Kristne fra Murmansk-regionen på læstadiansk møte i Vadsø i 1885, men ble dårlig behandlet av predikant Palovaara

I predikant Paulus Palovaara (1831-1903) var det hovmodsånd. Han dro ofte til den daværende lederen for den læstadianske vekkelsen, Johan Raattamaa, og bragte med seg brev fra ham når han kom – som bevis på at han var en pålitelig mann. Han prediket til helvetet dem som ikke trodde presis som han lærte. En gang han besøkte Vardø – i 1885 eller 1886 – hadde han med seg en brevsekk under bordet. Disse brevene fra Raattamaa leste han først før han talte.

Da begynte en kristen fra Murmansk-kysten å snakke til ham på denne måten:

  • «Hør nå, du eldste! Skal du ikke først la oss kristne fra Russekysten få tvette dine føtter, så skal vi etterpå sitte ned for å høre, så skal du få forklare Guds ord for oss?»

Da ble Palovaara sint, begynte å banne og ropte:

  • «Nu e det kommet så mye som 30 fembøringer (hver med 4-6 mann, dvs. 120-180 mann) fullasta med rene djevler fra Russekysten. De er som oppblåste pølseskinn, de holder seg i vannskorpa og farer hit og dit.»

Da dro tolken (Hans Helander som i 1887-1888 ble satt til predikant i Tana av Heikki Parkajoki) sin vei, tok Palovaaras brevsekk med seg og gikk ut gjennom vinduet (som stod åpent). Han dro med brevsekken direkte til «dampen», som tok av til Vadsø samme kveld. Da Palovaara endelig var klar til å tale og så rundt seg etter tolken sin, var også tolken forsvunnet. Da sa den gamle Paulus:

  • «Nå, djevelen tok han!»

Da så han etter brevsekken og så at også den var borte. Da sa han:

  • «Nå, djevelen tok den også!»

Da fòr også Palovaara sin vei, og siden har jeg ikke sett ham til denne dag…

 


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.