I går skrev jeg litt om hvordan konfirmasjonsundervisningen i DNK har forandret seg dramatisk de siste 30 årene. Det jeg skrev, var nok som et «i verste fall», og som en klar pekepinn om kursen DNK er på vei mot. Slik jeg nevnte, tror jeg neppe situasjonen i praksis har gått så langt i alle landets kirker. Så helt svart er det nok neppe over alt. For uten tvil finnes det sikkert en del prester som i sitt stille kjemper mot dette åndelige frafaller og denne skjeve utviklingen, og som kanskje er like bekymret som mange andre av oss. Det er ikke tvil om at også de står under et sterkt press.
At DNKs øverste ledelse styrer hardt for å oppfylle sine mål, ligger også tydelig i dagen. Ett av deres styringsdokumenter er «Likestilling, inkludering og mangfold». Og på det område ønsker de å være en pådriver i landet. Dessuten har de sitt LHBT-utvalg, de har «LHBT+ og Den norske kirke», etc., etc.
Så at det ikke er enkelt å være en bibeltro prest i dag, det skjønner vi alle. Derfor behøver de våre forbønner. Men vi behøver å be også for de som har gått vill. Og selv om de har blitt forført, betyr det ikke at de som mennesker er onde. Derimot er det synden i alle dens former som er så farlig. Men slik Paulus skriver: «For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i den himmelrommet«, Ef 6:12.
Å tenke at det hovedsakelig er DNK som utsettes for disse angrep, blir helt feil. I alle fall er alle våre barn og barnebarn og ungdommer utsatt for infiltreringen av denne nye, radikale kjønnsideologien. Og bare det burde gi all grunn til å våkne opp.
I går skrev jeg om syv viktige områder hvor DNK har byttet ut kirkas 2000-år gamle tro og bekjennelse til noe nytt og helt ugjenkjennelig: 1. Synet på Bibelens autoritet. 2. Synet på mennesket (antropologi). 3. Synet på synd. 4. Synet på frelse. 5. Synet på korset og på oppstandelsen. 6. Synet på etikk og samliv og 7. Kirkeforståelsen.
Sammenlignet med hva DNK stod for offisielt på 1990-tallet og før den tid, er svært mye av det som tidligere fantes, byttet ut, slik jeg allerede har dokumentert. Jeg tenkte denne gang se på ytterlig et par område hvor DNK ha gjort kraftige endringer. Det gjelder synet på den Hellige Ånd og Synet på treenigheten. Og helt ærlig: Det er nok endringene på disse to områdene som smerter meg aller mest siden dette særlig angår læra om den Hellige guddommen. Men før det – og for å samle alle lærepunktene som DNK har forandret læra, for å samle alt på ett sted slik at det skal bli lett å få full oversikt, repeterer jeg først alle sju lærepunktene:
1. SYNET PÅ BIBELENS AUTORITET / autoritet
a) DNK ca. 1990 og før den tid:
Bibelen/Skriften ble ansett som kirkens høyeste autoritet både i liv og lære. Andre autoritative skrifter var Kirkens bekjennelsesskrifter. Sammen med Bibelen dannet de det man kan kalle DNKs primære norm.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
Bibelen/Skriften underordnes menneskets erfaring og identitet. Omskriver bibeltekstens betydning for å passe moderne identitetsteori. Individet blir øverste autoritet over sannhet og moral. Autoritet flyttes fra Gud til individet.
c) Yogyakarta‑prinsippene om autoritet
Autoriteten er menneskerettighetslovgivning, ikke religion, tradisjon eller kultur. Menneskerettigheter som bindende norm; stater må følge dem.
d) DNK ca. 2020
Bibelen/Skriften blir tolket gjennom erfaring, menneskerettigheter og inkludering.
Kildegrunnlag
Forskning viser økt vekt på individualisering og empirisk/kontekstuell teologi i Norden; DNK beskrives som påvirket av mangfold og individualisering – og Copilot.
- Nordisk praktisk-teologisk ekklesiologi: Aktuelt fagfelt og aktuelle spørsmål.
- Ny forskning om Den norske kirke.
- Folkekirke i et livssynsåpent samfunn, perspektiver på Den norske kirke 2019–2023.
2. ANTROPOLOGI (syn på mennesket).
a) DNK ca. 1990.
Menneskene er skapt i Guds bilde til mann og kvinne. Mennesket er en synder, kalt til omvendelse. Identitet er mottatt av Gud.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK de siste 30 år:
Kjønn og kropp blir sekundært. Kjønn er flytende. Kroppen er formbar. Identitet er psykologisk. Normer er undertrykkende.
c) Yogyakarta‑prinsippene om antropologi
Kjønn er selvdefinert. Antropologien er identitetsbasert, selvdefinert og rettighetsforankret. Mennesket er fritt, likt i verdighet; identitet er selvdefinert (SOGI, senere GESCI).
d) DNK ca. 2020
Identitet knyttet til indre selvforståelse (SOGI), stor vekt på sårbarhet og rettigheter / Identitet forstås mer gjennom indre selvforståelse (kjønn, orientering). DNK er drevet av moderne antropologi.
e) Kildegrunnlag
KIFO peker på økt individualisering og mangfold som påvirker kirkelig praksis og teologi – og Copilot.
- Ny forskning om Den norske kirke
- Folkekirke i et livssynsåpent samfunn, Perspektiver på Den norske kirke 2019–2023.
3. SYNET PÅ SYND
a) DNK ca. 1990
Synd er opprør mot Gud og brudd på Guds vilje.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
Synd forstås som undertrykkelse, ikke som brudd på Guds vilje. Normer blir synd, ikke handlinger. Normer (mann–kvinne, ekteskap, kropp) sees som undertrykkende.
Queer‑teologer avviser ofte tradisjonelle forståelser av synd fordi de har vært brukt til å marginalisere LHBT-personer.
c) Yogyakarta‑prinsippene
Yogyakarta‑prinsippene bruker ikke ordet «synd», men beskriver hva som er skadelig eller krenkende. Det skadelige er undertrykkelse, diskriminering og manglende anerkjennelse av identitet — ikke brudd på religiøse normer. Skadelig = diskriminering, stigma, vold, manglende anerkjennelse.
d) DNK ca. 2020
Synd forstås som undertrykkelse, ikke som brudd på Guds vilje. Skam, ekskludering, diskriminering, urett.
e) Kildegrunnlag
Praktisk teologi i Norden har beveget seg mot sosial-etiske og relasjonelle forståelser av mennesket og kirken – og Copilot.
4. SYNET PÅ FRELSE.
DNK ca. 1990 og før den tid.
Forsoning ved Kristus ble holdt for å være det eneste grunnlaget for frelse, tilgivelse og nytt liv. Uten å innse sin egen synd og å bekjenne den, kan et menneske ikke rett omvende seg til Herren, og vet heller ikke hva Gud skal frelse det fra. Mennesker som ikke ser sin synd som opprør mot Gud, kan heller ikke omvende seg – slik Bibelen oppmuntrer til.
Den game ærverdige kirkebønnen som alltid ble bedt i kirken hver søndag – et flott minne fra tidligere tider i DNK, og hvor man åpent og ærlig ba Gud ransake sitt hjerte, og at han skulle opplate våre øyne og gi oss nåde til å innse sin vår synd og bekjenne den.
“Herre, jeg er kommet inn i dette Ditt hellige hus for å høre hva Du Gud Fader, min Skaper,
Du Herre Jesus, min Frelser, Du Hellige Ånd, min trøster i liv og død, vil tale til meg. Herre, jeg er kommet inn i dette Ditt hellige hus for å høre hva Du Gud Fader, min Skaper,
Du Herre Jesus, min Frelser, Du Hellige Ånd, min trøster i liv og død, vil tale til meg.
Herre, lat nå opp mitt hjerte ved Din Hellige Ånd, så jeg av Ditt ord kan lære sørge over mine synder, og tro i liv og død på Jesus og forbedre meg hver dag i et hellig liv. Det høre og bønnhøre Du ved Jesus Kristus”.
5. SYNET PÅ KORSET OG PÅ OPPSTANDELSEN.
a) DNK ca. 1990 og før den tid.
I DNK trodde man på Kristi objektive frelsesverk, på hans stedfortredende soning på Golgata og at Jesus frivillig gikk i døden og gav sitt liv for å frelse oss fra våre synder. Første påskedag ble holdt for en av årets største høytidsdager da Gud ved sin allmakt oppreiste Kristus fra de døde, til vår rettferdiggjørelse.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
1. Korset – fra soning til avsløring og solidaritet
Queer-teologien avviser som regel klassiske soningsmodeller fordi de oppfattes som:
– voldsspråk som legitimerer undertrykkelse, særlig av sårbare kropper
. hierarkiske maktstrukturer (Gud som straffer, mennesket som passivt offer)
– normative rammer som har blitt brukt til å kontrollere seksualitet og kjønn.
a) Korset som avsløring av vold.
– Korset viser hvordan religiøse, politiske og sosiale normer produserer «outsidere». Jesus dør som en som bryter normer — og dermed avsløres mekanismene som skaper marginalisering.
b) Korset som Guds identifikasjon med de marginaliserte
Gud finnes ikke på maktens side, men i kroppen som blir avvist.
Dette gjør korset til et solidaritetssted: Gud er nærmest dem som lever i normbrudd, skam, avvisning eller kroppslig sårbarhet.
c) Korset som «queering» av makt
– Jesus’ korsfestelse bryter forventningene til hva en «frelser» skal være: svakhet blir styrke, nederlag blir seier.
Dette blir et teologisk mønster: Gud virker gjennom det som bryter normene.
2. Oppstandelsen – kropp, transformasjon og normoverskridelse
a) Oppstandelsen som kroppslig mangfold
– Den oppstandne Jesus er både gjenkjennelig og ikke-gjenkjennelig.
– Queer-teologer bruker dette som et bilde på:
– kropp som ikke passer inn i binære kategorier
– identitet som transformativ og ikke statisk
– at Gud bekrefter kroppslig mangfold.
b) Oppstandelsen som normbrudd
– Oppstandelsen bryter alle forventninger: døden, kjønnede normer, sosial status, religiøse grenser. Derfor blir den et queer symbol: Gud gjør det som ikke skulle være mulig.
c) Oppstandelsen som frigjøring fra skam
– Mange queer-teologer legger vekt på at oppstandelsen viser at:
– skam ikke får siste ord
– Gud reiser opp dem som er blitt presset ned av normer.
d) Oppstandelsen som ny måte å være fellesskap på
– Oppstandelsesfortellingene viser et fellesskap som må lære å se Jesus på nye måter.
Dette brukes som modell for kirken:
Kirken må lære å gjenkjenne Kristus i kropper og identiteter den tidligere ikke har sett som «gyldige».
DNK ca. 2020
Synet på korset og på oppstandelsen: Symbol på solidaritet og håp, på Guds nærvær i det sårede/sårbarhet.
Kildegrunnlag
Praktisk teologi i Norden har blitt mer erfaringsorientert og relasjonell i uttrykk – og Copilot.
6. SYNET PÅ ETIKK OG SAMLIV
DNK ca. 1990
Kirken hadde ekteskapet mann–kvinne som norm / Normativ seksualetikk
Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
Etikk skal ikke ta utgangspunkt i heteronormative eller binære kjønnsforståelser. Normer må begrunnes på nytt, ikke arves ukritisk.
Kroppen — i all sin variasjon — forstås som et sted hvor Gud virker. Kroppslig erfaring er derfor en legitim etisk kilde.
Etikken skal ta utgangspunkt i erfaringene til dem som har vært ekskludert av kirkelige normer.
Syn på samliv
Kjønn og orientering er ikke etisk relevante kategorier i seg selv
Relasjoner kan ha ulike former og uttrykk; etikken må være fleksibel nok til å romme mangfoldet.
Ekteskapet ses som én mulig ramme, men ikke nødvendigvis den teologisk høyeste. Det er relasjonen — ikke institusjonen — som bærer etikken.
Samtykke og gjensidighet er grunnpilarer
Et godt samliv kjennetegnes av frivillighet, likeverd, kommunikasjon og ansvarlighet.
7. KIRKEFORSTÅELSE
a) DNK ca. 1990:
Folkekirke, men med tydeligere bekjennelsesprofil / Bekjennende fellesskap.
b) Skeiv- /queer-teologi som sterkt har påvirket DNK:
Kortversjon: Queer-teologi forstår kirken som et transformativt, inkluderende og normkritisk fellesskap der kroppslig mangfold, relasjonell etikk og motstand mot undertrykkende normer står i sentrum. Kirken er et «queer space» som kontinuerlig utfordrer og omformer tradisjon, makt og identitet.
c) DNK ca. 2020
Inkluderende fellesskap; grense mellom «innenfor/utenfor» teologisk mer utydelig.
d) Kildegrunnlag:
Forskning viser at DNK formes av folkekirkens sosiale rolle og individualisering i samfunnet – og Copilot.
Yogyakarta‑prinsippene
Etikken er rettighetsbasert, ikke normativ: Alle samlivsformer basert på samtykke skal beskyttes. Staten skal ikke diskriminere mellom dem.
Ikke moralnormer, men krav om ikke-diskriminering og rett til å leve ut identitet og orientering.
DNK ca. 2020
Ekteskapssyn og samlivsetikk er den tydeligste markøren for endringene inne DNK, men det er bare toppen av isfjellet. Skiftet fra ett normativt syn (mann–kvinne) til parallellsyn og deretter i praksis privilegering av likekjønnede forhold som fullgode – også liturgisk.
– Den underliggende endringen er:
Likekjønnede forhold fullt anerkjent og liturgisk velsignet. Mangfold av samlivsformer.
Kildegrunnlag
Endringer i folkekirkens praksis og teologi knyttes til samfunnets individualisering og mangfold.
9. SYNET PÅ DEH HELLIGE ÅND
a) Hva DNK lærte før 1990 om Den Hellige Ånd.
Tradisjonell luthersk lære:
Ånden er en gave Gud gir til alle som har mottatt troen. Den virker gjennom Ordet og sakramentene. Åndens oppgave er å herliggjøre Kristus, og å bevare og helliggjøre de troende.
Ånden som ordnende, ikke normbrytende
Ånden skaper orden, ikke oppløsning. Den virker i samsvar med Guds skaperorden. Kjønn og seksualitet forstås som gitt av Gud. Ånden legitimerer altså tradisjonelle normer, ikke utfordrer dem.
Ånden og etisk veiledning
Ånden leder til et liv i samsvar med Guds bud. Seksualetikk er knyttet til ekteskap mellom mann og kvinne. Ånden er ikke knyttet til identitetspolitikk, men til helliggjørelse.
b) Hva queer-teologi lærer om Den Hellige Ånd
Ånden beskrives som grenseløs, normbrytende og kroppslig nærvær. Queer-teologer beskriver ofte Ånden som:
- Det guddommelige nærværet som overskrider normer.
- En kraft som forstyrrer etablerte kategorier (kjønn, seksualitet, kropp, identitet).
- En bevegelse som frigjør mennesker fra sosialt og teologisk tvang.
Ånden blir dermed en queer kraft: ikke i betydningen «seksuelt avvikende», men i betydningen normkritisk, uforutsigbar og frigjørende.
Ånden som rom for mangfoldige kropper og identiteter.
Queer-teologi legger vekt på:
- at Ånden virker i alle kropper, også dem som tradisjonelle kirker har marginalisert.
- at Ånden skaper fellesskap uten krav om heteronormativitet,
- at Ånden legitimerer autentisk selvutfoldelse.
Her blir Ånden en teologisk ressurs for LHBTQ-personers erfaringer.
Ånden som motkraft til hierarki.
Queer-teologi avviser:
- patriarkalske strukturer.
- komplementaristiske kjønnsroller.
- teologier som binder Ånden til «orden» og «natur».
I stedet betones Ånden som anti-hierarkisk, relasjonell, og radikalt inkluderende.
c) Hva DNK lærer etter 2020 om Den Hellige Ånd.
Ånden som inkluderende og mangfoldsbekreftende. DNK bruker ofte formuleringer som:
- «Ånden skaper rom for alle».
- «Ånden sprenger grenser».
- «Ånden leder oss inn i nye forståelser».
Dette er et språk som ligger nær queer-teologi, selv om DNK ikke bruker begrepet.
Ånden som drivkraft for normendring.
DNK etter 2020 tolker Ånden som:
- en kraft som leder kirken til nye syn på kjønn og seksualitet.
- en impuls til å revidere tidligere lære.
- en bekreftelse av LHBTQ-personers liv og relasjoner.
Her blir Ånden en teologisk legitimering av endring.
Ånden som fellesskapets dynamikk.
DNK legger vekt på:
- Ånden skaper «åpne fellesskap».
- Ånden virker i «mangfoldet av livsfortellinger».
- Ånden taler gjennom erfaringer, ikke bare gjennom Skriften.
Dette er et brudd med den klassiske lutherske linjen før 1990. Dessuten lærer DNK etter 2020: Ånden bekrefter LHBTQ-mangfold, at Ånden er inkluderende og mangfoldsorientert, at Ånden åpner for å revidere tidligere normer og at Ånden bekrefter LHBTQ-mangfold.
TREENIGHETEN – DNK FØR 1990 – QUEER_TEOLOGI OG DNK ETTER 2020.
a) DNK før 1990:
Klassisk vestlig treenighetslære:
- Fader, Sønn og Ånd er ett vesen, tre personer.
- Sterk vekt på Faderens primat (ikke ontologisk = selve grunnlaget og hvordan det er organisert, men funksjonelt).
- – Treenigheten forstås gjennom økonomien (Guds handlinger), ikke gjennom spekulasjon om indre relasjoner.
Treenigheten som grunnlag for orden:
- Gud er ordnende, ikke normbrytende.
- Treenigheten brukes indirekte til å støtte skaperordning, inkludert tradisjonelle kjønnsroller.
- Relasjonen Fader–Sønn tolkes ofte i lys av autoritet og lydighet.
Treenigheten og etikk
- Treenigheten brukes ikke aktivt i etikk, men når den brukes, støtter den tradisjonelle strukturer.
- Ingen kobling mellom treenigheten og identitetspolitikk,
b) Queer‑teologi og deres syn på treenigheten:
Treenigheten som normkritisk og relasjonell dynamikk.
Treenigheten som anti‑hierarkisk relasjon:
- Fader, Sønn og Ånd forstås som ikke‑hierarkiske relasjoner.
- Avviser alle modeller som bruker treenigheten til å legitimere patriarkat eller kjønnsroller.
- Betoner gjensidighet, fluiditet og åpen relasjonalitet.
Treenigheten som normbrytende forskjell:
- «Forskjell i Gud» brukes til å utfordre faste kategorier (kjønn, seksualitet, identitet),
- Treenigheten blir et bilde på mangfold, ikke på komplementaritet.
- Gud forstås som ikke-binær i relasjonell struktur, uten å være «queer» i en biologisk forstand.
Treenigheten som frigjørende bevegelse:
- Ånden og relasjonen mellom personene forstås som en frigjørende dynamikk.
- Treenigheten legitimerer inkludering, autentisitet og motstand mot normpress.
c) DNK etter 2020:
Treenigheten som inkluderende og relasjonelt mangfold.
Treenigheten som inkluderende fellesskap:
- Betoner treenigheten som åpent fellesskap.
- Bruker ofte språk som: «Treenigheten viser at Gud er relasjon», «Gud er mangfold i enhet».
- Relasjonene i Gud brukes som modell for inkluderende fellesskap.
Treenigheten som normreviderende:
- Treenigheten brukes til å legitimere endringer i syn på kjønn og seksualitet.
- Relasjonene i Gud tolkes som ikke-hierarkiske, gjensidige, likeverdige.
- DNK bruker treenigheten som teologisk grunnlag for mangfold og likestilling.
Treenigheten som dynamisk og historisk virksom:
- Ånden leder kirken til «nye innsikter».
- Treenigheten forstås som bevegelse, ikke bare som dogme.
- Erfaringer og livsfortellinger får teologisk vekt i lys av treenigheten.
Etter 2020 bruker DNK treenigheten som teologisk motor for inkludering og normendring. Når det gjelder synet på kjønn og seksualitet lærer DNK at Treenigheten støtter mangfold.