Hvem skal vi bekjenne våre synder for - Sammendrag

Forfatteren drøfter hva Bibelen og Luther lærer om syndsbekjennelse, med særlig relevans for læstadiansk tradisjon og praksis.

Troens skriftemål (for Gud)
- Det viktigste skriftemålet.
- Eksempel: David i Salme 32:5.
- Bekjennelse skjer direkte for Gud, som alene kan tilgi den store syndegjelden (Matt 18).
- Skriftemålet er en erkjennelse av egen skyld og behov for nåde.

Kjærlighetens skriftemål (for nesten)
- Når man har syndet mot andre mennesker.
- Viktig for forsoning og fellesskap.
- Jesus krever forsoning før man bærer frem sitt offer (Matt 5:23–25).
- Å tilgi og be om tilgivelse er en forutsetning for selv å bli tilgitt (Matt 6:14–15).

Det private skriftemål (for skriftefar eller kristen bror)
- Frivillig og til trøst for den angrende.
- Ikke en betingelse for Guds tilgivelse, men anbefales særlig med tanke på trøst, råd og veiledning, og på sunn og oppbyggelig kristen sjelesorg
- Luther advarte mot å gjøre dette til en plikt eller avgudsdyrkelse, slik det ble i den katolske kirke.

Forfatteren uttrykker bekymring for at troens skriftemål nedtones i enkelte læstadianske miljøer.
Det hevdes at noen predikanter indirekte fraråder bekjennelse for Gud, noe som strider mot både Bibelen og Luther.
Det pekes på at krav om fullstendig bekjennelse for mennesker kan bli en uutholdelig byrde, spesielt for unge.

Syndsbekjennelse bør begynne med Gud (Troens skriftemål), deretter for nesten (Kjærlighetens skriftemål) eller i visse tilfeller først for en skriftefar (Det private skriftemål) som bør veiledning til samtale med sin neste, altså til Kjærlighetens skriftemål.
Skriftemålet skal være ærlig og kort, og ikke en pinefull oppramsing av egne synder.
Absolusjonen (tilsigelsen av syndenes forlatelse) er det sentrale – ikke hvor fullkommen eller ufullkommen bekjennelsen er.

David, Moses, Samuel, Esra, Nehemja og Daniel bekjenner synd for Gud.
Bekjennelse for mennesker alltid når man har syndet mot noen mennesker, både mot privatpersoner og mot det offentlige. Men når synden plager og samvittigheten søker trøst og syndenes forlatelse og sjelen ikke få fred, er skriftemålet til særlig stor hjelp siden det sentrale i skriftemålet er absolusjonen, eller forkynnelse av syndenes forlatelse.
Skriftemålet er både personlig og fellesskapsbyggende.

Det er ikke et spørsmål om «enten–eller», men «både–og».
Gud alene kan tilgi den store syndegjelden. Men på Guds vegne og på Kristi befaling kan vi være Guds sendebud og hans vitner.
Skriftemålet er en gave, ikke en byrde – og skal føre til fred med Gud og mennesker og lede til en god samvittighet.

Hvem skal vi bekjenne våre synder for – Sammendrag