31. januar 2023

Oversikt over ca. 70 av den læstadianske vekkelsens første predikanter

Slektsforskning er iblant spennende, særlig om man selv og andre både kan få glede og nytte av det! Og dessuten er “Nordkalott-folket” veldig interessant å finne litt mer ut av. Hvem er våre forfedre, og hvor kom de egentlig fra? Og når kom de hit? Hvor bodde de opprinnelig, og har de flyttet fra land til land, og fra sted til sted? Hva var egentlig årsaken til at de forlot sitt hjemsted og en stor del av sin familie, og hvorfor valgte de å komme nettopp hit? Over hvor lang tidsperiode har de flyttet hit hvor vi bor, er det kanskje i en tidsperiode over flere hundre år, og i flere flyttebølger? Og tilhørte de en spesiell religion, eller til et spesielt trossamfunn? Hvordan ble de mottatt der de kom, og hva livnærte de seg med? Var de en ressurs, eller ble de sett på som en belastning for samfunnet de kom til? Slektsforskning er er altså samtidig  mye historie , men også geografi, forhold som hjelper oss til å se ulike sammenhenger bedre. 

Læstadianismen er over 175 år gammel, faktisk helt fra ca. år 1845. Som ild i tørt gress spredte vekkelsen seg over store områder takket være effektiv og aktiv bruk av “det almene prestedømmet”, etter hvert som menneske kom til en levende tro. De ble oppmuntret til det, samtidig som de ønsket å vitne for andre. Ivrig vitnet om det som de personlig hadde opplevd av Guds store gjerninger i sine liv, og frimodig oppmuntret de alle de møtte om å omvende seg.  Og visse ganger var de kanskje vel ivrige , vil nok noen kunne få inntrykk av når man leser de kirkelige rapportene. Selv om konventikkelplakaten forbød legfolk å forkynne eller til å holde møter, viste Læstadius stor kreativitet for å finne nye veier for å spre evangeliet på. Han startet avholdsforeninger, misjonsskoler som ble flyttet fra sted til sted, han fikk i gang bruk av husmøter og annen innovativ  virksomhet for å spre vekkelsen, samtidig som han søkte etter smutthull i loven som hindret legfolk fra å virke.

  • Det åndelige og kongelige presteskapet
  • Kall til å tjene i det åndelige og kongelige presteskapet
  • Hva er de kristnes åndelige presteskap?
  • Krav for å kunne være Guds prest i GT – og en parallell i forhold til det åndelige og kongelige presteskapet i NT
  • Profetier i GT om et hellig, åndelig og kongelig presteskap i NT

    Etter hvert sendte Læstadius – og etter hans død var det gjerne Johan Raattamaa som gjorde det –  et stort antall lekmannspredikanter først over hele Nord-kalotten, og senere til andre områder lengre borte. De besøkte store deler av Sverige og Finland på sine misjonsreiser, ble sendt  eller tilkalt til stort sett hele Nord-Norge, men også til deler av Russland og til Amerika. Hvor mange predikanter det kan han vært totalt i hele vekkelsens tid inntil i dag, er nok ikke enkelt å kunne fastslå. Men siden det bare i Norge finnes oversikt over ca. 500 predikanter som har virket i vekkelsen, skjønner vi at det må ha vært et meget stort antall Ordets forkynnere til sammen i Sverige, Finland, Norge og Amerika. Og dessuten i andre land hvor vekkelsen har spredt seg til.

    Jeg har gått gjennom deler av Pekka Raittilas matrikkelsamling, og søkt på en del av predikantenes navn i slektsforskningsprogrammet geni.com. Siden jeg selv har 65 % finske gener, men også har mange forfedre fra Sverige, regnet jeg med å få treff på noen av de læstadianske predikantene helt fra vekkelsens begynnelse og til nå. Jeg har nemlig over 30 av mine direkte forfedre som kom hovedsakelig fra Finland, men også fra Sverige siden 1600-tallet. Men størsteparten kom nok før den læstadianske vekkelse startet.

    Foreløpig har jeg funnet 46 av predikantene Raittila har tatt med i sin oversikt som har samme forfedre som meg, hovedsakelig fra vekkelsens første århundre. Jeg kan nevne kjente predikanter som Heikki Syväjärvi, f.1805, Heikki Parkajoki (1813-1894), Salomon Korteniemi (1819-1904), Isak Teppola (1823-1890) som var menighetsleder i Hammerfest, Heikki Naimakka/Siikavuopio (1823-1909) som virket mye i Troms, Olli Pujala (1824-1911) fra Kittilä, Isak Juuso (1825-1897), Isak Huhtasaari (1826-1903), Matti Naimakka/Siikaavuopio (1828-1881) som var aktiv i Troms, Aapo Hietanen (1833-1896) som også virket i Amerika, Pietari Hahnivaara (1833-1926), en av de som stod bak opprettelsen av de nyvaktes menighet, Johan Petter Sirkanmaa (1838-1904), oldemors bror, Heikki Syväjärvi (1839-1909), Fredrik Jokela/Paksuniemi (1840-1921) som også etablerte de nyvaktes menighet, Karl Huru (1841-1905), mannen bak Huru/Brune-retningen (senere Alta-retningen), Juho Martin/Marttiini (1841-1929) og hans sønnesønn Janne Marttiini, Johan Petter Aidantausta/Pekkala, f. 1847, oldemors kusine, Thomas Lilleng (1847-1914), Rafsbotn > Vestre Jakobselv, og mange, mange flere.

    De 46 predikantene som jeg her har tatt med, var bare en meget  liten del av vekkelsens forkynnere i det første århundre. De fleste av dem var aktive reispredikanter, som ble utsendt av Johan Raattamaa, og som  han hadde et tett samarbeid med. Mye er skrevet av og om veldig mange av dem, og mye kunne ha vært sagt og skrevet. Ved tid og stund tenker jeg – mest for min egen del – å skrive kort om disse predikantene, og kanskje dele det med andre om det finnes interesse for det.

    Det er jo tross alt en del av vår egen og av vekkelsens historie! Uten kjennskap til historien, blir vi lett uten røtter. Men ved å kjenne til positive sider de har videreformidlet til oss, kan vi forhåpentlig finne noe som også for oss blir verdifullt å ta vare på. Samtidig bør vi også lære av feiler de har gjort, slik at ikke også vi skal gå i de samme fallgruvene som de gjorde, og det får vi håpe på!

 

 


 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *