Læstadius: Et nyfødt barn har ingen gjerningssynder, men bare arvesynden. Derfor kan Gud gjenføde det uten smerte

Kilde: Laestadiustexter.se, 1. sunnuntaina adventissa, 1852
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Et annet svar på spørsmålet om hvem som er den største i himlenes rike, gir Frelseren i dagens evangelium. Han stilte et barn fram for dem og ba dem bli som barn. Den som nå vil bli den beste kristne, han må bli som et barn. Grunnen til at et lite barn er den største i himlenes rike, er at det ikke har så mye synder som de voksne har. Hvem er da det menneske som våger å si at det ikke har gjort flere synder enn et nyfødt barn? Vi har nok noen ganger hørt at noen fromme mennesker har skrytt av at Gud ikke trenger å anklage dem for deres gjerningssynder. Disse menneskene må nok være riktig hellige, dersom de skulle lykkes med å rense seg selv fra alle gjerningssyndene. Men jeg frykter for at det er djevelen som skjuler deres synder, og som graver deres ondskap ned i jorden.

Frelseren ber oss bli som barn både når det gjelder ydmykhet og fornedring. Det voksne mennesker har nemlig mye egoisme og stor ære, de har egenrettferdighet og kjærlighet til verden.

Men et nyfødt barn er fri fra disse hjemmesyndene, de syndene som gjør at de voksne blir så store og så oppblåste at de slettes ikke kan slippe inn gjennom den trang port før den onde ånds sæd blir presset ut av deres hjerter. Man får ikke plass nok til å slippe inn gjennom den  trange porten, før alle opphovninger i hjertet blir presset ut, og de blir slått og knust i stykker ved den sorg som er etter Guds hjerte .

Et nyfødt barn – som bare har arvesynd – kan derfor bli gjenfødt uten smerte og uten plage ved den felles nåde som blir gitt på grunn av Frelserens fortjeneste. Den som vil bli som et barn, han må bli så ren at han kan si: Jeg har aldri syndet (jeg har ingen gjerningssynder). Jeg har ikke noe av denne verdens ære. Jeg har ingen egenrettferdighet. Jeg elsker ikke denne verden. Det finnes ikke noe stolthet i meg, heller ikke vrede, ikke misunnelse og heller ikke noe begjær i mitt kjød. Så syndfri kan et menneske bli, dersom djevelen får forvrengt øynene og får skjule alle syndene. Men om øynene er åpne, så må man nok bekjenne slik Job gjorde, at et menneske “drikker urett som vann” (Job 15:16).

Da disiplene stred innbyrdes om hvem av dem som var den største, svarte Frelseren dem at den minste iblant dem, var den største (Lk 9:48). Om vi nå etter dette kjennetegnet skulle ville prøve hvem som er den beste kristne, så vil vi nok finne ut at det er den minste/yngste som vil kjenne seg som den dårligste av alle kristne. Han ville nok hatt en indre overbevisning om at alle andre kristne er nok bedre kristne enn hva han er, og at han er uverdig til å bære det kristne navnet.


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.