https://www.hbardsen.com

29. mai 2022

Veien i Lammets spor er framfor alt en banet vei

Kilde: «Tie Karitsan askeleissa», av Georg Steinberger
Oversatt av Henry Baardsen, Alta

Frelserens hellige fot har en gang vandret denne veien. Han har slettet og banet den for oss, selv om det ikke alltid ser slik ut. Så dette er nok for oss. Dette er ikke noe fremmed vei for oss. For over alt ser vi Mesterens fotspor. Vi ser hans fotspor i våre vanskeligheter, der vi lever i våre hjem og i verden. Hans fotspor er synlige over alt. “… du kjenner nøye alle mine veier”, Salm. 139:2. “For ved at han selv har lidd og er blitt fristet, kan han komme dem til hjelp som blir fristet”, Heb 2:18.

På denne vei trenger man ikke å klage: “Jeg blir ikke forstått! Jeg blir galt bedømt!” For han, vår yppersteprest, han forstår oss. Og det er nok for oss. Det rekker for fåret at hyrden kjenner det og forstår det. Det krever ikke noe mer. Når fåret får se hyrdens skritt og høre hans røst, er det tilfreds. Og om vi bare vil følge Lammet, så finnes det ikke noe som kan hindre oss. 

Hva har vi behov for når vi skal gå opp  til Jerusalem (Mt. 21:1-3)?  [i Jesu etterfølgelse],  det vil si: Hva kreves det av oss, når vi skal vandre langs dødens vei? Dette blir til sist vår egen sak. Dersom vi vil følge etter Lammet, så vil våre stier over alt være jevne. For det gis alltid god anledning til å dø bort fra seg selv. Og om vi bare gjør det, kommer det alltid gå oss vel. Da vil vi finne det som vi søker etter, og det vil bli til vår egen lykke.

Den som følger etter Lammet, har en gang for alle oppgitt sin egen vilje og sine egne veier. Han styres ikke lenger av sine eget mål eller sine egne interesser. Men han tillater at Lammet omgjør disse hans forhåpninger og planer. Og han merker og skjønner at det på denne vei ikke lenger er plass for sitt eget, egoistiske liv. Alle de som har fordømt og fornektet sitt eget selviske liv, de kan også bedre også tåle andres egoisme. For de som vandrer på denne vei, vil ikke så lett bli støtt på grunn av andre. Men så lenge som vi gjør det, vandrer vi ikke i hans fotspor, og da er vi heller ikke dagens, men mørkets barn (Joh 11:9-11).  Hvis vi skulle si: “Den eller den står i veien for meg”, er like latterlig som om vi skulle si: “Den eller den står i veien, slik at solen ikke får lyse for meg”. 

Det er noen som har sagt om kjennetegnet for en kristen: “En kristen føler aldri at han blir misforstått. En kristen opplever seg ikke forsømt. Men en kristen vet at han selv daglig forsømmer mye mot andre”.

Den som følger Lammet, kan ikke forvente at alle skal forstå ham. For det finnes slike veier som et Guds barn må vandre alene, sammen men Gud. Abraham vandret alene sammen med sin sønn opp til Moria berg. Han lot sin hustru bli igjen hjemme, og han lot sine tjenere bli igjen ved foten av fjellet. For ingen av disse skulle ha skjønts seg på den vei som Abraham måtte gå. Så derfor fortalte han ikke at han skulle dra for å ofre, men han sa at han skulle dra for å be. 

Nå hva skal vi da si? La oss innrømme ovenfor oss selv!  Vi ikke kan skjønne oss rett på Lammets vei. Vi er likesom barna som ropte, da Jesus red inn til Jerusalem: “Hosianna! Hosianna!”, og de var ikke klar over at kongen skulle dra ut gjennom en annen av byens porter for å dø på korset. Og vi kan heller ikke forstå at han kaller oss til seg, for at vi skal bære hans vanære (Hebr 13:13). 

De første kristne forsto denne vei mye bedre (enn oss). For de fikk se mange som vandret på denne vei. Dessuten fikk de se noen som solgte alt hva de eide, og delte ut det som de hadde til andre. De fikk også se noen som bodde i huler og i kløfter, og som ikke bare ofret de de eide, men også sine liv. De ville ikke heve seg over Lammet. Vintreets ranke er ett med vinstokken. Dersom man skjærer i vinranken og skjærer i vinstokken, vil det over alt flyte den samme saft. 

Vi vil ofte vandre en annen vei enn den vei som Mesteren vandret. Og om vi gjør det, vil felleskapet med ham komme til å lide, og det vil også bli vanskelig for oss å kunne forbli i ham. 

Men på tross av dette, finne det ikke her på jorden noen annen vei som kan sammenlignes med “veien i Lammets spor”.  For “dine spor drypper av overflod”, Salm 65:12).

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.