NTs omtale av den Hellige Ånd
Når NT omtaler den Hellige Ånd som Gud har gitt i sine barns hjerter, brukes mange forskjellige navn og bilder. Jesus bruker hankjønnsartikkelen han, noe som gjør det lettere for oss å oppdage at den Hellige Ånd ikke bare er en kraft, men som han sier, en annen talsmann (Joh 14:16), slik Jesus var den første talsmann. Med det mener han at den Hellige Ånd er en person, altså den tredje personen i guddommen.
Den Hellige Ånd har altså personlige egenskaper, slik Jesus hadde: Han veileder, han hører, taler, forkynner og taler om de kommende ting, altså profeterer (Joh 14:13). Jesus sier: Han tar av mitt og forkynner for dere, og: han skal veilede og herliggjøre meg (Joh 16:14-16). Jesus kaller den Hellige Ånd for Talsmannen og for sannhetens Ånd.
Den Hellige Ånd som segl/innsegl
Vi finner bilde av den Hellige Ånd gitt som et segl/innsegl tre steder i NT:
- Ef 1:13-14: «I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet».
- Ef 4:30: «Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som dere har fått som segl til forløsningens dag».
- 2Kor 1:21-22: «Men han som binder både oss og dere fast til Kristus, og som har salvet oss, det er Gud. Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter«.
I dagens samfunn er segl brukt i noen sammenhenger, men ikke i samme grad som i tidligere tider. Da forseglet man ofte viktige brev eller sendinger med en voks som ble smeltet, ofte med en tråd i, for å sikre at ingen skulle åpne sendingen. Man kalte det for en rekommandert sending. Det er også vanlig å forsegle for eksempel konteinere for å sikre at forsendelsen kommer uåpnet og trygt fram fra forsender til mottaker. Det påminner meg om at det er Gud som utvelger til sitt barn, det er han som sender oss ut på himmelveien i Jesu etterfølgelse, det er han som gir sin Ånd som pant og som segl, det er han som verner og beskyttet fra alle fristelser og farer ved sitt evangelium og ved sin Ånd, og det er han som ved sin Sønn gjenkjenner de som er hans eiendom og som har fått bevart den Hellige Ånd inntil enden, slik vi kan lese om i Matt 25.
Når Gud gir sin Hellige Ånd til en kristen, kalles det flere steder for segl. Slik Jesus forklarer det, fungerer dette segl som en beskyttelse ved at de som er kristne og som har den Hellige Ånd, er under Guds trygge vern så lenge man blir under hans beskyttelse og ikke forlater ham:
- «Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd«, Joh 10:28-29.
Større trøst og trygghet finnes ikke enn dette for en som lever som et Guds barn og som har håp om å bli bevart fra fristelser og farer, slik at vår sjel en gang skal bli frelst.
Seglet uttrykker også eierskap
På apostlenes tid var seglet et tydelig signal om eierskap. Gjenstanden seglet ble satt på, tilhørte han som hadde forseglet det. Det var altså han som var den rettsmesssige eieren. Når Gud setter sitt segl på sitt barn, er det et tydelig bevis på at det tilhører ham og er hans barn. Den Hellige Ånd er altså Guds garanti for at vi som hans barn virkelig tilhører ham. Ånden ikke bare bor i oss passivt, men den er aktiv, den lærer og fostrer oss i overensstemmelse med Guds vilje, Jesu ord og lærdommer og apostlenes formaninger.
Gud gir den Hellige Ånd som segl/innsegl kun til dem som er Guds barn og som har mottatt troen på Jesus Kristus og på hans frelsesverk. Å tro betyr å stole fullt og helt på Guds løfter, at han er sterk i de svake og selv fullfører det verk som han har begynt. Alle som har den Hellige Ånd hører Herren til og er Guds eiendom (Ef 1:14; 1Pet 2:9; Tit 2:14). Dette understreker også Paulus i Rom 8:9:
- «Men dere er ikke i kjødet, dere er i Ånden, så sant Guds Ånd bor i dere. Men om noen ikke har Kristi Ånd, da hører han ikke Kristus til«.
Så avgjørende er det faktisk om vi har den Hellige Ånd eller ikke. Har vi den Hellige Ånd i hjertet, er vi under Guds trygge beskyttelse, selv om vi ikke alltid føler det slik. Da hører vi Herren til, vi er en del av den utvalgte ætt, det kongelige presteskap, det hellige folk og Guds folk til eiendom (som er del av Guds eiendom), 1Pet 2:9.
Men eier vi ikke Guds Ånd ved troen i vårt hjerte, hører vi ikke Kristus til. Da har vi ikke del i Jesu frelsesverk, og eier heller ikke håp om å arve evig liv. Da mangler vi Guds beskyttelse som vi ellers ville ha hatt ved kraften av Jesu blod og Ordets og Åndens beskyttelse. Uten dette er mennesket svakt, siden det må kjempe i egen kraft, og er utsatt for alle lokkelser, farer og nederlag. Og uten den Hellige Ånd, mangler vi dessuten både pantet på vår forløsning og Åndens vitnesbyrd i vårt hjerte om at vi vil bli frelst på grunn av Guds nåde og alene ved Jesu fortjeneste.
Uten den Hellige Ånd som segl, har vi heller ikke eierskap i de åndelige velsignelsene eller i de evige skattene Gud vil gi oss i den himmelske herlighet. Nedenfor tar jeg med noen bibelvers som bekrefter eierskap, hvor Gud sier «du er min» eller tilsvarende:
- «Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som dannet deg, Israel: Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min«, Jes 43:1.
- «Men likevel skal tallet på Israels barn bli som havets sand, som ikke lar seg måle eller telle. Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk! – skal det bli sagt til dem: Den levende Guds barn!«, Hos 1:10.
- «Jeg vil plante henne for meg i landet. Jeg vil miskunne meg over Lo-Ruhama, og jeg vil si til Lo-Ammi: Du er mitt folk! – og det skal svare: Min Gud!», Hos 2:23.
- «Slik sier han det også hos Hosea: Det som ikke er mitt folk, vil jeg kalle mitt folk, og henne som ikke er elsket, vil jeg kalle min elskede. Og det skal skje: På det stedet hvor det ble sagt til dem: Dere er ikke mitt folk! – der skal de bli kalt den levende Guds barn«, Rom 9:25-26.
- «Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn«, 1Pet 2:9-10.
Alle disse bibelvers bekrefter at alle som ved troen er Guds barn og som Gud har satt sitt segl på – altså den Hellige Ånd – de er Guds eiendom, løst fra syndens lenker og kjøpt fri ved Jesu frelsesverk på Golgata, og vunnet for Gud ved hans blod. Denne åndelige velsignelse er så stor at vi har all grunn til å takke Gud for alt hva han gir oss i sin nåde.
Samfunnets grunnsteiner utsettes for angrep, og mange opplever utrygghet
Særlig når det gjelder unge mennesker, opplever mange forvirring og en eksistensiell identitetskrise. Hvem er jeg egentlig, hvor kommer jeg fra? Og hvor er jeg på vei? Hva er meningen med livet, og hva følger etter det? Mange opplever livet som meningsløst og tomt. Spesielt i vårt samfunn med stor liberal påvirkning fra sterke krefter som er på kollisjonskurs med alt hva Bibelen står for, kan det være krevende å beholde roen og tryggheten. Helt fra barnehage- og skolealderen av – og via alle typer media – får de høre at det finnes mange alternative kjønnsidentiteter å velge mellom, og at det kun er individet – altså de selv – som fullstendig, ut fra sin egen opplevelse og sine egne følelser, har rett til å definere hvem de er og hvilke kjønnsidentitet de tilhører og hva de skal tro, tenke og mene. Mange blir usikre på seg selv, om de er gutt eller jente, eller noe annet? Slikt er alle unge i dagens samfunn – også kristne – omgitt av i større eller mindre grad store deler av døgnet. Og alt dette påvirker de unge også på mange andre livsområder, også når det gjelder sin psykiske helse. Når grunntryggheten svekkes, får det gjerne ringvirkninger. Ikke engang samfunnets grunnstein, ekteskapet med mor, far og barn, unngår dette presset i dagens samfunn. Og det merkes virkelig!
Seglet og barneretten – tegnet på vår kristne identitet
Heller ikke barn av kristne slipper unna denne intensive påvirkningen som skaper identitetsforvirring for alt for mange. Er jeg et Guds barn eller ikke?, tenker mange. Og har jeg den Hellige Ånd som leder og fostrer meg? Hvordan kan jeg få visshet om at jeg er merket med Guds segl, den Hellige Ånd, at jeg er en gjenfødt kristen og er en av de som har rett til å hvile i troen under Guds beskyttelse og som får hvile trygt i Jesu og Faderens hender? (Joh 10:28-29, se ovenfor).
Den vissheten kan vi faktisk få som Guds barn gjennom Bibelens utallige løfter og gjennom Åndens vitnespyrd i vårt hjerte. Løftene Gud har gitt om han nåde og trofasthet står urokkelig fast, så de får vi stole på og holde for sanne. Dessuten blir vi oppmuntret til det gjennom åndelige salmer og salmer, og gjennom samtaler med troens venner. Om vi ikke alltid opplever troens hvile og trygghet så sterkt vi ønsker, så gjør vi det i alle fall noen ganger. Og da kjennes det godt: Herren har tross alt ikke forlatt meg og glemt meg.
Paulus skriver:
- «Dere fikk jo ikke trelldommens ånd, så dere igjen skulle frykte. Men dere fikk barnekårets Ånd som gjør at vi roper: Abba, Far! Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn«, Rom 8:15-16.
Nettopp! Å være Guds barn er vår tryggeste identitet. Vi som er kristne og som har fått del i den Hellige Ånd, er skapt av Gud og skapt i hans bilde, enten til gutt eller jente. Og vi er gjenløst og frelst ved Jesus Kristus, vår Herre. Ved troen på ham har vi del i hans rettferdighet, ved hans oppstandelse fra de døde. Gud er vår rette og kjære Far og Jesus er vår bror og vår synds forsoner. Og slik får vi trøste hverandre med evangeliet, med Guds løfter og med syndenes forlatelse. Og så får vi ved tro tilegne oss hans løfter: Gud har gitt deg og meg del i en levende tro, og dessuten har han gitt den Hellige Ånd i våre hjerter. Og ved sin nåde bevarer han oss og gir oss kraft hver dag. Ved troen har han i Kristi blod renset oss ren fra vår synd og har tatt oss til sine barn, av nåde. Og daglig gir han oss del i syndenes forlatelse, rettferdighet, fred og glede i den Hellige Ånd.
I det høye og hellige Jesu navn og i kraften av hans forsoningsblod, tilgir han oss, slik Johannes skriver: «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet» (1Joh 1:6-10). Dette får vi som Kristi sendebud vitne for hverandre. Og dessuten har han overbærenhet med våre skrøpeligheter og med våre svakheter. Ved sin gode Hellige Ånd leder og fostrer han oss skritt for skritt. Selv om det også skjer gjennom kors og trengsel, gjennom medgang og motgang – så oppdrar han oss for sitt evige himmelske rike.
Og det får vi av hjertet takke Gud for!
Bibelen er faktisk full av vitnespyrd om at et Guds barns identitet hviler i Guds trygge hender. Det får vi faktisk fullt stole på!
Den Hellige Ånd og seglet er beviset på at troen er ekte
Ovenfor fortalte jeg om brev eller andre forsendelser som blir forseglet for at innholdet skal være sikret fra innbrudd eller tyveri og for at forsendingen kan bli sendt trygt fra avsender helt fram til den endelige mottaker. Når det gjelder oss som Guds barn som er på vei mot Lammets bryllup, er avsender og mottaker den ene og den samme, og det er Gud. Han er det som gjør oss til sine barn ved å la oss få del i omvendelsen (Esek 11:19; 32:26), han gir oss den Hellige Ånd med seglet og pantet som tegn (Ef 1:13-14; 4:30; 1Kor 11:22), det er han som fører oss inn på himmelveien og sender oss i vei mot løftets land, og det er han som er «mottaker». Når han ser seglet, den Hellige Ånd, betyr det at vi har pantet (Ånden) i behold, og da gjenkjenner han oss som sine egne. Da hører vi Kristus til (Rom 8:9), og blir mottatt, slik Jesus sier:
- «Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt«, Matt 26:34.
Når Gud virker omvendelse i et menneske og gir det en levende tro, er det også han som begynner å lede det menneske på himmelveien ved sin Hellige Ånd. Samtidig er det han som setter segl på det menneskets hjerte som tegn på at det hører ham til. Dette segl/innsegl/forsegling er på en måte Guds egen signatur. Og slik merker han det med hans eget ID-merke, slik også var tilfelle med Josef når Farao sendte ham av gårde (1Mos 41:42).
Beviset på at troen er ekte – altså at noen har en levende tro – er det ubrutte seglet som Gud har satt på sitt barn, altså at troen på Jesu frelsesverk og den Hellige Ånd er bevart i hjertet. Det som er avgjørende, er ikke om troen er liten eller stor, men at den er av Gud. Og at denne tro duger for Gud – også den dag vi skal ut av livet – er seglet og pantet (Ef 1:13-14) et gyldig bevis på. Derfor får vi stille vårt hjerte til ro for Gud, slik apostelen Johannes så trøstende oppmuntrer oss til:
- «På dette skal vi vite at vi er av sannheten, og vi skal stille vårt hjerte til ro for hans åsyn. For om vårt hjerte fordømmer oss, så er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alle ting. Mine kjære! Dersom vårt hjerte ikke fordømmer oss, da har vi frimodighet for Gud… «, 1Joh 3:19-21.
Alta 04.02.2026,
Henry Baardsen