Historien om kongene i Israel og Juda er en mørk og trist lesning. Dette gjelder særlig kongene i Nord-riket Israel hvor det utelukkende var dårlige og ugudelige konger etter Davids og Salomos tid. Men heldigvis finnes det noen unntak. En av de som utmerket seg som en god konge, er Josjia av Juda. Han regjerte som konge i 31 år
Etter hvert som jeg begynte å lese og skrive om tiden med et særlig stort frafall fra Gud like før hans folk ble sendt til Babels fangenskap, ble det klart for meg at det er mange sammenfallende trekk med tiden vi nå lever i. Derfor ble jeg å berøre også vår tid, sett i lys av tiden under kongene Manasse, Amon og Josjia.
Profeti om kong Josjia
Allerede 300 år før hans fødsel ble det profetert om Josjia, og i den profetien ble også hans navn nevnt. Det samme var ikke tilfelle med noen av de andre profetene:
- «Da kom det på Herrens bud en Guds mann til Betel fra Juda. Han kom nettopp som Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse. Og han ropte på Herrens bud mot alteret: Alter, alter! Så sier Herren: Det skal fødes en sønn for Davids hus. Josjia skal han hete. Og på deg skal han ofre offerhaugens prester, de som brenner røkelse på deg, og det skal brennes menneskeben på deg», 1Kong 13:1-2.
Slik merker vi at Herren sørget for at Messias-linjen skulle bli ført videre. I motsatt fall hadde ikke Guds løfte i 1Mos 3:15 gått i oppfyllelse. For å sikre det, våket Herren over sine løfter og sitt ord, slik at alt som var skrevet og profetert, skulle gå i oppfyllelse nøyaktig slik han hadde sagt. Og profetien om Josjia i 1Kong 13:1-2 gikk derfor i oppfyllelse, slik vi leser:
- «Han (Josjia) rev også ned alteret i Betel og offerhaugen som var laget av Jeroboam, Nebats sønn, han som fikk Israel til å synde. Han rev ned både alteret og offerhaugen. Han satte fyr på offerhaugen og brente og knuste den til støv. Asjera-pælen brente han opp. Da Josjia snudde seg og så gravene som var der på fjellet, sendte han noen for å hente knoklene ut av gravene, og de brente dem på alteret. Så erklærte han det for urent etter Herrens ord, det som Guds mann hadde ropt ut da han gjorde kjent disse ordene», 2Kong 23:15-16.
Bestefar og far til Josjia var begge to onde og ugudelige konger
Den åndelige situasjonen blant Guds folk var på den tiden særlig dyster. De kongene som ledet folket til frafall fra Gud og til avgudsdyrkelse var særlig Josjias bestefar Manasse og hans far Amon. Manasse regjerte i hele 55 år, og han innførte okkultisme og en ekstrem avgudsdyrkelse. Han reiste offerhauger i hele Israel for avgudene, innførte Ba’alsdyrkelse og og plasserte fremmede avguder i Guds tempel. Slik ble Juda ført til et dypt frafall fra Herren, noe som ledet til Guds dom over nasjonen.
- «Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere – alt det som står i den boken som Judas konge har lest, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med sine henders verk. Min vrede er opptent mot dette stedet, og den skal ikke slokkes», 2Kong 22:16.
Takket være kong Josjias ble denne dom utsatt.
Slik jeg vurderer det, påminner dette på noen måte om frafallet vi er vitne til innen de nordiske statskirkene, og særlig innen DNK. Biskopene og prestene som har forpliktet seg til Bibelen og Kirkens bekjennelsesskrifter svikter sitt kall og sin tjeneste ved at de har åpnet for vigsel av par av samme kjønn, mange av dem deltar i i Pride-arrangement, og homoflagget svaier utenfor kirker og katedraler, og pryder prestedraktene med sine farger. De påminner litt om den ekte regnbuens farger, men representerer ikke Gud. Derimot fremmer de seksuelt mangfold og alt det inneholder – det motsatte av hva Bibelen og dens budskap står for.
På mange måter påminner dette om Sodoma og Gomorras tid ( 1Mos. 18,20; 2.Pet 2,6-8). – Men nei, sier ledelsen i DNK og også her i nord: «Det vi gjør, det gjør vi med den beste samvittighet, siden vi og vår kirke representer «Guds kjærlighet» og kristelig varme og full inkludering». Men dessverre tar de ikke hensyn til at Gud samtidig er en hellig og nidkjær Gud, og at hans navn er Nidkjær. Han tåler ikke at avguder plasseres i sitt tempel og at han som Gud, Kirkens Herre, og Guds Ord tilsidesettes og ugyldiggjøres. Det Bibelen taler om slike synder, omtolkes og bortforklares. Bibelen er ikke lenger et «styringsdokument» for liv og lære, den er i praksis ikke som i tidligere tider kirkens og de kristnes øverste autoritet. Selv om Jesus sier: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig» (Joh 10:35), så er det nettopp det som Kirke- og bispemøtene gjør.
Også sønn til kong Manasse, kong Amon, fortsatte i sin fars ugudelige fotspor når det gjaldt å lede Guds folk ytterlig mot åndelig frafall. Men kong Amon av Juda fikk kun to års regjeringstid. Også han tjente fremmede guder, selv om han var en konge av Davids ætt og hørte til Guds folk Juda.
Etter kun to år ved makta ble han drept av sine egne.
Bibelens røde tråd føres videre av kong Josjia
Siden kong Amons hus var av Davids ætt og de var bestemt til å bringe Bibelens røde tråd videre fra David til Kristus, måtte en av hans sønner overta som Judas konge etter han. Det virker ikke som om Amon hadde flere sønner enn Josjia – eller så var de ikke funnet verdige til å bli konge – derfor ble valget av ny konge i Juda den åtte år gamle gutten Josjia.
- «Josjia var åtte år gammel da han ble konge. Han regjerte trettien år i Jerusalem», 2Krøn 34:1.
Men hans unge alder hindret ikke Gud fra å realisere sin plan for å frelse deg og meg. Senere viste det seg at valget av Josjia var et godt valg. Ved å gjeninnføre Lovboken ble han som et klart lys midt i den mørkeste tid som Guds folk levde i – tiden før Gud skulle sende sin dom over synden, og folket skulle føres til 70 års fangenskap til Babel. Og slik ble Josjia et forbilde på Jesus, han som er lyset som skinner så klart i det åndelige mørke, for å vitne også for oss om Guds nåde og frelse for alle som omvender seg og tar i mot ham og den velsignelse han vil gi.
Josjia, et forbilde på Jesus
At Josjia var utvalgt av Gud, er helt tydelig. Dessuten er han på mange måter som et forbilde på Jesus. Når vi leser hans historie blir det tydelig at han var en gudfryktig konge og en sterk åndelig reformator for å lede folket tilbake til Gud. Han hadde mot og vilje til å bryte den dårlige kurs hans far og bestefar hadde valgt, og som de hadde fulgt til sammen i 50 år. Dette viser at Gud kan bruke hvem han vil i sin tjeneste, også barn og helt unge gutter, noe som blir helt tydelig i tilfellet med den unge Josjia.
Men dessverre for Judas del. Deres «omvendelse» ble ikke varig, så av den grunn ble de senere sendt til Babels fangenskap.
Josjia starter en ytre reform som 16-åring og som varer til han er 24 år
Bibelen forteller:
- «For i det åttende året av sin regjeringstid, mens han ennå var ung, begynte han å søke sin far Davids Gud. I det tolvte året begynte han å rense Juda og Jerusalem for offerhaugene, Asjera-pælene, de utskårne bildene og de støpte bildene», 2Krøn 34:3.
Selv om Josjia var meget ung, hadde han sett med sine egne øyne og opplevd på nært hold i sitt liv hvor ugudelig hans far og bestefar levde, og alt det triste det førte med seg. Dette ønsket han en markant forandring på. Derfor begynte han å søke sin far Davids Gud, slik vi ovenfor leser. Og dette er noe vi alle bør gjøre, og aller helst når man er ung, slik Josjia var. For da er det lettest å ydmyke seg for Herren.
Josjia hadde ærefrykt for Herren som en nidkjær Gud som ikke tåler avgudsdyrkelse i sitt tempel eller blant sitt eiendomsfolk. Derfor led han helt sikkert i sin sjel slik den rettferdige Lot også gjorde (2Pet 2:6-8) av alt han så og opplevde i Sodoma, og på grunn av de ugudeliges tøylesløse oppførsel og sodomi-synden som florerte der. Mye av det samme er også vi vitner til i dagens samfunn. Alt dette har påvirket og forandret kirken og en stor del av kristenheten, slik som også Jesus profeterte om i Luk 17:28-30. Jesus forutså vår tid og de synder som skal florere før hans gjenkomst for å holde dom. Og nettopp i en slik tid lever vi, hvor også vi som kristne opplever presset til frafall fra God og hans Ord fra mange hold. Vi kan ikke hindre frafallet eller stoppe alle destruktive krefter. Men det vi bør be Gud om nåde til, er å holde fast ved Guds ord, bli bevart i en levende tro og bli funnet våkende og med lampen brennende når Jesus kommer for å holde dom.
Gud hadde kalt og utvalgt Josjia som en reformator som skulle gripe tak i utfordringene med å lede folket tilbake til Gud. Som et Guds redskap renset han Juda og Jerusalem for offerhaugene og de utskårne bildene, knuste dem og strødde støvet på gravene til folk som hadde ofret til dem. Og solstøttene i hele Israels land slo han ned. Dessuten rev han ned Ba’alenes altere og Astarte-bildene.
Ingen fikk forakte Josjia for hans ungdoms skyld, selv om han bare var en ungdom på 16-20 år. Han var og er fortsatt et godt forbilde for de troende (1Tim 4:12). Og slik burde han få være for oss kristne og for kirkens øverste ledere, også her i Nord-Hålogaland bispedømme.
Jojakim fortsette nå med sin kirkelige reform som 26-åring – etter en ytre reform som hadde vart i 10 år
Bibelen forteller:
- «I det attende året av sin regjering, mens han holdt på å rense landet og Herrens hus, sendte han Sjafan, Asaljas sønn og byens høvedsmann Ma’aseja og historieskriveren Joah, Joakas’ sønn, av sted for å sette i stand Herrens, hans Guds hus«, 2Krøn 34:8.
Herrens hus, tempelet, var i dårlig forfatning på den tid. For å sette det i stand, krevdes det stor arbeidsinnsats og mye penger. Og det måtte folket bidra med. Derfor samlet dørvokterne og levittene inn penger fra hele Israels land og førte dem inn i Herrens hus. Ansvaret for å telle pengene ble gitt til ypperstepresten Hilkia.
Yppperstepresten Hilkia fant Lovboken i Herrens hus – og hva det førte til
- «Da sa ypperstepresten Hilkia til statsskriveren Sjafan: «Jeg har funnet Lovboken i Herrens hus«. Hilkia gav boken til Sjafan, og han leste den», 2Kong 22:8. .
Dette skjedde ca. i år 622 f.Kr., et halvt århundre før kong Josjias bestefar Manasse ledet Guds folk til frafall fra Gud. Lovboken hadde da vært savnet i lang tid. Siden han plasserte fremmede guder i Herrens tempel (2Kong 21:4-7; 2Krøn 33) og byttet ut Israels Gud med fremmede guder, er det ikke utenkelig at det nettopp var han eller noen av hans folk som med hensikt gjemte bort Herrens Lovbok. Budskapet i den var alt for ømtålig og alt for radikalt. Slikt tålte han ikke å høre, og etter Lovboken ønsket han heller ikke at folket skulle opplæres i. Den forbød nemlig å tjene fremmede guder og å vende Gud ryggen, noe de i stor skala hadde gjort.
Noe av det samme opplever også vi i dagens samfunn og i kirken. Bibelens lære om skapelsen til to kjønn, mann og kvinne, ties det i stor grad om eller fornektes. I stredet for Bibelens tydelige tale om at Gud har skapt menneskene til to kjønn, mann og kvinne, lar DNK foreningen FRI’s påstand om et mangfold av kjønn i tillegge til mann og kvinne, faktisk ikke mindre om 10 seksuelle identiteter som de nevner. Dette lar DNK, Kirkemøter, Bispemøter og flere av landets biskoper i stor grad være styrende for hva de, biskopene og prestene våger å lære. Er de entydige med hva Herren lærer gjennom sitt Hellige Ord, vil mange kunne ta anstøt av det og holde slikt for dømmende, tenker de. Men det som kirken burde innse, er at prekestolen skal brukes til å lære i samsvar med Skriften, slik Jeremias uttrykker det:
- «Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm. Men den som har mitt ord, la ham trofast tale mitt ord! Hva har halmen å gjøre med kornet? sier Herren», Jer 23:28.
I dagen samfunn anses Bibelens entydige lære om at Gud skapte til mann og kvinne alt for trangsynt, ja faktisk som skadelig for en del. Slikt får i alle fall ikke læres til barna i skolen. Nei, lærer de: «Ingen andre får ikke bestemme hvilke kjønn jeg er, det avgjøres av det jeg føler og opplever», noe som kommer fram i noen lærebøker. Og når det gjelder hvor mange kjønn det er, er det et helt spekter å velge mellom. Det er det ikke biologien som avgjør det, sier de. Og absolutt ikke Bibelen! Er det da underlig at det blir kjønnsforvirring av av slikt?
Og Bibelens lære om at ekteskapet kun er mellom mann og kvinne er alt for gammeldags, derfor ble det i 2017 åpnet for full kirkelig rett til vigsel mellom likekjønnede. For det kan sikkert ikke være Guds vilje, tenker de, slike begrensninger kan ikke kirken sette, siden Gud er kjærlighet. Derfor skal alle inkluderes, selv om Skriften ikke åpner for slikt, så gjør Kirken det. Hva Lovboken sier, det hører en annen tid til, og kan absolutt ikke være avgjørende for hvordan DNK lærer og for hva de åpner opp for i vår tid. Og å spørre om seksuell orientering ved kirkelig ansettelse, det er i alle fall ikke tillatt. Slikt er strengt forbudt etter diskrimineringsloven om seksuell orientering. Og hvem som står bak den, er det ingen tvil om. Slik blir DNK holdt fanget og overvåket, og står mellom to valg: Lydighet til det offentlige eller lydighet til Gud? Etter min vurdering har statskirken og det kirkelige demokratiet overlevd seg selv, og de har kommet direkte på kollisjonskurs med Skriften og dens autoritet. Vi bør minnes ordene i i Apg 5:29: «En skal lyde Gud mer enn mennesker!»
Historien fra kong Manasses tid viser hvor farlig det kan bli når Guds ord forsvinner og når barn og unge ikke blir opplært i samsvar med det som Bibelen lærer. Slikt fører i løpet av en eller to generasjoner til åndelig mørke og til frafall fra Gud, og dette er særlig merkbart bland den oppvoksende slekt. Dette er også noe vi opplever i vårt samfunn. I praksis er skolene stengte for andakter og for alt som kan påminne om kristen forkynnelse. «Lovboken» gjemmes helt bevisst fra oppfostringen av den oppvoksende generasjon, og læreplanene og lærebøkene blir infiltrert med alt som er i strid med Guds ord. Derfor MÅ «Lovboken» gjemmes slik man gjorde under Manasses tid. Budskapet i den tåles ikke, det er for dømmende. Men den egentlige årsaken er nok at for foreningen FRI, Rosa kompetanse og for deres søsterorganisasjoner står Bibelen i veien for at de fritt skal få spre den nye liberale kjønnsideologien som preger hele vårt moderne samfunn. Av den grunn må Bibelen og dens budskap stenges ute skolen og oppfostringen av kommende generasjoner. Et slikt frafall fra Gud har man neppe opplevd tidligere.
Josjia hører Lovboken opplest, og det sønderknuser hans hjerte
Da Josjia hørte Guds ord opplest, slo det som et lyn ned i hans hjerte. Først da skjønte han hvorfor frafallet og ugudeligheten hadde vokst seg så stor. Hans generasjon hadde ikke fått høre Guds ord og hva Herrens vilje er, og heller ikke hva Gud forventer av sitt folk og hva han krever av dem. Mangel på lys av Lovboken hadde ført dem inn i et stort og dypt åndelig mørke. Og nå, etter å ha hørt Lovboken opplest, skjønte kong Josjia at det nå var like før Guds straffedom skulle komme over dem. Slik virket Herren anger og sann vekkelse i Josjia. Guds hammer sønderknuste hans hjerte. Som et symbolsk tegn på dyp anger og bot, flerret han sine klær.
Han innså at det særlig var hans fedre og dem som Guds folk som var den direkte skyld i Herrens store vrede:
- «Gå og spør Herren for meg og for folket og for hele Juda om det som står i denne boken som nå er funnet! For stor er Herrens vrede, som er opptent mot oss fordi våre fedre ikke har vært lydige mot ordene i denne boken, og fordi de ikke gjorde alt det som er pålagt oss», 2Kong 22:13.
Samtidig leser vi om Guds reaksjon på det åndelige frafallet:
- «Så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dette stedet og dets innbyggere – alt det som står i den boken som Judas konge har lest, fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med sine henders verk. Min vrede er opptent mot dette stedet, og den skal ikke slokkes», 2Kong 22:16
I Josjias første regjeringstid sørget han for en ytre reform ved fysisk å fjerne avgudsdyrkelsen. Og den ytre renselsen gjorde han virkelig grundig, den var vellykket. Men hvor grundig den ytre renselen enn er, blir ikke hjertet renset av det. Det må det en indre renselse til, og det kan bare Herren virke. Og det var Josjia og hele hans liv et vitne om som et forbilde på Jesus, han alene som kan rense våre hjerter ved sitt blod, og gi oss ett nytt hjerte og et nytt sinn.
Men funnet av Lovboken, derimot, førte til en åndelig vekkelse for Josjia. Den startet i hans eget hjerte. Det er alltid der enhver sann vekkelse må starte. Uten at hjertet er med, hjelper det ikke enn hvor mye man rydder opp i sitt ytre liv. Dessuten må vekkelsen alltid starte med seg selv, og ikke med andre.
Funnet av lovboken førte til at pakten med Herren ble fornyet
Vi leser i 2Krøn 15:7
- «Og de inngikk en pakt om at de ville søke Herren, sine fedres Gud, av hele sitt hjerte og av hele sin sjel, og at hver den som ikke søkte Herren, Israels Gud, skulle dø, enten det var en liten eller en stor, mann eller kvinne. De sverget Herren troskap med høy røst og jubelrop og til lyden av trompeter og horn.
Og hele Juda gledet seg over eden, for de hadde sverget den av hele sitt hjerte, og de hadde søkt ham med hele sin vilje. Og han lot seg finne av dem, Herren ga dem ro rundt omkring».
Vi legger merke til sluttordene: «Og han lot seg finne av dem«. Derfor lyder det også for oss: «Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!», Jes 55:6.
Josjia var et forbilde på Jesus, han som gjenopprettet den pakt som Herren hadde gjort med sitt folk, men som de brøt. Han ledet folket tilbake til Gud og til hans pakt. For deres vedkommende var pakten gyldig, selv om de hadde brutt den. Det merker vi av ordene: «han lot seg finne av dem, Herren ga dem ro rundt omkring», selv om den gamle pakt bare var en foreløpig pakt.
Funnet av paktens bok / Lovboken gjorde fortalte dem hvordan folket på Mose tid inngikk en pakt med Gud, slik Moses befalte: «Og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt«, 5Mos 6:5, det bud som Jesus kalte for det første og største bud i loven (Matt 22:37). En slik pakt med Gud inngikk både kong Josjia og hans folk:
- «Kongen sto ved søylen og sluttet den pakten for Herrens åsyn at de skulle følge Herren og holde hans bud og hans vitnesbyrd og hans forskrifter av hele sitt hjerte og av hele sin sjel – at de skulle holde denne paktens ord, de som var skrevet i denne boken. Og hele folket trådte inn i pakten», 2Kong 23:3).
Jesus derimot er den som har innstiftet den nye pakt for oss, en ensidig nådepakt bygd på bedre løfter (Hebr 7:22, 8:6). Det gjorde han på Golgata ved å ofre sitt eget liv og sitt blod til soning for våre synder. Og det var et evig gyldig offer. Ved troen på Jesus får vi del i den nye pakt og i alle de velsignelser som den omfatter.
Funnet av Lovboken førte til fornyelse av påskefeiringen
Slik Bibelen forteller, var påskefeiringen som skjedde på Josjias tid ikke blitt feiret så fullstendig på nesten 400 år, helt siden dommertiden da Samuel levde (2Krøn 35:18) og under kong Salomos dager (2Krøn 30:26). Det samme gjaldt ofring av brennoffer:
- «Slik kom hele Herrens tjeneste denne dagen i sin rette skikk. Og de holdt påske og ofret brennoffer på Herrens alter, slik som kong Josjia hadde befalt. De av Israels barn som var til stede, holdt den gang påske og de usyrede brøds høytid i sju dager», 2Krøn 35:16.
Ofringen av brennofferet var et tegn på et fullstendig offer for Gud, på overgivelse til Gud og på soning av synd. Dette pekte direkte fram mot Kristi fullkomne soning av synd og på Jesus som ga seg selv og sitt blod til soning for våre og hele verdens synder.
Josjias påskefeiring peker altså framover mot Guds offerlam, på Jesus som innstifter av den nye pakt – Golgatapakten. Det som gjorde det mulig å kunne feire påske så fullstendig, var funnet av pakten bok (2Kong 23:21-23), eller Lovboka som den også kalles. Dermed kunne de gjøre alt nøyaktig etter Herrens ord ved Moses (2Krøn 35:6).
Lovord om kong Josjia som en god Herrens tjener
For de fleste av oss, er nok kong Josjia en rimelig ukjent person i Skriften. Men virkeligheten er den at Herren selv løfter han opp som et forbilde på Jesus, og som en stor og viktig reformator i jødefolkets historie. Hans bestefar Manasse, hans far Amon og hans sønn Joakas (2Kong 23:32) – som var konger i Juda før og etter ham – var alle onde og ugudelige konger som får en negativ omtale i Skriften. Men Josjia derimot omtales i Skriften med svært positive ord, slik vi kan lese:
- «Aldri før hadde det vært noen konge som han, noen som slik hadde omvendt seg til Herren av hele sitt hjerte og av hele sin sjel og av all sin styrke, slik som hele Mose lov krever. Og etter ham oppsto det ingen som han», 2Kong 23:25.
Men kong Josjia var ikke fornøyd med at bare han selv ble omvendt til Herren, men til samme omvendelse ledet han også folket:
- «Og Josjia tok bort alt det motbydelige fra alle de landene som hørte Israels barn til. Han sørget for at alle som fantes i Israel, dyrket Herren sin Gud. Så lenge han levde, vek de ikke av fra Herren, sine fedres Gud«, 2Krøn 34:33.
Hvor lenge varte Josjias’ reform?
Uttrykket «slik lederne er, slik er også folket», kommer klart til uttrykk også i Israels og Judas historie. Ledere har ofte stor påvirkning både når det gjelder folkets holdninger og deres valg. Folkets karakter reflekterer ofte sine leder, også når det gjelder åndelige verdier og sitt forhold til Gud. Dette var tilfelle stort sett med alle Israels konger, som samtlige var onde og dårlige konger. Og det igjen førte til at folket gjorde dårlige valg slik som under kong Manasses og kong Amons tid. De vendte seg bort fra Herren og til avgudsdyrrkelse.
Josjias reform varte dessverre ikke lener en fra reformen og inngåelsen av pakten og fram til han selv døde, altså bare i 13 år. Den som overtok som konge etter Josjia, var hans sønn Joakas. Det fortelles om han:
- «Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, akkurat som hans fedre hadde gjort«, 2Kong 23:32.
Dette viser at alle og enhver står i fare for å falle fra, selv om man tidligere har levd under Guds nåde og hans beskyttelse. Som vi synger i en åndelige sang:
- Begynt er ikke endt,
det må du vite!
Du som har Jesus kjent,
bli ved å stride!
Alt hva ditt hjerte vil
fra himlen vende,
skal overvinnes til
din tid tar ende.
Sluttord
På forskjellige måter var Josjia et tydelig forbilde på Jesus. Begge to ble utvalgt og fikk profetert sine navn før de ble født. De var begge konger av Davids ætt. Når det gjelder forholdet til loven, gjenopprettet Josjia den, mens Jesus oppfylte den. Begge reset tempelet for avguder, Josjia det naturlige tempelet og Jesus renset både tempelet i Jerusalem og hjertets tempel. Også når det gjelder påsken og påskefeiringen, finnes det mange likheter. Josjias gjeninnførte påskefeiringen etter at den i flere århundre ikke hadde blitt feiret slik Gud beskrev gjennom Moses, mens Jesus selv var det sanne påskelam og innstifter av den nye pakt i sitt blod. Også når det gjelder deres død, finnes det likheter.
I Jesu slektstavle i Matt 1 finner vi Josjias som ett av leddene i Bibelens røde tråd. Ikke mindre enn fire år før de først ble sendt til eksil i Babel, og når det åndelige mørke var som størst, var han som en vekker for folket og som et åndelig lys som oppdaget praktbokens velsignelser og løfter, som opplevde en sann omvendelse, og som satte gudstjenesten i sin rette skikk. Hans liv var et tydelig bilde på det som skulle komme da det sanne lys skulle komme til verden, Gud Sønn Jesus Kristus.
Også påskefeiringen han innførte med ofring av lyteløse lam og blodsbestenkelsen til soning for folkets synd (2Krøn 35:11), pekte fram mot Golgata og Guds offerlam Kristus.
Også i dag hadde det vært behov for Guds menn i klasse med Josjia for å vekke «sovende» kristne, menn som våger og ta et oppgjør med frafallet og med avgudsdyrkelsen som florerer i vår tid.
Slik jeg tenker, har vi virkelig mye å lære av Gud menn, slike djerve menn som Josjia, Jeremia, Gideon og Daniel!
Alta 22. 10.2025,
Henry Baardsen