkner opp på nytt, slik det også er viktig for de sorgløse. For hva hjelper det et menneske, selv om han også begynner i Ånd, men fullender i kjød (Gal 3:3)?”
Og Aatu Laitinen fortsetter:
“Vi bør være mer flittige til å benytte oss av (de åndelige) stridsvåpnene; bønnen (Ef 6:17) og Ordet (Ef 6:15), også når vi er alene. Vi skal minnes det at vi aldri blir ferdige, selv om vi også får oppleve at vi på nytt blir vekket opp (fra åndelig søvn og uårvåkenhet). Men enhver som trofast kjemper (troens gode kamp), bør hver eneste dag våkne opp til ny årvåkenhet”. —
“De sjeler som er sannferdige, trenger ikke å jamre seg over at de som sover (en åndelig søvn), får (nåde til å) våkne opp. For det er jo et dyrebart kjennetegn når de får større iver til å ransake Guds Ord. Derimot burde de sannferdige glede seg over Guds store nådeverk”.
