Bibelundervisning, andakter, Luther-sider og litt om læstadianismen. Henry Baardsen, Alta
For den læstadianske vekkelse må man vel kunne si at forkynnelse av syndenes forlatelse har blitt det mest framtredende kjennetegnet for hele vekkelsen, uavhengig av hvilke retning det gjelder. Slik har det faktisk vært helt fra 1853-1854. Men før den tid var det nødvendigvis ikke slik, altså fra vekkelsens begynnelse i 1845-1846. På den … Les mer
Hjemmesiden Vær frimodig, dine synder er deg tilgitt! For oss som er vokst opp i den Læstadianske vekkelse, har uttrykket ”i Jesu navn og blod” både et kjært og dyrebart innhold. Uttrykket ble spesielt tatt i bruk av lekmannspredikanten Johan Raattamaa i forbindelse med tilsigelse av syndenes forlatelse ca. på 1850-tallet. Da vekkelsen brøt ut, … Les mer
Hjemmesiden Sommeren 2026 nærmer seg, også her oppe i nord. På tross av at vi nå bare er i midten av april, har vi allerede hatt en rekke dager med mange varmegrader, noen dager faktisk med ti varmegrader midt på dagen. Og dette betyr at mye arbeid som vi normalt får gjort først i mai, … Les mer
Det jeg her siterer, er hentet fra Læstadiansk folkeminne, av historiker Martti E. Miettunen Bakgrunn:Den læstadianske vekkelse hadde sin begynnelse i Karesuando i 1846. Etter noen år spredte den seg til store deler av Nord-Kalotten, både på svensk, finsk og norsk side. Men lenge før denne vekkelse tok til, hadde det fantes det kristendom og … Les mer
Allerede i læstadianismens begynnelse oppstod det en lære om at Guds allmakt var begrenset av at han hadde bundet seg til å virke kun gjennom sine egne. Guds storhet, hans muligheter, hans virkefelt var helt avhengig av hva han virket gjennom sine utvalgte og sine sendebud. Guds nærvær var bare der hvor to eller tre … Les mer
Kilde: Nøkkelmakten, av Uuras Saarnivaara Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta. » Vi skal bekjenne for Gud at vi er skyldige for alle våre synder. Også de syndene som vi ikke vet om, slik vi gjør det i bønnen Fader vår. Men for vår skriftefar skal vi bare bekjenne de syndene som vi vet om, … Les mer
Kilde: Lestadiolainen herätysliike, av Martti E. Miettinen
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta
Lite utdrag av boka «Den læstadianske vekkelse»
Når det gjelder læra om nøkkelmakten, begrunner Læstadius hele sin lære på Luther og på Bekjennelsesskriftene. Hans moderate og nøkterne syn kommer helt tydelig fram av følgende utdrag (fra en preken på den 19. søndag i trefoldighet):
Kilde: Avainten Valta, av Uuras Saarnivaara
Oversatt til norsk av: Henry Baardsen
Først et par ord av Jesus om nøkkelmakten:
Kristus, utstrålningen av Guds herlighet Temaet jeg skal forsøke å skrive over, er Kristus, utstrålingen av Guds herlighet. Det plasserer Gud og hans Sønn, Frelseren Jesus Kristus i den rette og opphøyede posisjon de bør ha i våre hjerter og i våre liv. Vi leser i Hebr. 1:3 at «Jesus er avglansen av Guds herlighet … Les mer
Før Jesus ble et menneske, da han var i himmelen sammen med Faderen – han som er herlighetens Herre – hadde også han fullt ut del i den samme herlighet som Faderen hadde. Denne himmelske herlighet hadde Jesus hatt fra tiden før verden ble til (Joh 17:5). Like før Jesus blir overgitt for å korsfestes, … Les mer
Det finnes ikke utdrag siden innlegget er beskyttet.
Tekst: «Så kom Jesus med dem til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: Sett dere her, mens jeg går dit bort for å be! Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og sorg og angst kom over ham. Da sier han til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden! … Les mer