Offentlig, men positiv uttalelse om læstadianismen på 1800-tallet, skrevet av en distriktslege i Lappland

Kilde: «Huutavan äänen maassa», av Carl Edquist
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta

Den iver som de vakte har vist, har virket mer til det gode enn til det onde. Den er med på å holde presteskapet innenfor visse grenser. Dessuten fører dette til at det blir mindre uorden og urettferdighet. Andre steder i Sverige er det slik at folk går ut av kirka, men her er det heller slik at de blir nærmere knyttet til den.

Vi har nok blitt gjort oppmerksom på at “lesere” som tilhører en og annen familie, har vært årsaken til både splittelse og uenighet (i sine familier), fordi familiemedlemmene ikke har delt den samme tro, eller hatt den samme overbevisning. Og vi har også blitt fortalt at noen “lesere”, på grunn av sin ukloke iver, har gjort at noen mennesker har blitt sinte og følt seg forstyrret av dette. Men dette negative kommer tross alt i bakgrunnen, sammenlignet med hvor mye positivt som “leserne” har ført med seg.

Lapplands innbyggere – dette grove og usiviliserte folk – de er nå ivrige til å vise lydighet og anstendighet når det gjelder å respektere (landets) lover. Dessuten strever de etter å bevare innbyrdes kjærlighet .

Alkoholen har tidligere helt forgiftet samene. Men nå har de totalt tatt avstand fra bruk av alkohol. Da det siste gang ble holdt tingrett i Jukkasjärvi og i Karesuando, var det ingen bland folket der – verken kvinne eller mann – som ble anklaget for lovbrudd eller for noen form for urett.

Alle gamle stridigheter og uenigheter som de kanskje hadde kunne latt være å gjøre noe med, har de nå villig ville rydde opp i og forsone. Tyverier og kriminalitet – som de inntil nå har klart å holde skjult, eller som ingen har kunne føre bevis for – har gjerningsmennene selv tatt tak i. For nå kommer de selv for å bekjenne hva de har gjort, og for å be om tilgivelse for det. Dessuten ønsker de nå å erstatte det gale de har gjort, i den grad som de har mulighet til det. For de vil å få fred for dette i sin egen samvittighet.

Jeg skulle nok kunne ha nevnt mange andre eksempler også på hvordan folk i Lappland positivt sett har begynt å leve et bedre liv, takket være “leserne”. Men med det ville jeg bare forlenge en allerede lang fortelling.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.