Det tredje bud lyder: «Du skal holde hviledagen hellig».
Slik det gikk fram av innlegget «Det tredje bud – særlig viktig i Jesu liv og i hans undervisning», maktet Jesus å utlegge dette bud på en særlig god måte. Dette gjelder særlig budets åndelige velsignelse som Gud vil gi oss gjennom Jesus Kristus.
Det ble helt tydelig hva Gud krever i dette budet, nemlig å elske Herren slik at man viser ham ærefrykt, at man helligholder sabbaten, hviler fra sine daglige gjerninger og bruker dagen til gudstjeneste, oppbyggelse og hvile for sitt hjerte og sitt sinn ved å samles omkring Guds ord, og at man holder det høyt som en rik og stor Guds velsignelse.
Apostlene hadde gått over tre år i skole hos Mesteren. De hadde fulgt han alle steder han dro, og vært øyenvitner til alt Jesus gjorde av tegn og under. Og de hadde lært av ham på hvilke måte han møtte forskjellige mennesker i deres spesielle situasjon. Hvert menneske møtte Jesus ut fra den livs- og sjelstilstand de befant seg i. Av Jesus lærte de seg hvordan Jesus med sitt liv og sine ord tolket de ti bud, ikke bare i budenes ytre form, men særlig budenes åndelige budskap. Og dette gjaldt også det tredje bud, «Du skal holde hviledagen hellig».
Særlig i det som kalles apostlenes formaninger er det tydelig hvordan de ulike ti bud var med på å sette et tydelig preg på hva de underviste. Det samme er også tilfelle med hele det Nye Testamente. Undervisningen starter ikke på null fra Jesu begynte sin 2,5 år lange virksomhet. Men absolutt det meste bygger på GT, hva som stod skrevet hos Moses, profetene og Salmene, og dette bygde de sin nytestamentlige undervisning på. Og det samme gjaldt selvsagt også de ti bud. Side de allerede hadde gått i skole hos Jesus og lært av ham budenes egentlige og åndelige budskap, tok de dette som grunnlag for hva de i sin tur underviste for kristne i aposteltiden, men også for oss.
For Luther var det felleskapet rundt Guds ord som var den beste måte å holde hviledagen hellig på. Dette stemmer godt overens med apostlenes lære og formaninger. De skriver:
Hviledagen brukes best i felleskap rundt Guds ord – slik det tredje bud oppmuntrer til
- «La Kristi ord bo rikelig blant dere, så dere lærer og formaner hverandre i all visdom med salmer og lovsanger og åndelige viser og synger med takknemlighet i deres hjerter for Gud», Kol 3:16).
- «Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære», 2Tim 4:2.
- «Den som blir undervist i Ordet, skal dele alt godt med den som lærer ham«, Gal 6:6.
- «… og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg» Heb 10:25.
- «Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet», Apg 2:42.
- «Hver dag kom de trofast og med ett sinn sammen i templet, og i hjemmene brøt de brødet og holdt måltid med fryd og hjertets oppriktighet», Apg 2:26.
-
Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sine gjerninger, likesom Gud fra sine. La oss da gjøre oss umak for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter samme eksempel på vantro», Heb 4:9-11.
Slik Luther forklarer det, er det å holde seg borte fra fellesskapet omkring Guds ord, en av de måtene man kan synde mot det tredje bud på. Sabbaten kalles hviledag, ikke bare fra fysisk strev, men særlig gjelder dette åndelig hvile, ro og trygghet for våre sjeler. Og det finner vi best hos Jesus, i hans ord og løfter og i den fullkomne soningsgjerningen han en gang for alle gjorde for oss på Golgata. David skriver: «Kast på Herren det som som er lagt på deg, han skal holde deg oppe» (Sal 55:23).
Grunnspråkets betydning for å formane, er å trøste, å hjelpe, å oppmuntre og å inspirere. Dette er det primære målet med hviledagen. Og for alle som finner hvile hos Jesus og som kommer til han, blir han til trøst og oppmuntring til å følge ham, den gode hyrde. Og til sist har han lovet å føre sitt barn hjem til seg til den evige sabbatshvile i den himmelske herlighet.
Sabbaten og hviledagen er reservert for Guds gjerninger
Slik Jesus gjør det tydelig, er sabbaten eller hviledagen til for å gjøre Guds gjerninger. Av innlegget Det tredje bud – særlig viktig i Jesu liv og i hans undervisning er fem av Jesu velgjerninger han gjorde utført nettopp på sabbaten. Slik Jesus lærer, er det å gjøre godt, å vise kjærlighet og omsorg, å helbrede og å sette åndelig bundne i frihet Guds gjerninger som får gjøres kontinuerlig, også på hviledagen. Slik helliger man Guds navn og gir ham ære. Selv om det var mange på Jesu tid som tok anstøt av slikt, gjorde Jesus Guds gjerninger uavhengig av hvilke ukedag det var. For som han sier: Sabbaten et til for menneskenes skyld, og ikke menneskene for sabbatens skyld. Mange av dem kom til en levende tro. De fikk sine synder forlatt og fred med Gud. Og hvilen de fikk i Kristus, var den beste sabbatshvile for dem. For dette lovprist de Guds navn siden de fikk del i det fjerde buds åndelige velsignelse i Jesus Kristus.
Slik Jesus gjorde velgjerninger, oppmuntret han også sine etterfølgere å gjøre. Dette lærte apostlene av Jesus, så derfor oppmuntret også de til det samme.
Her en noen eksempler på apostlenes formaninger:
- «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem» Ef 2:10.
- «For dere ble kalt til frihet, brødre. La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet«, Gal 5:13.
- «For i Kristus Jesus betyr det ikke noe om en er omskåret eller uomskåret, her gjelder bare tro, virksom ved kjærlighet«, Gal 5:6.
- «Men la oss gjøre det gode og ikke bli trette. For vi skal høste i sin tid, så sant vi ikke går trett. La oss derfor, mens vi har tid, gjøre det gode mot alle, men mest mot troens egne folk«, Gal 6:9.
- «…han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger«, Tit 2:14.
- «Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene», Tit 3:8.
- «Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv«,
Jak 2:17.
Til sist skal jeg bare sitere et ord av apostelen som viser at troens gjerninger egentlig kun er frukter av en levende tro, ikke for å fortjene noe men som en naturlig følge av at man allerede har blitt en kristen og har fått oppleve at Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved den Hellige Ånd som er oss gitt (Rom 5:5). At det her ikke er snakk om egne gjerninger, men troens og Åndens frukter, gjort i kjærlighet til sin neste, blir klart av Mett 25: 37-40.
Troen, en Guds gjerning som vi får ta i mot
Den som har oppfylt det tredje bud for oss – «Du skal holde hviledagen hellig» – er Jesus, og ingen andre. De krav Gud krever også gjennom dette bud, er alt for høyt til at noen av oss ville makte å oppfylle Guds krav. Så innfor disse krav er vi alle skyldige. Men Gud være takk! I sin store kjærlighet sendte han sin Enbårne Sønn for å frelse oss og for å oppfylle alle Guds strenge krav, slik at ingen av oss skal behøve å gå fortapt, selv om vi både er lovbrytere og syndere. Men vilkåret er av vi ser vår fortapte tilstand, ber om nåde og tar i mot Jesus og den frelse han vil gi oss. Han vil gi oss alt i gave, av nåde. Og tar vi imot evangeliets gave, vil han gi oss en levende tro, og Ånden til pant.
Alt dette kan og vil Gud gi, siden Jesus oppfylte det tredje og alle de andre bud som vår stedfortreder. Så lar vi Paulus avslutte med ordene:
- «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave», Ef 2:8.
Alta 13.11.2025,
Henry Baardsen