Da jeg i 2010 kjøpte en 1985-modell Nord West 740, var det med tanke på framtidige praktiske prosjekter i pensjonist-tida. Og i så måte har ikke båten skuffet. Kravet mitt var at båten måtte være trygg å bruke og han gode sjøegenskaper, ha en god og pålitelig motor og ha forutsetninger for å bli slik jeg håpet på, etter at båtprosjektene var ferdige. Dessuten fikk det ikke bli for dyrt, og båten måtte være billig å forsikre og å bruke for en pensjonist med begrenset økonomi. Så langt er mesteparten av det jeg håpet på, blitt realisert, og godt og vel. Både båten og de mange prosjektene har virkelig gitt meg mye verdifull rekreasjon.
Våren 2024 bygget jeg et komplett nytt dashbord med integrert defroster koblet til Ebersprächer D4, kledde det hele inn med førsteklasses teak fra Baltic Yatch, og lakkerte det med høykvalitets båtlakk. Prosjektet ga flere små tekniske og praktiske utfordringer, men sluttresultatet ble meget bra. Etter min vurdering ble båten flere tiår yngre, særlig etter at jeg malte den, monterte ny og praktisk kalesje, la ny teadørk utvendig og innvendig, og lagde nytt dashbord.
 |
 |
I begynnelsen av 2025 lagde jeg et teknisk skap i båten som om noen uker – etter at jeg får fjernet gipsen fra foten – skal klees med teak, listes og lakkeres. Siden båten er av gammel årgang, har den båtelektronikk både av gammel og ny data. Siden disse ikke kunne samhandle og kommunisere med hverandre, lagde jeg et nytt prosjekt – båtprosjekt 2/2025 – for å få samkjørt alt dette. Målet var å få overført alle data fra ekkolodd, VHF, GPS mm. trådløst til smart telefon, I-Pad og PC. Og det prosjektet fikk jeg stort sett i havn våren 2025, selv om dette teknisk sett var krevende. Avansert maritim elektronikk krever at man setter seg godt inn i hvordan det fungerer, det fikk jeg erfare. Prosjekt 3/2025 var å fullføre fliseleggingen av utvendig kjellertrapp, et forholdsvis stort og til dels krevende prosjekt som jeg begynte på i oktober 2024.
Like før ferien, etter at fliseleggingen var vel i havn, begynte jeg å rense vårt 45 år gamle Minerit fibersement tak med høytrykksspyler og bruk av takrens. Men etter 45 år i bruk var nordsiden av taket rimelig grodd av mose, og var absolutt ikke den vakreste del av vårt ellers vakre tegelhus. Resultatet av mitt forsøk på å vaske taket ble absolutt ikke bra. Dessuten var det ikke helt trygt å utføre et så stort prosjekt på det glatte taket.
Men så fikk vi helt overraskende hjelp, ikke bare til å vaske og rense taket, men også til å sprøyetlakkere det. Og det er vi i ettertid meget takknemlige for. Slikt kan man kalle for «god gammeldags dugnad», gjerne etter finsk modell fra noen tiår tilbake. Slikt er langt mer enn man kunne våge å håpe på!
 |
 |
Første dagen gjorde vi – Rolf og meg – bare en test for å se hvor rent vi klarte å få taket. Resultatet ble bra, men fortsatt var det ikke trygt å utføre et så stort prosjekt oppe på taket, med tanke på HMS og fare for å kunne falle ned.
 |
 |
Så av den grunn møtte den profesjonelle lakkereren Rolf opp med lift morgenen etter, uten at vi hadde avtale om det, og da ble det en helt annen fart på spylinga og rensinga av taket. Det ble faktisk så rent at all løs maling og alt annet urent ble effektivt fjernet. Men taket så ikke lenger så vakkert ut. Og det tenkte sikkert Rolf. For tidlig neste morgen ringte han meg for å få meg med til fargehandlerne for å få vurdert hvilke maling vi kunne benytte. Og det fikk vi svar på etter telefonkontakt med laboratoriet til Butinox. Siden OBS Alta hadde tilbud på maling nettopp da, kjøpte vi all den malinga og annet vi trengte, til sammen 110 liter maling. Dessuten fikk vi laget den i den fargen som passet best til huset.
Da er det klart for sprøytelakkering av to strøk maling – med noen timers mellomrom
Da er hele taket vasket og renset rent med høytrykksspyler, og sprøytelakkert to strøk. Resultatet ble helt topp, og det kan ikke sies annet enn at hele jobben ble hurtig og svært effektivt utført, og med helt proft resultat. Kanskje noen reagerer på at malingen som vi brukte – til sammen 110 liter – egentlig ikke markedsføres som takmaling. Men etter en samtale med laboratoriet på Butinox sin tekniske avdeling, var vi ikke i tvil. Malingsfabrikken hadde god erfaring med å bruke denne malingen som takmaling, selv om den ikke er markedsført for det. Av den grunn kunnen de heller ikke gi skriftlig garanti, selv om de gjorte det muntlig. Årsaken til at dette ble vårt valg, var at malingen kunne brekkes i den fargen vi ønsket.
PS: Samme kveld, etter at vi var ferdige, foreslo Rolf som utførte jobben, at vi også skulle sprøytelakkere hele grunnmuren, noe vi også gjorde. Etter vår og mange andres vurdering, fikk vi – etter at prosjektet var fullført – et betydelig «nyere hus».
Hjertelig takk, Rolf, for en fantastisk innsats!