Hva lærte Martin Luther om å komme frem for “Guds nådestol” eller “nådens trone”?
Ordet “nådestol” finner vi egentlig bare to steder i NT, i Rom 3:25 og i Hebr 9:5. Men i GT forekommer ordet i våre bibler 21 ganger, og er et navn på gull-lokket til paktens ark som var plassert inne i det Aller helligste under Den store forsoningsdagen. Ifølge Rom 3:25 er dette et direkte bilde på Kristus og hans forsoningsblod, som han utgjøt på Golgatas alter til våre synders forlatelse. Altså er “nådestolen” personen Jesus Kristus og hans dyrebare blod.
Det var Luther som i sin bibeloversettelse var den første som oversatte grunntekstens ord for dette “gull-lokk eller soningslokk” med “nådestol”. Ifølge Studiebibelen er “nådestol” både språklig og teologisk et særdeles godt uttrykk for grunntekstens mening, og det er mange bibeloversettelser rundt om i verden som har overtatt dette ordet av Luther.
Siden jeg har en Luther CD med over 200 av hans bøker som er oversatt til finsk, tenkte jeg at det kunne være interessant og lærerikt å gjøre seg kjent med hvordan Luther selv har forstått ordet “nådestol”, og hva han lærer om å komme frem for “nådestolen” og innfor “Guds trone”. Nedenfor kan du lese et lite utvalg, som jeg har oversatt fra finsk:
Boka “Manna for Guds barn”
“La oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det”, Heb 4:16
Vi skal frykte Gud og vokte oss for synden, slik at vi ikke blir fristet og faller i synd. Men når fallet en gang har skjedd, og vi angrer av hjertet at vi har syndet mot Gud, da er tiden inne for å komme frem for nådestolen. La oss derfor sette vårt håp til Guds barmhjertighet og til syndenes forlatelse, i stedet for å forskrekkes over Guds vrede.
Men djevelen vil nok prøve å skjule dette for oss. Han vil at vi skal forsette å synde fritt, og at vi slettes ikke vi skulle frykte. Og når vi så har falt i synd, ønsker djevelen at vi helt skulle fortvile, slik at vi ikke skulle sette vårt håp til Guds barmhjertighet.
For at vi skal kunne stride mot slike fristelser, må vi fly til Guds løfter. Vi må komme frem for Guds nådestol og si: Jeg vet at jeg er et ondt og syndig menneske. Men jeg vet også at du er hellig og rettferdig. Det er kun når jeg stoler på dine ord og løfter som jeg får frimodighet. Du har jo sagt at du hører på (angrende) synderes bønner, og at du vil hjelpe dem ut av all deres nød. Men du har også sagt at dette bare gjelder syndere som er plaget av sine synder.
Å komme innfor Gud på denne måte er veldig vanskelig, det er noe vi har lært av egen erfaring. For det er jo nettopp da vi kjenner oss aller svakest.
En liten bønnebok om det kristne liv, av Luther
W. Joh. Stoltz (1550)
Derfor kommer jeg – sammen med hele kristenheten, den fattige og atspredde hjord – innfor nådestolen. Vi kommer ikke i vår egen rettferdighet eller i vår egen verdighet, for noe slikt har vi ikke. Men vi kommer på din befaling, og vi stoler på dine løfter ved din kjære Sønn, Jesu Kristi, vår Frelsers navn. Vi påkaller deg i våre hjerters ydmykhet og med barnlig tillit: Forbarm deg over oss dine fattige barn, du som er vår kjære far, og tilgi oss våre synder for Kristi skyld. Send du din Hellige Ånd i våre hjerter, slik at vi rett skal lære å kjenne deg, ære deg og påkalle deg.
Frels oss fra alle våre plager og bevar oss fra alt ondt. Forbli i all din godhet og gi oss også i all fremtid det som vil bli til din ære og oss til frelse.
Korte forklaringer over noen bibelsteder, Av Luther
Men da må jeg kaste meg ned for Guds nådestol og si: Å Herre, Herre! Jeg vet ikke om noen verken i himmelen eller på jorden som jeg kan fly til, bortsett fra til deg, ved Jesus Kristus. La meg få plass i din guddommelige nådes favn, der din Sønn sitter.
Forklaring over Paulus brev til Romerne, Luther
Rom 3:25: “Ham (Kristus) stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen”.
Ikke bare ved troen, men ved troen “i/ved hans blod”, han som har gjort soning i vårt sted. Og slik har Kristus blitt vår nådestol, for at vi skal kunne ta imot begge deler: Både syndenes forlatelse og nåden – uten vår egen fortjeneste eller vårt eget besvær. Men ikke uten Kristi fortjeneste og hans møye. La oss derfor fly (til Kristus) for å bli beskyttet under hønens vinger (Matt 23:37). Og la oss ikke fly bort fra ham på grunn av vår egen tros dristighet. For om vi gjør det, vil hauken kunne sluke oss (levende) inn i sin munn.
Luthers kirkepostlille, del to. Av Luther
Dette er rett, og en riktig måte å forstå Kristus på. Den som kjenner ham på denne måte, kjenner også Faderen. Og denne kjennskap lærer ham å kjenne Gud og Faderen, hans evige råds-slutning, hans hensikt og vilje: At Gud for sin Sønns skyld vil være oss nådig og frelse oss. Ingen kommer til Gud uten ved Jesus, han som har båret våre synder, og er vår nådestol.
Luthers tale over første Mosebok
Jesus kommer og tar på seg alle menneskers synder, presis som om om de skulle ha vært hans egne. Så ber han til Gud, og får av ham slike ord som han kan trøste og hjelpe alle med. Det finnes ikke noe herligere og mer trøstefullt navn enn mors og fars navn. For derved at Jesus er prest, gjør han Gud til vår egen Far og seg selv til vår Herre.
Om jeg vet at han (Jesus) er en prest, så vet jeg også at han sitter ved Gud Faders nådestol og ber uavbrutt til Faderen for oss. Dette er den aller største trøst som et menneske kan oppleve. Og det går ikke an å forkynne et mer herlig budskap for hjertet en dette.
Luthers forklaring over Forkynneren (av Salomo)
Når Gud tilgir, så verken godtar han eller forkaster, men han tilgir. Slik godtar Gud at han selv forbarmer seg (over oss syndere), når det er spørsmål om våre gjerninger. Det betyr: Gud godtar Kristus i vårt sted, som vår stedfortreder. For Kristus er selv Guds nådestol. Han pryder våre gjerninger og tilgir dem. Jo mindre vi eier i oss selv, dess mer får vi motta av Kristi fullkommenhet. For Kristus er vår eneste rettferdighet, helt til vi en gang skal bli likedannet med hans bilde (Rom 8:29).