Se også tankekart av «Jesus er Trøsteren»
Dette er et lite utdrag av en tale oversatt til norsk av Henry Baardsen, og bygger på en bibeltime over temaet «Jesus som sjelesørger», holdt på finsk av Risto Santala.
Jesus er Trøsteren som både GT og NT taler om. Han trøstet menneskene, og Han sendte trøsteren, den Hellige Ånd, som herliggjør Kristus. Dette sjelesørgeriske aspekt møter vi over alt i det som Jesus gjør, hvem Han er og hva taler og lærer. Det at et menneske får tro sine synder forlatt, er allerede en stor trøst.
Kjernen i den bibelske sjelesorg er syndenes forlatelse.
I Dan 9:24 leser vi: Sytti uker fastsatt for ditt folk og for din hellige stad, til å innelukke (= forsegle) overtredelsen, til å gjøre slutt på syndene, til å gjøre soning for misgjerning, til å føre fram evig rettferdighet, til å besegle syn og profet, og til å salve Det Aller Helligste. Siden synd som er tilgitt av Gud med en evig tilgivelse, skal ikke Gud mer komme tilgitte synder i hu (Hebr 8:12), for med en evig forglemmelse har Han kastet våre synder bak Sin rygg (slik det lyder i en barnesang), og senket dem ned i nådens hav, der det står: «Fiske forbudt!» Det finnes ikke noen mer herlig trøst for en angrende synder som har fått høre og tro Ordet om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod!
I. Hele Jesu livsprogram bestod i det at Han var «synderes venn»
- Mat 11:28: «Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile!»
- Joh 14:27: «Fred etterlater Jeg dere, Min fred gir Jeg dere. Ikke som verden gir, gir Jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, og la det heller ikke gripes av frykt!»
- Joh 15:11: «Dette har Jeg talt til dere for at Min glede skal bli i dere, og for at deres glede skal bli fullkommen».
- Joh 16:33: «Alt dette har Jeg talt til dere for at dere skal ha fred i Meg. I verden skal dere ha trengsel. Men vær ved godt mot! Jeg har seiret over verden».
II. Klagesangene kap. 1, taler om trøst fem ganger
- Klag 1:2: «Hun gråter bittert om natten, Hennes tårer renner nedover hennes kinn. Blant alle hennes elskere har hun ingen til å trøste seg. Alle hennes venner har gått troløst fram mot henne. De er blitt hennes fiender».
- Klag 1:9: «Hennes urenhet henger ved hennes slep. Hun tenkte ikke over framtiden. Derfor ble hennes fall så forunderlig dypt. Hun hadde ingen trøster. Herre, se Du min fornedrelse, for fienden opphøyer seg.»
- Klag 1:16: «På grunn av dette gråter jeg. Mitt øye, mitt øye flyter over av vann. For trøsteren som skulle fornye min sjel, er langt borte fra meg. Mine barn er forlatt, for fienden fikk overmakten».
- Klag 1:17: «Sion rekker ut hendene, men det er ingen til å trøste henne. Herren har befalt at Jakobs motstandere skal omringe ham. Jerusalem blir avskydd som noe urent blant dem».
- Klag 1:21: «De har hørt at jeg sukker, men det er ingen som trøster meg. Alle mine fiender har hørt om min onde ulykke. De fryder seg over at Du har gjort dette. Men den dagen Du har forkynt, den skal Du la komme, og da skal de bli lik meg».
I. Herren trøster sine egne
A. Sitt folk
- 1. Jes 49:13: «Juble, du himmel! Fryd deg, du jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster Sitt folk, Og Sine elendige viser Han barmhjertighet».
- Jes 52:9: «Bryt ut i samstemmig jubel, dere Jerusalems ruiner! For Herren trøster Sitt folk, Han forløser Jerusalem».
B. Herren trøster Sion
- Jes 51:3: «For Herren trøster Sion, Han trøster alle de øde stedene der».
C. Herren trøster de som sørger
- Jes 57:18: «Jeg har sett hans veier, og Jeg vil lege ham. Jeg skal lede
ham og igjen la ham og hans sørgende få trøst». - Mat 5:4: «Salige er de som sørger, for de skal bli trøstet».
D. De nedbøyde
- 2Kor 7:6: «Men Gud, som trøster de nedbøyde, trøstet oss ved at Titus
kom», …
E. Mennesker i trengsel
- 2Kor 1:4: «Han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan være i
stand til å trøste dem som er i all slags trengsel, med den trøst vi selv blir
trøstet med av Gud».
II. Ingen jødisk rabbi kunne trøste iflg. sakkyndig Risto Santala
Se dokument: rabbi
A. Ingen rabbi kunne trøste noen
B. Ingen jøde som mislyktes i livet og som søkt hjelp, kunne gå til en rabbi for å få trøst, de krevde bare mange nye og gode gjerninger.
C. Ingen jødisk rabbi har talt slik at det skulle inneholde noe særlig trøst til en som virkelig hadde det vanskelig i livet.