Hvem har egentlig den Hellige Ånd, og hvem er gjenfødte kristne? Disse spørsmål kan også vi som kristne ha mange rare tanker om, og faktisk tenke ganske feil om noen ganger. Men særlig farlig er det om vi begynner å innbille oss at det er bare vi og vår gruppe som har den Hellige Ånd, og ikke de andre. Og ennå farligere er det dersom vi sier at visse andre kristne ikke har den Hellige Ånd, slik jeg hørte i en preken sist høst. Det er faktisk ikke første gangen jeg har møtt på kristne som har uttalt seg slik fordømmende om andre kristne, dessverre!
Det vi alltid bør minnes og det som er det viktigste, er hva Skriften, Jesus og apostlene lærer. Det er nemlig Gud alene som kan gi og som gir den Hellige Ånd som gave til hvem han vil, det bør vi alltid minnes. Det er det avgjørende, og ikke menneskers synsinger, uttalelser og dommer. I Jesu avskjedstale sier han:
- «Og jeg vil be Faderen, og han skal gi dere en annen talsmann, for at han skal være hos dere for evig, sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke. Dere kjenner ham, for han blir hos dere og skal være i dere. Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere«, Joh 14:16-18.
Dette talte Jesus til sine egne, til de som trodde på ham og som var hans etterfølgere. Apostelen Paulus uttrykker seg slik om hvem Gud gir sin Hellige Ånd:
- «I ham har også dere, da dere fikk høre sannhetens ord, evangeliet om deres frelse, ja, i ham har også dere, da dere kom til troen, fått til innsegl Den Hellige Ånd, som var lovt, han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet»,
Ef 1:13-14.
Slik vi merker, gir Gud sin Hellige Ånd til alle som han har gitt en levende tro på Frelseren Jesus Kristus. Og ved sin Ånd tar både Faderen og Sønnen bolig i den troendes hjerte (Joh 14:23). Og Jesus forsikrer: «Han blir hos dere og skal være i dere«. Hva er så den Hellige Ånds funksjon og oppgave? Jeg skal denne gang begrense meg til kun å skrive om «Ånden som pant og som førstegrøde».
Den Hellige Ånd som pant
Pant (gr. arrabón) kan også bety garanti, depositum, forskudd(betaling), bindende forpliktelse, første del av en større helhet.
I NT leser vi tre steder om Ånden som pant:
- 2Kor 1:22: Han har også satt sitt segl på oss og gitt oss Ånden som pant i våre hjerter.
- 2Kor 5:5: Men han som har satt oss i stand til nettopp dette, er Gud, som har gitt oss Ånden som pant.
- Ef 1:14: … han som er pantet på vår arv, inntil eiendomsfolkets forløsning, til pris for Guds herlighet.
Det som Paulus her uttrykker og det som pant (juridisk og økonomisk begrep) i denne forbindelse betyr, er at når et menneske blir et Guds barn, er det Gud selv som begynner den gode gjerning i mennesket (Fil 1:6). Han kaller på synderen (Sal 50:1) og virker lengsel etter Gud (2Kor 7:10), og det er han som gir omvendelse til livet. Samtidig som Gud gir troen, gir han også den Hellige Ånd i hjertet, noe Paulus her kaller for pant. Og ved den Hellige Ånd leder og fostrer Gud sitt kjære barn. Dessuten har han lovet ikke å slippe sitt barn som han leder eller å forlate det, slik Jesus også forsikrer: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt 28:20).
Det er ved den Hellige Ånd Jesus er med sine egne. Han er Sannheten (Joh 14:6), og han taler sannhet. Et menneske som har kommet til tro og som lever i troen på Jesus Kristus, som tar vare på hans ord og som ved Ånden døder kjødets gjerninger, vandrer i Jesu følge. Og Jesus forsikrer:
- «Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd«, Joh 10:28-29.
Ånden gitt som forskudd på den kommende herlighet
Mange av oss som er Guds barn har sikkert mange ganger opplevd det som Paulus skriver i Rom 8:16 at «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn». I slike øyeblikk kan man oppleve en indre glede over fortsatt å få ha del i barneretten, og i arveretten til det som en gang venter oss hjemme i himmelen. Dette er et godt tegn. Det forteller at Guds Ånd fortsatt ved troen bor i hjertet. Når Ånden er til stede, er også Jesus til stede. Da er han fortsatt sammen med sitt barn, slik han har lovet, og leder og fostrer det framover og hjemover. Et annet tegn på at Ånden er til stede, er at man får kjenne på både glede, fred og håp (Rom 15:13). I Rom 14 sier Paulus at kjennetegnet på at Guds rike er nærværende, er at man opplever rettferdighet og fred og glede i den Hellige Ånd. Når det kristne håpet er som sterkest, og når Ånden gjør håpet levende i hjertet, kan det faktisk være slik som om man får en liten forsmak på det som venter i den evige sabbatshvilen og i himmelens glede og herlighet: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham» (1Kor 2:9).
Slik jeg og så mange før meg har fått oppleve det, er slikt å sammenligne med et forskudd på den kommende forløsningen (Luk 21:28; Ef 1:14) og på den herlighet som venter på Guds barn i framtiden. I Rom 8:23 kaller Paulus det for førstegrøde, altså en forsmak på det som venter:
- «Ja, ikke bare det, men også vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker med oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning», Rom 8:23.
Førstegrøden var den første del av avlingen som ble innhøstet og som skulle bæres fram for Gud (2Mos 23:19; 34:26). Samtidig var det som et tegn på at resten av avlingen ville bli innhøstet senere. Slik sett var førstegrøden både starten på innhøstingen og et løfte om at resten skulle høstes inn senere.
Sammenhengen i Rom 8:23 er denne: Når et menneske begynner på trosvandringen, gir Gud den Hellige Ånd som en pant (Ef 1:13-14) og som en garanti. Pantet kan også sammenlignes med et lite forskudd på den store lønnen som en gang skal gis til alle som er velsignet av sin himmelske Far (Matt 25:34). På en måte kan man kalle pantet for en «delbetaling», som et forskudd og som en garanti for at resten av arven en gang skal utbetales for alle som trofast holder fast ved Guds hånd inntil enden. Han som gir Ånden, er Gud. Og samtidig er det han som garanterer for at hele arven en gang skal gis til alle de som tar vare på pantet til slutt (Åp 3:11).
Av dette skjønner vi at å være et Guds barn, er noe veldig stort, så stort at vi ikke kan beskrive det med ord. Alt som har med frelsen å gjøre, er utenom oss selv og helt uten vår egen fortjeneste. Alt er bare av nåde (Ef 2:5, 7). Hele frelsen er gjort ferdig på Golgata en gang for alle, og Jesu fullbrakte verk er et fullgodt bevis og en garanti for frelsen.
I blant har en giftering blitt brukt som et symbol og som et bilde på pantet, eller på garantien på vår forløsning. Har vi gifteringen eller pantet i behold – altså har vi den Hellige Ånd i vårt hjerte – vil vi også være kjent for den himmelske brudgom når vi en gang skal ut av livet og stilles fram for ham. Da skal han stille sauene på sin høyre side og geitene på , slik Jesus sier:
- «Da skal kongen si til dem ved sin høyre side: Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten, og dere ga meg mat. Jeg var tørst, og dere ga meg å drikke. Jeg var fremmed, og dere tok imot meg. Jeg var naken, og dere kledde meg. Jeg var syk, og dere så til meg. Jeg var i fengsel, og dere kom til meg», Matt 25:34-35).
Vi ber med David: «Skjul ditt åsyn for mine synder, og utslett alle mine misgjerninger! Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg! Kast meg ikke bort fra ditt åsyn! Ta ikke din Hellige Ånd fra meg! Gi meg igjen din frelses fryd, og hold meg oppe med en villig ånd! Så vil jeg lære overtredere dine veier, og syndere skal omvende seg til deg», Sal 51:11-15.
Bevar meg Herre, slik at også jeg skal nå fram til lammets bryllup, og der i evighet skal få takke og lovprise deg for frelsen i Jesus Kristus. Amen!
Alta 02.02.2026,
Henry Baardsen