Omvendelse. Sønnen som var tapt, men ble funnet og ble et Guds barn. Del 2.

Endelig skulle han få bestemme over sitt eget liv. Nå skulle verken hans far eller noen av hans tidligere venner på muligheten til å påvirke ham lengere. Og nå skulle heller ingen få påminne ham om grensen mellom rett og galt, eller få kritisere ham, selv om han nå hadde valgt “å leve et syndig og løssluttet liv”, slik hans far og hans kristne venner kalte det for. “Herlig, tenkte han. Nå er jeg virkelig fri!” Endelig.

Han gikk derfor ut i verden for å nyte av et liv i verdslige og syndige forlystelser og gleder, uten noen form for begrensninger. Ingen skulle mer få komme med en moralsk pekefinger for å kritisere ham for hans egne valg!

I landet som han flyttet til fant han seg nye kamerater som levde helt annerledes enn de kristne der han vokste opp, og samtidig levde de helt forskjellig fra det liv som han var vant med fra barndommen og som hans far hadde oppfostret ham i. For de nye vennene hans var det ikke noe som var synd, og de levde ut alle sine lyster og begjær, uten overhode å skamme seg for noe som helst som de gjorde. Deres lykke og glede var noe som de maksimalt tok ut – her og nå – uten over å tenke over konsekvensene av hvordan de levde. Og nå hadde de vært “så heldige” at de hadde fått en ny, meget rik venn som kunne spandere på dem og som de kunne få være med å fostre opp i en ny kultur og til en ny livsstil. Og selv om “den yngste sønnen” fra før av  ikke hadde erfaringer med “et syndig liv”, skulle de nok sørge for at han skulle få oppleve en “ilddåp”, og få opplæring i hvordan man skal kunne leve ut alle de syndige lystene og de begjær som han kjente på i sitt syndige kjød, og som de prøvde å lokke ham til å leve ut. Og jammen lyktes de, slik at de fikk den prektige “yngstesønnen” lurt ved syndens bedrag, slik de håpet på. Jesus fortsetter: …

 

Les videre: Del 1; del 2; del 3; del 4; del 5; del 6; del 7; del 8; 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.