av Allerede noen år etter at jeg kjøpte båten i 2011, var jeg plaget av at det stadig dryppet alt for mye av pakkboksen. Om jeg bare husket å etterfylle med fersk fett, og strammet til passe mye, kom det ikke inn nevneverdig med sjøvann. Da kunne jeg faktisk være bortreist i flere måneder sammenhengene uten at båten hadde nevneverdig tilsyn – slik det alltid er på somrene når vi oppholder oss på vårt feriested i Finland. Men glemte jeg å fylle på med marinefett og ved en forglemmelse dro hjem fra båten, kunne kjølen nå å bli fylt med sjøvann opp til akslingen, og ved et tilfelle helt opp til underkant av motoren. Så slik kunne det absolutt ikke være i det lange løp. Har man det slik, er ikke alt på stell, slik det absolutt bør være i en båt. Svikter akseltetningen totalt når man er ute på fjorden eller på havet, vil det kontinuerlig strømme inn sjøvann i båten. Og da kan det verste tenkbare skje. Men å finne båten halvt nedsunket i båthavna på grunn av manglende vedlikehold, gir ikke heller det beste inntrykket av skipperen.
Egentlig burde jeg ha gjort denne jobben langt tidligere. Men problemet er å få plass på slippen, særlig siden en slik prosedyre snart tar noen dager, inklusiv demontering, bestilling av deler og selve monteringsarbeidet. Og siden jeg tekte å få en mekaniker fra Frydenbø til å demontere og montere nytt Cuteless-foringen, sjekke og sette på propellakslingen og å montere ny pakkboks for sjøvannskjølingen , måtte det selvsagt passe inn med deres andre oppdrag. Og en slik liten jobb på 2-3 timer, kunne de selvsagt ikke prioritere alt for høyt. Helt fra mai måned når det er temperatur i lufta slik at bunnstoffet tørker, er slippen opptatt helt til sent på høsten. Og da er det svart mange båter som skal opp på kort tid. Slik var det også sommeren og høsten 2021. Etter at utetemperaturen sank for lavt til at noen kunne bunnsmøre, ble slippen ledig. Jeg fikk tatt opp båten, og det var faktisk ikke noen som stod på slipplista etter meg. Og da fikk jeg løfte om å stå på slippen så lenge som jeg bare hadde behov for, så dette hørtes bra ut.
Plassen ned i kjølen er utrolig trang, og kjølen at smal og dyp, slik bildene nedenfor viser.
At propellakslingen er på 35 mm var lett å konstatere, det var det bare å måle med et skyvelære. Men å klare å finne ut hvilke dimensjon pakkboksen og hylserøret hadde, var ikke lett å konstatere med sikkerhet. Hylserøret finnes bare i noen få dimensjoner (45, 50, 55 mm som kunne være aktuelle) så jeg måtte derfor lage spesialmåleverktøy selv, slik bildene nedenfor viser.
Så disse måleverktøyene laget jeg hurtig og enkelt ved å ta en 200 mm stål sparkelspade som jeg hadde hengende i garasjen, og ved å skjære dem til ved bruk av en liten vinkelsliper og en kutteskive. Verktøyene ble laget for to mulige dimensjoner på hylserøret en for 48 mm som ikke eksisterer på markedet i dag, og en for 55 mm. Siden det er så trangt nede i kjølen, måtte jeg lage målevertøyene så spinkle som bildene ovenfor viser. Det viste seg at ytterdiameteren både for pakkboksen jeg hadde og for hylserøret, ikke brukes mer. Og dessverre fikk jeg til svar etter å ha ringt til alle: Pakkboks til en 35 mm aksling og 48 mm hylserør er ikke mer på markedet. Mitt hylserør er nemlig 48 mm, og denne dimensjonen har gått ut av markedet for kjempelenge siden.
Propellerutstyret i min båt er fra Progress Ingeniørfirma AS. Han jeg var i kontakt med, var svært behjelpelig. Etter hvert fikk han greie på at de hadde lagret en del utgått utstyr et bortgjemt sted. Og tro det eller ikke. I skrotkassa fant han en en helt komplett pakke med absolutt alt jeg var på jakt etter, inklusiv pakkboks, gummislange med rett dimensjon og rett lengde og med 4 stk. syrefaste slangeklemmer. Og alt dette til pris fra 1980-1990-tallet, totalt ca. Kr 1000,- pluss moms. Men dette måtte kjøpes via Frydenbø. Og det passer jo helt perfekt, siden det var de som skulle montere det.
Demontering av pakkboksen og drivakslingen
Det komplette settet med pakkboksen ble bestilt, og jeg var heldig å få tatt opp båten på slippen. Selv om det var sent i september måned og temperaturen allerede hadde blitt så lave at det var krevende å få bunnsmøringen til å tørke, fikk vi nettopp i de dagene en kraftig temperatursvingning med dagtemperaturer på over +15 varmegrader på det beste.
Det første jeg gjorde, var å løsne begge slangeklemmene på bildet til venstre/nederst. Propellakslingen er festet til flensen bakerst på girboksen med 6 stk. 6 mm unbrakoskruer, 3 stk. på hver side av flensen. Deretter dro jeg den gamle pakkboksen og gummislangen helt fram mot girboksen. Neste steg var å demontere roret, slik at hele propellakslingen skulle kunne dras bakover. Bildene nedenfor viser hvordan det så ut etter at roret var demontert.
Følgende steg i prosessen var å få drivakslingen til å løsne fra klemflensen bakerst på girboksen. Den hadde satt seg godt fast, men ved å slå på framsiden av propellen med en liten slegge, bakover, kom den til sist løs. Da var det bare å gå inn i båten for å ta løs den gamle pakkboksen og gummislangen, og å inspisere at det ikke var noe som hadde hektet seg fast i akslingen. Så gikk jeg ut og dro ut hele akslingen med propellen fastmontert.
– 
Jeg var klar over at de to doble simmeringene i den gamle pakkboksen sannsynligvis hadde etterlatt seg sleperinger på propellakslingen. Men heldigvis var de ikke så dype. Etter tips fra Frydenbergs mekaniker smergelslipte jeg hele feltet med 300 g/m2 slipepapir, og resultatet ble helt tilfredsstillende.
Polering av propellen
Ved arbeidsdagens slutt tok jeg med meg hele propellakslingen med den påmonterte propellen hjem. Inne i garasjen renset og polerte jeg både propellen og akslinger med en ca. 12 mm bred 3M poleringsskive beregnet for polering av syrefast stål. Sluttresultatet ble fullt ut tilfredsstillende, særlig med tanke på at båten jeg har, er en halvplaner som marsjer på bare 10 knop.
Ovenfor vises slipe/poleringaskiven som jeg brukte. Etter hva et større verktøyfirma i Finland jeg bruker å kjøpe slikt slipeverktøy fra, påstår de at det er kun 3M som har lyktes å lage disse egnet til å polere syrefast stål med, og at det bare er de som tåler en slik belastning. Etter selv å ha laget, sveist og polert rekkverket til to hele båter, kan jeg være enige med dem.
Demontering og innsetting av nytt Cutless-hylse
Før jeg dro ut propellakslingen, fikk jeg mekanikeren fra Frydenbø til å komme ned til havna for å sjekke om det var slakk på Cutless-hylsen, og om den eventuelt burde byttes. Og det konstaterte han at det var, og lovet derfor å bestille nytt.
Ved hjelp av en elektrisk bajonettsag kløv han Cutless-hylsen i to og plukket ut delene, slik bildene ovenfor viser.
Den nye hylsen han bestilte, var sannsynligvis denne:
Frydenbø utsatte monteringen med en hel uke
Slik jeg ovenfor nevnte, var denne småjobben ikke noe Frydenbø prioriterte særlig høyt. Men for meg passet det egentlig helt perfekt. Det var plutselig kommet varme og skjønne høstdager, og jeg hadde gått til innkjøp av polerings maskin. Så nå fikk jeg meg en hel uke på å polere hele båten og å fikse småting, tenkte jeg. Og ingen andre skulle opp på slippen, og jeg ble lovet å få stå der helt til jeg ble ferdig.
Gammel og ny pakkboks for akseltetningen
Slik bildet ovenfor viser, var den syrefaste strammeringen i den doble simmeringen fullstendig tært bort. Dermed var det egentlig fullt åpent fra sjøvannskjølingen via rillene i cutless-hylsen og inn i båtens kjøl. Det eneste som tettet, var om det alltid var presset nok fett inn i pakkboksen. Ikke var det å få tak i nye syrefaste simmeringer i rett dimensjon, og heller ikke ville det lønne seg å reparere. For som man sier. Nytt er nytt!
Planene ble helt plutselig forandret. Nord Westen skal lakkeres, ikke poleres
Etter kort tids polering oppdaget jeg at det ikke kom til å lykkes slik jeg hadde håpet på, i alle fall ikke på underskroget. Gelcoaten var alt for slitt etter 36 års bruk under barske værforhold. Derfor sa slippansvarlige i båthavna til meg: “Hvorfor ikke heller slipe ned hele båten og lakkere den på nytt?” Og slik ble det! Jeg var ikke tungbedt. Jeg hadde nok tenkt og håpet på det mange ganger tidligere, men innså at jeg aldri ville komme til å bli prioritert til å få stå på slippen så lenge i sommersesongen. Og heller ikke hadde jeg noen som jeg kunne ha leid båtvogn av. Men tross alle mine tvil, kom plutselig dette fantastiske tilbudet, og det uten at jeg engang hadde bedt om det.
Og før uka var over, og like etter at Frydenbø hadde fått montert Cutless-hylsen, pakkboksen og propellakslingen, hadde vår 1985-modell gamle ærverdige Nord West 740 fått en skikkelig fornyelse og et helt nytt preg over seg. Den hadde faktisk begynt å se mye nyere og mer moderne ut. Det synes mange, også meg inkludert.
Hele denne prosedyren med sliping av skroget, grunning og lakkering skal jeg komme tilbake til.
