Kautokeino-vekkelsen på 1850-tallet og dens mange sekteriske trekk

Stoffet samlet og skrevet av Henry Baardsen, Alta

At Kautokeino-vekkelsen ikke var en del av læstadianismen, er noe Lars Levi Læstadius selv gav uttrykk for bl.a. i sitt skriv “Nogen ord til selvforsvar” (Brune 1927) og i sin kommunikasjon med kirkelige og andre offentlige myndigheter i Sverige og Norge.

Ny prest sendes til Kautokeino høsten 1851 for å roe ned gemyttene blant “de vakte”

Forrige gang en biskop sendte en prest til Kautokeino for å roe ned gemyttene i forbindelse med en lokal vekkelse, var i 1774. Det var da presten Olav Hjort ble sendt dit, men uten å lykkes. På den tiden var det en vekkelse der som senere ble kalt “Roper-vekkelsen”, eller  “Čuorvut-vekkelsen” som den også ble kalt. Også da var det snakk om en ekstrem og fanatisk vekkelse. Olav Hjort var absolutt ingen “samenes venn”. Det samiske språket ønsket han å bytte ut med landets nasjonale språk, som på den tiden var dansk-norsk. Når han kom over bøker på samisk, konfiskerte han dem.

Biskopen sendte prest Olav Hjort til Kautokeino i 1774 for å slå ned en uønsket lokal vekkelse

Året 1770 kom det til Kautokeino en gren av den meget spesielle gammelpietistiske vekkelse som vekkelsespredikant og prest Nils Wiklund og sogneprest Isac Grape prøve å starte i Övertorneå og i Nord-Sverige. Men den ble aktiv bare ca. et tiår på svensk side.

Det var via handelsveiene og markedsplassene denne vekkelse spredde seg.

“Kautokeino-vekkelsen” på 1850-tallet var ikke en gren av læstadianismen, men hadde sine røtter fra 1770-tallet

Stoffet samlet og skrevet av Henry Baardsen, Alta

Kautokeino-vekkelsen hadde fellestrekk med læstadianismen

Visse trekk i Čuorvut-vekkelsen eller i “roper-vekkelsen” i Kautokeino kunne påminne om noe av det som senere forekom innen læstadianismen, men i mye sterkere grad. De hadde sine kraftige rørelser og var ofte i ekstase, noen ganger kunne de bli helt borte.

Ekstrem gammelpietistisk “roper”-vekkelse i Kautokeino på 1770-tallet

Stoffet samlet og skrevet av Henry Baardsen, Alta

På 1770-tallet oppstod det en helt spesiell vekkelse i Kautokeino-området som hadde røtter i pietismen, og med vekkelsespredikant og prest Nils Wiklund og sogneprest Isak Grape fra Övrerorneå som mulige “grunnleggere”. Den spredde seg i Tornedalen, mot Gällevare og Enontekiö, men kanskje særlig til Kautokeino-området. Der fikk predikantene tilnavnet “roperne”, på samisk Čuorvut.

Litt om Kautokeinos eldre kirkehistorie

I utgangspunktet tenkte jeg å finne ut om det var noen forbindelseslinjer mellom Læstadius og læstadianismen i Karesuando og tragedien som skjedde under Kautokeinoopprøret i 1852. Fra før av var jeg kjent med at både svenske og norske kirkemyndigheter så en mulig sammenheng her. Dessuten var jeg klar over at russiske myndigheter fulgte spent med på situasjonen både rundt det som var i ferd med å skje i Kautokeino spesielt og i læstadianismen generelt, både før, under og i tiden etter at denne tragedien skjedde.