Den kristne lære om treenigheten er noe som vi som mennesker – ut fra vår forstand og våre forutsetninger – ikke fullt ut kan fatte, og heller ikke studere oss til. Selve ordet “treenighet” skulle kanskje tilsi at det muligens er tre guder, slik som noen også tenker. Men dette stemmer ikke med Bibelen…
Andre igjen mener at det kan finnes langt flere guder enn tre, eller slik som en del tenker: “Det finnes bare en Gud, men ulike religioner har ulike navn på ham”. Alle disse ulike alternativene er ubibelske, og dermed vranglære.
Mange avguder på GT’s tid
På det Gamle Testamentets tid var det svært mange som ikke trodde på himmelens Gud. Ikke bare av de som hørte til hedningene, men også av Israels eget eiendomsfolk. De dyrket og tilba avguder som Ba’al, Astarte og Molok. Vi kan lese om Egypts og Kana’ans avguder, om avgudstempler og avgudsprester. Felles for alle disse avgudene var at de forførte Guds folk, og ledet deres hjerter bort fra å tjene den levende Gud. Som konsekvens av dette frafall og denne synd mistet eiendomsfolket Guds velsignelse og hans beskyttelse. De mistet sin kraft, og fiendene deres vant over dem. Ulike fiende-hærer angrep dem, ødela deres byer totalt, ødela tempelet, rev ned deres altere og førte dem i fangenskap, til Assyria og ved en senere anledning til Babel. Frafallet fra den eneste sanne Gud kostet dem dyrt, de måtte betale sin pris. Guds folk ble fratatt sitt eget land, sin gudstjeneste, sine hjem og alt de eide. Deretter måtte de leve som treller for sine fiender. Slik var syndens lønn for dem.
Ifølge Jesus er det første og største bud dette: “Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det første og største bud”, Matt 22: 37-38. Om vi overser dette budet, og bevisst eller ubevisst forkaster den eneste sanne Gud, og den han sendte, Jesus Kristus, må også vi regne med å smake “syndens lønn” , og selv ta konsekvensen for dette.
Den åndelige situasjonen i Norge og våre naboland i vår tid
Norge og de andre nordiske land regnes i dag for å være multireligiøse samfunn. Den eneste sanne Gud, himmelens Gud, har ikke lenger den sentrale plass som i tidligere tider. Kristendomsundervisningen i våre skoler har ikke lenger prioritet, sammenlignet med andre religioner. Barn og unge lærer i dag nesten like mye om de fremmede religioners “guder” og om deres “profeter” som de lærer om himmelens Gud, om Jesus og om apostlene. “Kristen forkynnelse” er ikke lenger tillatt til barn og unge i barnehager og skoler. Det er allerede presisert någjeldende Opplæringslov. Men egentlig har forkynning – slik ordet blir definert i kristne sammenhenger – vært forbudt helt fra 1969. Inntil da var skolens kristendomsundervisning i hovedsak kirkens dåpsopplæring, faktisk i 250 år, slik det var helt fra folkeskolen startet allerede før 1750. Se også Udir’s historikk om skolens rolle i forbindelse med kirkas dåpsopplæring.
Det er ikke så mange barn og unge som har kristne foreldre eller besteforeldre, slike som lærer dem om barnevennen Jesus og som ber sammen med dem, og det ikke så mange barn og unge som går på søndagsskole, i bedehus eller i kirken for å høre Guds Ord. Dermed lærer den oppvoksende slekt ikke å kjenne den eneste sanne Gud, og den han utsendte, Frelseren Jesus Kristus.
I våre dager dyrker man normalt ikke avguder fysisk, slik de gjorde det på Bibelens tid. I alle fall ikke i våre sammenhenger. Men tross det må man kunne konstatere at det er de færreste som virkelig kjenner Gud, og som tjener og adlyder ham slik de burde.
Gud har blitt fremmed for de fleste i vårt samfunn, i alle fall for den yngre generasjonen. Men avguder derimot finnes det utallige av, selv om vi ikke er bevisste på hvor stor makt de har over de fleste av oss, hvordan de påvirker våre liv negativt, endrer på våre holdninger og gjør oss mer og mer fremmed for Gud. For alt som vi setter vår lit til og hva vi stoler på, mer enn på den ene sanne Gud, det er avgud for oss, særlig om det fører oss bort fra Gud.
Hvem er egentlig Gud?
Om vi ønsker å finne svar på hvem den eneste sanne Gud egentlig er, må dette bli åpenbart for oss. Vi mennesker vet nemlig ikke dette av oss selv. Altså vil det ikke hjelpe oss, selv om høyt lærde personer skulle kommer med sine hypoteser, eller at representanter for ulike verdensreligioner prøver å overbevise om hvem Gud er, ut fra hva de har lært fra sin religions hellige skrifter.
Svaret på hvem som egentlig er Gud, er det bare himmelens Gud som kan åpenbare for oss. Og det har han også gjort i den Hellige Skrift, i Bibelen. Men vi behøver dessuten en kristen som kan forklare oss det ved den Hellige Ånd, slik evangelisten Filip utla Skriften for den etiopiske hoffmannen. Filip spurte: “Skjønner du det du leser? Han svarte: Hvordan skulle jeg vel kunne det når ingen rettleder meg… Da tok Filip til orde, og idet han gikk ut fra dette skriftstedet, forkynte han evangeliet om Jesus for ham” Og hoffmannen kom til en levende tro og ble en glad kristen (Apg 8).
Vi behøver altså å høre evangeliet om Jesus forkynt (Rom 10:17), og at Gud selv åpenbarer denne hemmelighet for oss ved sin Hellige Ånd.
Oppdager vi hvem Jesus virkelig er, hvorfor han ble født, hvorfor han led og døde, nytten av at han stod opp fra de døde, at det var for oss og til vår rettferdighet – for deg og for meg – så vil vi også oppdage hvem Gud egentlig er og hvor høyt han elsker oss. Og når vi tror det glade budskapet vi hører og tar i mot syndenes forlatelse, da blir vi Guds barn og blir frelst. Når vi så får ta i mot Guds nåde og hans kjærlighet, da vil vi også av hjertet elske og tjene han, gi våre liv i hans hender og vandre i den Hellige Ånds lydighet.
Ved å følge linken nedenfor, får du vite mer om hvem den eneste sanne Gud er, og hva han har åpenbart i Guds Ord, i den Hellige skrift, Bibelen.
Henry Baardsen