Læstadianismen

Klart syn i ytre saker

av

En ung mann kom til troen for en del år siden. Ved et tilfelle kommer Kjell (fiktivt navn) i samtale med han om viktige spørsmål som angår den kristne tro. Han gav uttrykk for at han var glad for at den unge mannen hadde blitt et Guds barn. Da svarer den nyomvendte: «Jeg forstår egentlig … Les mer

Hvem er «den førstefødte» nå? (i år 1901)

av

Kilde: «Huutavan äänen maassa», av Carl Edquist (utgitt i 1926)Oversatt av Henry Baardsen, Alta Utdrag fra kapittel VI, «Et støyfullt predikantmøte i Gällivare», holdt den 11. mars 1901 Bakgrunnen for forsoningsmøtet mellom vest- og østlæstadianerne i 1901:Innen læstadianismen hadde det på slutten av 1800-tallet oppstått betydelige interne spenninger og konflikter. Som kjent oppstod  denne vekkelse … Les mer

Antin Pieti – læstadiansk predikant, og en helt spesiell bønnens mann

av

Kilde: Bl.a. «Lapin profeetan oppilaat», av Hjalmar Westeson (utgitt i 1924)Oversatt og kommentert av Henry Baardsen, Alta Les også: Antin Pieti og hans liv som kateket og predikant – men også som et helt enkelt og vanlig menneske Bønnene til Antin Pieti hadde kanskje aller størst påvirkning på dem som han møtteAntin Pieti var av … Les mer

Hvordan oppstod uttrykket «de førstefødtes menighet»?

av

Ideen til uttrykket ”førstefødte” ble til i forbindelse med lærestriden i Nord-AmerikaForfatter: Kirkehistoriker Seppo Lohi, sogneprest og doktor i filosofiKilde: «Lestadiolaisuuden suuri hajaannus ja sen taustat»Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta Les mer om samme tema: «Johan Raattamaas uttalelser om de førstefødtes menighet og om hvem som er de førstefødte» Spørsmål fra vestlæstadianerpredikant på … Les mer

Noen av den læstadianske vekkelses første predikanter som var mine direkte slektninger

av

Læstadianismen fikk sitt opphav i Nord-Sverige i 1946, og spredte seg på rekordfart først på Nordkalotten – i Sverige, til Finland og til Norge. Etter hvert kom det til svært mange predikanter som forkynte Guds Ord og som spredte vekkelsen over store områder, også til Russland og til Amerika. De fleste predikantene før 1900-tallet var … Les mer

Læstadianismen i 1886: Hvordan bør man oppføre seg mot ikke-læstadianske kristne? Hvordan var det med Jesu disipler – og hvordan er det med oss i 2019?

av

Utdrag fra vedtak fra preste- og predikantmøtet i Ii i november 1886, publisert i Kristillinen kuukausilehti i 1886, hvor prost Aatu Laitinen var redaktør. På møtet hvor den læstadianske vekkelsens ledere var samlet, behandlet man tre viktige lærespørsmål som var særlig aktuelle på den tiden. Spørsmålet som jeg skal ta frem her, var:  «Hvordan bør … Les mer

Mitt første, men brutale møte med SRK og med et eksklusivt menighetssyn, og historier fra noen som selv har opplevd å ble ekskludert

av

Det er nå over 45 år siden jeg opplevde det som jeg her kort skal fortelle om, men mitt første møte med SRK (gammellæstadianerne) gjorde et så sterkt inntrykk på meg, at jeg ikke tror at jeg noen gang skal klare å glemme det.

Les mer

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9

Læstadius om dåpens sakrament

av

Kilde: Læstadius III postille, 1. søndag etter nyttår, del b. Tekst: Matt 3: 13-17. I denne dags hellige evangelium hører vi at Jesus kom til Johannes og ba om dåp. Han som ingen synd hadde, behøvde visselig ikke ved dåpen å få syndenes forlatelse, men han ville gi syndere et forbilde og hellige dette sakrament. … Les mer

Offentlig, men positiv uttalelse om læstadianismen på 1800-tallet, skrevet av en distriktslege i Lappland

av

Kilde: «Huutavan äänen maassa», av Carl Edquist
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen, Alta

Den iver som de vakte har vist, har virket mer til det gode enn til det onde. Den er med på å holde presteskapet innenfor visse grenser. Dessuten fører dette til at det blir mindre uorden og urettferdighet. Andre steder i Sverige er det slik at folk går ut av kirka, men her er det heller slik at de blir nærmere knyttet til den.

Les mer

Raattamaa leser hva Luther skriver om å forkynne syndenes forlatelse, og deretter praktiserer han det. Dette får Læstadius til å reagere.

av

Kilde: «Huutavan äänen maassa», av Carl Edquist
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

En dag ble Raattamaa å lese i Luthers kirkepostille følgende ord, som står skrevet i talen over første  søndag etter påske:

«For at syndsforlatelsen skal kunne være rett og kraftig, må den være grunnet på Kristi befaling og må inneholdet (noe av det) følgende»: 

«Jeg løser deg fra alle dine synder. Ikke i mitt eget navn, og heller ikke i noen helgners navn. Og heller ikke på grunn av noen menneskelig fortjeneste. Men jeg gjør det i Kristi navn og ved hans kraft.

Les mer

Erkki Antti var Læstadius sin «høyre hånd». Med sitt evangeliske syn, påvirket han læstadianismen i en mer evangelisk retning

av

Kilde: «Vangituille vapautusta – sidotuille päästöä», av O. H. Jussila
Oversatt av Henry Baardsen

Da prost Lauri Leevi Læstadius på vårvinteren 1849 flyttet fra Karesuando til Pajala, hadde en kraftig vekkelse pågått i ca. 3,5 år i det distrikt som han nå hadde forlatt.  Vekkelsen hadde allerede spredd seg til andre menigheter i Lappland. Også i Pajala – som ikke lengere tilhørte Lappland, men til Vest-Bottenvika – spredde vekkelsen seg til landsbygdene. Etter hvert ble det mer og mer klart for Læstadius at det blant de vakte var et økende behov for sjelesorg. De opplevde nemlig en dyp syndenød. Samtidig lengtet de etter å vite hvordan de skulle kunne få frelsesvisshet. Dette ble etter hvert et brennende spørsmål for dem. Dette skjønte nok Læstadius. Men noen av hans medarbeidere som hadde sitt arbeid bland den tids vanlige folk, var ennå mer bekymret for dette (enn Læstadius).

De mest begavede (av Læstadius nærmeste medarbeidere) var Juhani Raattamaa og Erkki Antti Juhonpieti. Da Læstadius flyttet til Pajala, ble han (Erkki Antti) som en «høyre hånd» for Læstadius.

Les mer

Læstadius og Erkki Antti gransker Bibelen og Luther i tre døgn sammenhengende. Læstadius velger å fortsette som før med å forkynne loven, mens Erkki Antti og Raattamaa får frihet til å forkynne evangeliet.

av

Det jeg her skal fortelle om, er oversatt fra finsk, og forfattet av prost O. H. Jussila i en artikkel han har skrevet i forbindelse men 100-årsminnet etter Læstadius død. Artikkelen heter «Vangituille vapautusta – sidotuille päästöä – Satavuotismuisto». Jussila reiste rundt i Torne-dalen og intervjuet kristne mennesker som levde samtidig med Erkki Antti og Johan Raattamaa. En av de som han intervjuet, var predikant Viktor Dyhr. Han forteller selv til prost O. H. Jussila hva Erkki Antti personlig hadde fortalt ham:

Les mer

Kritikk av lestadianismen i forbindelse med åtte bispevisitas: a) synet på Bibelen b) eksklusivt menighetssyn

av

Bispevisitas i Övertorneå i 1852 Når det gjelder «tre-alens-læra», forekommer de første beskyldninger om at denne læra ble knyttet til læstadianismen ved en bispevisitat som Robert Valentin Frosterus hadde i Övertorneå i 1852: «Læstadianerne ble beskyldt for at noen av dem lærte at Bibelen (den Hellige Skrift) for de sorgløse bare var et pass til … Les mer

Læstadius: Viktig å tro løftene i Guds Ord for å kunne seire over anfektelsene

av

Kilde: Laestadiolainen herätysliile, av Martti E. Miettinen, s. 209-211 Oversatt fra finsk av Henry Baardsen Siden de vakte tror at Jesus bor i deres hjerte, har de en stor anfektelse og kamp mot den onde. Men egentlig så kan de nok føle det slik at det er den onde som bor i deres hjerte. Derfor … Les mer

Læstadius og Raattamaa gransker Bibelen og Luther hele natten

av

Kilde: Laestadius – Pohjolan pasuuna, av Aapeli Saarisalo, s. 184-185 Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta Ved overgangen mellom årene 1853 og 1854 gjorde man en beslutning i forbindelse med et større møte i Kitkiöjärvi om å ta løsenøklene i almen bruk. Dette var en beslutning som ble tatt i «fellesskap og i enighet … Les mer

Raattama argumenterer i Misjonsbrev II for hvorfor de tok i bruk nøkkelmakten

av

Kilde: Lestadiolainen herätysliike I, Perustajan aika s. 263, av Martti E. Miettinen og Laestadius – Pohjolan Pasuuna s. 185 Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Siden Misjonsskolen i Ullatti i Gällivare begynte allerede 16. januar 1854, så måtte Raattamaa ha reist dit direkte fra skoleforsamlingene i Kitkiöjoki. Da han hadde vært der i noen uker, … Les mer

Hilta Parkajoki: Syndenes forlatelse forkynnes første gang fra talerstolen i 1853-1854

av

Kilde: Lestadiolainen herätysliike I, Perustajan aika s. 262-263, av Martti E. Miettinen Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Hilta Parkajoki har fortalt til Paulaharju bl.a. følgende: «Det var i huset til Sakko i Kitkiöjoki som Raattamaa første gangen forkynte syndenes forlatelse fra talerstolen «så vidt  at det nådde helt til veggene».

Maria Parkajoki forkynner syndenes forlatelse i hemmelighet i 1853

av

Kilde: Laestadiolainen herätysliike I, Perustajan aika, av Martti E. Miettinen Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Når det gjelder ulike faser etter  og i forbindelse med «funnet» av nøkkelmakten og når den ble tatt i bruk, så har Paulaharju notert ned viktige opplysninger fra menighetene i Kitkiöjärvi og Kitkiöjoki, som nå hører til kapellmenigheten Muonionalusta, men … Les mer

Prost Aatu Laitinen: Nøkkelmakten blir tatt i bruk innen den læstadianske vekkelse første gang

av

Kilde: Laestadioainen herätysliike I, Perustajan aika Oversatt til norsk av: Henry Baardsen Den første skriftlige skildringen av når man innen den læstadianske vekkelse første gang – uten noe vilkår – forkynte syndenes forlatelse, har Aatu Laitinen publisert i boka «Muistoja Lapin kristillisyydestä» i 1918, s. 15-16. Siden denne sak er så viktig, skal vi her … Les mer