Når Uuras Saarnivaara i boka «Syntisen tie vanhurskauteen ja pyhyyteen» drøfter «lovens tredje bruk» som man fra Kittilä-hold hadde tatt i bruk – uten å legge samme innhold i det som Luther gjorde – konkluderer han med at både de nyvakte og de andre læstadianske grupperingene hadde misforstått Luther i denne sak. Alle grupperingene mente nemlig at de støttet seg til Luthers forståelse når det gjaldt «lovens tredje bruk».
Så langt jeg har forstått vekkelsens historieforfattere, og særlig av protokollen for forsoningsmøtet i 1911 etter de tre største splittelsens i vekkelsens historie, ble det fra de nyvaktes hold forkynt loven med dens trusler og dom også for frikjøpte kristne, noe som førte til særlig dype anfektelser, og til og med til psykiske problemer for enkelte. Etter de nyvaktes syn var mange fra gammellæstadianerne side ultraevangeliske, og aksepterte ulike former for synd og løssluppet liv blant de kristne. Dette avviste Raattamaa og gammellæstadianerne på det sterkeste. Selv om Raattamaa og gammellæstadianerne ikke forkynte loven for de kristne, var de flittige til å formane de troende til et hellig liv og oppmuntret dem til å fornekte ugudelighet og de verdslige lystene, til å leve sedelig og rettferdig og gudfryktig i den verden som nå er (Tit 2:12).
Vel kan det nok være at noen på gammellæstadiansk side var «ultraevangeliske», eller at de ikke tok synden i sitt eget liv på stort nok alvor. Skal vi tro «Intervjuesamlinger 1931-1932 av historiker Martti E. Miettinen», finnes det flere eksempler på slikt også blant noen predikanter på norsk side. Og da var det snakk om synder som hor/ekteskapsbrudd og incest, noe særlig predikanten Antin Pieti tok et kraftig oppgjør med.
Så helt utenkelig er det ikke at de nyvakte kunne ha litt rett i noe av sin kritikk, selv om slikt også kan ha skjedd blant noen av dem også. Men slik ukristelig adferd tok nok Raattamaa og de andre lederne på den tiden sterk avstand fra, og var absolutt ikke noe de forsvarte. Slike synder skjedde riktignok i GTs tid også, under Paulus’ tid i menigheten i Korint og slikt har skjedd i de fleste kirkesamfunn i alle tider. Men dette er absolutt ikke noe som man får aksepter eller ta lett på, men må ta sterk avstand fra.
Kritikk mot Luthers katekisme
Det siste tiåret har kritikk mot Luthers Katekismen og bruk av den forekommet ved noen tilfeller her på norsk side, noe jeg en del ganger har hørt i noen prekener og som jeg har opptak av. De ti bud og dets forklaringer er som kjent Katekismens hovedinnhold. Katekismens lærdommer har flittig blitt undervist i og formidlet fra generasjon til generasjon, også innen vår vekkelse i ca. 180 år. Dette har vært en god tradisjon og grunnlærdommer også for oss vekkelsens folk. Og slik var det også i vår menighet i min ungdom for 50-60 år siden. Luther-boka «Veien fra syndens nød til Guds fred» var noe vi ble oppfostret og lært i av de eldre i vår menighet.
For meg er det underlig at Luther og hans lærdommer trekkes i tvil og at undervisning i de ti bud iblant ansees som forkynnelse av loven, særlig med tanke på avkristningen i våre skoler. Slikt stemmer absolutt ikke med det jeg er vokst opp med. Og dessuten å få høre at budene ikke bør læres til kristne, kanskje siden noen tenker at de representerer loven, får jeg heller ikke til å stemme med slik det tidligere har vært i vår vekkelse. Er ikke budene Guds ord? Og er det ikke Guds vilje som uttrykkes også gjennom budene?
Slikt er i alle fall ikke Luthers lærdommer. Han skriver:
- «Lovens forkynnelse er alt som det som taler om våre synder og om Guds vrede. Derimot er evangeliet en slik forkynnelse som ikke viser på noe annet enn på Guds nåde og om tilgivelsen i Kristus… Begge disse to lærestykker skal man sidestille, og begge to skal man forkynne. Men dette skal dog skje i en bestemt rekkefølge, og så skal man se til at disse to saklig blir adskilt fra hverandre.
Det er nemlig dette som er grunnen til at antionistene fordømmes. De vil ha bort lovens forkynnelse fra kirka. For de påstår at det ikke er lovens forkynnelse som skal straffe for synd, og heller ikke virke til anger og syndenød. Men alt dette er det evangeliet alene som skal virke» (påstår antionistene).
Slik jeg tenker, er nok frykten for økt bruk av Katekismen at man ikke er enige i alt Luther lærer om dåpen og om nattverden. Og heller ikke er man helt fornøyd de avløsningsord Luther bruker, nemlig «i Faderens, Sønnen og den Hellige Ånds navn». For da lyder ikke blodets røst, påstår de, ved å henvise til Heb 9:22: «Og uten at blod blir utgytt, blir ikke synd tilgitt«. Så av den grunn trekker de Luthers ord i forbindelse med forkynnelsen av syndenes forlatelse i tvil, og anser «i Jesu navn og blod» som det eneste som skal brukes. Og dette på tross av at både Raattamaa, flere av vekkelsens første predikanter og predikanter i Alta-retningen på 1940-tallet forkynte syndenes forlatelse og Golgata-budskapet ved bruk av et rikt utvalg av bibelske ord og uttrykk.
- Syndenes forlatelse innen læstadianismen – ord og uttrykk som har blitt brukt
- Forkynnelse av syndenes forlatelse
Og dessuten er de ikke fornøyde med det som Luther lærer om syndsbekjennelsen, særlig når det gjelder syndsbekjennelse for Gud og at man skal si seg skyldig i alt, også de synder vi ikke vet om.. Men så blir spørsmålet: Hvordan kunne da Læstadius, Raattamaa, Erkki Antti og de andre av vekkelsens predikanter bruke katekismen så flittig i opplæringa av barn og unge?
Nei sier en del i dag, også innen vår vekkelse: Det er Kristi lov og kjærlighetens lov som gjelder for de kristne, og ikke Mose lov som skal være rettesnor for gjenfødte kristne. Det er formaningene, og ikke loven. Og det kan jeg være enig i dersom det er snakk om fordømmelsens lov, noe som delvis var tilfelle blant de nyvakte i tiden rundt 1900-tallet. Men er det derimot spørsmål om de ti bud som rettledning for oss kristne, og for at vi skal kunne prøve vår egen samvittighet og vårt hjerte i lys av Guds vilje, er de ti bud ifølge Luther det beste lys vi kan prøve vårt hjerte i, særlig når det er spørsmål om hvilke synder vi skal bekjenne i skriftemålet.
Alta 05.11.2025,
Henry Baardsen