Litt om Kautokeinos eldre kirkehistorie

Det skal jeg komme litt tilbake til senere. Men først litt om hva jeg fant på min vei etter eventuelle forbindelseslinjer mellom Karesuando og Kautokeino.


“Gvouvdo-Keino-Kald” opprettet i 1673 og seks av “svensketidens” prester

Kautokeino ble et eget kirkesogn i 1673, fastsatt av Sveriges kong XI. Sognet fikk da en svensk geistlig betjening som varte helt fram til 1751. I den tiden måtte innbyggerne betale skatt både til Sverige og til Norge. Kautokeino inkl. Utsjok var da betraktet å tilhøre Torne lappmark, det samme gjaldt bl.a. Enontekiö. I løpet av den tiden rakk det faktisk å være seks prester i Kautokeino som tilhørte den svensk/finske kirke, og fem av dem kom fra Tornedalen. De var Anund Curtelius (en fjern slektning til min mor). Den andre var Johannes Nicolai Tornberg (en fjern slektning til min far). Han var gift med Brita Isaksdotter Curtelia (en fjern slektning til min mor).  Prest nummer tre var Anders Andersson Tornensis (en fjern slektning til min far og til fruen til en av våre sønner). Prest nummer fire var Johannes Tornberg (som også var en fjern slektning til min far). Prest nummer fem i rekken var Johan Mattsson Junnelius, gift med Brita Isacsdotter Tornberg (hun var også en fjern slektning til min far). Den sjette og siste av totalt svensk/finske prester i Kautokeino i den tid de var underlagt den svenske kirke, var Johan Larsson Björkman. Han var gift med Karina Isaksdotter Tornberg (og også hun var en fjern slektning til min far)


Svenskekongen bygde kirker både i Kautokeino og i Utsjok

Den aller første presten – Anund Curtelius –  kom til Kautokeino i 1663. På den tiden var det ingen egen kirke verken der eller i Masi. Både han og prest nummer to – Johannes Nicolai Tornberg – bodde i Masi. Det var den svenske kong Karl XI som opprettet Kautokeino prestegjeldet med Utsjok som et eget anneks-pastorat. Men ved grensetraktaten med Sverige i 1751 tilfalt pastoratet Norge. Kirken i Kautokeino ble først bygget i 1650, men ble erstattet av en ny som ble bygget i tiden 1701-1703, og kun med svenske midler. De bygde kirke både i Kautokeino og i Utjok som ledd i sine store utenrikspolitiske ambisjoner ved starten av 1700-tallet. 

Kirken i Kautokeino ble innviet 11. november 1703, og fikk navnet “St. Carl”. Men historien forteller at svenskekongen faktisk hadde utenrikspolitiske ambisjoner, nemlig å forsøke å få et fast fotfeste ved Ishavet, ved norskekysten. Så for å hindre at svenskene trengte lengere nordover, ble Masi kirke bygget. Men før det – faktisk før Kautokeino kirke ble bygget, ble det reist et uinnvidd forsamlingshus i Masi. Det kan også nevnes at alle prestene svenskekongen sendte til Kautokeino, behersket både samisk og finsk, det var et vilkår for å bli ansatt. Dette var årsaken til at alle bortsett fra en av de ovennevnte seks prestene kom fra Finland og ikke fra Sverige. 


Første norske fast ansatte prest  i Kautokeino med samisk språkkunnskap begynte i 1755, den neste ble ansatt først i 1852

Første norske prest som kom til Kautokeino, ble ansatt  først i 1755. Fram til 1852 hadde de bare hatt tilfeldige kortvarige vikarer – bl.a. Nils Vibe Stockfelth – mens han var prest i Lebesby. Han fungerte da også  som prest i Kautokeino i tiden 1826-1830. Han behersket samisk. Slik jeg tolker Læstadius, tenkte han nok at ikke fast ansatte norske prester og samisk språkkunnskap sammen med manglende kristendomsopplæring  kunne være en av årsakene til at villfarelsen blant kirkefolket i Kautokeino fikk utvikle seg slik det gjorde og med de drastiske følger det fikk.


Neste fast ansatte prest i Kautokeino begynte først i 12. april 1852

Den følgende norske presten som ble fast ansatt, ble ifølge Læstadius ansatt først nesten hundre år etter at den første fast ansatt presten, eller i 1852. Det var da prest Fredrik Waldemar Hvoslef kom til Kautokeino.  Også han behersket samisk.


Lensmannen og handelsmannen ble drept, og presten og hans familie ble pisket

Knapt syv måneder etter at Fredrik Waldemar Hvoslef holdt sin tiltredelsespreken, skjedde Kautokeinoopprøret. I løpet av den tiden prøvde han å roe ned gemyttene, men til ingen nytte. Han opplevde de kristne i Kautokeino som villfarne, og nektet derfor å dele ut nattverd til dem. Selv ble han vitne til at lensmannen og handelsmannen ble drept, og klarte selv så vidt å flykte inn i prestegården. Men opprørerne kom etter, de knuste vinduet og kom inn i prestegården. Der ble han og hans familie pisket med bjørkeris, og forsøkt tvunget til bot og omvendelse. Først etter at noen samer kom dem til unnsetning, ble de satt fri.

Hans tid som prest i Kautokeino ble kort. For etter fem år flyttet han til Tromsø, først som styrer ved lærerseminariet, deretter som stiftsprost og så som biskop i Tromsø stift.


Kilder:

  1. Kautokeino bygdetun er lokalmuseet i Norges mest samiske bygd
  2. Innvielsen av Máze kapell
  3. Kristendom gjennom 1000 år i nord
  4. Kirkesteder og kirkebygninger i Troms og Finnmark før 1800, av Vidar Trædal
  5. Kautokeino sogneprestkontor, Statsarkivet i Tromsø
  6. Fredrik Waldemar Hvoslev
  7. Prester og prestefruer i Kautokeino pastorat
  8. Churches in Finnmark Country and in Torne Region in the Early Modern Period
  9. www.geni.com
  10. Wikipedia

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.