Amen! Amen» – både til lovens rettmessige krav og til frelsen i Jesus Kristus

Hvordan ble Amen brukt i GT?

Slik vi sikkert har hørt, betyr Amen: «ja, det er sant og visst». Dessuten brukes Amen i Bibelen også for å bekrefte at man holder Guds ord for å være sant og pålitelig – altså at man er enige i hva Gud sier i sitt hellige ord – og at man derfor forplikter seg til å ta Gud og hans ord på største alvor, og til å adlyde ordet og hva Gud befaler. Som et eksempel kan nevnes da loven og dens innhold ble gitt ved Moses, og når det ble lest opp for folket slik det framgår av 5Mos 27. Der leser vi etter hver strofe av loven som ble lest opp: «Og alt folket skal si: Amen». Dette skjedde ikke mindre enn tolv ganger. Det igjen betyr at de bekreftet at det Gud hadde talt til dem gjennom sin tjener Moses var sant, og at de som Guds folk forpliktet seg til å holde Guds ord og å adlyde hva Herren påbød dem. Amen er samtidig både en bekreftelse og en forpliktelse. Slik viste de ærefrykt for Herren og aktelse for hans ord. I ett av versene leser vi:

  • «Forbannet være den som ikke holder ordene i denne loven og ikke gjør etter dem! Og alt folket skal si: Amen», 5Mos 27:26.

I verset ovenfor feller folket dommen over seg selv. De var enige med Gud i lovens påbud og krav, og de forpliktet seg til å gjøre alt det som Gud krevde av dem med sitt Amen som de repeterte på nytt og på nytt. Men hvor mye de enn lovet, var det absolutt ingen av dem som klarte å holde alt det loven påbød, eller å avstå fra alt den forbød. For kraften til å holde loven hadde de ikke i seg selv (Rom 8:3), og loven kunne heller ikke gi dem kraft til å oppfylle det Gud krevde og det de hadde lovet. Derfor var de alle skyldige og under Guds dom og under forbannelsen (5Mos 27:26; Jer 11:3; Gal 3:10). Og også når Gud og loven dømte dem som fortapte syndere, måtte de svare: Amen, Amen. 

Først når Gud får virke en slik syndserkjennelse i oss, har loven gjort sin rette virkning, nemlig å ydmyke og sønderknuse hjertet slik at vi blir skyldig for Gud. Uten en slik ydmykelse og bevissthet, er man ikke ferdig til å bryte med syndens makt og heller ikke til å ta i mot nåden i Jesus Kristus. For Jesus kom nettopp for å frelse syndere som innser sin fortapte tilstand, og som søker syndenes forlatelse.

Gud må altså få gjøre to gjerninger i oss!


Guds ord, loven og evangeliet, gjorde sin virkning, og hele folket sa Amen! Og det førte til sann vekkelse og til en overmåte stor glede

Esra 7:6 forteller at «Esra var en skriftlærd mann, vel kjent med Mose lov, den som Herren, Israels Gud, hadde gitt. Kongen ga ham alt det han ba om, for Herren hans Gud holdt sin hånd over ham».

Det fortelles at Esra hentet boken med Mose lov, som Herren hadde gitt Israel.  Og presten bar loven fram for menigheten, alle som kunne forstå det de hørte Han leste opp av den fra tidlig morgen til midt på dagen. Og alt folket lyttet til lovbokens ord. Esra, den skriftlærde, sto på en forhøyning av tre, som var blitt reist til dette. Og Esra åpnet boken for hele folkets øyne, for han sto høyere enn folket. Og da han åpnet boken, reiste hele folket seg. 

Esra lovet Herren, den store Gud, og hele folket svarte med oppløftede hender: «Amen, Amen»!  Og de bøyde seg og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden (Neh 8:1-6).

I vers 7-8 fortelles det om åtte navngitte personer pluss alle levittene som underviste folket i Guds ord, en form for grundig og systematisk bibelundervisning. Ansvaret for å undervise, ble fordelt på mange som alle hadde gaver til å utlegge Guds ord så enkelt at de som hørte det, forstod budskapet. De forklarte loven for folket, mens folket ble stående på sin plass. Og de leste opp stykke for stykke av boken, av Guds lov, og de tolket den så folket skjønte det som ble lest… Dag etter dag leste de opp av Guds lovbok, fra den første dagen til den siste, og de holdt høytid i sju dager… Og av slikt ble det vekkelse blant folket. 

Når Guds ord ble lest opp stykke for stykke og tolket for folket, svarte de: Amen!, Amen! Ordet  hadde en dobbel virkning på tilhørerne, slik det alltid har. Første virkning var at de ydmyket seg og viste stor ærefrykt for den allmektige Gud som hadde gitt dem Guds ord og alt det han gjennom loven krevde av dem. De bøyde seg og kastet seg ned for Herren med ansiktet mot jorden. Loven og dens krav sønderknuste deres hjerter. Folket skjønte hva som ble lest og forklart. Og hele folket gråt da de hørte lovens ord.

Dette er jo nettopp lovens hensikt, å gjøre alle skyldig innfor Gud og at hver munn skal tillukkes (Rom 3:19). Og når det skjer, har loven gjort sin rette virkning. Dette er lovens egentlige embete og Guds første gjerning. Å overbevise oss om at vi er skyldige, og at Gud har rett når han dømmer oss gjennom Moses og ved sin lov. Også dette bør vi si Amen til: Vi er skyldige for Gud i tanker, ord og gjerninger. Slik er vår tilstand uten Kristus, vi er fortapt! Og dette igjen fører til spørsmålet: Hvordan kan jeg bli frelst? Hvordan kan jeg bli et Guds barn? Hvordan kan jeg få min synd tilgitt? Hvordan kan jeg få del i den himmelske velsignelse og få del i den Hellige Ånd? Og hvordan kan jeg bli er arving til himmel og salighet?


Guds andre gjerning i folket ved den trøst evangeliet gir

Etter at Gud først hadde virket ydmykhet og sønderknust folkets hjerter, talte Esra trøst og oppmuntring ved evangeliets røst: «Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke« (Neh 8:10).  Dette er jo nettopp evangeliet kjernebudskap. Nå var det ikke lenger tid for å sørge og gråte. Nå var det en gledens høytid for Guds folk. For de sa: «Denne dagen er helliget Herren deres Gud. Sørg ikke og gråt ikke! Og så sier Esra de velkjente ord, fulle av evangeliets trøst:

  • «Gå nå og et fete retter og drikk søte drikker og send gaver av det til dem som ingen har laget noe til for. For dagen er helliget vår Herre. Og sørg ikke, for glede i Herren er deres styrke!«, Neh 8:10.

Først virket lovens ord sorg og bedrøvelsen etter Guds sinn, noe som virker omvendelse til frelse, som ingen angrer (2Kor 7:10). Det virker Gud når han ved sin Ånd får gjøre synden levende i hjertet. Deretter virket Gud glede og fred – noe som er sterkt knyttet til trøstens Gud (2Kor 1:1-7), til trøsten ved Jesus Kristus og til den trøst som kristne trøster hverandre med. 

  • I vers 12 fortelles det at de holdt en stor gledesfest. De åt og drakk, og ga hverandre gaver. Nå hadde gledesbudskapet blitt åpenbart for deres hjerter, slik vi leser: «For de hadde forstått det som var blitt talt til dem». Gleden i Herren gikk virkelig opp for dem, slik vers 17 sier: «Og det var overmåte stor glede»

Esra og hans folk tilhørte Guds folk. Herren var midt i blant dem, slik han også vil være det med oss. Den samme himmelske glede de på Esras tid fikk oppleve når Guds folk var samlet omkring Herrens ord, får også vi ta del i allerede her i tiden, slik Ordet lyder:

  • «Guds rike består jo ikke i mat og drikke, men i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd«, Rom 14:17.

Men måtte Gud unne oss at vi etter jordelivets slutt skal få være med i den aller største gledeshøytid i himmelens herlighet sammen med hele Gud folk for å lovprise Gud og Lammet med et dobbelt Amen!

  • «Amen! Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet! Amen«, Åp 7:12.

     

 

Alta 26.10.2025,

Henry Baardsen

 


 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar