av Som tema for andakten denne gang hadde jeg Kristi forklaring, og da Gud fra himmelens sky herliggjorde sin egen Sønn innfor Jesu disipler, Peter Jakob og Johannes. Etter den sterke og opplevelsesrike hendelsen, da de var på vei ned fra fjellet, sa Jesus til dem: «Fortell ingen om dette synet før Menneskesønnen er reist opp fra de døde».
Johannes, en av de tre, beskriver opplevelsen og synet da Gud herliggjorde sin enbårne Sønn på berget med følgende ord: «Og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet». Og den andre av de tre, Peter, bruker følgende ord:
- «For det var ikke kløktig uttenkte eventyr vi fulgte, da vi kunngjorde dere vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst, men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, da en slik røst lød til ham fra den aller høyeste herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i. Og denne røsten hørte vi lyde fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjell», 2Pet 1:16-18.
Vel var det sterke opplevelser de tre fikk være med på, og det gjorde sikkert et dypt inntrykk på dem. Det var sikkert en en opplevelse som de aldri glemte så lenge de levde. Men for Jesu apostler ble det etter hvert klart at kristendom ikke bygger på sterke følelser eller på overnaturlige opplevelser, men på Jesus Kristus, og på troen på ham. Derfor ønsket Peter at også vi skal ha noe tryggere og fastere å bygge vår kristendom på. For våre følelser og opplevelser skifter fra en tid til en annen. Men det vi skal bygge vår tro og vårt liv på, er det som Jesus lærte sine vaklende disipler og det han også vil lære oss. Den faste klippegrunn er han selv, klippen Kristus. Den som bygger på denne klippen, hans bygning blir stående: «Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygde huset sitt på sand», Matt 7:26. Og den samme Jesus sier ei en annen sammenheng: «Himmel og jord skal forgå, men Mine Ord skal slett ikke forgå«, Matt 24:35. Derfor henviser også apostelen Peter til det som er mye tryggere enn våre opplevelser og følelser, til den faste klippegrunn også vi bør bygge vår tro og våre liv på når han sier, på tross av hans sterke opplevelse på forklarelsesberget:
«Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd«, 2Pet 1:19-21.
Litt av dette – det som hører med som det aller viktigste i våre liv også som dagens kristne – det som har med kristen sjelesorg å gjøre – var noe av det jeg tok opp i andakten. Om du ønsker, kan du lytte til andakten.
Alta 03.03.2025,
Henry Baardsen
