Hvordan kan vi kristne lett bli til uforstandige jomfruer?

Les også:

I lignelsen taler Jesus innledningsvis om ti jomfruer som alle var innbudt til en stor bryllupsfest. Jomfruene var et bilde på alle gjenfødte kristne, siden a) de alle hadde takket ja til invitasjonen til bryllupsfesten, den som er et bilde på den himmelske herligheten.  Alle de ti jomfruene hadde i utgangspunktet b) sine egne lamper med en lampeveke som “sugde” den brennbare c) oljen som var i lampens oljebeholder.  Så lenge lampen var tent og det var olje i lampen, brente lampen og lyste opp. Men så snart oljen tok slutt, sluknet lampen. Selv om det var fullt opp med olje i lampa, tok olja slutt etter at lampa hadde brent noen timer. Derfor måtte ny, frisk olje kontinuerlig fylles på fra d) oljekannene. En lampe som var helt fylt med olje, kunne normalt brenne en hel natt. Derfor måtte ny olje fylles på fra kannene minst hver dag. Ellers ville lampen komme til å slukke. Dette var viktig å hindre, slik det også ble sagt om Guds tjener David. Han måtte alltid ha en lampe brennende for Guds åsyn.  Dette var ikke bare Davids oppgave, men det viktigste var at Gud selv hadde lovet å sørge for det(1Kg 11:36; 2Kg 8:19; 2Krøn 21:7). På samme måte er det også viktig for oss kristne at vi alltid har troens lampe brennende (Lk 12:35) mens vi går brudgommen Jesus i møte. For dersom er vi årsaken til at vi utslokker Ånden (1Tess 5:19) gjennom åndelig frafall, kan vi komme til å gjøre oss selv en uopprettelig skade på vår sjel (Matt 16:26). 

Oljen i Jesu lignelse var et bilde på den Hellige Ånd. Ingen som ikke har del i den Hellige Ånd, kan kalles eller regne seg som en gjenfødt kristen. For om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til (Rom 8:9). Men siden lignelsen kan tolkes slik at alle de ti jomfruene til å begynne med hadde hatt olje i sine lamper, men at oljen tok slutt og de ikke fikk påfyll via de som kunne ha gitt dem olje, kan det bety at de uforstandige var et bilde på “frafalne” kristne uten den Hellige Ånd. Hva som kan “tappe” oss kristne for olje, eller hvorfor vi kan miste den Hellige Ånd, skal jeg prøve å skrive litt om nedenfor.

En betingelse for å få komme inn til bryllupsfesten når brudgommen kom for å hente jomfruene, var at lampen måtte brenne når han kom. I motsatt fall ville de bli utestengte, og dermed kunne de ikke få glede seg med brudgommen og sammen med alle bryllupsgjestene. Og da ville alt være forgjeves! Jesu største håp var og er at alle som tror på ham og og som har tatt i mot ham til frelse, hele hans menighet, skal bli bevart som hans rene jomfruer (2Kor 11:2; Åp 14:4) helt til han kommer for å hente dem hjem til seg til bryllupsfesten. Det var nettopp det som var hele Jesu målsetning med denne lignelsen. 


Jomfruen – Guds menighet – må fremstilles ren for Kristus

Ordet “jomfruen” er mange ganger benyttet i Bibelen, og det er et bilde på Guds folk, på de som hører Herren til og som han har kalt og utvalgt til sine egne. Både profeten Jeremias (Jer 14:17; 18:13) og i Amos 5:2 kaller Israel for “jomfruen”.  Også i NT er “jomfruen” et bilde på menigheten. Ved evangeliet forlovet/trolovet Paulus de troene med Kristus. Derfor underviste han dem og lærte dem hvordan de skulle kunne bli fremstilt som en ren jomfru for Kristus når han en gang kommer for å hente sin brud til bryllupsfesten (2Kor 11:2). 

Også Åpenbaringsboka sier om de frelste, de som hadde Lammets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner, at de “ikke hadde gjort seg urene med kvinner, for de var som jomfruer (Åp 14). 


Jomfruen som bilde på en “uberørt kvinne”, reservert for sin kommende ektemann

En jomfru er i Bibelen en betegnelse på ung, ugift kvinne som var “uberørte” av menn. Seksuell omgang før bryllupet ble og er ansett som synd, så derfor var det viktig at hun ble bevart “ren” mens hun ventet på å få sin kommende ektemann. Og heller ikke de to fikk leve sammen som gifte før bryllupet. På samme måte var det viktig for Paulus å fremstille Guds menighet som en ren jomfru for Kristus (2Kor 11:2), slik at ikke noe skulle få hindre de to fra å få feire Lammets bryllup i den himmelske bryllupssal hjemme i himmelen.


Jomfruen i GT var utro mot Herren, deres ektemann

GT sammenligner forholdet mellom Gud og hans folk med forholdet mellom en ektemann og hans hustru/brud, slik analogien i NT er mellom Kristus og menigheten. Også på den tiden fantes det rikelig av “åndelig uforstandige jomfruer” som virkelig var troløse mot Herren, han som var deres ektemann (Jes 54:5; Jer 31:32). De drev i stor grad både åndelig og kjødelig hor, og gjorde seg urene innfor Herren på mange måter.

Det som gjorde “jomfruen” i GT uren, var at Guds eget folk – som han selv hadde kalt og utvalgt til sin egen utvalgte “jomfru” – dyrket fremmede guder og utøvde mange skammelige synder. Deres frafall førte til skilsmisse mellom dem og Herren, jomfruens ektemann (Mal 2:15-16).

Hva var konsekvensen av deres frafall? Jo, de mistet Herrens velsignelse og hans beskyttelse. Derfor ble de svake, og maktet ikke å kjempe. Fiendene deres ble for sterke for dem. De inntok landet, og førte dem i fangenskap. Og de fleste av dem kom aldri tilbake, de ble for all tid borte fra Herren. Dermed får heller ikke de komme til bryllupsfesten, slik Jesu lignelse forteller om de uforstandige jomfruene. Som fanger i et fremmed land fikk de virkelig smake frafallets “skyggesider”. Men etter å ha blitt hardt tuktet, kalte de i sin nød på Herren, og han frelste dem. Men etter en tid, skjedde frafallet på nytt. Og på grunn av alt dette, døde de fleste av dem i ørkenen, og fikk heller ikke komme inn i Kanaans land. Slike eksempler på vantro skal vi som kristne – mens vi venter på brudgommen – ikke etterfølge. Men dette er skrevet, for at det skal være som advarsel for oss (Heb 4:11; Jud 7).


At vår lampe en gang har lyst klart, hjelper oss ikke om den ikke lyser når Jesus kommer tilbake

At vi en gang har vært “levende” og gjenfødte kristne, opplyst og ledet av den Hellige Ånd, og vi ved troen har vært forenet med Kristus, men senere fornekter han i liv og lære og taper den Hellige Ånd, vil ikke vår tidligere rettferdighet tilregnes oss. Nettopp derfor påminner Jesus oss så ofte om hvor viktig det er alltid å våke, slik at vi ikke skal tape lønnen og bli utestengte fra bryllupsfesten for alltid. Slik gikk det for de fem uforstandige jomfruene i Jesu lignelse, og slik vil det dessverre også gå med alle som ikke er rede når Jesus kommer. Da hjelper det ikke å si: “Kom ikke jeg rett til troen”? “Var ikke jeg et Guds barn en gang, og vandret i ditt følge”? eller “Jeg håpet jo også å få komme til himmelen når jeg dør”!

Nei, sier Jesus: “Den som holder ut til enden, han skal bli frelst”! (Matt 24:13). Og det er nettopp det som er Jesu vilje for deg og meg.


Jesus vil lyse for oss gjennom Skriften, Guds Ord

En lampe skal først og fremst lyse. På Jesu tid fantes det ikke elektrisitet, så derfor var alle lamper, lys og fakler “naturlige lys”. De ble brukt både inne i hus og utvendig for å lyse opp, og ofte brukte de fakler når de vandret ute i mørket. Slike lys lyser kun opp det ytre mørke som vi kan registrere rundt oss. Men når Bibelen taler om lys, er det i en helt annen betydning. For at vi skal skjønne det, benytter Bibelen billedspråk. 

Ethvert naturlig lys må ha en energikilde som enten er brennbar olje, stearin eller tilsvarende. Og siden oljen tok slutt for de uforstandige jomfruene, sluknet også deres lamper. Og de fikk ikke dem til å antenne eller å brenne uten olje. 

Bibelen omtaler både Gud og Jesus som lys, ja som selve lysets opphav og kilde. Før solen ble skapt på den fjerde dag, skapte Gud lyset. Og etter at den naturlige sol en gang kommer til å slukne totalt, skal Gud og Lammet være lyset (Åp 22:5) for alle frelste. I 1Sam 3 kan vi lese om Guds lampe som lyste, den var ennå ikke slukket. Herren lovet at denne lampe skulle skinne for David gjennom alle tider, men også for hans sønner (2Kong 8:19). Guds lampe har primært to virkeområder. Den skal først og fremst opplyse hjertet, og gi oss forstand til å kjenne hans gode og fullkomne vilje. Det er lysets primæroppgave, og er det indre lys vi skal vandre etter på vår vei gjennom livet. Og dette Guds lys er først og fremst Jesus Kristus, verdens lys, og Skriften, Guds evige Ord. Jesus er det sanne lys. For den som vandrer i hans lys, må mørket vike bort (1Joh 2:8). Og de som følger Jesus, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys (Joh 8:12). Dette lys opplyser som nevnt først og fremst hjertet.

I GT talte Gud direkte til sitt folk ved sine tjenere, profetene (Heb 1:1-2), men også gjennom syner, åpenbaringer, drømmer etc. Men i NT taler han til oss gjennom Sønnen, og gjennom apostlenes og profetenes lærdommer, hvor hovedhjørnesteinen er Kristus Jesus selv (Ef 2:20). Guds lys er lyset han vil gi oss gjennom sitt Hellige Ord. Salme 119 er det kapittel i Bibelen som aller høyest lovpriser Guds Ord som det mest verdifulle som Gud har gitt oss. Det bevarer oss, det gir oss en varig glede, det inneholder underfulle ting, det duger som vår rådgiver, det gir forstand, det holder oss i live, det trøster oss, det inspirerer oss til å lovprise Herren, det forsikrer oss om Guds nåde, det gir kunnskap og forstand, det ydmyker oss og gir Gud æren, det bevarer oss så vi ikke går til grunne og det viser oss Guds frelse og hans rettferdighet – og mye, mye mer. For salmisten var Gud Ord den aller dyrebareste skatt. Det var en lykt for hans fot og et lys på hans sti (Salm 119:105).

Tar vi vare på Guds Ord, vil det ta vare på oss! Om vi ikke forakter Guds Ord og den Hellige Ånds lampe som opplyser og forklarer Ordet for våre hjerter, vil vi bli bevart med våre lys brennende og med olje i våre lamper og våre kar. Da vil Gud gi oss utømmelig med ny olje, slik det skjedde i fortellingen om enken i Sarepta. Da vil ikke begrensningen være hos Gud, men hos oss, siden vi ikke har nok tomme kar til å ta i mot mer olje (1Kong 17). For fulle kar kan han ikke fylle noe i, dersom vi ikke hungrer og tørster etter hans rettferdighet.


Ytre bibelkunnskap og kjennskap til Guds vilje er ikke nok

Men Guds lys – Skriften – opplyser også vårt intellekt, vår forstand. Det betyr at vi kan kjenne til Guds vilje og ha ytre kunnskaper om det. Men Guds lys skal ikke bare bestå av kunnskapen eller ha sitt sete i hodet, men det skal først og fremst opplyse hjertet. For det er våre hjerter Gud vil råde over, og hans vilje er at vi skal tjene ham av hele vårt hjerte (5Mos 6:5). Først da kan den rette gudstjeneste skje og som Gud vil ha behag i. Men det kan aldri skje, dersom hjertet ikke er gjenfødt og vi ikke blir ledet ved den Hellige Ånd. Derfor skal vi først og fremst våke over vårt eget hjerte og la Guds lampe få lyse via vårt hjerter til de som ennå ikke har fått se evangeliets klare lys opprinne, og som derfor ikke kan vandre i hans lys. Dette er Guds vilje, slik vi leser:

“For Gud, som bød at lys skulle skinne fram i mørket, han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi åsyn skal lyse fram”, 2Kor 4:6.

Men om vi foraktet Ordet og den Hellige Ånds ledelse, vil også oljen ta slutt og våre lamper vil slukne. Slik kan de som tidligere har vært kloke jomfruer, bli uforstandige ved at de ikke lar Ordet og Ånden fornye, lede og føre dem.

Riktignok hadde de sine lamper, dvs. de hadde det ytre Guds Ord. Men de hadde bare en tom bibelkunnskap i hodet og i forstanden, uten at det fikk plass i deres hjerter eller fikk omskape og styre deres liv. Deres tro var bare en død tro, siden de ikke bar Åndens og troens frukter. Oljen i deres lamper og deres kar var brukt opp. Det betyr at det ikke mer var plass for Jesus som Herre i deres hjerter. Dessuten hadde de gjort den Hellige Ånd sorg (Ef 4:30) gjennom tross og stadig ulydighet, utslokt Ånden (1Tess 5:19) og selv vært årsaken til at det lenger ikke var plass til den Hellige Ånd i deres hjerter. Selv om Gud en gang hadde gitt dem den Hellige Ånd som pant – eller som en garanti – på at også de skulle få arve himmel og salighet (Ef 1:14; 2Kor 1:22; 2Kor 5:5), ringeaktet de denne Guds gave, og dermed stengte de både Jesus og Ånden på yttersiden av deres hjerte (Åp 3) og deres liv.

På den måte kan også vi som en gang har vært levende kristne, selv bli årsaken til at vi kan en gang kan bli en av de dårlige jomfruene, og dermed tape det evige livet.


Jesus vil vekke oss opp, slik at vi skal bli funnet våkne og rede når han kommer 

Selv om Jesu taler svært alvorlig gjennom lignelsen om de ti jomfruer, er hans målsetning ikke å utslukke troen eller håpet hos noen av de kristne, men å vekke oss til å våke i vår dyrebare tro, slik at vi kan få bli med han inn i bryllupssalen for å feire Lammets bryllup hjemme hos Gud.  At mange kristne gir opp i troen og i kampen mot verden, djevelen og sitt eget kjød, er en realitet som vi alle kjenner til. Det at man har kommet til en sann tro og fått del i Guds rikes velsignelser en gang tidligere i livet, betyr nødvendigvis ikke for alle at de holder ut som Jesu etterfølgere helt til enden, til han kommer tilbake. Mange har begynt i Ånd (Gal 3:3), men gir dessverre opp av ulike årsaker. Det var for å hindre slikt og for å få de som har forlatt ham til å komme tilbake, Jesus talte denne lignelse. Han kaller og lokker utrettelig ved sitt Ord og sin Ånd, så lenge det er nådetid, så lenge veien tilbake er åpen. Og selv om noen er troløse mot ham, er han trofast. For han er kjærlighet, og kan ikke fornekte seg selv (2Tim 2:13). Ja selv om noen av oss blir rike og selvgode og velger ham bort ved å stenge ham på utsiden av vårt hjerte, elsker han hver og en av de fortapte og bortkomne får så høyt at han står for døren og banker, slik han gjorde for menigheten i Laodikea når han sier: 

“Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg. Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg òg har seiret og har satt meg med min Far på hans trone”,  Åp 3:21.

Gud hjelpe oss alle at også vi blir bevart fra alt vondt, og at vi skal være rede når Jesus kommer tilbake for å hente sine egne hjem til Lammets bryllup!

Alta 11.11.2021

Henry Baardsen


 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.