Da jeg og de fleste av våre barn gikk i konfirmasjonsundervisningen og ble konfirmert, ble vi opplært i katekismen, bibelhistorie og sentrale bibeltekster. Men utrolig mye har endret seg de siste 30 år. Og retningen er entydig. Bort fra Herren og bort fra tillit og troskap mot Guds ord. Og alt dette har skjedd nærmest ubemerket, og i en fart ingen skulle tro var mulig. Da jeg for noen uker siden begynte å sette meg dypere inn i dette temaet, fikk jeg nesten sjokk, gang etter gang, og tenkte: Kan det virkelig være tilfelle at frafallet fra den levende Gud er så stort? Jeg regnet meg som rimelig godt oppdatert på den kirkelige front, men innså at det var svært mye av det jeg her skriver jeg ikke kjente til, og ble rystet over hvor mye DNK har forandret læra.
Det jeg skal presentere nedenfor, behøver nødvendigvis ikke være tilfelle her i Alta. Så om DNK lokalt protesterer på opplysningene jeg presenterer, kan de selvsagt ha mye rett i det. Selv om kirkens øverste ledelse tydelig markerer frafall fra Kirkens Herre, er det absolutt ikke rettferdig å «ta alle under en kam». Jeg kjenner godt til at vi lokalt har prester som fortsatt vil stå for den gamle tro og bekjennelse som tidligere gjaldt i DNK, og at de også den kommende vinteren vil gi konfirmasjonsundervisning på trygg og stabil kristen grunn.
Våren 2026 blir tre av våre barnebarn konfirmert. Alle tre går i konfirmasjonsundervisning tre ulike steder. En går i en gruppe DNK har i Rafsbotn, muligens med noe støtteundervisning av RLMs egne predikanter. Den andre er med i en konfirmantgruppe DNK har på Elvebakken. Den tredje deltar i konfirmasjonsundervisning helt i regi av ELM-Alta.
Siden jeg allerede har satt meg inn i og laget oversikt over hvordan DNKs teologi har forandret – hva kirka nå på 2020-tallet tror og lærer sammenlignet med for 30 år siden, har jeg valgt å hente opplysninger derfra. Samtidig hadde jeg tenkt å begrenset meg til undervisningsopplegg for konfirmanter. Men i ettertid ser jeg at det meste jeg har nevnt, også gjelder i andre sammenhenger.
Hvorfor skrive så grundig om skjev teologi, spør kanskje noen? Derfor at man skal være klar over hva det er som har forandret DNK og alle andre kirkesamfunn i Norden. Det som man i alle fall kan si, er at:
«Queer‑teologi fikk innpass i teologistudiene gjennom forskningsmiljøer, akademiske ansettelser og utviklingen av valgemner, ikke gjennom formelle opptakskvoter eller særordninger.»
Nyutdannede teologer tok deler av denne ideologien med seg da de gikk inn i nye prestestillinger, og slik vil man kunne si at den skeive-teologien gradvis kom inn i DNK.
1. SYNET PÅ BIBELENS AUTORITET / autoritet
a) DNK ca. 1990 og før den tid:
Bibelen/Skriften ble ansett som kirkens høyeste autoritet både i liv og lære. Andre autoritative skrifter var Kirkens bekjennelsesskrifter. Sammen med Bibelen dannet de det man kan kalle DNKs primære norm.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
Bibelen/Skriften underordnes menneskets erfaring og identitet. Omskriver bibeltekstens betydning for å passe moderne identitetsteori. Individet blir øverste autoritet over sannhet og moral. Autoritet flyttes fra Gud til individet.
c) Yogyakarta‑prinsippene om autoritet
Autoriteten er menneskerettighetslovgivning, ikke religion, tradisjon eller kultur. Menneskerettigheter som bindende norm; stater må følge dem.
d) DNK ca. 2020
Bibelen/Skriften blir tolket gjennom erfaring, menneskerettigheter og inkludering.
Kildegrunnlag
Forskning viser økt vekt på individualisering og empirisk/kontekstuell teologi i Norden; DNK beskrives som påvirket av mangfold og individualisering – og Copilot.
- Nordisk praktisk-teologisk ekklesiologi: Aktuelt fagfelt og aktuelle spørsmål.
- Ny forskning om Den norske kirke.
- Folkekirke i et livssynsåpent samfunn, perspektiver på Den norske kirke 2019–2023.
2. ANTROPOLOGI (syn på mennesket).
a) DNK ca. 1990.
Menneskene er skapt i Guds bilde til mann og kvinne. Mennesket er en synder, kalt til omvendelse. Identitet er mottatt av Gud.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK de siste 30 år:
Kjønn og kropp blir sekundært. Kjønn er flytende. Kroppen er formbar. Identitet er psykologisk. Normer er undertrykkende.
c) Yogyakarta‑prinsippene om antropologi
Kjønn er selvdefinert. Antropologien er identitetsbasert, selvdefinert og rettighetsforankret. Mennesket er fritt, likt i verdighet; identitet er selvdefinert (SOGI, senere GESCI).
d) DNK ca. 2020
Identitet knyttet til indre selvforståelse (SOGI), stor vekt på sårbarhet og rettigheter / Identitet forstås mer gjennom indre selvforståelse (kjønn, orientering). DNK er drevet av moderne antropologi.
e) Kildegrunnlag
KIFO peker på økt individualisering og mangfold som påvirker kirkelig praksis og teologi – og Copilot.
- Ny forskning om Den norske kirke
- Folkekirke i et livssynsåpent samfunn, Perspektiver på Den norske kirke 2019–2023.
3. SYNET PÅ SYND
a) DNK ca. 1990
Synd er opprør mot Gud og brudd på Guds vilje.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
Synd forstås som undertrykkelse, ikke som brudd på Guds vilje. Normer blir synd, ikke handlinger. Normer (mann–kvinne, ekteskap, kropp) sees som undertrykkende.
Queer‑teologer avviser ofte tradisjonelle forståelser av synd fordi de har vært brukt til å marginalisere LHBT-personer.
c) Yogyakarta‑prinsippene
Yogyakarta‑prinsippene bruker ikke ordet «synd», men beskriver hva som er skadelig eller krenkende. Det skadelige er undertrykkelse, diskriminering og manglende anerkjennelse av identitet — ikke brudd på religiøse normer. Skadelig = diskriminering, stigma, vold, manglende anerkjennelse.
d) DNK ca. 2020
Synd forstås som undertrykkelse, ikke som brudd på Guds vilje. Skam, ekskludering, diskriminering, urett.
e) Kildegrunnlag
Praktisk teologi i Norden har beveget seg mot sosial-etiske og relasjonelle forståelser av mennesket og kirken – og Copilot.
4. SYNET PÅ FRELSE.
DNK ca. 1990 og før den tid.
Forsoning ved Kristus ble holdt for å være det eneste grunnlaget for frelse, tilgivelse og nytt liv. Uten å innse sin egen synd og å bekjenne den, kan et menneske ikke rett omvende seg til Herren, og vet heller ikke hva Gud skal frelse det fra. Mennesker som ikke ser sin synd som opprør mot Gud, kan heller ikke omvende seg – slik Bibelen oppmuntrer til.
Den game ærverdige kirkebønnen som alltid ble bedt i kirken hver søndag – et flott minne fra tidligere tider i DNK, og hvor man åpent og ærlig ba Gud ransake sitt hjerte, og at han skulle opplate våre øyne og gi oss nåde til å innse sin vår synd og bekjenne den.
«Herre, jeg er kommet inn i dette Ditt hellige hus for å høre hva Du Gud Fader, min Skaper,
Du Herre Jesus, min Frelser, Du Hellige Ånd, min trøster i liv og død, vil tale til meg. Herre, jeg er kommet inn i dette Ditt hellige hus for å høre hva Du Gud Fader, min Skaper,
Du Herre Jesus, min Frelser, Du Hellige Ånd, min trøster i liv og død, vil tale til meg.
Herre, lat nå opp mitt hjerte ved Din Hellige Ånd, så jeg av Ditt ord kan lære sørge over mine synder, og tro i liv og død på Jesus og forbedre meg hver dag i et hellig liv. Det høre og bønnhøre Du ved Jesus Kristus».
5. SYNET PÅ KORSET OG PÅ OPPSTANDELSEN.
a) DNK ca. 1990 og før den tid.
I DNK trodde man på Kristi objektive frelsesverk, på hans stedfortredende soning på Golgata og at Jesus frivillig gikk i døden og gav sitt liv for å frelse oss fra våre synder. Første påskedag ble holdt for en av årets største høytidsdager da Gud ved sin allmakt oppreiste Kristus fra de døde, til vår rettferdiggjørelse.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
1. Korset – fra soning til avsløring og solidaritet
Queer-teologien avviser som regel klassiske soningsmodeller fordi de oppfattes som:
– voldsspråk som legitimerer undertrykkelse, særlig av sårbare kropper
. hierarkiske maktstrukturer (Gud som straffer, mennesket som passivt offer)
– normative rammer som har blitt brukt til å kontrollere seksualitet og kjønn.
a) Korset som avsløring av vold.
– Korset viser hvordan religiøse, politiske og sosiale normer produserer «outsidere». Jesus dør som en som bryter normer — og dermed avsløres mekanismene som skaper marginalisering.
b) Korset som Guds identifikasjon med de marginaliserte
Gud finnes ikke på maktens side, men i kroppen som blir avvist.
Dette gjør korset til et solidaritetssted: Gud er nærmest dem som lever i normbrudd, skam, avvisning eller kroppslig sårbarhet.
c) Korset som «queering» av makt
– Jesus’ korsfestelse bryter forventningene til hva en «frelser» skal være: svakhet blir styrke, nederlag blir seier.
Dette blir et teologisk mønster: Gud virker gjennom det som bryter normene.
2. Oppstandelsen – kropp, transformasjon og normoverskridelse
a) Oppstandelsen som kroppslig mangfold
– Den oppstandne Jesus er både gjenkjennelig og ikke-gjenkjennelig.
– Queer-teologer bruker dette som et bilde på:
– kropp som ikke passer inn i binære kategorier
– identitet som transformativ og ikke statisk
– at Gud bekrefter kroppslig mangfold.
b) Oppstandelsen som normbrudd
– Oppstandelsen bryter alle forventninger: døden, kjønnede normer, sosial status, religiøse grenser. Derfor blir den et queer symbol: Gud gjør det som ikke skulle være mulig.
c) Oppstandelsen som frigjøring fra skam
– Mange queer-teologer legger vekt på at oppstandelsen viser at:
– skam ikke får siste ord
– Gud reiser opp dem som er blitt presset ned av normer.
d) Oppstandelsen som ny måte å være fellesskap på
– Oppstandelsesfortellingene viser et fellesskap som må lære å se Jesus på nye måter.
Dette brukes som modell for kirken:
Kirken må lære å gjenkjenne Kristus i kropper og identiteter den tidligere ikke har sett som «gyldige».
DNK ca. 2020
Synet på korset og på oppstandelsen: Symbol på solidaritet og håp, på Guds nærvær i det sårede/sårbarhet.
Kildegrunnlag
Praktisk teologi i Norden har blitt mer erfaringsorientert og relasjonell i uttrykk – og Copilot.
6. SYNET PÅ ETIKK OG SAMLIV
DNK ca. 1990
Kirken hadde ekteskapet mann–kvinne som norm / Normativ seksualetikk
Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
Etikk skal ikke ta utgangspunkt i heteronormative eller binære kjønnsforståelser. Normer må begrunnes på nytt, ikke arves ukritisk.
Kroppen — i all sin variasjon — forstås som et sted hvor Gud virker. Kroppslig erfaring er derfor en legitim etisk kilde.
Etikken skal ta utgangspunkt i erfaringene til dem som har vært ekskludert av kirkelige normer.
Syn på samliv
Kjønn og orientering er ikke etisk relevante kategorier i seg selv
Relasjoner kan ha ulike former og uttrykk; etikken må være fleksibel nok til å romme mangfoldet.
Ekteskapet ses som én mulig ramme, men ikke nødvendigvis den teologisk høyeste. Det er relasjonen — ikke institusjonen — som bærer etikken.
Samtykke og gjensidighet er grunnpilarer
Et godt samliv kjennetegnes av frivillighet, likeverd, kommunikasjon og ansvarlighet.
7. KIRKEFORSTÅELSE
a) DNK ca. 1990:
Folkekirke, men med tydeligere bekjennelsesprofil / Bekjennende fellesskap.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
Kortversjon: Queer-teologi forstår kirken som et transformativt, inkluderende og normkritisk fellesskap der kroppslig mangfold, relasjonell etikk og motstand mot undertrykkende normer står i sentrum. Kirken er et «queer space» som kontinuerlig utfordrer og omformer tradisjon, makt og identitet.
c) DNK ca. 2020
Inkluderende fellesskap; grense mellom «innenfor/utenfor» teologisk mer utydelig.
d) Kildegrunnlag:
Forskning viser at DNK formes av folkekirkens sosiale rolle og individualisering i samfunnet – og Copilot.
Yogyakarta‑prinsippene
Etikken er rettighetsbasert, ikke normativ: Alle samlivsformer basert på samtykke skal beskyttes. Staten skal ikke diskriminere mellom dem.
Ikke moralnormer, men krav om ikke-diskriminering og rett til å leve ut identitet og orientering.
DNK ca. 2020
Ekteskapssyn og samlivsetikk er den tydeligste markøren for endringene inne DNK, men det er bare toppen av isfjellet. Skiftet fra ett normativt syn (mann–kvinne) til parallellsyn og deretter i praksis privilegering av likekjønnede forhold som fullgode – også liturgisk.
– Den underliggende endringen er:
Likekjønnede forhold fullt anerkjent og liturgisk velsignet. Mangfold av samlivsformer.
Kildegrunnlag
Endringer i folkekirkens praksis og teologi knyttes til samfunnets individualisering og mangfold.