Det tredje bud lyder: “Du skal holde hviledagen hellig”.
Luther forklarer dette bud slik: “Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forakter forkynnelsen og hans ord, men holder det hellig og gjerne hører og lærer det”.
Slik Luther tolket dette bud, er dets hovedinnhold vår gudsrelasjon og vårt forhold til Guds ord. Budet handler om hvile, og det finner man i Ordet og i forkynnelsen. Gud er hellig, og det samme er hans ord. Vi skal derfor holde hellig både hviledagen, Gud og hans ord. Det igjen betyr at vi skal søke Herren, helst der Guds ord forkynnes og søke fellesskapet med de som samles innfor Herren og innfor ordet. Dessuten bør vi helst dele Guds ord med vårt husfolk og med andre vi møter på vår vei.
Slik Luther tenkte, er budene ikke noe som bare hørte det Gamle Testamente til. Og nytten av budene er ikke bare for å vekke syndserkjennelse i oss og for deretter være en tuktemester til Kristus. Men de har et mye dypere åndelig innhold som oppfylles i Kristus, han som oppfylte hele loven i vårt sted og som gir oss mye mer enn Gud krever av oss gjennom loven.
Sabbaten kalles hviledag, og den skulle holdes hellig. På den dagen skulle det ikke gjøres noe arbeid. Den dagen skulle avsettes til sabbat for “Herren din Gud”. Også Herren hvilte på den dagen, og den dagen velsignet han og helliget den (2Mos 20:8-10). Konsekvensen av å bryte det tredje bud var særlig dramatisk, slik vi leser:
- “Den som vanhelliger den, skal visselig lide døden. Hver den som gjør noe arbeid på den dagen, han skal utryddes av sitt folk“ (2Mos 31:14).
Av dette forstår vi at sabbaten var en gave og en velsignelse fra Herren, og en hviledag etter seks dager med tungt arbeid og strev. Siden Herren er hellig og han helliget denne dagen, skulle Guds folk vise ærefrykt for ham, adlyde Herrens befaling og holde dagen hellig. Denne dagen skulle avsettes til fellesskap med Herren og til tilbedelse av ham. Dette skulle, slik Luther lærer, skje særlig i fellesskap omkring Guds ord.
Budene har mye å lære til den nye pakts Guds folk, og også til oss kristne i dag. Og lærdommen Gud gir gjennom budene, skal prege forkynnelsen, særlig gjennom Jesu og apostlenes undervisning og formaninger. For de har sin kilde i hele GT, også i de ti bud. Denne sammenheng tenkte jeg å gjennomgå og å skrive litt om, ut fra hva Jesus og apostlene underviste både med sine liv og sin forkynnelse.
Hva lærte Jesus om det tredje bud?
Når det gjelder det tredje bud, gir Jesu liv og hans lære et helt nytt og et utvidet innhold sammenlignet med det vi finner i GT. Slik Gud er hellig, er også Jesus det. Han lærer oss å be i Fadervår-bønnen: “Hellige vorde ditt navn”. Og så sier Jesus noe helt sentralt i sin yppersteprestlige bønn: “Jeg helliger meg for dem, for at også de skal være helliget i sannhet” (Joh 17:19; Ef 5:27). Dette viser at det er Jesus som er vår hellighet, og ikke vi selv. Herren krever hellighet av oss (3Mos 19:2, 20:7, 21:8; Ef 1:4, 5:27; Kol 1:22;1Pet 1:16), et krav ikke noen av oss makter å oppfylle. Guds krav om hellighet og fullkommen oppfyllelse av det tredje bud er mye større enn det noe menneske klarer å oppfylle. Men Jesus alene oppfylte alle Guds strenge krav, som vår stedfortreder.
Og dessuten: Jesus gir oss mye mer enn Gud krever gjennom budet. Ved at han ble vår hellighet, kan vi feire sabbat, ikke bare en dag i uka, men hver dag så lenge vi blir bevart i en levende tro. Da kan vi påkalle Herren i våre hjerter – et tempel for den Hellige Ånd som bor i oss – og som vi har fått av Gud (1Kor 6:19). Og denne gudstjeneste skal ikke fortsette bare her i nådetiden, men særlig i ærens himmel i hjemme hos Gud. Og slik gir Jesus oss ved troen mye mer enn hva det tredje bud krever.
Sabbatsdagen skulle opprinnelig være en hviledag fra alt arbeid og strev. Men vi mennesker – og også vi kristne – kaver oss ofte opp innfor lovens krav og forbud for å duge for Gud. Og dessuten tynger og belaster våre egne nederlag og vår synd oss. Håpet vårt kan iblant være å få en god samvittighet og visshet for å duge for Gud ved vårt eget strev. Og alt slikt tynger oss og gjør oss motløse. Og så glemmer vi at vårt eget strev og egne gjerninger absolutt ikke duger for Gud, men at slikt heller ødelegger vår gudsrelasjonen. Slikt er og blir lovgjerninger og egenrettferdighet, noe Jesus vil hjelpe oss ut fra. Dessuten faller vi ofte i synd, og de kan vi verken godtgjøre eller skjule, og heller ikke bagatellisere slik at de forsvinner.
Men Jesus gir oss mye mer enn hvile bare fra fysisk strev. Kun han kan rense oss fra vår synd. På Golgata utslettet han hele verdens synd med det eneste offeret som duger for Gud. Han ga seg selv som et lyteløst lam, og gjorde en fullkommen soning for alle våre synder. Og så innbyr han alle som strever med synd og byrder av ulike slag, også i dag, og sier: “Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile”!
Med dette gir han alle som kommer til ham mye mer enn det som det tredje bud krever: Han vil gi oss troens hvile og en trygg frelsesvisshet om at hans frelsesverk duger innfor Faderen. Når Gud ser oss gjennom Jesu sår og iført hans rettferdighets drakt, ser han oss renset, helliget og verdige. Og alene dette kan gi oss trygghet og frelsesvisshet. Den hvile Jesus gir, er ikke bare for en dag i uka, men er en evig hvile som får sin fulle fullendelse først hjemme hos Gud i herlighet.
Hvilen i Kristus er en mye dypere og tryggere hvile enn det sabbaten kan gi. Det er en hvile fra Satans anklager og lovens fordømmelser, og en hvile fra selv å måtte prestere og duge for Gud. Det er en hvile fra eget stev og selvrettferdighet.
I Matt 5:17 sier Jesus at han kom for å oppfylle loven, inkludert kravene i det tredje bud. For den som syndet mot det tredje bud var straffen så streng at han faktisk skulle utryddes av Guds folk og dessuten at han måtte dø (2Mos 31:14). Men det som kan bli vår redning, er at vår ulydighet og synd mot dette bud tok Jesus på seg, også den straff de skulle få som brøt budet. Derfor døde Jesus i vårt sted. Slik blir Jesu lydighet og hans lovoppfyllelse tilregnet alle som tror. Og siden han døde i vårt sted, får vi ved ham del i det evige liv, dersom vi ved troen tar imot den frelse han byr oss av ufortjent nåde.
Hvilke tegn og under gjorde Jesus på sabbaten, og hvilke reaksjoner vakte det?
Når Jesus møtte mennesker i nød og i vanskeligheter, berørte det sterkt hans hjerte. Ofte fikk han inderlig medynk med dem. Hans milde og varme hjerte gjorde at han ikke kunne annet enn å forbarme seg over dem, siden de var så kjære for ham (Matt 9:36; 14:14; 18:2 m.fl.). Selv på sabbaten gjorde Jesus mange av sine barmhjertighetsgjerninger. I det jødiske samfunn var det slik at Moseloven satte mange begrensninger for hva de fikk og ikke fikk gjøre på en sabbat. Dessuten lagde rabbinerne svært mange egne begrensninger som de lovlærde, fariseerne og yppersteprestene påla jødene, og som de påså at de etterfulgte. Disse overvåket dessuten Jesus og hans apostler, slik at de ikke skulle synde mot Moseloven og mot de ulike bud. Og dette gjaldt særlig sabbatsbudet. Å helbrede på en sabbat var forbudt, og det samme gjaldt også mye annet av Jesu virksomhet. Men alt dette hindret ikke Jesus fra å utøve barmhjertighet og å gjøre Guds gjerning, selv på en sabbat. Han refset dem åpent for deres ytre selvvalgte fromhet, for deres form for gudstjeneste, for deres lovgjerninger, og for alt som de hadde misforstått og feiltolket.
Dette forarget fariseerne og de skriftlærde, siden mye av det som Jesus gjorde på sabbaten, var synd mot det tredje bud – slik de og deres tradisjonen tolket det. Og på grunne av at Jesus – slik de vurderte det – stadig brøt det tredje bud, hatet de ham og ville få han drept. Men på tross av all motstand fortsatte Jesu sine velgjerninger, og han fortalte dem at Menneskesønnen er herre også over sabbaten (Matt 12:8). Men også det anså de som gudsbespottelse – siden de mente at han identifiserte seg selv med Gud. Slikt var det dødsstraff for, etter deres tolkning.
Nedenfor kan vi lese om fem helbredelser Jesus gjorde på sabbaten. Og alt dette provoserte både synagogeforstandere, lovlærde, fariseere og folket
- Mannen med en vissen hånd – på en sabbat
I Mark 3:1-6 vil Jesus gjennom sin praksis vise at det er tillatt å gjøre godt på sabbaten. Sabbaten er til for menneskenes skyld, og ikke motsatt. Inne i synagogen var det en mann som hadde en vissen hånd. Folket i tempelet voktet derfor på Jesus for å se om han ville helbrede mannen selv om det var sabbat, for å ha noe å anklage han for, altså om Jesus skulle komme til å synde mot det tredje bud. Derfor spurte Jesus av dem: “Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå i hjel? Men de tidde”. Deretter helbredet han mannen, noe som også var profetert om ham.
2. Jesus løste en kvinne som hadde vært bundet av Satan i 18 år – på en sabbat
I Lukas 13:10–17 møter vi en kvinne som hadde vært syk i 18 år. Hun var en Abrahams datter som hadde vært bundet av Satan i så lang tid, uten at synagogeforstanderen, fariseerne og de skriftlærde hadde noen medlidelse med henne. Men siden Jesus løste henne fra Satans bånd på sabbaten, ble de opprørte over at Jesus brøt det tredje bud. Slik gjorde Jesus det tydelig at det er tillatt å gjøre godt, å vise kjærlighet og å redde liv på sabbaten.
3. Jesus helbreder en hjertesyk mann hjemme hos en fariseer – på en sabbat
I Luk 14:1-6 helbreder Jesus en mann som hadde vattersott (væskeansamling i kroppen pga. hjertesvikt). Dette skjedde hjemme hos en av de øverste fariseerne. Først spurte han av fariseeren: “Er det tillatt å helbrede på sabbaten, eller er det ikke? Men de tidde”. Hvorfor? Siden det i vers en står: “Og de voktet nøye på ham”. De ville følge med for å se hva Jesus gjorde. På den måte kunne de få han i en felle for deretter å kunne anklage ham.
Jesus respekterte ikke deres forbud mot å gjøre godt på sabbaten. Innerst inne var det nettopp det å ære Gud ved å gjøre velgjerninger som var ham til behag, som var selve hensikten med det tredje bud. Jesus var Ordet som ble kjød og som tok bolig i blant oss. Dessuten tok han bolig i Guds barns hjerte, og ga dem den Hellige Ånd. Så renset han dere hjerter ved troen, ved ordet og ved sin Ånd, slik at de virkelig fikk feire sabbat og holde gudstjeneste. Og slik ble Jesus midtpunktet i deres sabbatsfeiring, ikke bare en dag i uka, men gjennom livet og siden i den evige sabbatshvile som venter på Guds folk. Jesus ble og er fortsatt selve oppfyllelsen av løftet i det tredje budet.
Ved å helbrede de syke og ved alle de andre av Jesu barmhjertighetsgjerningene han gjorde, tilbød han dem som led og plagdes av ulike saker, eller om de var bundet og tynget av synd, at de virkelig gjennom Jesu fullkomne frelsesverk fikk oppleve sann sabbatshvile, fri fra syndens fordømmelse og syndeskyld, fri fra smerter og lidelser, fri fra Satans og dommens anklager, slik at de først skal få feire sabbatshvile i Jesu favn og under beskyttet av hans omsorgsfulle og beskyttende Jesu hender, først her i tiden, og siden hjemme hos Gud i himmelen.
Også på dette område ga Jesus – og fortsatt gir han mye mer enn all menneskets egen oppfyllelse av det tredje bud i beste fall kan gi. For det var Jesus alene som oppfylte dette budet og alle andre bud, og alle Guds krav, i vårt sted. Han alene kan gi oss alle de rike velsignelsene som Gud lover alle sine barn i den evige sabbatshvile hjemme i himmelens herlighet. Det er virkelig noe å se fram mot!
4. Jesus helbreder den lamme mann ved Betesda dam – på en sabbat
Fortellingen om den lamme mann som hadde lidd av sin invaliditet i hele 38 år, finner vi i Johannes 5:1–18. Selv om det tredje bud forbød å arbeide på sabbaten, viser Jesus at nettopp sabbaten var for å gjøre Guds gjerning. Slik det går fram av Jesu velgjerninger som han gjorde på sabbaten, er det å frelse, å helbrede både åndelig og legemlig og i handlinger vise Guds nåde og barmhjertighet å holde sabbaten hellig og å ære Gud. Alt dette var Guds frelsesgjerninger. Og slike “gjerninger” tok ikke Jesus pause fra, heller ikke på sabbaten. Men av den grunn hatet og forfulgte jødene ham, slik vi leser:
- “Men Jesus sa til dem: Min Far arbeider inntil nå, også jeg arbeider. Derfor sto da judeerne ham enda mer etter livet, fordi han ikke bare brøt sabbaten, men også kalte Gud sin egen Far og gjorde seg selv lik Gud“, Joh 5:17-18.
Også på denne måte oppfylte Jesus det tredje bud ved at han helliget sabbaten ved å gjøre “Faderens gjerninger”, ved at han gjorde godt og ved å gi denne lamme mannen et nytt liv, både fysisk og åndelig. Vi leser videre:
- “Senere fant Jesus mannen i templet og sa til ham: Se, du er blitt frisk. Synd ikke mer, for at ikke noe verre skal hende deg“, Joh 5:14.
Av dette ser vi tydelig at syndenes forlatelse ikke betyr tillatelse til å fortsette sitt tidligere syndelig, men at man skal ta synden, dens lokkelser og forførelser på største alvor. Selv om Gud tilgir absolutt alle synder – 100 % – når et menneske kommer til tro, vil en kristen aldri fullstendig bli kvitt syndens lokkelser og forførelser. Men en kristen skal ikke la synden herske, eller la den være herre i sitt liv. Så lenge vi lever, vil vi snuble og falle. Men som ordet lover:
- “Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd. Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet”, 1Joh 1:9.
5. Jesus helbreder en blindfødt mann – også det på en sabbat
I Joh 9:1-16 helbreder Jesus en mann som var født blind. Til sin glede fikk mannen sitt syn igjen, både sitt naturlige syn, men også sitt åndelige syn. I vers 17 bekjenner han åpent at Jesus var en profet.
Fariseerne ville ikke tro at Jesus virkelig hadde helbredet han, og ønsket derfor at hans foreldre skulle bekrefte at han virkelig var født blind, noe de også gjorde. Men foreldrene ba fariseerne om at de selv måtte spørre han selv om hvordan han hadde fått sitt syn, siden han var gammel nok til å svare for seg. Grunnen til at de ikke ville svare, var at det var bestemt at alle som bekjente at Jesus var Messias, skulle utstøtes av synagogen.
Fariseernes derimot sa om Jesus: “Denne mannen er ikke fra Gud, siden han ikke holder sabbaten“ (v.16). Senere sier de til han som Jesus hadde helbredet: “Gi Gud ære! Vi vet at denne mannen er en synder“. Senere leser vi at mannen selv bekjente at han ikke bare hadde blitt helbredet fra naturlig blindhet, man også fra sin åndelige blindhet og dermed at han hadde fått sitt åndelige syn. Han bekjenner:
- “Jeg har allerede sagt dere det, og dere hørte ikke på det. Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Kanskje også dere vil bli disiplene hans?”
Dette førte til at de skjelte mannen ut og sa: “Du er hans (Jesu) disippel!” Men vi er disipler av Moses. Men mannen som hadde blitt helbredet av sin blindhet vitnet frimodig om sin tro på Jesus og sier: “Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre”, Joh 9:33. Og det endte med at de kastet han ut.
Senere møtte han og Jesus hverandre, og Jesus spurte: “Tror du på Guds Sønn”? Og han svarte: “Jeg tror, Herre. Og han falt ned for ham i tilbedelse”.
Slik ser vi at Jesu velgjerning mot den blinde, ikke var synd mot Gud og mot det tredje bud. Men gjennom denne Jesu velgjerning førte det til at en menneske ble frelst fra sin synd og fikk feire den rette sabbat sammen med Jesus, han som alene oppfylte sabbatsbudet, både for denne mannen, for alle andre han helbredet på sabbatsdagen, men også for oss.
Så får også vi be Gud om nåde til frimodig å bekjenne som denne mannen når vi blir spurt om vi tror på Guds Sønn: “: “Jeg tror, Herre. Og at også vi skal få falle ned for Jesus i tilbedelse”.
Alta 11.11.2025,
Henry Baardsen