https://www.hbardsen.com
30. september 2022

Egne og andres rettigheter. Hvordan hindre utbrenthet?

 Vurdering av egne ressurser og hvordan man takler livets utfordringer

Kilde: Tukihenkilön omat voimavarat ja jaksaminen og Ajattele, tunne ja toimi jämäkästi.

 
 Våre personlige ressurser
  • Personligheten
  • Identiteten
  • Livsmestring
  • Livssituasjon og forholdene
  • Sosiale forhold
  • Fysisk og psykisk helse
  • Oppførsel

 Personlighet og hvordan man klarer seg

  • Visse av våre egenskaper gjør oss slitne, mens andre egenskaper beskytter oss og gjør at vi klarer å holde ut.
    • Idealisme. – Ansvarsfølelse.
    • Punktlighet, risiko for å feile. – Sans for relativitetsvurdering (evne til å vurdere saker fra ulike synsvinkler).
    • Strenghet – sans for humor.
    • Ikke å analysere egen rolle og egne målsetninger. – Evne til å analysere egen rolle og egne målsetninger.
    • Individualisme. – Evne til å bygge nettverk og til å sette ord på sine følelser.
    • Hastverk. – Hvileperioder.
    • Negative tilbakemeldinger. – Positiv tilbakemeldinger.
    • Fremmedgjort for seg selv. – Kontakt med seg selv.
    • Man mister kontrollen over eget liv. – Man har kontroll på livet.

Kjennetegn på at man har det bra/velstand

  • At man er fornøyd med sitt liv og med sitt arbeid, på tross av at man opplever vanskeligheter. Hovedsaken er at man har det bra.
  • At man har overskudd til å gjøre mer enn bare det man er helt nødt til.
  • Positiv grunninnstilling, at man forholder seg til ulike saker på en åpen måte og at man viser interesse.
  • At man tåler en viss grad av usikkerhet og motganger.
  • At man aksepterer seg selv med sine sterke og svake sider.

 Vi kan selv påvirke vår egen velferd

  • Fysiske ressurser:
    • trim > vi kommer i god form
    • Psykiske ressurser:
      • God og stabil selvfølelse, god selvinnsikt.
      • Positivitet, optimisme.
      • Emosjonell intelligens: Evne til å være bevisst betydningen av sine følelser og å bruke dette positivt i problemløsning.
        • Hvordan man kan bli bevisst egne og andres følelser.
        • Hvordan gi uttrykk for sine følelser.
        • Hvordan man avlaster følelser ved å kombinere emosjonelle og kognitive kunnskaper med hverandre.
        • Hvordan man skal forstå følelsene og kunne forklare dem på en fornuftig måte.
        • Hvordan man kan regulere og kontrollere sine følelser.
        • Sosiale ressurser:
          • Familie, venner og andre som man er nært knyttet til.
          • Egne evner til å kommunisere.
          • Andre områder i livet i tillegg til sitt arbeid.

Definisjon: EMPATI

Empati er evnen til å leve seg inn i et annet menneskes følelser og forstå reaksjonene uten å føle seg involvert. Det gjør det mulig å justere seg etter hva en situasjon krever. Men også gjennom en forstående kommunikasjon vise at man forstår vedkommende – uten nødvendigvis å være enig.

 En empatisk person har en radar som gjør at vedkommende registrerer andres følelser uten å blande inn sine egne. Empati er ikke sympati. Sympati medfører overidentifisering med et annet menneske, slik at man mister sine egne mål av syne. Sympati blokkerer for evnen til å forholde seg realistisk til andre.

 Hva er viktig for deg i livet?

  • Menneskelige relasjoner.
  • Arbeid.
  • Helse.
  • Skolegang/studie.
  • Parforhold.
  • Fritiden.
  • Hobbyer.

 Kjennetegn på overbelastninger i hverdagen

  • Svekket hukommelse, man glemmer småsaker i hverdagslivet.
  • Distré og har konsentrasjonsvansker.
  • Man klarer ikke å konsentrere seg om å lese et blad eller en bok.
  • Det byr imot når man skal åpne posten.
  • Han har vanskelig for å lære seg nytt.
  • Følelseslivet flater ut.
  • Fantasiene avtar og drømmene forsvinner.
  • Ikke noe virker interessant.
  • Søvnforstyrrelser.
  • Det byr imot når man skal dra på jobb eller på skole.
  • Arbeidsgleden avtar.
  • Man har ikke energi til annet enn til arbeid/studier.

 
Slik kan du selv påvirke din kapasitet positivt

  • Lær deg å gjenkjenne, forstå og analysere trusler du møter / identifisering av stress
  • Sørg for at du får bygd deg opp igjen (etter en ”nedtur”).
  • Tenk over ditt forhold til jobbsituasjonen din.
  • Reflekter over dine egne prioriteringer i ditt liv.
  • Identifiser dine egne grenser og hvordan du tenker.
  • Observer og korriger din måte å arbeide på samt hvordan du bruker din tid (hva er nyttig i mitt liv, til hva bruker jeg min tid og mine ressurser?)
  • Prøv å utvikle dine overlevelsesevner (fritidsinteresser, sosial støtte etc.)

 Våre skritt blir forandret positivt når man blir sett på med et verdsettende øye

  • Vurder andre og deg selv med et verdsettende øye stedet for et kritisk blikk (gode og positive saker om oss selv og om vår omgivelse).
  • La oss betrakte verden ved at vi verdsetter oss selv og livet.
  • Fokuser ikke på feiler og svakheter, men prøv å se etter saker som vi kan verdsette og holde som vakre.
  •   Tren opp øyet til å bli verdsettende, for eksempel legg merke til alt som dun kan være takknemlig for i løpet av en uke.
  • Alternative fortellinger og et verdsettende øye i vekselvirkning – hvordan kan et annet menneske være når det er som best.

 

 Et konstruktiv og positivt selvbilde

Bibelen sier: ”Du skal elske din neste som deg selv”.

  • Det er ingen andre enn du selv som best kan sørge for at du virkelig har det bra!
  • Det skader ingen at man tar hensyn til seg selv, til sine begrensninger og sine behov.

Liste over saker og plikter som du må utføre, og som fører til at du selv blir å prioriter deg selv lavere:

  • Dine egne barns behov, krav og forventninger på arbeidsplassen, din ektefelles behov, dine barns hobbyer og fritidsaktiviteter, gamle foreldre, venner og deres bekymringer, arbeid i hjemmet, kjeledyr, hagearbeid, eget foreningsarbeid og…., jeg…


Tenk over:

  • Hva er minimumskravet for at jeg skal ha det bra?

 
Fasthet/bestemthet

  • Aktiv og ansvarsfull kontroll over sitt eget liv og det som skjer i livet.
  • At man tar ansvar for sin egen grensesetting.
  • Fasthet/bestemthet er en svært viktig forutsetning for et sunt selvbilde.
  • Tillate at man feiler og å at man skifter mening.
  • Positiv innstilling til seg selv, å gi rom for seg selv.
  • Lov å gi uttrykk for egne synspunkter og egne følelser.
  • Aktiv lytting til seg selv og andre.

 Liste over egne rettighetter som hver og en av oss har:

  • Jeg har rett til å si nei til ønsker eller til krav som jeg ikke kan oppfylle.
  • Jeg har rett til å gi uttrykk for både mine negative og positive følelser.
  • Jeg har rett til å forandre syn.
  • Jeg har rett til å gjøre feil og å være ufullkommen.
  • Jeg har rett til å handle etter mine egne verdier og min moralske overbevisning.
  • Jeg har rett til å bestemme hvordan jeg skal prioritere rekkefølgen i mine egne saker.
  • Jeg har rett til å forvente ærlighet av andre.
  • Jeg har rett til å si: ”Jeg vet ikke”.
  • Jeg har rett til å la være å gjøre rede for eller å forsvare hvordan jeg optrer.
  • Jeg har rett til å velge ikke å blande meg inn i andres saker.
  • Jeg har rett til å bruke av min egen tid og min egen plass.
  • Jeg har rett til å skaffe meg venner og til å trives sammen med andre mennesker.
  • Jeg har rett til å endres og å vokse.
  • Jeg har rett til å bli møtt med respekt, og at andre tar hensyn til mine behov og ønsker.
  • Jeg har rett til å bli verdsatt og å bli satt pris på.
  • Jeg har rett til å være lykkelig.

 Definisjon 1: ”Evnen til at uttrykke egne standpunkter klart og tydelig uten at skade relasjonen til andre”.

 Definisjon 2: ”Fasthet/bestemthet eller assertivitet er evne til å kunne forsvare sine egne rettigheter uten at man støter andre.

Definisjon 3: Å være fast og bestemt eller assertivitet, er en måte for å beskytte seg mot utbrenthet. Med dette menes et aktivt og ansvarsfullt grep om sitt eget liv og om det som skjer i livet. De betyr at man tar vare på sine grenser og at man ivaretar et sunt og godt selvbilde. Slik kan man påvirke sine egne valg og sin egen livskvalitet. Et menneske som er fast og bestemt, tillater seg å feile og å forandre mening. Han/hun er positivt innstilt til seg selv, er sjenerøs og gir rom for seg selv. Fasthet og bestemthet inneholder retten til å gi uttrykk for egne synspunkter og følelser.

Mange som har lært seg dette, beskriver at de har lært å lytte til seg selv, og å respektere sin indre stemme eller sin stille kunnskap. I sin natur er denne fasthet og bestemthet sosial, ikke aggressiv kommunikasjon. Denne kommunikasjonsstil ivaretar sine egne rettigheter uten å støte andre menneskers rettigheter. Man utnytter altså ikke, og ofrer ikke andre behov for å sikre egne rettigheter. Denne kommunikasjonsform innebærer at man lytter aktivt både til seg selv og til andre. Det er altså spørsmål om forhandling og grensesetting mellom egne og andres behov. Fasthet og bestemthet er en måte å forholde seg på som i den dagligdagse vekselvirkningen hjelper til å ivareta egne behov og egne verdier, uten at man tråkker på andre. Et menneske som opptrer fast og bestemt opptrer ikke ut fra hva det antar at andre forventer seg av han/henne, men han/hun stiller spørsmål og sjekker om hans/hennes antakelse stemmer. Et slikt menneske begynner ikke ”å tenke for andre”, men gir uttrykk for egne følelser, og lytter til hva andre har å si. Ofte blir det synlig at man tror at andre forventer en mye større innsats av oss enn de egentlig gjør.


Lær deg å kunne si NEI

  • Man behøver ikke å akseptere hva som helst.
  • Det er kun du selv som kjenner grensen for hva du selv klarer.
  • Et sunt selvbilde innebærer at han tar hensyn til seg selv.
  • Tenk over hva du skal si NEI til, slik at du skal kunne si JA til det du selv prioriterer.

Prioritert oversikt over hva som gir deg påfyll og energi.

Gjør deg kjent med

  • Hva som gir det ”påfyll” og hva som ”tapper” deg for energi (batteri).
  • Dine egne reaksjoner, og lær deg å oppdage din egen situasjon.
  • Hva du selv nyter av, hva som gjør deg glad og hva du blir mest begeistret av.

 Innrøm/ærkjenn

  • Dine egne grenser og dine begrensninger.
  • Hva du selv velger å si NEI til og hva du vil si JA til.
  • Ditt ansvar for dine handlinger og for dine reaksjoner.
  • Hvilke innvirkning du selv har på saken – prøv ikke å skylde på andre.
  • Hva du selv kan bidra med.

 Viktig

  • Skaff deg innsikt i hva som foregår.
  • Det som vil være bra for at nettopp du selv skal ha det bra.
  • Tenk over de positive konsekvensene (av dine valg).
  • Hva som fører til at du får et konstruktivt og sunt selvbilde.
  • Fortell om dine planer til andre – og om det er behov, kan du be om hjelp til å kunne forandre deg.

 Lag en oversikt over det du selv vurderer som de aller beste stundene i ditt liv

  • Lag en prioritert liste over hvilke saker som gir deg positivt påfyll, nettopp slik du selv aller helst vil ha det.
  • Bryt opp i dine egne rutiner – gjør ting på en ny måte.

Legg merke til

  • Hva du lykkes med – og gled deg over det. 
  • Belønn deg selv! 
  • Tilbakeslag hører også med i utviklinga, det er ikke et tegn på at dine planer mislykkes. 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.