Slik det framgår av 1Joh 4:6 og 16, er Gud kjærlighet. Det er ikke en av Guds egenskaper, men et uttrykk for hans vesen. Dette gjelder like mye GTs som NTs Gud. Han er den samme både da og nå. Dette kommer tydelig fram da han etter syndefallet lovet å sende sin Sønn for å frelse verden inkl. deg og meg (1Mos 3:15; 1Joh 4:9).
Ordet barmhjertighet har mange synonymer, ulike ord som uttrykker omtrent det samme: miskunnhet, medlidenhet, forbarme seg, medynk. Slik er Gud, og slike gaver vil han så gjerne vi skal ta imot av ham. Det viser vi best ved å tro på han, å følge ham og å adlyde ham.
Dette kommer tydelig fram i 2Mos 34:6:
- «Herren gikk forbi hans ansikt og ropte: Herren Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet«. Det samme gudsbilde blir også uttrykt i Sal 103:8:
- «Herren er barmhjertig og nådig, langmodig og rik på miskunnhet.»
Av andre bibelsteder som tydelig bekrefter at Gud virkelig nådig og barmhjertig, kan nevnes:
- «Så skal du vite at Herren din Gud, han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunn gjennom tusen ledd, mot dem som elsker ham og holder hans bud», 5Mos 7:9.
- «Men du, Herre, er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på nåde og sannhet», Sal 86:15.
- «Men Herrens miskunnhet er fra evighet til evighet over dem som frykter ham, og hans rettferdighet når til barnebarn», Sal 103:17.
- «Herren er nådig og barmhjertig, langmodig og stor i miskunnhet. Herren er god imot alle, og hans barmhjertighet er over alt han har skapt», Sal 145:8-9.
- «Riv hjertet i stykker, ikke klærne! Vend om til Herren deres Gud! For han er nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og han angrer det onde», Joel 2:13.
Av bibelsteder i NT som bekrefter at Gud virkelig er og viser sin barmhjertighet, kan nevnes Luk 6:36, Rom 9:15, Ef 2:4, Tit 3:4-5 og Jak 5:11.
Guds vilkår for å få del i hans barmhjertighet angår vårt forhold til Gud og hans Ord
- «… og som gjør miskunn gjennom tusen ledd mot dem som elsker meg og holder mine bud«, 2Mos 20:6
- … «over dem som frykter ham«, Sal 103:17.
- «mot dem som elsker ham og holder hans bud«, 5Mos 7:9.
Noe av det samme uttrykker også Jesus. Han understreker viktigheten av å følge hans bud og å holde fast ved dem :
- «Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far. Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham», Joh 14:21.
- «Jesus svarte og sa til ham: Om noen elsker meg, da holder han fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta bolig hos ham», Joh 14:23.
- «Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud«, Joh 14:15.
Frafall fra Gud og fra hans Ord – Brudgommen settes til sides, og nye utroskaps-forhold innledes
Helt fra Kains dager har menneskene falt fra og avveket fra Gud og hans vei. Slik menneskene har vært fra skapelsens morgen, slik er de også i dag. Man vil ikke holde Gud for den han virkelig er, at han er barmhjertig, nådig, kjærlig og god, men at han samtidig en Hellig og Nidkjær Gud. I uttrykket nidkjær ligger at han tukter, refser og fostrer oss mennesker for å vekke oss til omvendelse og for å kalle oss tilbake til samfunn med seg. Og noen ganger bruker han sitt ris for å stoppe oss fra evig undergang. Å synde mot Gud og å trosse den levende og mot hans nidkjærhet, bærer alltid straffen med seg. Iblant gjør han det slik at han «hjemsøker fedres misgjerninger» (2Mos 20:5) og også «våre synder og misgjerninger», selv om vi neppe tror at det vil skje. Vi leser i 2Mos 34:14: «Herren heter Nidkjær, en nidkjær Gud er han«. Guds nidkjærhet innebærer også at » Guds vrede kan opptennes mot oss» (5Mos 6:15).
I det første bud forklarer Gud hva han legger i uttrykket om at han er «nidkjær»:
-
«Du skal ikke ha andre guder enn meg. …. For jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud» …, 2Mos 20:3-4.
Forholdet mellom brudgom og brud – og Guds reaksjon når det skjer utroskap
Forholdet mellom Gud og hans folk sammenlignes ofte med forholdet mellom en brudgom og en brud. Det er kun de to som hører sammen, som elsker hverandre og som har gitt løfter om evig troskap til hverandre. Så gjør de en pakt på dette og undertegner en «troskaps-/ ekteskapspakt». Ingen utenforstående eller tredje person får komme inn mellom de to for å ødelegge forholdet mellom brud og brudgom. Slikt kan bare ikke aksepteres, det tåles absolutt ikke! Ett av synonymene for det hebraiske ordet for «nidkjær», er «sjalu». Og dette beskriver Guds sterke reaksjon når Guds eget utvalgte folk, hans brud, følger, tjener og dyrker andre og fremmede guder. Herren uttrykker dette klart og tydelig i 5Mos 31:15-21). Jeg siterer et par vers:
- «Og Herren sa til Moses: Når du hviler hos dine fedre, da vil dette folket komme til å drive hor med de fremmede guder i det landet de kommer inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt, som jeg har gjort med dem. Den dagen skal min vrede bli opptent mot dem. Jeg vil forlate dem og skjule mitt åsyn for dem, så de går til grunne. Mangfoldige ulykker og trengsler kommer over dem. Og de skal si på den dagen: Er det ikke fordi min Gud ikke er med meg at disse ulykkene er kommet over meg?», 5Mos 31: 16-17.
Hva har skjedd, og hva er det som nå skjer i forhold til troskapen mot kirkens kall og tjeneste, og når det gjelder kirkens forhold til Guds Ord som kirkens høyeste autoritet i liv og lære?
Som Guds folk og som Kristi brud kan vi stille oss noen spørsmål: Hva er det som allerede har skjedd og som i disse dager skjer i DNK og delvis i noen andre kirkesamfunn? Har også kirkens ledere vendt seg til andre og fremmede guder og brutt pakten med Herren? Har de sviktet sitt kall og sin oppgave? Dessverre må vi nok måtte svare bekreftende på disse spørsmålene.
- Kirken og homofilisaken i 1995 – med kommentar
- Biskopen, kirken og samfunnet ønsker Pride-ideologien og kvinnen «Jesabel» velkommen.
- Homomessen i Tromsø Domkirke 9.11.2022 og Nord Hålogaland Bispedømmeråd.
Det som mange av oss frykter, er om det vi ser og er vitner til, bare er innledningen til det store frafallet som skal komme i de siste dager før Jesu komme. Men det vi dessuten ikke bør glemme, er hva kirkens Herre, Kristus, tenker om dette åndelige frafallet som raser over vårt land og vårt folk. Og hvordan vil han komme til å reagere? Er den første del av hans reaksjon som den Nidkjære, noe av det vi kan lese om i Rom 1:21-26 og i vers 32? Gud alene vet! Flere og flere virker de å være – også i kirkelige kretser – som «holder med dem som gjør det» / lever slik Rom 1 forteller.
Forkaster vi Bibelen som Guds ord, og holder vi ikke fast ved Jesu ord og lærdommer, vender vi ryggen vår til både Gud og Jesus – da står vi i fare for at Gud heller ikke vil vise oss sin barmhjertighet
Vårt forhold til Guds ord og til Jesu bud, avslører faktisk om vi elsker Gud og Jesus, eller ikke. Frafall fra hva Guds ord lærer, er samtidig et frafall fra Gud og er forakt for Jesus, uansett hvor mye vi skulle påstå at forholdet mellom de to ikke er avgjørende. Men dette er noe Jesus helt entydig sier: «Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord. Det ordet som dere hører, er ikke mitt, men Faderens, han som har sendt meg», Joh 14:24.
Det som Jesus her gir uttrykk for, er en direkte beskrivelse også av den åndelige situasjonen i kristenheten i Norge og i de andre nordiske land. Frafallet fra Ordet og fra den bibelske kristendommen har neppe tidligere vært mer tydelig. Det er ikke her spørsmål om ulike tolkninger av små detaljer som kan forståes litt på ulike måter. Men her er det spørsmål om Guds Ord får være Guds ord, og får ha den aller høyeste autoritet i det Kirka og kirkens tjenere lærer, og om de lever i samsvar med Bibelen og hva den lærer. Og spørsmålet er hvem som har tatt plassen for Kristus, Kirkens Herre, og som legger tydelige føringer for hva Kirka får lære, tro og tenke. Enhver som har fulgt litt med, kan ikke unngå å ha lagt merke til hvilke føringer foreningen FRI, Rosa kompetanse, offentlige myndigheter og kirkens øverste myndighet legger.
Dette gjelder særlig – sett fra mitt ståsted – i Nord-Hålogaland bispedømme, men også for øvrig i Den norske kirke. Det de spesielt poengterer, er at Gud er kjærlighet, han er barmhjertig, nådig og god. Og et slikt ensidig Gudsbilde er rimelig vanlig, selv om dette ikke er det hele og fulle bilde av Gud. Og dette vet kirkens folk! De vet at dette bare er halve sannheten, og ikke det sanne gudsbilde som Gud selv gir av seg i Bibelen. Dette betyr at mange av kirkens biskoper og prester er med på å tegne et falskt gudsbilde og å gi uttrykk for at Gud er den han egentlig ikke er. Og når man som kirkens representanter lærer folket bare halve sannheten, svikter man samtidig Kirkens Herre i sitt kall og sin tjeneste.