7. desember 2022

Guds gledesbudskap

Bibelen er Guds åpenbaring til oss. Den forteller oss noe helt unikt, noe veldig stort som ingen annen bok i verden kan fortelle oss. Dette budskap angår oss alle mennesker, og er skrevet til hver enkelt av oss helt individuelt.

Bibelen, Christmas Story, Luke 2

Gud bryr seg om oss alle, uansett hvem vi er og hvilke livssituasjon vi befinner oss i. Han elsker oss alle utrolig høyt, derfor vil han oss alle vårt evige beste.

Gud vil ikke bare gi oss en glede som kun varer mens vi lever her på jorden. Men han vil at vi skal få en lykkelig evighet og få del i det evig livet.

Synden prøver å skade og ødelegge alle relasjoner
Gjennom syndefallet som skjedde i paradiset (1 Mos 2-3; Rom 5:12) ble døden en virkelighet som fikk utrolig store konsekvenser når det gjelder Guds plan for våre liv. Siden synden er Guds største fiende, kommer den inn som en kile mellom oss og Gud. Den er en mektig kraft som prøver å knuse og å ødelegge alle relasjoner. Først og fremst gjør den oss fremmede for Gud og vil ødelegge hele vår Gudsrelasjon. Dessuten prøver synden å ødelegge relasjonen mellom oss mennesker. Den trenger seg inn for å prøve å ødelegge forholdet mellom ektefeller, mellom foreldre og barn, mellom søsken, mellom venner, i menigheten, på jobben og mellom folk og nasjoner. Egentlig skjønner vi nok ikke hvor farlig synden er og hvor mye den gjør skade. Og grunnen er at den opptrer i så mange forskjellige og usynlige former. For den er slettes ikke enkel å kjenne igjen før den har gjort stor skade. Men da er det menge ganger for sent. For da har relasjonen allerede blitt skadet. Det var det som skjedde i paradiset.


Synden forårsaket en trefoldig død – 1. Naturlig død, 2. Åndelig død, 3. Evig død
Bibelen taler om en trefoldig død:

  1. Den første død er “en naturlig død”. Dette er jo vel kjent for oss alle. Vi lever en begrenset tid, og så må vi alle bort herfra når livet her på jorden tar slutt.
  2. Den andre formen for død kalles for “den åndelige død”. Med det menes at vi alle er skapt av Gud, og for å leve sammen med han og for ham. Men på grunn av synd, begynner vi å frykte for Gud og å leve adskilt fra ham. Siden Gud er lys, ønsker vi ikke at lyset skal avsløre og vise alle våre onde gjerninger. For det er både skammelig og smertefullt. Derfor elsker vi heller mørket mer enn lyset (Joh 3:19). Slik er vi mennesker fra naturens side. Og ved å leve adskilt fra Gud og i mørket og i synd, dør vi den død som kalles for “den åndelige død”.
  3. Den tredje formen for død, kalles for “den evige død”. Da Gud skapte oss mennesker, skapte han oss for at vi skal leve evig. Men siden Adam og Eva falt i synd, ble Guds dom over synden en realitet: “… den dagen du eter av det, skal du visselig dø (1Mos 2:17).

Dermed ble de fysisk utestengt fra Edens paradiset. Og dessuten fikk de bare leve en begrenset tid her på jorden. Og slik er det også med oss alle. Gjennom arvesynden dør vi åndelig ved at vi faller bort fra samfunnet med den levende Gud. Men verst av alt: Vi blir utestengt fra det evige livet hjemme hos Gud for evig. Med andre ord: Ingen av oss mennesker får komme til himmelen, slik vi alle er fra naturens side. Derfor er det utrolig viktig å ta opp kampen mot synden i alle dens former, og å døde den med Åndens kraft. Om ikke, vil den komme til å seire over oss. Men det kan vi ikke gjøre i egen kraft. For først må vi bli Guds barn og må få del i gjenfødelsen. Gud må først få føde oss på nytt ved sannhetens Ord og gi en levende tro i våre hjerter. Og da vil han også gi oss den Hellige Ånd, som er pantet på at vi hører Herren til og er arvinger til det evige livet.


Gud lovet selv ved sin enbårne Sønn å tilintetgjøre døden
En gang i tiden var Satan en av Guds engler. Satan kalles også i Bibelen for djevelen. Ordet betyr “motstander” eller “anklager”. Han er Guds fiende og Guds barns anklager. Samtidig er han de onde ånders fyrste og Guds motstander. Men han kalles også for “baktaler”.

Da våre første foreldre ble lokket til synd mot Gud, iførte Satan seg en slanges skikkelse (1 Mos 3). På den måte var det Satan – Guds og alle menneskers fiende – som var den direkte årsak til at en trefoldig død kom over oss alle mennesker. Så for at Gud skulle kunne fri oss fra han som hadde dødens velde/makt – det er djevelen – måtte han sende en som var fullkommen, en som selv ikke var en synder for å frelse oss fra djevelens og dødens makt (Hebr 2:14-15). Og da hadde Gud kun ett alternativ: Han måtte selv komme for å frelse oss (Jes 35:4). Det gjorde han da Gud var i Kristus (2Kor 5:19), og forlikte verden med seg selv.

Allerede til våre første foreldre, forkynte Gud det glade budskapet som har blitt kalt for protoevangeliet:

“Jeg setter fiendskap mellom deg (djevelen) og kvinnen, og mellom din ætt [sæd] og hennes Ætt [Kristus, se Gal 3:16] . Han (Jesus Kristus) skal knuse ditt (Satans’)  hode, og du skal knuse Hans hæl”,  1Mos 3:15.


Guds gledesbudskap – evangeliet, Guds kraft til frelse for hver den som tror

Tekst:

  • “Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Oppløft din røst med kraft, du Jerusalems gledesbud! Rop høyt, frykt ikke! Si til Judas byer: Se, der er deres Gud!”, Jes 40:9.

Da profeten Jesaja fikk denne profeti, skulle det ennå gå over 700 år før Jesus skulle bli født. Men tross det var budskapet helt entydig. Profeten var et Herrens sendebud. Han var en Guds mann. En profet var en gudsmann og en Herrens tjener (Amos 7:15), en som forkynte Ord fra Herren og en som ropte ut for folket det ord som Herren sendte ham til å forkynne. Gud kunne enten åpenbare det for ham gjennom syner, eller så kunne han også tale direkte til han. En profet var altså bærer av en guddommelig åpenbaring (Amos 3:7).

Budskapet som Jesaja hadde å forkynne i teksten ovenfor, var veldig viktig. For at så mange som mulig skulle få høre det, ble han bedt å stige opp på et høyt fjell. Og så skulle han oppløfte sin røst med kraft, og rope ut budskapet så høyt som han vare klarte det. For det som Gud ville åpenbare, gjaldt ikke bare Guds folk Israel og de som bodde i Jerusalem, eller det som også ble kalt Sion. Nei, det gjaldt alle mennesker på jorden, inklusiv alle hedningefolk. Altså gjaldt det også deg og meg!

Sion og Jerusalems gledesbud
Siden dette budskapet var så viktig, fikk det et helt spesielt navn, altså “gledesbudskap”. Og profeten Jesaja blir i denne sammenheng kalt for “Sions gledesbud”, dvs. en som skulle forkynne gledesbudskapet til alle Sions innbyggere.

Byen Sion er bare ett av mange navn på “den hellige by”: “Våkn opp, våkn opp, kle deg i din styrke, Sion! Ta på deg ditt høytidsskrud, Jerusalem, du hellige by!”, Jes 52:1a. Ytterlig et annet navn på denne by er Salem. Og her kan vi legge merke til at dette samtidig er et bilde på Guds rike, hvor Jesus Kristus regjerer som Konge:

  • “Det er han som Abraham ga tiende av alt. Han er – når en tyder navnet – for det første rettferdighets konge. Dernest er han også Salems konge, det vil si: freds konge, Heb 7:2.

Av Skriften forstår vi at dette gledesbudskapet skulle forkynnes for alle som bodde i det jordiske Jerusalem, men at budskapet ikke bare skulle begrenses til dem. Men dette gledebudskapet skulle være for alt folket, slik det lød for hyrdene på marken utenfor Betlehem:

  • “Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket”, Luk 2:10.

Gledesbudet Jesaja forkynte var om Jesus, og det var en stor glede for alt folket
Selv om Jesaja levde over 700 år før Jesus, var det ham han forkynte om. I Jesaja-boken finner vi utallige dyrebare profetier om Frelseren og hans komme. Han  profeterte om jomfruen (Jes 7) som skulle bli med barn (ved den Hellige Ånd) og som skulle gi ham navnet Immanu-El (med oss er Gud), han profeterte om alle de store navn Jesus  skulle kalles med (Jes 9:6), om hans soningsverk på Golgata (Jes 53) og om han evige kongedømme (Jes 9).

Da Jesus ble født og etter at han begynte sin profetiske virksomhet, da åpenbarte Herrens herlighet seg for folket (Jes 40:5; 60:1-2). Da fikk folket som satt i mørke, se ham som kalte seg selv for verdens lys (Jes 9:2; 42:6), og de fikk oppleve den himmelske glede som Jesaja profeterte om:

  • “Det folket som du før ikke ga stor glede, lar du bli tallrikt. De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang”, Jes 9:3.

Hvem var det som fikk oppleve den himmelske glede?
Da Jesus ble født, var  det ikke mange som ventet på hans komme, men noen var det. Vi leser i Joh 1: “Han kom til sitt eget (eiendomsfolk), og hans egne tok ikke imot ham”, Joh 1:11.

Men i Jes 61:1-2 nevner profeten Jesaja fire grupper som Jesus skulle forkynne gledesbudskapet eller evangeliet for:

  1. De fattige (= de saktmodige, de elendige, de ydmyke)
  2. De som har et sønderbrutt/nedbrutt hjerte
  3. At fanger skulle få frihet
  4. De bundne skulle settes fri

j

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *