- Hjemmesiden
Jeg skal på denne side legge inn litt informasjon om den læstadianske vekkelse som oppstod i Karesuando i Nord-Sverige i 1845-1846.
Først litt generelt om læstadianismen:
- Læstadianismen før og nå – Fullversjon
- Læstadianisme før og nå – Sammendrag
- Syndsbekjennelsen i læstadianismen – på Læstadius’ tid og nå
- Synd og syndsbekjennelse innen læstadianismen – Sammendrag
- Hva er egentlig «læstadiansk» og «den gamle kristendommen»?
- Bønnens plass i læstadianismen i Norge – før og nå
- Skriftemålspraksisen innen læstadianismen, og uenigheter om den – Fullversjon
- Strid og skriftemålet og syndsbekjennelsen – Sammendrag
- Læstadiansk lære om rettferdiggjørelsen
- Rettferdiggjørelsen etter luthersk og læstadiansk lære – Sammendrag
- Syndenes forlatelse som en uavbrutt nådens strøm
- Arvesynden, dåpen og gjenfødelsen i læstadianismen, del I
- Skriftemålspraksisen innen læstadianismen, og uenigheter om den
- Ånd og liv i Læstadius og Raattamaas forkynnelse – og i menigheten i dag
- Predikant Karl Erik Innalas siste testamente til oss vekkelsens predikanter og lærere
- Predikant Karl Erik Innalas åndelige testamente – Sammendrag
- Lyder «blodets røst» i Læstadius’ og i vår forkynnelse? – Og hvordan forkynte apostlene?
- Forkynnelse av syndenes forlatelse – mange forskjell ord og uttrykk brukt parallelt i den læstadianske vekkelse
- Tre-alens læra – som oppstod på 1870-tallet som en vranglære – begrenser Guds allmakt og hans virkefelt
- Guds tilgivelse er en kontinuerlig tilgivelse, mer enn 70×7
Lars Levi Læstadius - Utdrag av Læstadius’ sin visitaspreken i Sorsele i januar 1844
- Lars Levi Læstadius’ møte med samepiken Maria
- Hva var «det nye» som Maria hadde fått av Brandell, og som hun gav videre til Læstadius?
- Prest og vekkelsespredikant Pehr Brandell – og lenken fra han via samepiken Maria til Læstadius
- Læstadius som teolog – Foredrag i STI (det finske teologiske fakultet) av Jouko Talonen
- Læstadius’ vurdering av andre ikke-læstadianske kristne, av Jouko Talonen, STI
- Noen ord om Læstadius’ særegne språkbruk
- Læstadius om gjenfødelses bad, om arvesynden i barn og om dåpen som et hellig sakrament
- Læstadius om gjenfødelses bad, om arvesynden i barn og om dåpen som et hellig sakrament
- Læstadius om dåpens virkninger (Læstadius som en ekte lutheraner)
- Læstadius: De nyfødte barna er urene. Derfor må de vaskes rene.
- Læstadius: Vi er alle underlagt den evige død pga. arvesynden, men kan få del i det evige liv ved troen på Kristus
- Barndomskristne og dåpen
- Hvorfor er flere viktige hendelser i Læstadius’ liv og i læstadianismens historie så uklare?
- Læstadius og Luther hadde samme lære om angeren, omvendelsen og nøkkelmakten
- Hvorfor nevnte ikke Læstadius om «personlig syndeavløsning» mer enn to ganger i alle sine prekener og andre skrifter, selv om dette ble det mest sentrale for hele vekkelsen?
- Læstadius’ postiller, og hans helt spesielle språkstil
- Hva er «nådens orden», og hva mente Læstadius med uttrykket?
- Læstadius om dåpens sakrament (Merk: Læstadius lærte ikke entydig om dåpen)
- Noen ord om og til «barndomskristne»
- Læstadius: Viktig å tro løftene i Guds Ord for å kunne seire over anfektelsene
- Læstadius sendte sin eldste datter på misjonsreise til Alta i 1847
- Johan Raattamaas omvendelse og gjenfødelse
- Raattamaa argumenterer i Misjonsbrev II for hvorfor de tok i bruk nøkkelmakten (tilsigelse av syndenes forlatelse)
- Forkynnelse av syndenes forlatelse var i en viss grad praktisert i Tornedalen tidlig på 1600-tallet, 200 år før Læstadius
- Raattamaa leser hva Luther skriver om å forkynne syndenes forlatelse, og deretter praktiserer han det. Dette får Læstadius til å reagere
- Læstadius og Raattamaa gransker Bibelen og Luther hele natten for å få greie på hva han lærte om hvordan syndenes forlatelse skulle forkynnes
- Johan Raattamaa forteller selv om når nøkkelmakten første gang ble tatt i bruk, men ikke offentlig. Det skjedde i 1853.
- Hilta Parkajoki: Syndenes forlatelse forkynnes første gang fra talerstolen i 1853-1854
- Maria Parkajoki forkynner syndenes forlatelse i hemmelighet i 1853
- Nøkkelmakten, eller makten til å binde ubotferdige i sin synd, og til å løse de som vil angre og tro fra deres synder – Samleside
- Prost Aatu Laitinen: Nøkkelmakten (her: personlig forkynnelse av syndenes forlatelse) blir tatt i bruk innen den læstadianske vekkelse første gang
- Aatu Laitinens skriv om «De Nyvakte»
- Johan Raattamaa: Læstadianismen forsøkt splittet med vranglære og falsk forståelse av Guds Ord
- Johan Raattamaas uttalelse om «de førstefødtes menighet» og hvem som er «de førstefødte»
- Johan Raattamaas kommentar etter predikantmøtet i Alkkula i 1875
- Johan Raattamaa om forvaltningen av nådemidlene – dåpen og nattverden – både i Europa og Amerika, samt om etablering av frikirke i Amerika
- Erkki Antti var Læstadius sin «høyre hånd». Med sitt evangeliske syn, påvirket han læstadianismen i en mer evangelisk retning
- Erkki Antti som kateket og predikant
- Læstadius og Erkki Antti gransker Bibelen og Luther i tre døgn sammenhengende. Læstadius velger å fortsette som før med å forkynne loven, mens Erkki Antti og Raattamaa får frihet til å forkynne evangeliet
- Fotograf Wennberg i Saivomuotka for å fotografere Johan Raattamaa
- Antin Pieti – Litt om hans liv og tjeneste i den læstadianske vekkelse
- Antin Pieti – læstadiansk predikant og en helt spesiell bønnens mann
- Antin Pieti: «Golgata er mitt hvilested»
- Antin Pieti møter fotograf Johan Henrik Wennberg i Tromsø
- Oberst Melander: «Antin Pieti var svært begavet, forklarte Guds Ord rett og sant, og ikke noe strider mot Kristi lære!»
- Postbudet mellom Karesuando og Alta – og en av Læstadius’ «ektefødte» kateketer – Henrik Nilsson Unga
- Kritikk av læstadianismen i forbindelse med åtte bispevisitas: a) synet på Bibelen b) eksklusivt menighetssyn
- Stort læstadiansk predikantmøte pga. kirkelig kritikk og indre selvkritikk
- Et lite innblikk i læstadianismen på 1880-tallet – Prestemøte i Ii i Finland
- Læstadianismen i 1886: «Hvordan man bør oppføre seg mot ikke-læstadianske kristne? Hvordan var det med Jesu disipler – og hvordan er det med oss i 2019?
- Offentlig, men positiv uttalelse om læstadianismen på 1800-tallet, skrevet av en distriktslege
- Historisk forlikelse/forsoning – den eneste i hele læstadianismens lange historie
- Eneste varige forlikelse mellom læstadianske grupperinger var i Sovjetsamveldet i 1924
- Narva-vekkelsen – en ekstrem kristen sekt med utgangspunkt i læstadianismen
- Mine røtter og min bakgrunn i læstadianismen
- Oversikt over 120 av den læstadianske vekkelsens predikanter – de fleste var mine fjerne slektninger
- Min personlige opplevelse av Guds kall, av min egen omvendelse 14.5.1972 , og av frelsen og rettferdiggjørelsen
- Noen av den læstadianske vekkelses første predikanter som var mine direkte, fjerne slektninger
- Mitt første, men brutale møte med SRK og med et eksklusivt menighetssyn
- Hvordan oppstod uttrykket «De førstefødtes menighet?
- Hvem er den førstefødte nå? (i 1901)
- Eksklusivt syn på Guds menighet og på «vår menighet»
- Hva er egentlig Guds rike, og hvordan bør det ledes? Hva lærer Jesus og apostlene?
- Ånd og liv i forkynnelsen og i menigheten – antydninger om at andre ikke har Guds Ånd
- Uenighet i synet på arvesynden og dåpen førte til varig splittelse i læstadianismen i Norge
- Den Hellige Ånd finnes kun i vår menighet og innen vår gren av den læstadianske vekkelsen
- Den Hellige Ånd finnes bare i vår menighet og virker kun gjennom vår vekkelse – Sammendrag
- Johan Bomstad begynte med gjendøping, og ble leder for en dissentermenighet
- Læstadianske kristnes ønsket å oppleve åndsdåp, og inviterte Thomas Barrett, men det ble ikke det de hadde håpet på
- Elvebakken læstadianske menighet splittet på 1950-tallet. Men det triste er: Mye fra historien ser ut til å gjenta seg.
- Mulige årsaker til stadige splittelser innen læstadianismen
- Luthers lærdommer mye høyere verdsatt innen Alta-læstadianismen før enn hva som er tilfelle nå
- Synd som har skjedd og som har såret og skadet noen dypt, får ikke fornektes, forsvares eller forties
- Synd som har skjedd og som har såret og skadet noen, får ikke forties – Sammendrag
- Predikant Isak Hutasaari – en helt spesiell historie – selvbiografi
- Predikant Abram Hietanen – en helt spesiell historie – selvbiografiTidligere læstadianer-predikant
- Predikant Janne Marttiini forteller om sin egen egen opplevelse av hvordan Gud gav ham Den Hellige Ånd
- Janne Marttiini om frelsens grunnvoll
- Litt om læstadianismen i Norge fram til 1930
- Læstadianismens spredning til Karelen på 1870-tallet og blant den ortodokse befolkningen
- «Alta-læstadianerne» og hva de står for læremessig
- Litt om Elvebakken læstadianske menighets historie fra de siste 50 år
- Organisasjonsstrukturen i Elvebakken læstadianske menighet i etterkrigstiden – og ny struktur etter 1957, den samme som gjelder for ELM også i dag
- Noen ord om Kåre Suhr som formann i Utsendingskomiteen, og noen tanker rundt det
- Sions Blad og dens betydning for å spre evangeliet
- Oppstarten av misjonsarbeidet i Murmansk-området
- Ungdomsvekkelse på 1970-tallet i Alta – en meget fin tid som vi fortsatt med stor glede ser tilbake på