Noen ganger kan ting skje helt uventet. Uten å være forberedt på det, kan man få rimelig store økonomiske utgifter, slik som i vårt tilfelle, en kostnad på ca. 130 000 kroner. Kloakken sluttet helt plutselig å fungere, det ble bare helt bom stopp. Og det hele oppstod plutselig, uten noen forvarsel. Eller kanskje vi fikk det allikevel sommeren 2024, uten å være klar over det?
Feriehuset vårt i Finland – et gammelt men ærverdig lite hus fra tidlig på 1900-tallet – var ikke tilknyttet det kommunale avløpsnettet. På den tiden fantes det ikke et slikt alternativ, i alle fall ikke på landsbygda. De hadde verken vann eller avløp innlagt, det kom tidligst på 1960-tallet. Vannet man brukte, ble som oftest pumpet opp fra en brønn og båret inn, og avløpsvannet ble båret ut. Slik var det også hjemme hos oss til 1963, bortsett fra at vi hadde en manuell vannpumpe i kjelleren.
Huset vårt i Finland hadde to septiktanker bak huset som avløpsvannet ble ledet til. Med visse mellomrom måtte man tømme kummene, og det gjorde vi både høsten 2024 og nå i år. Og slik har alt fungert siden vi kjøpte huset i 1987, uten problemer.
Utløpsrøret fra septikkummene pottetette av leire, og kummene lekket som en sil, både inn og ut
|
|
Slik så septikkummene bak huset ut. Som man ser på bildene, er vann-nivået i tankene helt opp til bakkenivået. |
Dette tilsa at noe var helt feil. Men hva var det egentlig som hadde skjedd? Og det verste av alt: Det samme skjedde også sommeren 2024, like før midnatt en lørdag kveld. Som nødløsning måtte jeg tømme kummene med bøtte, så mye at jeg fikk kloakken til å fungere. Og over helga fikk jeg tømt septikktankene av et spesialfirma. Og deretter fungerte alt som normalt helt til det samme skjedde på nytt nå i år. Også nå tømte vi septiktankene, på en onsdag. Men mandagen etter var de helt fulle på nytt, kun med to mennesker i huset.
Hva var årsaken til at kummene ble helt fulle etter bare fem dager?
For å finne ut av årsaken, dro jeg et anleggsfirma i nabolaget og lånte en dykkpumpe. Etter noen minutters pumping, var begge tankene tomme, de rommet til sammen 3000-3500 liter. Og straks oppdaget jeg årsaken. Vannet fosset inn i kummene fra alle skjøtene i kumringene. Vannet var tilsig fra naboeiendommen, på grunn av mye nedbør. Og etter noen timers innsig, var kummene nesten fulle på nytt.
Vurdering av alternative løsninger, og valg av løsning
Jeg returnerte pumpa til AJ Contract, og de lovet å komme med gravemaskin for å lage en foreløpig løsning. Vi skjønte at utløpet fra avløpskumme nummer to var tett, noe jeg fikk bekreftet ved mislykket forsøk på staking og spyling. Alternativt tenkte de at de kunne senke runde plastkummer ned i betongkummene for å få dem helt tette, men det alternativet var ikke ben beste løsningen. Også da måtte vi ha laget et nytt infiltrasjonsanlegg. Men det alternativ hadde ikke blitt særlig billigere enn å grave helt ny kloakk, og tilkoble den til det kommunale avløpsnettet. Bare selve tilkoblingsavgifta var på Kr. 64. 000,-, slik at vi – samtidig som vi gravde og la ny avløpsledning – vurderte flere alternative løsninger.
På grunn av mangel på fall for å kunne lage et effektivt infiltrasjonsanlegg, valgte vi å tilknytte kloakken til det kommunale avløpsnettet. Total rørlengde ble på 70-75 meter, og vannledningen ble ca. 34 meter lang. For å sikre problemfri drift av avløpsnettet, la vi inn to stake- og spylekummer.
Den andre var litt mindre enn denne på bildet.
En informativ video på 6 minutter dokumenterer hele graveprosessen og arbeidet som ble utført.
Ny frostsikker vannledning til utebadstua og vaskerommet
Ved feriehuset vårt har vi ikke vaskerom og badstue inne i huset, men er i en egen bygning ute på gårdsplassen. Da vi i 1987 kjøpte huset, var badstua ikke tilknyttet verken det offentlige eller det private vann- og avløpsnettet. Derimot laget jeg en “sommerløsning” med 25 PEH vannledning fra husets utvendige vannutkaster til badstua. Denne lå oppe på bakken, og ble rullet opp og lagret inne hvert år. Etter hvert la jeg varmekabel fast i den 35 meter lange vannledningen av plast, og isolerte den. Slik klarte vi å holde ledningen frostfri, selv ved -15 kuldegrader. Men nå – siden vi måtte legge helt nye avløpsrør, valgte vi å legge ny 32 mm PEH vannledning i frostfri dybde, i samme grøft, bare dypere enn avløpsledningen. Og det ble bra! Samtidig la vi elektriske varmekabler i begge endene, men bare ned til frostfri dybde.
 |
 |
Slik bildet ovenfor til høyre viser, la jeg på badstu-sida en innvendig varmekabel, og tredde den ca 2 m inn i røret, til frostfri dybde. Varmekablene står ikke tilkoblet strøm ved normal drift og selvsagt ikke når vi ikke er på hytta. For å unngå frostsprengning, er det viktig at vannet – som utvider seg ved frost og har størst volum ved minus 4 grader – fritt får strømme ut av ledningen i begge endene, etter hvert som det blir kaldere og som vannet utvider seg. Derfor er det viktig ikke å stenge stengeventilene. Slikt lærer man seg, og om ikke før, så i alle fall etter at noe har frøset i stykker.
Behov for vann og avløp i det kombinerte vaskerommet/badstua
I badstubygningen har vi en 200 L varmtvannsbereder, dusj, vaskemaskin og tørketrommel. På somrene når alle barn, svigerbarn og barnebarn er der samtidig, kan vi på det meste være over 20 personer der samtidig, og da er det bruk for alle disse moderne bekvemmelighetene. Derfor må badstua være tilknyttet både vann- og avløpsnettet. Og det er det nå! Uten tvil er badstua, vaskemaskinen og tørketrommelen aller viktigst og mest brukt under de hektiske sommerukene vi ferierer på hytta i Larsmo.
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Ovenfor kan man se noen bilder innenfra. Absolutt godt nok etter min vurdering, særlig med tanke på at bygningen er over 100 år gammel. Og når den nå er tilknyttet det kommunale vann- og avløpsnettet , er bra!
Noen bilder fra arbeidet
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Dyktige og effektive arbeidere, og meget fine å samarbeide med. Takk til AJ Contract for jobben!
‘