av Gud forente dem i ekteskapet og gjorde dem til ett. Og Jesus sier: “Så er de ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal et menneske ikke skille”, Matt 19:6. Eva skulle ikke være en slave for Adam, og han var ikke satt til å herske over henne med hardhet, men hun skulle være hans like (1Mos 2:20). Og siden de elsket hverandre, støttet og hjalp de hverandre, og utfylte hverandre. Kjærligheten knyttet dem sterkt sammen slik at de ble en sterk enhet som ingen mennesker hadde rett til skille. Ingen av partene i ekteskapet hadde eller har rett til å bryte ut av det, og ingen utenforstående hadde eller har rett til å bryte inn i andres ekteskap (2Mos 2:14). Slik var det fra begynnelsen ifølge Jesus (Matt 19:8), og fortsatt er dette Guds vilje for ethvert ekteskap, også i vår tid.
Ekteskapet mellom mann og kvinne – samfunnets grunncelle pulveriseres
Ekteskapet ble gitt som samfunnets grunncelle, bestående av relasjonen mor-far-barn. Det var tenkt for å beskytte både mann og hustru fra utroskap og andre kjødelige synder (1Kor 7:2). Og Guds intensjon var at barna skulle få vokse opp i trygghet, omgitt av kjærlighet, samtidig som foreldrenes oppgave var å lære barna Herren å kjenne, slik at de skulle kunne vandre på hans vei og i samfunn med han. Og slik skulle hjemmet og ekteskapet være et godt og trygt sted både for den gifte kvinnen og for hennes mann.
Men hva skjedde etter den tid, og hva skjer i våre dager? Jo, mange lever ukristelig og med harde og uforsonlige hjerter mot hverandre. Kjærligheten dør ut, og da er det lett for at blikket festes til andre enn den som de giftet seg med, og lovet å elske i gode og onde dager inntil døden. Konsekvensen av det kan fort bli utroskap og skilsmisse (Matt 19:8) med alle de negative konsekvensene det får, særlig for barna. I vår tid gjelder dette ca. 50 % av ekteskapene. Tidligere skjedde dette nesten utelukkende blant ikke-kristne. Men dessverre er dette en negativ trend som har blitt synlig langt inn blant troens folk. Slik bryter mange ekteskapsløftet og ektepakten. Og mange av dem knytter etter kort tid nye forbindelse enten gjennom samboerskap eller ved å inngå nye ekteskap. Ifølge Jesus er slikt både ekteskapsbrudd og hor (Matt 19:9; Matt 5:.32; Luk 16:18; 1Kor 7:10). Og slik “stjeler, myrder og ødelegger” synden og den onde (Joh 10:1), og vanskeliggjør og knuser relasjonene på alle plan.
Samfunnet og kirken forkaster Guds skaperordning og gamle kirkelige ordninger
I vår tid er samfunnets lover endret når det gjelder ekteskapet, samtidig som kirkens øverste ledelse har akseptert og velsignet samkjønnede vigsler som likeverdig med Guds Ord og hans gode vilje. Dette kompromiss med “de som ønsker frafall” kaller de konsensus, eller “ja takk, begge deler”, slik det også var i menigheten i Laodikea. Og dette støtter eller stilletiende godtar størstedelen av presteskapet og mye av kirkefolket. Slik splittes samfunnets grunnceller. Når det av en eller annen årsak skjer cellespalting i kroppen, er konsekvensen ofte kreft. Og den sprer seg som kjent fra celle til celle og fra det ene organ til det andre. Når tilsvarende skjer i Kristi kropp, blir konsekvensen av det alltid en alvorlig åndelig sykdom, og i mange tilfeller fører det til åndelig død. Slikt får selvsagt også konsekvenser for kirken og for kirkens enhet. På grunn av at kirken åpner for et slikt frafall fra Gud og fra hans Ord, er det mye kristne som kjenner seg fremmede i kirkens fellesskap. Konsekvens blir da at mange melder seg ut av kirken, og mange vekkelsessamfunn har allerede begynt med egne kirkelige handlinger. Dersom kirkens ledelse hadde holdt fast ved Guds Ord, hadde ikke dette skjedd.
Frafall fra Guds Ord ødelegger ekteskapet og alle gode relasjoner
Mangel på respekt for Guds skaperordning har alltid konsekvenser både for oss som enkeltmennesker og for samfunnet. Slikt fører aldri velsignelse med seg, men heller det motsatte. Denne naturlov kan ingen av oss unnfly. Og til sist er syndens lønn døden og det som venter alle som forkaster Gud. Hjem og familier går i oppløsning, og hele samfunnet kommer i ubalanse, noe vi alle er vitner til. Samme tendenser er merkbare i hele skaperverket, noe vi bl.a. kan lese om i Rom 8:20-22, og slikt blir bare mer og mer tydelig og sterkere dess nærmere tiden nærmer seg for Jesu andre adkomst.
Er kirke og stat i fred med å tilrettelegge for Antikrist?
Altså lever vi i frafallets tid og sannsynligvis i tiden like før tiden Antikrist skal åpenbare seg (2Tess 2:3). Grunnen til at respekten for ekteskapet som Guds skaperordning opplever trange kår i vår tid, skyldes hovedsakelig frafall fra Gud og forkastelse av Guds Ord. Når nå samfunnet, lovverket og Kirken løfter opp ekteskap mellom samkjønnede kjøn som minst likeverdig med ekteskapet, er det i alle fall for meg et tydelig tegn på åndelig frafall. Kristendommen som fundament og norm ønsker man å svekke og å erstatte med ikke-kristen ideologi. Og nye lovstiftelser i likestillingens navn ser ut til å gjøre det stadig trangere og vanskeligere for kristne politikere og for kristne generelt. Så spørsmålet blir: Kan alt det som vi i vår til er vitner til og som vi både hører og ser, ha sammenheng med profetien i Daniels bok?:
“Han (Antikrist) skal tale ord mot Den Høyeste, han skal undertrykke/tyne Den Høyestes hellige, og skal tenke på å/sette seg fore å forandre tider og lov. Så skal de hellige bli overgitt i hans hånd for en tid og tider og en halv tid”, Dan 7:25.
