Da jeg i 2010 kjøpte vår Nord West, hadde den ikke noen form for defrosteranlegg for midtre og babord frontrute. Slik var det stort sett i alle båter tidligere. Dugging og ising var og er ofte et problem når båten brukes på høsten og på vinteren.
Vår båt så slik ut da vi kjøpte den:
 |
 |
Dette fenomenet var egentlig ikke så stort problem for meg, men en utfordring. Siden jeg har montert en Ebensprächer D4, er det ingen problemer med å få det godt og varmt inne i båten, selv på kalde vinterdager. Men problemet er dugging, noe som faktisk kan gå på sikkerheten løs om vær- og sjø-forholdene er krevende.
Først førte jeg en 75 mm varmeslange fra dieselvarmeren opp mot frontruta, og det var til stor hjelp. Men det hjalp absolutt ikke for hele frontruta, bare for en liten del. Jeg vurderte å legge et 50 mm rør langs frontrutene med utblåsningsdyser, men syntes ikke det ville bli særlig fint. Så derfor bestemte jeg meg for å bygge en ventilasjonskanal langs frontrutene med fem utblåsningsdyser, for deretter å kle det hele inn med teak, i stil med båtens øvrige innredning. Og det bygde jeg for et år siden.
- Nytt dashbord i teak med integrert defrosteranlegg i Nord West 740
- Video som viser hele prosedyren fra A-Å for hvordan defrosteranlegget – kledd i teak – ble produsert
Men planleggingen begynte faktisk for to år siden, våren 2024. På bildet nedenfor kan man se hvordan det ble seende ut.
 |
 |
På bildet ovenfor til venstre kan man se det ferdige defrosteranlegget montert, og på bildet til høyre er et 75 mm rør ført fra ventilasjonskanalen fra dieselvarmeren opp til defrosteren. På det tidspunktet var det ikke klart for meg hvordan jeg skulle kle det inn. Men først ønsket jeg å teste effekten av defrosteranlegget, og om det klarte å holde vindusrutene duggfrie.
Slik dieselvarmeren fungerer, leverer den 4 kw på full effekt, og blåser stor luftmengde med høy temperatur – 95 grader varmluft – når den går på full effekt. Men problemet er at effekten og luftgjennomstrømningen reguleres helt trinnløst, styrt av romtermostaten. Så snart innstilt temperatur er oppnådd, reduseres viftehastigheten til varmeren til et minimum, i praksis slutter den å blåse inn mer varmluft. Dermed sluttet den å blåse oppvarmet luft mot frontrutene. Og dermed begynte duggingen, nesten slik det var tidligere.
Hva skulle jeg gjøre? Og da var gode råd dyre. På nettet kom jeg borti en som slet med samme problem, og son fikk et tips av en, slik tegningen nedenfor viser.
 |
 |
Denne ideen hadde jeg tro på, og ønsket derfor å teste det ut. Det var i alle fall forsøket verd, tenkte jeg. Grenrøret skulle kobles inn i det 75 mm store ventilasjonsrøret som går opp til vindusdefrosteren. Fast i grenrøret ble det foreslått å montere en eller flere PC-vifter i serie. Og disse skulle bidra til at luft fra rommet skulle blåse opp mot vinduene, samtidig som det skulle skape undertrykk i ventilasjonsslangen fra dieselvarmeren, og dermed hjelpe med å dra varmluft opp mot vinduene. På de to bildene nedenfor kan du se viftene jeg monterte inn, og hvordan de ble koplet inn i ventilasjonsanlegget.
 |
 |
Rør- og viftearrangementet som vises på bildet ovenfor til høyre, måtte selvsagt klees inn og integreres i innredningen.
Det ble seende slik ut når det ble ferdig:
 |
 |
Slik bildet ovenfor til høyre viser, lagde jeg et teakbord på babord side, og det ble jeg godt fornøyd med. For ca. 15 år siden kjøpte jeg et Lagun sløyebord. Det var egentlig kun beregnet for sløying av småsei og ørret, ikke til større torsk og sei, og ble derfor erstattet med et selvprodusert.
 |
 |
Ved å modifisere bordstativet, ble det godt egnet.
Å montere et 50 eller 75 mm plastrør langs vinduene, syntes jeg ikke noe særlig om. Så derfor gikk jeg i gang med å konstruere en ventilasjonskanal liggende under vinduene, med fem utblåsningsdyser som skulle blåse varm luft mot vinduene. Denne planla jeg å kle inn med teak, i stil med resten av båtinnredningen. Nedenfor kan du se hvordan det ble seende ut.
 |
 |
 |
 |
Slik man kan se av bildene ovenfor, passer det nye teak-dashboret med integrert ventilasjonskanal godt med resten av båtinnredningen. Da båten ble bygget i 1985 brukte Nord West ganske mye teak i innredninga. Og det virker som at teaken de brukte, hadde samme kvalitet som teaken jeg har kjøpt av Baltic Yatch, og har samme høye kvalitet. Jeg skal vise noen bilder:
 |
 |
 |
 |
Dessuten kan jeg vise noen bilder fra cockpiten bak, etter at jeg la nytt teakdekke:
 |
 |
 |
 |
Min erfaring med bruk av data-viftene for å hindre dugging
Hjelpeviftene forbedrer helt klart luftstrømningen til frontrutene, og bidrar delvis til å holde dem duggfrie. Men helt fornøyd er jeg ikke, særlig på kjølige og fuktige dager, slik det var i dag. Jeg ser derfor ikke bort fra at jeg en gang i på høsten – kanskje prosjekt 3 eller 4/2026 – kommer til å anskaffe meg en 4 kw defroster som koples til motorens kjølevann, og som kun skal koples til defrosteranlegget jeg allerede har bygget ferdig og er så fornøyd med. Disse har mye kraftigere vifter enn dataviftene jeg har installert, har 3,0 – 4,2 kW effekt og blåser 150 – 200 m³/t oppvarmet luft mot frontrutene effektivt.
Montering av en Ebersprächer defroster 12V/4,2 Kw er nok noe jeg ser for meg som neste prosjekt. Neste gang en slik kommer på tilbud, blir jeg nok å kjøpe en slik. Selve monteringa er svært enkel. Kun to 16 mm kjøleslanger fra motoren, ca. 4 meter. Strømledninger har jeg allerede ført fram dit, og også montert bryter. Til sist er de t bare å kople Ebersprächer luftslange fra utløps-stussen sammen med den 75 mm store luft-slangen som allerede er montert opp til den integrerte defrosteren ved frontvinduene. Hele operasjonen er utført på en kort kveldsstund. Og ha blir det i alle fall slutt både på dugg- og isingsproblemet i båten.
 |
 |
Var prosjektet med defroster-viftene bortkastet?
Nei, absolutt ikke! Jeg har lært mye, og for meg er testing og prøving av alternativer interessant og lærerikt. Og takket være dette prosjektet fikk jeg bygget om Nord West’en slik jeg i 2010 så for meg at jeg ønsket den skulle bli. Etter min vurdering ble båten etter denne ombyggingen slik en Nord West egentlig skal være.
Da fabrikken i 1985 bygget denne båten, ønsket de sikkert å lage den noenlunde slik jeg nå har laget den, men båten ville nok bli for dyr. Men for meg som pensjonist – og som aller helst ønsket å utdanne meg til møbelsnekker da jeg var 16 år – og som har stor interesse for båter, passet en slik ombygging perfekt. Og særlig siden jeg har vært så heldig å få kjøpe alt av kvalitets-teak fra vår hytte-nabo i Finland via gode kontakter hos Baltic Yatch.
Da jeg for 16 år kjøpte båten, så jeg for meg et mange spennende pensjonist-prosjekter med passe store utfordringer. Båten skulle ha gode sjøegenskaper og føles trygg under alle normale situasjoner på sjøen. Den skulle være billig å bruke og billig å forsikre. Og så skulle motoren være pålitelig og lite kjørt. Håpet var at da jeg i 2016 ble pensjonist, skulle både huset, hytta og båten være gjeldfri, slik at jeg skulle ha råd til hobby-prosjektene. Og slik ble det faktisk, noe jeg har stor glede av i hverdagen. Hva gjør det vel at båten er en 1985-modell, så lenge den er fabrikk-bygget og gjort bunnsolid. Og dessuten – at den er tatt godt vare på. Jeg er klar over at salgsverdien ikke kommer til å stå i stil med investeringene og med alt arbeidet som er utført. Men bruksgleden er dess større. Særlig i dag med dieselpriser på nesten 30 kroner literen, er det en stor fordel å ha en båt man har råd til å eie og å bruke. Slik burde egentlig flere begynne å tenke!
Alta 26. mars 2026,
Henry Baardsen