Blodets røst II – kjernebudskapet fra Golgata

I forrige innlegg nevnte jeg at jeg denne uke fikk i gave et hefte som heter «Læstadianismen på Nordkalotten». Forfatteren som var predikant innen en av de læstadianske retningene i Norge gjennom over 60 år, skriver at han for en del år siden holdt tredagers forsamling i en menighet i Sør-Troms. Alle tre dagene tok … Les mer

Omvendelse og syndsbekjennelsen – slik Luther og vekkelsen tidligere har lært

  David bekjenner sine synder innfor Gud, etter hans møte med profeten Natan I vår tid virker det å være en del uenighet når det gjelder syndsbekjennelsen, noe som nok særlig er mest merkbart og som skaper mest bekymring blant kristne ungdommer. En del påstår at absolutt alle synder må bekjennes for et kristent menneske, … Les mer

Kristen sjelesorg – i tillegg til det personlige skriftemålet

Kristen sjelesorg  Når det gjelder Luthers lære om skriftemålet slik det framgår av Uuras Saarnivaaras bok «Veien fra syndens nød til Guds fred», har man i vår vekkelse i hovedsak fulgt bokas lærdommer, noe jeg skrev om i artikkelen «Rettferdiggjørelsen og frelsen – slik apostlene, vår vekkelse på slutten av 1800-tallet og begynnelse an 1900-tallet … Les mer

Er Kristus blitt delt? Og har Skriften kommet i strid med seg selv?

Menigheten i Korint ble splittet i fire grupper allerede på Paulus’ tid. Og dette på tross av at Paulus som Herrens utvalgte apostel (Apg 9:15) forkynte ene og alene kjernebudskapet i evangeliet og Kristi rene lære. Hode eller øverste leder for menigheten fikk ikke være verken Paulus eller noen av de andre sytti  apostlene som … Les mer

Jesu vil ved sin barmhjertighet og nåde lege syndens skadevirkninger

Jesu kom for å lege og for å rette på alle skader som Satan ved syndens list hadde forårsaket. Synden har en slik egenskap at den vil ødelegge alle relasjoner, både vårt forhold til Gud og relasjonene oss mennesker i mellom. Synden skader ofte forholdet og skaper problemer mellom ektefeller, mellom søsken, mellom foreldre og … Les mer

Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud!


Forsoning/forlikelse er ikke identisk med soning

Soning i NT’s betydning

Soning i Nye-Testamentets betydning er at Jesu blod – hans stedfortredende død – er som et dekke som skjuler alle angrende og troendes synder – også for Guds øyne – slik at han ikke kommer til å dømme de som er renset ren i Jesu Kristi blod. Men soningen får man nytte av for sin egen del bare dersom man tror og tar imot Jesu fullkomne frelsesverk, og blir et Guds barn av nåde.

Les mer

Jesus gjorde soning for hele verdens synder en gang for alle

Jesus sonte alle mine, dine og hele verdens synder på Golgata en gang for alle

Alle blodofringene som ble utført i GT, pekte fram mot Jesu lidelse og død på Golgata de han ga sitt liv for dine, for mine og for hele verdens synder. Ordet soning betyr «dekke over», «skjule». Vi leser i Gresk-norsk leksikon, Studiebibelen: «Soning realiserer seg over stedfortredende straffelidelse. Soning finner sted ved at uskyldig liv gis for forbrutt liv, for å utløse det forbrutte. Det uskyldige liv som gis for å utløse den straffskyldige, har offerkarakter».

Les mer

At Jesus har sonet all synd, betyr ikke at alle er forlikt med Gud og blir frelst


Hele verdens synd er sonet, men tross det blir ikke alle frelst

Jesus er en soning for våre synder, og det ikke bare for våre, men også for hele verdens, 1Joh 2:2. Da Jesus på Golgata gjorde soning for hele verdens synder, ble alt gjort ferdig til frelse, slik at alle som vil det, ved tro kan ta imot forlikelsens budskap som lyder når evangeliet blir forkynt og tilbudt helt av nåde.

Les mer

Bibelens røde tråd, del 1: Kvinnens sæd

Kvinnens sæd/ætt – Bibelens røde tråd – Sammendrag Hjemmesiden   Bibelen, Guds hellige bok, består av 66 bøker. I hovedsak er den delt inn i to bøker, Det Gamle Testamente og Det Nye Testamente. Til sammen danner disse to bøkene en helhet, og de verken kan eller bør leses helt uavhengige av hverandre. Bibelen er … Les mer

Predikant Abram Hietanen – en helt spesiell historie – selvbiografi

Innledning Utdraget som jeg her har oversatt og gjengir, var publisert i Sanomia Siionista, No. 6B, 1896. Jeg gjør oppmerksom på at det som han skrev, er en del forkortet, men jeg har tatt med det som jeg syntes var det vesentligste.  Abram eller Aapo Hietainen (1833-1896) – en firmenning til min oldemor –  ble … Les mer

Forkynnelse av syndenes forlatelse

Vær frimodig, dine synder er deg tilgitt! For oss som er vokst opp i den Læstadianske vekkelse, har uttrykket ”i Jesu navn og blod” både et kjært og dyrebart innhold. Uttrykket ble spesielt tatt i bruk av lekmannspredikanten Johan Raattamaa i forbindelse med tilsigelse av syndenes forlatelse ca. på 1850-tallet. Da vekkelsen brøt ut, møtte … Les mer

Frelsens grunnvoll

Den siste tiden har jeg lest referat fra et intervjue med Janne Marttiini hvor han forteller om sine egne troserfaringer. Janne var født i 1893 i Kierenki i Nord-Finland, ikke så langt fra Sodankylä. Slik det går fram av hva han forteller var begge hans foreldre kristne som tilhørte den læstadianske vekkelse. I det området … Les mer

Predikant Isak Hutasaari – en helt spesiell historie – selvbiografi

InnledningEn av de første og ledende predikantene innen den læstadianske vekkelse var Isak Huhtasaari fra Övertorneå. Han begynte som predikant i 1862, like etter at Læstadius døde.  Men allerede før den tid var han en av Læstadius sine ledere og lærere. Allerede fra Huhtasaari var helt ung,  var han svært sterkt kalt av Gud, på … Les mer

Ånd og liv i Læstadius og Raattamaas forkynnelse

Det ble «ånd og liv» i Læstadius og Raattamaas forkynnelse etter møtet med samepiken Maria Det er nå 175 år siden den læstadianske vekkelsen begynte. Det var i januar 1844 Læstadius  møtte «samepiken Maria». Og fra da av ble det «en ny färj» i hans forkynnelse. Før den tid hadde han forkynt i nesten 20 … Les mer

Læstadius og Raattamaa – og forkynnelsen av syndenes forlatelse

Læstadius og Raattamaa hadde ulike kall og oppgaver, men utfylte hverandre   Når det gjelder forkynnelsen av syndenes forlatelse, var Læstadius og Johan Raattamaa svært ulike. De hadde hver sine spesielle livskall og sine embeter, men utfylte hverandre utrolig godt. De var som parhester, som begge på sin måte var nødvendige til menneskenes frelse der … Les mer

Min personlige opplevelse av Guds kall, av min egen omvendelse 14.5.1972 , og av frelsen og rettferdiggjørelsen

  Jeg vokste opp i et kristen hjem. Både mamma og pappa var kristne, det samme var alle mine tre søstre. Jeg hadde en fin barndom, med regelmessige kveldsbønner og matbønner, med mye kristen sang og musikk, og mye gode og oppbyggelige samtaler i hjemmet.   Helt fra barn av gikk jeg på søndagsskolen og … Les mer

Antin Pieti: «Golgata er mitt hvilested»

Kilde: Martti E. Miettinen samlinger «Golgata er mitt hvilested, hvor lyset skinner i min sjel. Og ikke har jeg noe annet skjulested heller. Der får jeg den salighets forvissning, at jeg ved hans forløsnings- og forsoningsverk er beredt til å forlate denne verden. I sytti år har det vært mitt hvilested. Dit oppmuntrer jeg ofte … Les mer

Andakt over Hebr. 10: 19-22: Frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod (17 min.)

Jesus har ved sitt blod innviet oss en ny og levende vei med adgang inn til Guds nådestol La oss la Jesu blod få rense ditt hjerte fra en ond samvittighet La oss ikke kaste bort vår frimodighet, men tre fram med et sannferdig hjerte i troens fulle visshet, slik at også vi kan få … Les mer

Jesu oppstandelse fra de døde

Bibelstudie: Jesu oppstandelse fra de døde – hovedside Jesu oppstandelse var profetert i GT Englenes budskap om Jesu oppstandelse Jesus forutsier sin egen oppstandelse Fysiske bevis på at Jesus stod opp fra de døde Jesu oppstandelse forandret alt for apostlene, både deres tro og deres forkynnelse