Bibelens røde tråd starter allerede i evigheten og er den eneste veiviser hjem til himmelens herlighet. Den har sitt utgangspunkt fra før begynnelsen av alt liv her på jord, før himmel og jord ble skapt. Denne røde tråden var aktivt medvirkende under hele skapelsesprosessen helt inntil Gud skapte skapelsens krone, menneskene. De ble skapt i Guds bilde, til mann og kvinne. Men siden Eva og Adam falt i synd, ble det gitt løfte om Ham som er Bibelens røde tråd – han alene som kan frelse oss fra syndefallets skade – og det løfte ble gitt i protoevangeliet, nemlig i 1Mos 3:15. Der kalles han «kvinnens sæd», altså en som i tidens fylde skulle fødes av jomfruen (Jes 7:14), hun som ikke visste av mann (Luk 1:34). Siden Frelseren måtte være både en sann Gud og et sant menneske, måtte jomfruen Maria bli med barn ved den Hellige Ånd (Matt 1:18; Luk 1:34-35).
Altså går denne røde tråd videre fra syndefallet i paradiset og gjennom fire tusen år, helt fra Eva og Adam til NT, og får sin fullendelse i Jesus Kristus. Men den stopper ikke der. For gjennom den Hellige Ånd lever Jesus fortsatt i hjertene til – og sammen med sine utvalgt – alle de som tror på ham og vil følge ham etter den blodrøde kirkevei, helt til han til sist har lovet å hente sine velsignede barn hjem til seg til himmelens herlighet. Og dette løfte gjelder også deg og meg som tror på Jesus og som følger ham. Dette Guds trofaste løfte står fast, det får vi fullt og helt stole på! For Gud er trofast, han kan ikke svikte og heller ikke fornekte seg selv.
Bakgrunnen for denne skrivelse
De siste 9 årene etter at jeg ble pensjonist, har jeg endelig fått tid til å fordype meg grundigere i Guds ord, slik jeg lenge hadde håpet på. Ikke slik at jeg ikke tidligere også har vært glad i å lese, men tiden har ikke riktig strukket til. Som forkynner i over 40 år har jeg selvsagt lest en god del, men ikke nok. Leser man Bibelen sammenhengende, tar det bare ca. 70 timer å lese gjennom GT og 20 timer gjennom NT, har jeg lest et sted. Men da får man ikke med seg mye, det er i alle fall min erfaring. For Bibelen er en uuttømmelig kilde som alltid har mer og mer å gi, særlig om man ransaker den i bønn om at Gud skal velsigne Ordet og åpenbare sammenhengen mellom GT og NT og mellom løftene og Kristus. Bare slik kan den Hellige Ånd gjøre Ordet levende og bli til trøst, oppbyggelse og veiledning.
For noen år siden var det noen tilreisende forkynnere som mente at Jesus ikke er Gud, samtidig som han var et menneske. Dessuten betvilte noen læra om en tre-enig Gud, og holdt den for ubibelsk. For meg er slikt vranglære, noe som ikke stemmer med Bibelen. Siden jeg selv ikke hadde satt meg godt nok i hva Bibelen lærer om Kristi guddom og om læra om tre-enigheta, i alle fall ikke systematisk, spurte jeg noen erfarne kristne hvor i Bibelen man kan finne svar på det, men det var ikke så enkelt for dem heller å svare på det. Det førte til at jeg selv systematisk måtte lese Bibelen grundig, samtidig som jeg gjorde notater. Det jeg fant ut, er at de fleste av Bibelens bøker og forfattere bekrefter læra om en treenig Gud. Og særlig i NT kommer Jesu guddom tydelig frem, slik som i1Joh 5:20, Joh 1:1, Heb 1:8-9 og hos Paulus og Peter. Og dette på tross av at noen hadde sagt til meg at det ikke står noe sted i Bibelen om treenigheta, nemlig at Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er ett. Men det var bare noe som en del kirkefedre hadde funnet ut i løpet av kirkens historie, påsto de. I ettertid har jeg ved Bibelens selvvitnespyrd fått bekreftet at Jesus virkelig er Gud, og at Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er ett.
Disse spørsmål har nok ikke vi som menighet holdt viktige nok til at det har blitt undervist om det, slik at kristne selv skal kunne redegjøre for hva Bibelen lærer om disse viktige spørsmål, nemlig at Jesus er Gud, og at Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd er ett. Men slik var det ikke for apostlene. De hadde gnostisismen tett innpå seg, og deres lære var delvis integrert i noen av menighetene. Derfor tar de disse spørsmålene og denne problematikken grundig opp, men på sin egen og spesielle måte. Og dessuten hadde de mange andre tilsvarende vranglærer som gikk til frontalangrep mot den kristne lære, og særlig mot kristologien, læra om Kristus. Min påstand er at det absolutt ikke er noe bedre i vår tid, noe vi ikke bør overse. Faren er at vi lukker oss inn i vår egen menighet og i vår egen krets og bare sørger for å lære det vi anser som viktigst for at vi skal bli bevart. Særlig i vår tid når også kristne søker veiledning gjennom mange ulike kanaler, er tilsvarende farer reelle.
Men slik gjorde verken Jesus eller apostlene. De så farene som truet de kristne. Slik vi kan legge merke til i apostlenes brev, hadde de en meget tydelig Kristus-forkynnelse som de møtte vranglæren med og kjempet mot. Deres tanke var at når kristne kjenner Sannheten godt, kan de også lettere avsløre alt som er falsk lære og som de skal akte seg mot.
Bibeltekster jeg ønsket å belyse i en større sammenheng, særlig i lys av Ordspråkene 8
Tre av bibeltekstene som for meg talte tydeligst hvem Kristus er, altså om kristologien, var Joh 1, Kol 1 og Heb 1. Selv om de som har skrevet dette er tre forskjellige bibelske forfattere (siden man med sikkerhet ikke kan fastslå hvem som er forfatter til Hebreerbrevet), er det utrolig god intern overenstemmelse i kristologien i alle disse tre brevene. Men det kommer jeg tilbake til.
Salomos ordspråk 8
Det som synes helt tydelig, er at alle tre forfatterne som er nevnt ovenfor, har hatt ett og samme bibelsted i GT som grunnlag for deres lære om kristologien. Og det er Salomos Ordspråk, og særlig kapittel 8. Dette er hovedsakelig forfattet av kong Salomo ca. 1000 år før apostlene. Jeg tar med noen av versene fra Ord 8:
- «Herren hadde meg i eie som begynnelsen av sin vei, før sine gjerninger i gammel tid. Fra evighet er jeg blitt innsatt, fra begynnelsen, før jorden var til. Da dypene ennå ikke fantes, ble jeg født – da det ennå ikke var kilder fylt med vann. Før fjellene ble senket ned, ja før haugene ble jeg født, før han hadde skapt jord og mark og jorderikes første muldklump.
Da han bygde himmelen, var jeg der, da han tegnet inn en hvelving over dypet, da han festet skyene der oppe, da han bandt avgrunnens kilder, da han satte grense for havet, så vannet ikke skulle gå lenger enn han bød, da han la jordens grunnvoller – da var jeg hos ham som kunstner/arkitekt/mesterhådverker /mesterarbeider, jeg var hans glede dag etter dag, og jeg frydet meg alltid for hans åsyn.
Jeg frydet meg på hele hans vide jord, og min lyst hadde jeg i menneskenes barn».
Så er spørsmålet: Hvordan kunne Salomo i sin visdomslitteratur beskrive Visdommen og definere ham som en person som levde flere tusen år før Salomo, og så i detaljer. Vel var kong Salomo en meget vis konge. Men hva var grunnen til at han kunne skrive så presist om personen Visdommen, en som han ikke kjente? Slik jeg tenker og som Paulus antyder, var hemmeligheten den at hele Skriften er innåndet/inspirert av Gud (2Tim 3:16), også det som Salomo skrev om personen Visdommen. Altså var det Kristi Ånd som sørget for at han bar fram Guds evige visdom, og ikke han selv i sin menneskelige visdom. Salomo var et Guds redskap og var drevet av den Hellige Ånd, slik også de andre bibelske forfatterne var.
Og nettopp her er hemmeligheten til Salomos åndelige innsikt og visdom. Selv om det han har skrevet har menneskelig form, var han et redskap i Guds hånd, og det var Ånden, den som kjenner alle hemmelighetene, som inspirerte ham til å skrive nettopp det han skrev, og som også er i samsvar med Guds vilje og hans åpenbaring. Apostelen Peter uttrykker det slik:
- «Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å akte på. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter. For dere vet først og fremst dette, at ikke noe profetord i Skriften er gitt til egen tydning. For aldri er noe profetord brakt fram ved menneskers vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av Den Hellige Ånd«, 2Pet 1:19-21.
Som en av Bibelens mange forfattere var også Salomo et Guds redskap. Slik Guds Ånd åpenbarer gjennom Peter (2Pet 1:19-21), ble ikke profetordene om personen Visdommen i Ord 8 brakt fram ved kong Salomos vilje, hvor vis han enn var som konge. Men som den Guds mann han var da Ånden inspirerte ham til å skrive dette, skrev han drevet av den Hellige Ånd. Han var nemlig Åndens talerør, og forfattet det Ånden gav ham. Og Ånden kjente absolutt alle skjulte hemmeligheter, også det som hadde med Visdommens opphav og med detaljer om skapelsen å gjøre, slik han beskriver det i Ord 8. Og siden det var den Hellige Ånd som drev ham, kunne han også skrive på en måte som Ånden gjenkjente, også tusen år senere slik tilfelle var med NTs forfattere Johannes, Paulus, Hebreerbrevets forfatter. Og dette var også tilfelle med de andre NTs forfattere, slik det også var med apostlene. Og siden de alle hadde lært å kjenne Jesus som Kristus og hadde mottatt den Hellige Ånd, kunne også de i Åndens lys gjenkjenne Kristus som den Visdommen som Ord 8 omtaler, og som kong Salomo skriver om. Slik gjenkjenner Kristi Ånd det som profetene i Skriftene har profetert om, og også det som Ord 8 skriver om når personen Visdommen blir beskrevet.
I 1Kor 2:10-11 skriver Paulus om samme sak:
- «Men for oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. For hvem blant mennesker vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd som er i ham? Slik vet heller ikke noen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd«.
Hvilke elementer i kristologien henter apostlene fra Ord 8?
Visdommen i Ord 8, slik NT utlegger det er Kristus
Slik apostlene Johannes og Paulus tolket Ord 8, er det tydelig at også Hebreerbrevets forfatter gjorde det.
- Johannes kaller Visdommen for Ordet: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud», Joh 1:1.
- I Kol 3 kaller Paulus Visdommen (Ord 8) for Kristus Jesus.
- Hebreerbrevets forfatter derimot kaller Visdommen (Ord 3) for Sønnen.
Altså har de fire bibelske forfatterne kalt en og samme person med fire forskjellige navn, samtidig som de alle mener Jesus Kristus.
Jesus er evig, ikke skapt (Ord 8:22-30…)
-
- Joh 1:1-2: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud«.
- 1Joh 1:1: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord».
- Kol 1:17: «Han er før alle ting, og alt består ved ham».
- Joh 1:1-2: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud«.
Kristus er aktivt med i skapelsen (Ord 8:26-30)
-
- Joh 1:3: «Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til«.
- Joh 1:10: «Han var i verden, og verden er blitt til ved ham, og verden kjente ham ikke».
- Kol 1:16: «For i ham er alt blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, enten det er troner eller herredømmer eller makter eller myndigheter. Alt er det skapt ved ham og til ham«.
- Rom 11:36: «For av ham og ved ham og til ham er alle ting. Ham tilhører æren i all evighet. Amen».
- 1Kor 8:6: «… så er det for oss bare én Gud, Faderen. Av ham er alle ting, og vi er til for ham. Og det er bare én Herre, Jesus Kristus. Ved ham er alle ting, og vi er til ved ham.
- Heb 1:2: «…men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden«.
- Joh 1:3: «Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til«.
Alta 01-02.2026,
Henry Baardsen