https://www.hbardsen.com

18. januar 2022

Sitater av Luther: Syndenes forlatelse

Gud vil gi oss syndenes forlatelse ved forkynnelsen, skriftemålet og nådemidlene

Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

Luther-sitat 1:

Kilde: Schmalkaldenin opinkohdat. Die Schmalkaldischen Artikel. WA 50,192-254.

EVANGELIET

Vi skal nå på nytt snakke om  evangeliet, som gir oss veiledning og hjelp mot synden
på mange forskjellige måter. For Gud overøser oss rikelig med sin nåde.
For det første virker evangeliet:

  • a) Ved det muntlige og forkynte Ord, når man forkynner syndenes forlatelse
    for hele verden. Dette er evangeliets egentlige embete.
  • b) For det andre virker evangeliet ved dåpen.
  • c) For det tredje virker evangeliet ved alterets Hellige sakrament.
  • d) For det fjerde virker evangeliet (syndenes forlatelse) ved nøkkelmakten.
  • e) Evangeliet virker/formidler også (syndenes forlatelse) når brødre (og søstre)
    samtaler med hverandre og trøster hverandre innbyrdes
    (med visshet om Guds
    nåde og å tro syndense forlatelse vitnet av sendebudet i Kristi sted og i hans navn
    og blod). For hvor to eller tre er samlet i Mitt navn, der er Jeg midt iblant dem”,
    Mat 18:20.

Luther-sitat 2:

Kilde: Tunnustuskirjojen suomennokset, XI uskonkohta. RIPPI. SYNTIEN TUNNUSTAMINEN.

Dette er evangeliets og forkynnelsens egentlige oppgave:

  • a) Overbevise om synd.
  • b) Dele ut syndenes forlatelse og rettferdighet for Kristi skyld.
  • c) Gi den Hellige Ånd og det evige liv (ved troen), for at vi skal bli født
    på nytt og gjøre det gode.

Kristus summerer innholdet i evangeliet i følgende ord, når Han sier:

  • og at omvendelse og syndenes forlatelse skulle forkynnes i Hans navn for alle
    folkeslag, Luk 24:47.

 

Luther-sitat 3:

Kilde: Tunnustuskirjojen suomennokset, Usko Kristukseen vanhurskauttaa.


I siste kapittel i Lukas evangelium (Luk. 24:47) befaler Kristus at man skal forkynne:

  •  a) omvendelse og
  • b) syndenes forlatelse i hans navn.

Evangeliet viser oss at alle mennesker er solgt under synden, og at alle (uavhengig
av hvem man er eller hvor godt eller dårlig man har lyktes i livet) er skyldige til en
evig vrede og evig død.

Men samtidig byder evangeliet oss syndenes forlatelse og (Kristi) rettferdighet,
og dette får man ta imot ved troen (på Jesus Kristus, som en gave).

Omvendelsens forkynnelse, som viser oss at vi er skyldige, virker i oss at
samvittigheten virkelig blir alvorlig forskrekket. Når det har skjedd, så er det
evangeliets oppgave å trøste den forskrekkede samvittigheten.
Dersom dette menneske tror på det løfte som Kristus har gitt (i sitt Ord),
menlig at han/hun for Jesuskyld skal få del i syndenes forlatelse,
så finner han/hun trøst i disse Jesu Ord og løfter.

Denne tro
, som trøster og styrker dette menneske som er i nød, tar imot

  • syndenes forlatelse
  • rettferdighet og
  • gjør levende.

Og det er nettopp denne trøst som betyr et nytt, åndelig liv. Alt dette er klart og
åpenbart. Det er bare de som er rettferdig som kan fatte (innholdet i) dette. Dette
har man også kirkens vitnespyrd på. Men motparten kan derimot ikke på noen måte
fortelle (noe om) hvordan man får del i den Hellige Ånd.
 

Luther-sitat 4:

Kilde: Tunnustuskirjojen suomennokset, Usko Kristukseen vanhurskauttaa.

Altså mottar vi syndenes forlatelse alene ved troen, nå vi i våre hjerter får
frimodighet til å stole på Guds barmhjertighet for Kristi skyld. Dette sier også Paulus
i Rom.  5:2: ”Ved Ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i,
og han legger til: ”ved troen”.

På denne måte blir vi forsonet med Faderen og får motta syndenes forlatelse,
når vi (ved troen) blir styrket til å stole på Guds barmhjertighet som er lovet
oss for Kristi (fortjenestes) skyld.
 

 

 

Luther-sitat 5:

Kilde: Kirkkopostilla. Kolmas osa. Suom. A.E. Koskenniemi. Helsinki 1944 (SLEY), Yhdeksästoista kolminaisuudenpäivän jälkeinen sunnuntai. Ensimmäinen evankeliumisaarna

 

 

Gud tilgir syndene på to måter.

  1. For det første gjør Gud dette når synden drives ut av hjertet, og når
    han gir hjertet del i nåden (og en fullstendig syndenes forlatelse).
    Dette er det bare Gud som kan gjøre.
  2. For det andre gjør Gud dette når ordet om syndenes forlatelse blir forkynt
    (og tatt i mot som en gave ved troen). Dette kan et (kristent) menneske
    gjøre til et annet menneske (som lenter etter å få sine synder tilgitt).Men her gjør allikevel Kristus begge deler: Han gir sin Ånd i hjertet,
    og i det ytre forkynner han Ordet. Dette betyr at han han forkynte
    syndenes forlatelse ved Ordet, altså formidler den offentlige
    forkynnelsen
    (av evangeliet) syndenes forlatelse
    .

Denne makt (til å tilgi synder) har alle mennesker som er kristne og
som er døpte. For når man gjør dette (forvalter nøkkelmakten), så lovpriser
man Kristus.

Ordet om syndenes forlatelse er lagt i deres munn. For de kan si, og
sier også, når de vil og når noen lengter etter å høre det: ”Hør, Gud
vil gi deg del i sin nåde, og han vil tilgi deg alt
(du har syndet, 100 %).  Vær
bare frimodig, alle dine synder har du fått tilgitt. Om du bare klarer å tro
dette
(at det gjelder også deg), så har du helt sikkert del i syndenes forlatelse
– eller med hvilke ord som en og hver ønsker å benytte.

 

Og Luther fortsetter:

Kilde: Kirkkopostilla. Kolmas osa. Suom. A.E. Koskenniemi. Helsinki 1944 (SLEY), Yhdeksästoista kolminaisuudenpäivän jälkeinen sunnuntai.

Denne røst får ikke opphøre å lyde blant de kristne før dommedag: ”Dine synder er
deg forlatt, vær glad og ved godt mot!
Dette ord skal alltid lyde av den kristnes
munn
, og han skal alltid forkynne dette ord åpent, ord som vitner om syndenes
forlatelse.

Slik skal det alltid være for den som er kristen, og han/hun har også mottatt
fullmakt (av Jesus selv) til å tilgi synder
.

 

 Luther-sitat 6:

Kilde: Tunnustuskirjojen suomennokset, Rakkaus ja laintäyttämys.

Kristus er gitt oss for at vi ved hans fortjeneste skulle få mulighet til å motta som gave:

  • syndenes forlatelse og
  • den Hellige Ånd.

Denne Guds Hellige Ånd vil skape i oss

  • et nytt, evig liv og
  • en evig rettfrdighet som gir oss tilgivelsen som gave for Kristi skyld.

De som tier om denne (frelsende) tro i sin forkynnelse, den tro som det her
er snakk om, de forkaster egentlig (kjernen og hovedinneholdet av) evangeliet.
 

 Luther-sitat 7:

Kilde: Kirkkopostilla. Kolmas osa. Suom. A.E. Koskenniemi. Helsinki 1944 (SLEY), Yhdeksästoista kolminaisuudenpäivän jälkeinen sunnuntai.

Hvor redd og stakkarsaktig ville ikke en fattig, bedrøvet samvittighet være, hvis det ikke i hele verden skulle ha fantes et eneste menneske som kunne forkynne syndenes forlatelse (til den som i hjertets anger skulle søke trøst i skriftemålet og i ordet om syndenes forlatelse), og hvis det bare skulle ha fantes lover og gjerninger!

Men nå har det gyldne år begynt, når Gud fyller enhvers munn, slik at den ene (kristne)
kan si til den andre (som lengter etter å høre evangeliets trøst og oppmuntring):

  • ”Dine synder er tilgitt, hvem du enn er!” (eller hvilke og hvor mange synder du enn har levd i).

La oss frimodig stole på dette! Og la dette være vår trøst i vår kanp mot synden!”

 

Luther-sitat 8:

Kilde: Huonepostilla. Martti Lutherin kotisaarnoja. Suom. Niilo E. Wainio. 6. painos Turku 1945. (SLEY). Valtaosaltaan Veit Dietrichin laitos v. 1544, mukana joitakin muita saarnoja. Hauspostille. 1544 (nach Veit Dietrich). WA 52,1-732.

Siden vår Herre Kristus har bundet syndenes forlatelse til Ordet, slik jeg (Luther) ofte har nevnt, at Han har lagt dette Ord i munnen til menighetens tjenere, eller i nødsfall også i munnen til alle kristne. Man får ta til seg Ordet om syndenes forlatelse ved troen, for det er alene ved troen man kan motta syndenes forlatelse. ..

Hjertet er det rette skrin hvor denne skatt skal oppbevares. Det er både sikkert og visst at det er alene er ved troen vi kan bli rettferdiggjort, siden syndenes forlatelse er bundet bare til Ordet, og siden det er alene troen som kan ta imot denne gave.

Ta derfor nøye vare på denne lærdom! Og vær klar over hva syndenes forlatelse egentlig er, hvordan man kan være sikker på at man virkelig har fått del i syndenes forlatelse, hvor man skal søke og finne dette.  Du behøver altså ikke å dra bort noe sted for å finne det, men du får holde deg til den kristne menighet, der du finner Ordet og sakramentene. Der vil du helt sikkert også finne syndenes forlatelse…, og ikke (direkte) fra himmelen…

Luther-sitat 9:

Kilde: Tohtori Martti Lutherin Iso Katekismus. Der Grosse Katechismus 1529 WA 30,1,125-238. Tunnustuskirjat s. 327-423.

Videre tror vi også, at vi har syndenes forlatelse i kristenheten. Det gis oss a) i sakramentene og b) i syndsavløsningen. Dessuten formidles syndenes forlatelse c) i all den trøst som gis oss i hele evangeliet .

Luther-sitat 10:

Kilde: Kirkkopostilla. Kolmas osa. Suom. A.E. Koskenniemi. Helsinki 1944 (SLEY).

Kjernen av vårt evangelium er en stor og dyptgående trosartikkel: ”Syndenes forlatelse! ”. Forstår vi innholdet i dette rett, er det dette som gjør oss til sanne kristne og som gir oss del i det evige livet. Det er derfor nødvendig at vi dess flittigere og kontinuerlig skulle behandle denne trosartikkel (læren om syndenes forlatelse) i kristenheten, slik at man klart, tydelig og allsidig skulle lære å kjenne innholdet i det.

Dette er nemlig den aller dypeste og vanskeligste sak for oss, en sak som vi har nok å lære av så lenge som vi lever. Ingen behøver å søke etter noe nytt, noe dypere eller noe bedre (enn kjernen av evangeliet, som består i syndenes forlatelse).

Luther-sitat 11:

Kilde: Kirkkopostilla. Kolmas osa. Suom. A.E. Koskenniemi. Helsinki 1944 (SLEY).

Syndenes forlatelse – det består av bare to ord, men disse to ord inneholder hele Kristi rike! Dette betyr at det nødvendigvis også må finnes synder (noe ingen av oss kan fornekte), og siden de finnes, så må man først lære å kjenne sine synder (før man kan få lengsel etter Guds nåde og Hans tilgivelse).

Etter at man har lært å kjenne sine synder (ved at Guds lov får virke en sann synserkjennelse og Ordet og Ånden gjør at man får anger over sine egne synder), så kan man få del i syndenes forlatelse og (Guds) nåde – for før man har fått del i tilgivelsen, er alt bare synd.

Det er viktig at jeg både kjenner og vet, at alt som bor i meg (fra kjødets side) er bare synd. For om denne sak ikke er klar for meg, så vil jeg heller ikke kunne forbli i syndenes forlatelse. Det er (dessverre) ikke mangel på synd, men derimot på at man erkjenner (og bekjenner) sin synd. Først når det er tilfelle, kan man få del i syndenes forlatelse…

Det er en helt grunnleggende forskjell på det når Gud tilgir synder, og når det ene menneske tilgir det andre. Et menneske kan nok tilgi et annet menneske, men dagen etter så minnes han det ennå, eller så kan han til og med refse den samme personen han tilgav for noe (og i tillegg kan han trekke frem samme sak han dagen før tilgav, på tross av at han lovet å glemme dette, og slettes ikke snakke mer om det til noen)…

Guds tilgivelse av synder går mye dypere. For når Gud tilgir, så betyr det at Han ikke lenger vil dømme (den som Han har tilgitt alle hans synder) til fortapelse. Etter at Gud har tilgitt, er Han ikke mer vred og Han minnes ikke mer de syndene Han har tilgitt (Se hva Bibelen sier om Guds 100% tilgivelse og generelt om Tilgivelse av synder), slik Han sier i Jes 43:25: ”Jeg, ja Jeg er Han som sletter ut dine overtredelser for Min Egen skyld. Dine synder skal Jeg ikke minnes mer”…

Luther-sitat 12:

Kilde: Galatalaiskirjeen selitys. Suom. A.E. Koskenniemi. Turku 1932 (SLEY). – In epistolam S.Pauli ad Galatas commentarius ex praelectione D. Martini Lutheri collectus. [1531] 1535. WA 40,1,15-688; 40,2,1-84.

Jeg (Luther) fordrer ikke for mye av dere, når jeg sier at dere bør vandre i Ånden, slik at dere ikke adlyder kjødet og at dere ikke skal leve etter kjødets lyster. Men dere skal avkle kjødet eller døde det, og holde det i tømme…

Dersom vi vurderer oss etter kjødet, så er vi (i sannhet bare) syndere, men om vi (som er kristne og Guds barn) vurderer oss etter Ånden (som bor i oss og leder oss), så er vi rettferdige. Men heldigvis er vår rettferdighet (Se 1 Kor 1:30), mye større enn synden, fordi Kristi, som har forsonet vår synd, Hans hellighet og rettferdighet er så mye større en hele verdens synder. Og derfor er også syndenes forlatelse, som vi eier i Jesus Kristus, så mektig, så rikelig og så grenseløs, at den oppsluker alle synder, dersom vi bare hele tiden tror og setter vårt håp til Han.

Luther-sitat 13:

Kilde: Sana ja armo. Hartauskirja vuoden joka päivälle. Suom. Eero Metsola. Helsinki 1946 (Pellervoseura). – Nun freut euch lieben Christen Gmein.

Se, da førte de til Ham en lam mann som lå på en seng. Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: ”Barn, vær frimodig! Dine synder er deg tilgitt”, Mat 9:2.

Her får vi høre at i dette åndelige rike, skal alt bestå bare i syndenes forlatelse. Av den grunn bør vi flittig prøve å lære oss hva syndenes forlatelse egentlig er. Det er fort gjort å uttale ordene ”syndenes forlatelse”. Ja, om det skulle være så enkelt at det bare skulle være å kunne si det med ord, men siden det nå er snakk om det virkelige innholdet i disse ord, så vet man ikke noe (hva det virkelig vil si, og hvor stort det egentlig er å ha del i en 100 % syndenes forlatelse).

Dette er jo heller ikke en liten bagatell, det som jeg må forstå og tro i mitt hjerte, nemlig det at alle mine synder er meg tilgitt, og at jeg ved denne tro (som tar imot ordet om syndenes forlatelse og barnerett hos Gud for Jesu fortjenestes skyld) er rettferdiggjort for Gud.

Dette er en vidunderlig rettferdighet, for den er helt forskjellig fra den rettferdighet som er de skriftlærde og de klokes rettferdighet. De påstår nemlig at rettferdigheten må finnes i menneskets eget hjerte, likesom en gave (= som en kvalitet i sjelen) må den være inngytt i hjertet.

Men dette evangelium lærer oss, at den kristne rettferdighet ikke er noen del av menneskes hjerte og sjel, men derimot at vi blir rettferdiggjort og blir frigjort fra våre synder når vi (i troen) mottar syndenes forlatelse.

 

Luther-sitat 14:

Kilde: Väsyneille matkamiehille. Lutherin kirjoituksista ja Tunnustuskirjoista kokoiltuja, uskoon tarpeellisia ydinlauseita, kokoillut Joonas Peippo. Turku 1963 (omakustanne).

Den Hellige Ånd virker i oss, slik at synden ikke mer kan skade oss, selv om synden fortsatt finnes (rikelig, både i oss og i alt som omgir oss). For vi lever jo midt i kristenheten, hvor syndenes forlatelse for omgir oss (på alle kanter):

  1. Gud tilgir oss (alle) våre synder.
  2. Vi tilgir hverandre innbyrdes.
  3. Vi tåler hverandre og strever etter å opphøye hverandre.

Men utenfor kristenheten, der hvor evangeliet ikke finnes, der finnes heller ikke syndenes forlatelse, slik det ikke finnes noen (kristelig) hellighet heller.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.