https://www.hbardsen.com

29. juni 2022

Josef som forbilde på Jesus: 1. Begge ble høyt elsket av sin far

Det er svært mange forhold som taler for at  Gud hadde en helt spesiell plan for den unge Josefs liv. Hans far Jakob var en av patriarkene, og som hadde mottatt et helt spesielt løfte og en utrolig stor og omfattende velsignelse av Gud. Alt dette hadde også Josef fått del av allerede fra barn av. Guds nærvær, beskyttelse og velsignelse fulgte Josef i hele hans liv, på tross av at han virkelig fikk møte på mange motganger og store prøvelser. Han ble virkelig fornedret og foraktet. Men i sin tid ga Gud ham en fremtredende plass i Egypt, slik at han ble til frelse for mange folk, også dette som et forbilde på Jesus.

Josef var den nest yngste av tolv brødre, dessuten hadde han en søster, Dina. Mor til Josef var Rakel, Labans yngste datter. Hun var Jakobs yndlingshustru som han fikk etter 14 års tjeneste hos Laban (1Mos 29).  Dette var nok en av årsakene til det helt spesielle og gode forholdet mellom Jakob og hans førstefødte sønn Josef som han fikk med Rakel. Det andre var nok at hun døde i barselseng allerede da Josef var en liten gutt, da hun fikk Benjamin.  Det er tydelig at det alltid fra da av var svært tette og kjærlige bånd mellom den lille Josef og hans gamle far Jakob.


Josef blir særbehandlet av sin far i forhold til sine brødre

Det sies om Jakob: “Israel hadde Josef kjær fremfor alle sine sønner, fordi han var hans alderdoms sønn” (1Mos 37:3). Det er nok ikke tvil om at ikke Josefs 11 brødre la merke til denne forskjellsbehandlingen. Og det kom det nok ikke bare positivt ut av. De var nok mistenksomme til hva Josef fortalte til deres far, slikt som de helst ville holde skult for ham. Og generelt var de svært skeptiske til Josef.  Det er nok mulig at denne særbehandlingen som Josef fikk av deres felles far, var medvirkende til den store misunnelse og etter hvert det bitre hat som oppstod mot Josef. Generelt bør nok alle foreldre være bevisste på å ikke følge den gamle Jakobs eksempel ved å forskjellsbehandle barna, siden slikt aldri fører noe godt med seg. Men det kan selvsagt være grunner til at det bare ble slik, forhold i hjemmet og blant søsknene som Bibelen ikke forteller om og som vi ikke ser. En årsak til dette – var slik jeg ser på det – var at Josef også i dette skulle være et forbilde på Jesus. 

La oss bare tenke oss inn i situasjonen: Josefs brødre hadde selv kvittet seg med sin bror ved å selge ham til noen tilsynelatende tilfeldige forbifarende. Så lyver de til sin far at deres egen bror var død, noe som førte til at deres far fikk en stor hjertesorg for resten av livet. Selv om de var elleve brødre som alle var medskyldige, var det ikke en av dem som brast i gråt eller som avslørte at de hadde gjort noe vondt. Så det er nok tydelig at de alle hadde rimelig harde hjerter. De sier selv senere i møte med Josef – selv om de ikke ante at Josef  forstod hva de sa, siden han talte til dem gjennom tolk: “De sa seg imellom: Sannelig, vi har skyld på oss for vår bror. Vi så hans sjeleangst da han bønnfalt oss, og vi ville ikke høre. Derfor er denne nøden kommet over oss”,  1Mos 42:21. Også sjeleangsten var noe som var felles for Josef og for Jesus (Matt 26:37; Joh 12:27). Så også her var Josef et forbilde på Jesus.

Noen av brødrene planla å slå Josef i hjel da han var en ungdom på 17 år. Andre foreslo å kaste ham ned i en dyp brønn for å berge hans liv. Men for å bli kvitt hele problemet “Josef”, ble de alle enige om å selge ham som trell til Egypt til prisen for en slave, 20 sekel sølv (1Mos 37:28). Også denne handling var et tydelig forbilde på Jesus. For også han ble solgt til prisen for en slave, eller i Jesu tilfelle for 30 sekel sølv (Matt 27:3). 

Men brødrenes hjerter var og ble forherdet, i alle fall for flere tiår. Og de skammet seg heller ikke for å lyve rett i ansiktet til deres gamle gudfryktige far Jakob. Slik jeg tenker, var dette kanskje ikke første gangen slikt skjedde – nemlig at de var uærlige. Det var nok derfor ikke bare Jakob som var skyld i at Josef ble elsket høyere enn sine brødre. Men det var de sikkert også selv skyld i. Dette er den menneskelige del av saken.


Josef som et forbilde på Jesus

Josef var ikke en hvem som helst, men han var et av Bibelens mest tydelige forbilde på Jesus. Kjærligheten mellom Far og Sønn – i dette tilfelle mellom Jakob og Josef  – er bare et av eksemplene på det. Til sammen er det over 20 likhetstrekk som bekrefter likheten mellom Josef og Jesus. Slik jeg nevnte, ble begge høyt elsket av sin egen far, de ble begge solgt til prisen for en slave, og begge ble solgt til Egypt. Både Josef og Jesus opplevde sjeleangst og ble overgitt av sine egne. Dessuten ble begge aktivt hatet av sine egne brødre. Og etter en sammenhengende kjede av motganger og fornedrelser, ble de begge opphøyet av Gud og ble til redning og frelse for sitt eget folk. 

Det gode og gjensidige kjærlighetsforholdet mellom Josef og hans far er i Bibelen klart framtredende på mange steder. Da Josef ble sendt bort fra sin fars hus i over 20 år, ved Guds forsyn, før de ved Guds ledelse ble gjenforenet igjen i Gosen – etter at brødrene kvittet seg med han – var Jakob sikker på at Josef allerede var død. Og denne løgn lot Jakobs elleve sønner deres egen far  leve med i lang, lang tid. Det kan virke som om de var både kalde og helt  følelsesløse, noe som er helt forståelsesfullt etter å ha fortrengt sin egen synd og vondskap i over 20 år. Så dermed trengte de ikke å innrømme sin synd ovenfor sin far eller å ta ansvar for sine vonde gjerninger, trodde de. Men innerst inne anklaget deres vonde samvittighet dem, noe som også kom fram senere i deres møte med sin bror Josef.

I ordene Jakob sier til sine sønner, virker det som om han muligens kanskje kunne skjønne at de var skyldige: Dere gjør meg barnløs! Josef er ikke mer, Simeon er ikke mer, og nå vil dere ta Benjamin. Det går ut over meg alt sammen (1Mos 42:36). Ja, Josefs brødre hadde virkelig forårsaket en smertelig og varig skade på Jakobs hjerte. Etter at brødrene hadde møtt Josef levende i Egypt, kom de hjem igjen og forteller denne gledelige nyheten for sin far: “Josef er ennå i live, og han styrer hele landet Egypt. – Men hans (Jakobs) hjerte var og ble kaldt, for han trodde dem ikke” (1Mos 45:26). Men da de fortalte Jakob hva Josef hadde sagt dem, og da Jakob fikk se vognen hans sønn Josef hadde sendt for å hente han, kunne han ikke annet enn å tro. Vi leser: “Og deres far Jakobs ånd ble opplivet”.  Og i glede over at Josef lever, utbryter han: “Josef, min sønn, lever ennå! Jeg vil dra av sted og se ham før jeg dør.

Dette viser tydelig hvor høyt Jakob elsket Josef. Selv ikke brødrenes hat mot Josef  og all den hjertesorg de hadde påført deres far Jakob, kunne få kjærligheten mellom Jakob og Josef til å kjølne eller å slukne. Og i vissheten om at Jakob skulle få møte Josef i live, sier han: Josef skal lukke dine øyne. Det er altså ikke tvil om at ikke Josef betydde utrolig mye for Jakob. Men samtidig var dette kjærlighetsforholdet gjensidig. For fra møtet mellom han og Israel, Josefs far kan vil lese:  “Da Jakob fikk se sin sønn Josef “gjorde han seg sterk og satte seg opp i sengen”. “Da han (Josef) fikk se ham (Jakob), falt han ham om halsen og gråt lenge i hans armer. Hva var vel dette annet enn en ekte og  inderlig kjærlighet, og gjensynets og gledens tårer. 

Siste gangen vi møter denne ekte agapekjærligheten mellom far og sønn, er vi da Josef fikk beskjed om at deres far Israel var nær ved å dø. Først velsignet patriarken Jakob alle sine egne sønner og Josefs to sønner. På en måte kan man kanskje si at han adopterer dem, og gjør dem ett med sine egne sønner. Slik videreformidler han Guds velsignelse til de kommende generasjoner. Alt dette gjorde han ved tro. Og i den samme troen på Gud døde både Jakob og hans sønn Josef (Heb 11:22).

Videre leser vi om patriarken Jakobs bortgang: “Da Jakob hadde fullført sine påbud til sine sønner, trakk han føttene opp i sengen, og han oppga sin ånd og ble samlet til sine fedre. Og Josef bøyde seg ned over sin fars ansikt og gråt over ham og kysset ham“, 1Mos 49:33-50:1.


Faderen elsker sin Sønn Jesus Kristus, slik også Sønnen elsket Faderen – og slik Jesus elsker de kristne, deg og meg

Kanskje ennå mer varmt og intenst var kjærlighetsforholdet mellom Faderen og Sønnen enn det var mellom patriarken Jakob og hans sønn Josef. Det var nettopp i dette inderlige kjærlighetsforholdet Guds agapekjærlighet kom aller sterkest til syne. Ved to ulike tilfeller utbryter Faderen om Sønnen: “Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag”.  Dette sa Faderen i forbindelse med Jesu dåp, og det samme gjorde han da Jesus ble forvandlet på forklarelsesberget. Ved flere ulike anledninger bekrefter også Jesus hvor høyt Faderen elsket ham (Joh 3:35; 5:20; 10:20; 17:23). I Joh 3:35 konstaterer Jesus: “Faderen elsker Sønnen”… Kjærligheten er ofte beskrevet som et sterkt ubrytelig bånd som forener og som binder sammen. Det er selve kjennetegnet og symbolet på en sterk og ubrytelig enhet. Vi kan nok ane styrken i denne indre enheten mellom Faderen og Sønnen. Men at vi som kristne – ved troen på Jesus Kristus – skal få være en del av  denne himmelske enhet, er nesten for stort til å klare å tro. Men slik Jesus sier, er det gjennom ham Guds barn blir sammenknyttet med Faderens kjærlighet: “Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet”, Joh 15:9. Apostelen Paulus beskriver Guds kjærlighet som vi får del i slik, etter at han først har stilt det retoriske spørsmålet: “Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet?”. Og han svarer selv: “For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er, eller det som komme skal, eller noen makt, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre”, Rom 8:38-39.Og denne Faderens kjærlighet mot sin Sønn, var fra evighet av. Om denne Guds agapekjærlighet sier Jesus: “fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt” (Joh 17:24). 

Alta 13.3.2022,

Henry Baardsen


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.