Prosjekt 4/2026: Kalibrering for pålitelig tank-visning og uvikling av ny programvare for drivstoffmålinger

 

Våren 2025 installerte jeg en ny radarbasert drivstoffmåler, en Gobius C NMEA-2000. Ifølge omtalen skal presisjonen være bedre enn +/- 2-3 %. Min erfaring etter 15 måneders bruk er at i stille vann er presisjonen kanskje ennå bedre. Dette argumenterer jeg ut fra følgende: Mens jeg lå i hjemmehavna med motoren i gang, stoppet plutselig motoren. Tankmåleren viste at det var 20 liter på tanken, så jeg «skulle bare» ta en liten testtur. Men siden motoren stoppet, kunne jeg selvsagt ikke dra på testtur. Da bestemte vi oss – vår sønn Gustav og meg – for å fylle diesel på tanken, fem og fem liter. Etter hver fylling med 5-liters kanna, noterte jeg ned hvor mange liter Simraden viste det var på tanken. Til sammen fylte vi 24 kanner, eller 120 liter, og jeg laget en tabell over dette. Drivstoffmengden Simraden viste, steg med ca. fem liter for hver fylling inntil et visst nivå. Til å begynne med viste Simraden at det var 20 liter mer på tanken enn det vi fylte, altså nyttbar drivstoff. Men så steg differansen helt til 27 liter da vi hadde fylt 120 liter på tanken. Altså viste Simraden 22,2 % feil. Å stole på at man har 27 liter mer på tanken enn man virkelig har, kan føre både til driftsstopp og i verste fall til havari. Faktisk måtte jeg en gang tilkalle redningsskøyta siden tankmåleren viste feil. Tanken var tom, og motoren stoppet. Så dette kjenner jeg til av egen erfaring.

Og slikt kan skje selv om tankmåleren er pålitelig, og Simraden eller en annen kartplotter er helt pålitelige. Men årsaken til feil visning ligger da i drivstofftankens geometri. I mitt tilfelle med vår båt, er tanken smal nede, så følger den skrogsiden utover. Dessuten er øvre delen av tanken lengere oppe enn nede. Og slikt skaper store utfordringer med tanke på pålitelig drivstoffmåling. Hvordan løse en slik krevende utfordring?

 

Kalibrering av visningen fra Gobius tankmåleren – selve grunnlaget for alt

I mitt tilfeller var jeg heldig. En av våre sønner, Gustav, kan programmering, og tilbød seg å kalibrere visningen for tankens virkelige drivstoffmengde. Men jeg var mye heldigere enn som så. Han har dessuten laget et eget PC-basert drivstoffprogram med helt spesiell fokus på nettopp på vår båt, en Nord West 740. 

Men kalibreringen var ikke utført kun ved å kalibrere for tankens geometri. Når baugen på båten reiser seg, både når farta øker og når bølgene løfter baugen opp, renner drivstoffet bakover. Dette fører til at drivstoffnivået ved drivstoffmålerens sensor stiger for en kort stund. Dermed viser tankmåleren at det er mer drivstoff på tanken enn det i virkeligheten er. Når man kjører fort, viser tankmåleren at det er mer drivstoff enn når man kjører sakte eller ligger i ro. Og jo fortere man kjører, dess mer reiser baugen seg, og tankmåleren viser mye mer i tanken enn det som det i virkeligheten er. Også dette måtte vi kalibrere for. Først noterte vi antall liter i tanken når båten lå i ro i stille vann, og skrev ned hvor mye baugen reiste seg da, ca. 0,6-0,7  grad, siden båten har mest last bak. Så kjørte jeg slik at baugen reiste seg 1 grad, 2 grader, 3 grader, 4 grader, 5 grader og 5,5 grader. Og alt dette laget jeg en tabell over. Så programmerte vår sønn sønn Gustav, slik at også dette ble kalibrert for. Dessuten korrigerte han for at baugen reiser seg 0,6-0,7 grader når båten ligger i ro.

Ytterlig måtte det kalibreres for når drivstoffet kastes sideveis, både på grunn av slingringer og når båten krenker.

Våre kalibreringer bygger ikke på teoretiske beregninger og simuleringer, men på nøye loggførte testturer ute på sjøen. Jeg i båten, ute på Altafjorden på virkelige testturer og med ansvaret for å føre logger. Og med Gustav i Helsingfors, tilkoblet båtens PC og med fjerntilkobling via AnyDesk. Slik kunne han via sitt program installert på båtens PC følge med på farten, krenkninger, hvor mye baugen reiste seg og alle andre interessante parametere. Og via WhatsApp kunne vi ha muntlig kontakt hele tide, gjøre observasjoner, drøfte og trekke konklusjoner. Dette opplevde vi begge som svært nyttig.

En pålitelig drivstoffmåler er helt avhengig av at verdiene den viser,  er til å stole på. Derfor er grundige og pålitelige kalibreringer ut fra faktiske loggføringer helt avgjørende for et godt og pålitelig sluttresultat. Og her mener jeg at vi har lyktes så godt som det i praksis er mulig. 

Bare til fyllingen av 120 liter  drivstoff, fem og fem liter, til testturene, loggføringene og programmeringene gikk det med ganske mange arbeidstimer. Men uten dette grunnarbeidet, ville heller ikke målingene blitt pålitelige.

cxdd

ggghh

 

 

Legg igjen en kommentar