Læstadianismen
Hvem er «den førstefødte» nå? (i år 1901)
Kilde: «Huutavan äänen maassa», av Carl Edquist (utgitt i 1926)Oversatt av Henry Baardsen, Alta Utdrag fra kapittel VI, «Et støyfullt predikantmøte i Gällivare», holdt den 11. mars 1901 Bakgrunnen for forsoningsmøtet mellom vest- og østlæstadianerne i 1901:Innen læstadianismen hadde det på slutten av 1800-tallet oppstått betydelige interne spenninger og konflikter. Som kjent oppstod denne vekkelse … Les mer
Antin Pieti – læstadiansk predikant, og en helt spesiell bønnens mann
Kilde: Bl.a. «Lapin profeetan oppilaat», av Hjalmar Westeson (utgitt i 1924)Oversatt og kommentert av Henry Baardsen, Alta Les også: Antin Pieti og hans liv som kateket og predikant – men også som et helt enkelt og vanlig menneske Bønnene til Antin Pieti hadde kanskje aller størst påvirkning på dem som han møtteAntin Pieti var av … Les mer
Beskyttet: Johan Raattamaas uttalelse om «de førstefødtes menighet» og om hvem som er de «førstefødte»
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Beskyttet: Johan Raattamaa om forvaltning av nådemidlene – dåpen og nattverden – både i Europa og i Amerika, samt om etablering av frikirke i Amerika
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Hvordan oppstod uttrykket «de førstefødtes menighet»?
Ideen til uttrykket ”førstefødte” ble til i forbindelse med lærestriden i Nord-AmerikaForfatter: Kirkehistoriker Seppo Lohi, sogneprest og doktor i filosofiKilde: «Lestadiolaisuuden suuri hajaannus ja sen taustat»Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta Les mer om samme tema: «Johan Raattamaas uttalelser om de førstefødtes menighet og om hvem som er de førstefødte» Spørsmål fra vestlæstadianerpredikant på … Les mer
Noen av den læstadianske vekkelses første predikanter som var mine direkte slektninger
Læstadianismen fikk sitt opphav i Nord-Sverige i 1946, og spredte seg på rekordfart først på Nordkalotten – i Sverige, til Finland og til Norge. Etter hvert kom det til svært mange predikanter som forkynte Guds Ord og som spredte vekkelsen over store områder, også til Russland og til Amerika. De fleste predikantene før 1900-tallet var … Les mer
Læstadianismen i 1886: Hvordan bør man oppføre seg mot ikke-læstadianske kristne? Hvordan var det med Jesu disipler – og hvordan er det med oss i 2019?
Utdrag fra vedtak fra preste- og predikantmøtet i Ii i november 1886, publisert i Kristillinen kuukausilehti i 1886, hvor prost Aatu Laitinen var redaktør. På møtet hvor den læstadianske vekkelsens ledere var samlet, behandlet man tre viktige lærespørsmål som var særlig aktuelle på den tiden. Spørsmålet som jeg skal ta frem her, var: «Hvordan bør … Les mer
Læstadius om dåpens sakrament
Kilde: Læstadius III postille, 1. søndag etter nyttår, del b. Tekst: Matt 3: 13-17. I denne dags hellige evangelium hører vi at Jesus kom til Johannes og ba om dåp. Han som ingen synd hadde, behøvde visselig ikke ved dåpen å få syndenes forlatelse, men han ville gi syndere et forbilde og hellige dette sakrament. … Les mer
Offentlig, men positiv uttalelse om læstadianismen på 1800-tallet, skrevet av en distriktslege i Lappland
Kilde: «Huutavan äänen maassa», av Carl Edquist
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta
Den iver som de vakte har vist, har virket mer til det gode enn til det onde. Den er med på å holde presteskapet innenfor visse grenser. Dessuten fører dette til at det blir mindre uorden og urettferdighet. Andre steder i Sverige er det slik at folk går ut av kirka, men her er det heller slik at de blir nærmere knyttet til den.
Raattamaa leser hva Luther skriver om å forkynne syndenes forlatelse, og deretter praktiserer han det. Dette får Læstadius til å reagere.
Kilde: «Huutavan äänen maassa», av Carl Edquist
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen
En dag ble Raattamaa å lese i Luthers kirkepostille følgende ord, som står skrevet i talen over første søndag etter påske:
«For at syndsforlatelsen skal kunne være rett og kraftig, må den være grunnet på Kristi befaling og må inneholdet (noe av det) følgende»:
«Jeg løser deg fra alle dine synder. Ikke i mitt eget navn, og heller ikke i noen helgners navn. Og heller ikke på grunn av noen menneskelig fortjeneste. Men jeg gjør det i Kristi navn og ved hans kraft.
Erkki Antti var Læstadius sin «høyre hånd». Med sitt evangeliske syn, påvirket han læstadianismen i en mer evangelisk retning
Kilde: «Vangituille vapautusta – sidotuille päästöä», av O. H. Jussila
Oversatt av Henry Baardsen
Da prost Lauri Leevi Læstadius på vårvinteren 1849 flyttet fra Karesuando til Pajala, hadde en kraftig vekkelse pågått i ca. 3,5 år i det distrikt som han nå hadde forlatt. Vekkelsen hadde allerede spredd seg til andre menigheter i Lappland. Også i Pajala – som ikke lengere tilhørte Lappland, men til Vest-Bottenvika – spredde vekkelsen seg til landsbygdene. Etter hvert ble det mer og mer klart for Læstadius at det blant de vakte var et økende behov for sjelesorg. De opplevde nemlig en dyp syndenød. Samtidig lengtet de etter å vite hvordan de skulle kunne få frelsesvisshet. Dette ble etter hvert et brennende spørsmål for dem. Dette skjønte nok Læstadius. Men noen av hans medarbeidere som hadde sitt arbeid bland den tids vanlige folk, var ennå mer bekymret for dette (enn Læstadius).
De mest begavede (av Læstadius nærmeste medarbeidere) var Juhani Raattamaa og Erkki Antti Juhonpieti. Da Læstadius flyttet til Pajala, ble han (Erkki Antti) som en «høyre hånd» for Læstadius.
Læstadius og Erkki Antti gransker Bibelen og Luther i tre døgn sammenhengende. Læstadius velger å fortsette som før med å forkynne loven, mens Erkki Antti og Raattamaa får frihet til å forkynne evangeliet.
Det jeg her skal fortelle om, er oversatt fra finsk, og forfattet av prost O. H. Jussila i en artikkel han har skrevet i forbindelse men 100-årsminnet etter Læstadius død. Artikkelen heter «Vangituille vapautusta – sidotuille päästöä – Satavuotismuisto». Jussila reiste rundt i Torne-dalen og intervjuet kristne mennesker som levde samtidig med Erkki Antti og Johan Raattamaa. En av de som han intervjuet, var predikant Viktor Dyhr. Han forteller selv til prost O. H. Jussila hva Erkki Antti personlig hadde fortalt ham:
Kritikk av lestadianismen i forbindelse med åtte bispevisitas: a) synet på Bibelen b) eksklusivt menighetssyn
Bispevisitas i Övertorneå i 1852 Når det gjelder «tre-alens-læra», forekommer de første beskyldninger om at denne læra ble knyttet til læstadianismen ved en bispevisitat som Robert Valentin Frosterus hadde i Övertorneå i 1852: «Læstadianerne ble beskyldt for at noen av dem lærte at Bibelen (den Hellige Skrift) for de sorgløse bare var et pass til … Les mer
Læstadius: Viktig å tro løftene i Guds Ord for å kunne seire over anfektelsene
Kilde: Laestadiolainen herätysliile, av Martti E. Miettinen, s. 209-211 Oversatt fra finsk av Henry Baardsen Siden de vakte tror at Jesus bor i deres hjerte, har de en stor anfektelse og kamp mot den onde. Men egentlig så kan de nok føle det slik at det er den onde som bor i deres hjerte. Derfor … Les mer
Læstadius og Raattamaa gransker Bibelen og Luther hele natten
Kilde: Laestadius – Pohjolan pasuuna, av Aapeli Saarisalo, s. 184-185 Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta Ved overgangen mellom årene 1853 og 1854 gjorde man en beslutning i forbindelse med et større møte i Kitkiöjärvi om å ta løsenøklene i almen bruk. Dette var en beslutning som ble tatt i «fellesskap og i enighet … Les mer
Raattama argumenterer i Misjonsbrev II for hvorfor de tok i bruk nøkkelmakten
Kilde: Lestadiolainen herätysliike I, Perustajan aika s. 263, av Martti E. Miettinen og Laestadius – Pohjolan Pasuuna s. 185 Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Siden Misjonsskolen i Ullatti i Gällivare begynte allerede 16. januar 1854, så måtte Raattamaa ha reist dit direkte fra skoleforsamlingene i Kitkiöjoki. Da han hadde vært der i noen uker, … Les mer
Hilta Parkajoki: Syndenes forlatelse forkynnes første gang fra talerstolen i 1853-1854
Kilde: Lestadiolainen herätysliike I, Perustajan aika s. 262-263, av Martti E. Miettinen Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Hilta Parkajoki har fortalt til Paulaharju bl.a. følgende: «Det var i huset til Sakko i Kitkiöjoki som Raattamaa første gangen forkynte syndenes forlatelse fra talerstolen «så vidt at det nådde helt til veggene».
Maria Parkajoki forkynner syndenes forlatelse i hemmelighet i 1853
Kilde: Laestadiolainen herätysliike I, Perustajan aika, av Martti E. Miettinen Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Når det gjelder ulike faser etter og i forbindelse med «funnet» av nøkkelmakten og når den ble tatt i bruk, så har Paulaharju notert ned viktige opplysninger fra menighetene i Kitkiöjärvi og Kitkiöjoki, som nå hører til kapellmenigheten Muonionalusta, men … Les mer
Prost Aatu Laitinen: Nøkkelmakten blir tatt i bruk innen den læstadianske vekkelse første gang
Kilde: Laestadioainen herätysliike I, Perustajan aika Oversatt til norsk av: Henry Baardsen Den første skriftlige skildringen av når man innen den læstadianske vekkelse første gang – uten noe vilkår – forkynte syndenes forlatelse, har Aatu Laitinen publisert i boka «Muistoja Lapin kristillisyydestä» i 1918, s. 15-16. Siden denne sak er så viktig, skal vi her … Les mer
Johan Raattamaas kommentar etter predikantmøtet i Alkkula i 1875
Uttalelse av den læstadianske lekmannspredikant og kristenleder Johan Raattamaa i en tale han holdt et par år etter predikantmøtet i Övertorneå i 1875, publisert i Siionin Lähetyslehti i 1925 av predikant Isak Ylinenpää, som virket samtidig med Raattamaa:
Et lite innblikk i læstadianismen på 1880-tallet – Prestemøte i Ii i Finland
Læstadiansk preste- og predikantmøte i Ii i 1885, der samme læresaker blir behandlet som på predikantmøtet i Alkkula i 1875
Vedtak publisert i Kristillinen kuukausilehti i november 1886
Prost Aatu Laitinen publiserte vedtaket i det kristne tidsskriftet Kristillinen kuukausilehti i november 1886, året etter møtet. Vedtaket er inndelt i tre hovedpunkter:
- Betydningen av den såkalte læstadianske vekkelse for vår kirke (den finske kirke) og for vårt folk.
- Hvordan bør vi møte personer som hører til andre åndelige rørelser?
- Kan en oppvekt sjel få del i en saliggjørende tro ved det leste Guds Ord?
Stort læstadians predikantmøte pga. kirkelig kritikk og indre selvkritikk
Det første store predikantmøte i Övertorneå i 1875, dit alle læstadianske predikanter ble invitert
Første gang man arrangerte storforsamling i den læstadianske vekkelse, var i Alkkula (Övertorneå) i 1875. Ifølge visse kilder var det samlet 2000 tilhørere dit og 100 predikanter (mest sannsynlig inklusiv flere av vekkelsens egne prester). I forbindelse med møtet ble det også arrangert et stort predikantmøte, der man behandlet ulike lærespørsmål som det var uenighet om i vekkelsen, men også den kritikk som hadde kommet fra kirkelig hold mot vekkelsen.
Mine røtter og min bakgrunn i læstadianismen
Noen ord om min barndom og mine læstadianske røtter
Jeg ble født inn i en læstadiansk familie tidlig på 1950-tallet. Begge mine foreldre tilhørte vekkelsen, det samme gjorde min mors foreldre og besteforeldre.