Soning av all synd på Golgata – Dan 9:24 – Fullversjon

av

Sist natt hadde jeg en drøm om Jesu fullkomne frelsesverk da han på en eneste dag sonte hele verdens synd. Da jeg våknet på morgenen, mintes jeg ikke så mye, og heller ikke bibelteksten, slik jeg gjorde i drømmen. En spesiell tekst som da kom i mine tanker og som påminner om det jeg drømte, var Dan 9:24, hvor det står:

  • «Sytti uker* er tilmålt ditt folk og din hellige by til (1.) å innelukke frafallet og til (2.) å forsegle synder og til (3. ) å dekke over misgjerning og til (4. ) å føre fram en evig rettferdighet** og til (5. ) å besegle syn og profet*** og til (6. ) å salve et Aller-helligste».

Ser man nærmere på dette bibelvers, vil man oppdage at det inneholder seks profetier om Jesus og om hans soningsverk for å frelse oss fortapte syndere. Dette skal jeg prøve å skrive noen ord om. Alle disse punkter er hentet direkte fra Dan 9:24.

  1. … til å innelukke frafallet / overtredelsen

Det hebraiske verbet som ofte oversettes med innelukke, betyr «å stenge inne», «å sperre» og «å holde tilbake».  På ulike måter har Gud satt en stopper for synden og frafallet. Bibelen forteller om i hvilke grad synden florerte før og under Noahs dager. I sin vrede sendte han syndefloden / vannfloden, kun den rettferdige Noah og hans hus overlevde, takket være arken som som han i tro og i lydighet til Gud bygde. Grunnen var at Noah og hans sønn Sem (Luk 3:36) ble bevart i livet, for at disse to lenkene i Jesu ættetavle – i Bibelens røde tråd – skulle få føre løftet om kvinnens sæd / ætt videre ti Kristus. 

En annen gang truet Gud med å utslette alt liv på grunn av folkets synd og frafall, altså å sette en stopper for synden og frafallet. Men da stilte Herrens utvalgte og trofaste tjener Moses seg i gapet for Guds åsyn for å avvende Guds vrede fra å ødelegge hele folket (2Mos 32; Salm 106:23). Moses henviste til Guds løfte til Abraham om at i ham skulle kvinnens sæd/ætt Kristus komme, og slik fikk hindret Gud fra å utslette folket. 

Den som på Golgata fikk innelukket frafallet / overtredelsen, var Jesus seier over Satan på Golgata. Det var der Guds dom over synden aller klarest kom til syne. Der døde Jesus en stedfortredende død for alle som i troen på Jesus Kristus  tar imot frelsen. Og dette skjedde på én helt spesiell dag, slik vi leser i Sak 3:9, etter mønster fra Den store forsoningsdagen i GT:

  • «For se, den steinen jeg har lagt foran Josva – på denne ene steinen er sju øyne* rettet! Se, jeg skjærer ut på den de tegnene den skal ha, sier Herren, hærskarenes Gud. Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag«.

Denne profetien taler helt konkret om Golgata og om Jesu død og seier over synden og Satan på langfredag.

2. … å forsegle synder / å gjør slutt på syndene (BGO)

Det hebraiske verbet som ofte oversettes med «forsegle» er (ḥātam), som betyr å lukke, forsegle, stenge, bekrefte. Også denne del av Dan 9:24 peker fram mot Kristi fullbrakte verk på Golgata. Følgende bibelvers bekrefter dette:

  • «Vi for alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham«, Jes 53:6. Våre og hele verdens synd tok Jesus frivillig på seg. Han led og døde som vår stedfortreder, og hans død ble til liv for oss, dersom vi tror og tar imot frelsesbudskapet. Hvilke nåde!

  • «I så fall måtte han ha lidd mange ganger fra verden ble grunnlagt. Men nå er han blitt åpenbart én gang ved tidenes ende for å ta bort synden ved sitt offer«, Heb 9:26. Slik vi merker, er dette en direkte oppfyllelse av Dan 9:24.

  • «og deres synder og deres lovovertredelser vil jeg ikke lenger minnes. Men der det er forlatelse for syndene, trenges ikke lenger noe offer for synd«, Heb 10:17-18. Jesu offer på Golgata var et engangs offer, flere offer trenges ikke for synd. Så fullkomment var Jesu forsoningsverk.

     

  • «Så langt som øst er fra vest, lar han våre misgjerninger være langt fra oss», Sal 103:12. Merk: ikke som nord til syd. Det skulle vært bare en begrenset, siden det da ville ha begrenset seg til en av polene, syd eller nord. 

Slik kunne vi ha fortsatt med å sidere bibelvers hvor Gud gjennom sitt Ord bekrefter oppfyllelsen av denne profeti. Det  at Gud forsegler og tar bort synder og overtredelser for alle som ved tro tar imot frelsen i Jesus  Kristus, betyr ikke at synden ikke frister og plager en kristen, og mange ganger får oss på fall. Derimot betyr det og er en bekreftelse på at Jesus har gjort opp for synden. Siden Jesus har sonet og betalt hele vår syndegjeld og tatt den på seg, går vi fri. Dommen over synden i vårt liv tok Jesus på seg. Den straff vi burde lide og hadde fortjent, tok Jesus på seg. Siden et Guds barn er fri, og ved troen lever i syndenes forlatelse nåde, kan ikke verken synden, loven eller Satan anklage oss. Men som frikjøpte Guds barn er vi frikjøpte fra synden og dens slaveri, frie til å følge Jesus, tjene ham, og å vandre i de gjerninger han har lagt fram for oss.

 

3. … å dekke over misgjerning /å dekke over misgjerning

Det hebraiske verbet brukt her er «kāphar», som betyr å dekke over, gjøre soning, forlike. Samme ord brukes også i forbindelse med Den store forsoningsdagen, da ypperstepresten en gang for året gjorde soning for folkets synder. Dette pekte direkte fram mot Golgata, når Jesus skulle ofre sitt liv for hele verdens synder. Jesus Guds offerlam, bar bort verdens synd (Joh  1:29). Han utslettet skyldbrevet mot oss og tok det bort, da han ble naglet til korset (Kol 2:14). Jesu blod som fløt av hans side på Golgata, og som ved troen har fått rense våre hjerter, utsletter vantroens synd så totalt, at et Guds barn i Guds øyne tilregnes Kristi rettferdighet, og som skjuler syndene for Gud. Kristus blir vår rettferdighet, det navn vi skal kalles med (Jer 23:6). Rettferdiggjørelsen er som en ren, hvit drakt, som synderen som tror på Kristus, blir ikledd. Og dette er den eneste mulighet for at vi skal kunne være verdige for Gud. 

Når Kristi blod får dekke over vår synd, når vi har tatt i mot Kristi fullkomne soningsverk og når vi har latt oss forlike med Gud (2Kor 5: 20), så skjuler Jesu blod våre synder. Vel så erfarer vi nok at vi – på tross av at vi lever i syndenes forlatelse – at vi i oss selv er store syndere som er avhengige av Guds nåde daglig. Men det store er at Gud ikke ser et Guds barn synder og feiler, siden vi daglig lever i blodets renselse. Veg Kristi blod er vi tilgitt og renset, ved det samme blod er vi rettferdiggjorte, ved blodets kraft lever vi daglig i helliggjørelsen, og ved blodets kraft får vi en gang dø salige. Og helt til sist: Renset i Lammets blod skal vi en gang være verdige å få komme til Lammets bryllup i himmelen (Åp 7:14). Dertil må Gud hjelpe oss i Jesu navn!

 

4. … å føre fram en evig rettferdighet

Dan 9:24 peker fram mot en evig rettferdighet. Ofringene i GT var kun midlertidig, og måtte derfor stadig gjentas. Innfor Gud er  «all vår rettferdighet ble som et urent klesplagg». Jes 64:5. Bibelens dom over alle oss mennesker er helt entydig: «Det er ikke én rettferdig, ikke en eneste» (Rom 3:10). I oss selv er vi alle fortapte syndere. 

Vår eneste rettferdighet – om vi ønsker å få vår syndegjeld utslettet – er Herren vår rettferdighet (Jer 23:6). Det er Jesus Kristus, han som er gitt oss «både til rettferdighet, helliggjørelse og forløsning (1Kor 1:30). 

Jesus er rettferdig, både i alt han gjør, men han er det også i sitt vesen. Kristi rettferdighet vom vi får motta i tro, er ikke avhengig av loven og heller ikke av vår mangelfulle helliggjørelse. Men den er fullkommen, og den får vi i gave, tilregnet ved troen på Jesus Kristus og hans fullkommenhet. Ikledd hans rettferdighets kledning, duger vi for Gud. Som kristne og Guds barn, roser vi ikke oss av oss selv, men sier som apostelen Paulus:

  • «Ja, jeg akter i sannhet alt for tap, fordi kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd. For hans skyld har jeg tapt alt, jeg akter det for skrap, for at jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som er av loven, men med den jeg får ved troen på Kristus, rettferdigheten av Gud på grunn av troen«… , Fil 3:8-9.

Denne Guds rettferdighet personifiseres i Kristus, og tilbys ved tro. Samtidig er dette selve kjernen av evangeliet, rettferdiggjort ved tro, uten egne gjerninger.

 

 

5. … å besegle syn og profet

Det hebraiske verbet for «besegle» er ḥātam, som betyr «å lukke eller forsegle noe med et segl«. Dessuten betyr det «bekrefte» eller «stadfeste noe som ekte og fullført«. 

I klartekst betyr dette at NT bekrefter og stadfester at alle profetiene om Kristus i GT e3r oppfylte. Som eksempler på oppfylte profetier som ble fullført, kan nevnes: 

  • Jomfrufødselen: Jes 7:17 vs.  Matt 1:22-23.
  • Messias, Herrens lidende tjener: Jes 53 vs. 1Pet 2:24.
  • Jesus ble født i Betlehem: Mika 5:2 vs. Matt 2:5-6
  • Kongen rir på et esel: Sak 9:9 vs. Joh 12:14-15.
  • Jesu lidelse på korset: Sal 22 vs. Matt 27:46.
  • Menneskesønnens komme: Dan 7:13-14 vs. Matt 26:64.
  • Davids evige kongedømme: 2Sam 7:12-13 vs. Luk 1:32.
  • Salvet til å forkynne: Jes 61:1-2 vs. Luk 4:18-21.
  • Jesus blir gjennomboret: Sak 12:10 vs. Joh 19:37.

 

Slik kunne vi fortsatt for å bekreftet at også denne profeti gikk i oppfyllelse, altså at NT stadfester at alt som i GT er profetert om Kristus, virkelig har gått i oppfyllelse. Derfor er Guds ord og Bibelens profetier fullt ut til å stole på, slik Luther lærer: Skriften er sin beste tolk, den vitner om at Guds ord er sant, og vel verd å tro og tas vare på.

 

6. … å salve et / Det Aller-helligste

Kristus, Guds salvede,  sitter nå i himmelen  – ved Faderens høyre hånd. Han er vår yppersteprest som ber for sine egne, våker over dem og sender sine engler for å bevare dem. Vi leser i Rom 8:34: 

  • «Hvem er den som fordømmer? Kristus er den som er død, ja, mer enn det: som også er blitt reist opp, som også er ved Guds høyre hånd, som også går i forbønn for oss». Og i 1 Joh 2:1-2 leser vi:

     

  • «Mine barn! Dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Og hvis noen synder, har vi en talsmann hos Faderen, Jesus Kristus, Den Rettferdige«. Og han er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens.

     

Men som Bibelen lærer, er ikke Jesus i himmelen hvor han taler vår sak innfor Gud. Ja, det er sant at han bor i det høye og i det Hellige. Men samtidig er han midt blant sine egne, i Guds menighet på jord. Hvor to eller tre er forsamlet i hans navn, der vil han være midt i blant dem. Han virker og taler gjennom sine egne og sin menighet. Har er i sitt Ord, og han virker gjennom sitt ord, både det skrevne og det forkynte. Og han virker fortsatt gjennom den Hellige Ånd.

Slik det Aller helligste var stedet for Guds nærvær i GT, er Kristus selv det hellig stedet for å møte ham, gjennom Ordets forkynnelse og i de Hellige sakramentene. Slik er Jesus fortsatt Livets brød og Livets vann, han er Veien, Sannheten og Livet.

Ennå er Mesteren her og han kaller på deg. Ta imot, frelsens budskap mens Gud ennå er å finne og tilbyr syndere muligheten til omvendelse og syndenes forlatelse!

Andre sider om soning ev synd:

 

Alta 7.10.2025,

Henry Baardsen

 

 

Related posts:

  1. Hva taler Kristi blod eller bestenkningens blod?
  2. Formiddagstreffet i EML: Fortsatt er evangeliet Guds kraft til frelse, noe vi fikk oppleve sterkt i dag
  3. Den åndelige arven etter patriarkene – Bibelens røde tråd – Sammendrag
  4. Jesus gjorde soning for all synd – Dan 9:24 – Sammendrag

Legg igjen en kommentar