Tale bots- og bededagen 2021 i Masi kirke

I dag, 31. oktober 2021,  hadde jeg anledning å besøke Masi i forbindelse med Norges Samemisjonens høststevne. Det er kanskje nærmere 30 år siden første gangen jeg talte i Masi, da var jeg der sammen med avdøde predikant Kåre Suhr. Flere av de som jeg ble kjent med for flere tiår siden, var også nå i kirka for å høre Guds Ord forkynt.

For meg er det alltid en glede å få møte gamle kjente både fra Masi og fra andre indre strøk, og å merke hvor takknemlige de er for å få høre evangeliet – en Guds kraft til frelse for hver den som tror. 

 


 

Litt om Kautokeinos eldre kirkehistorie

I utgangspunktet tenkte jeg å finne ut om det var noen forbindelseslinjer mellom Læstadius og læstadianismen i Karesuando og tragedien som skjedde under Kautokeinoopprøret i 1852. Fra før av var jeg kjent med at både svenske og norske kirkemyndigheter så en mulig sammenheng her. Dessuten var jeg klar over at russiske myndigheter fulgte spent med på situasjonen både rundt det som var i ferd med å skje i Kautokeino spesielt og i læstadianismen generelt, både før, under og i tiden etter at denne tragedien skjedde.

Luthers lære om gjenfødelsen

Kilde: “Voiko Raamattuun luottaa?”, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk: Henry Baardsen, Alta

 Luther lære om hvordan gjenfødelsen skjer:

“… gjenfødelsen, som gjør oss til Guds barn, … skjer i hjertet … ved evangeliets Ord. Dette Ord viser for hjertet både Guds vrede i ham og virker syndserkjennelse og anger. Men Ordet viser også på Guds nåde i Kristus, det trøster hjertet, og virker slik at hjertet finner fred med Gud

Dette Ord inneholder den Hellige Ånds kraft, og det er denne Ånd som tenner og vekker hjertet, slik at det får en sann gudsfrykt, sann tillit til Guds nåde og til den trøst Gud vil gi. Dessuten får man frimodighet til å påkalle Herren…

Luther: Rettferdiggjørelse og tilregnet rettferdighet

Kilde: Frelse, rettferdiggjørelse og helliggjørelse ifølge Luther, av Uuras Saarnivaara
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Kristi rettferdighet blir tilregnet oss

Martin Luther:

Kristus er din rettferdighet. Han ble til en forbannelse for deg, for at du skal kunne bli fri fra lovens forbannelse” [WA 40, I, 672, 33, Gal 4:27].

“Vår ære er at vi er viss på at vår rettferdighet er guddommelig, siden Gud ikke tilregner synd. Vår rettferdighet er ikke noe annet enn en gudommelig tilregning [WA 31, II, 439, 35, Luennot Jesajasta, 35:11, 1527-30].

Fortsett å lese «Luther: Rettferdiggjørelse og tilregnet rettferdighet»

Reformasjonens fjerde prinsipp: “Skriften alene”

Luther bygde sin reformasjon på fem viktige bibelske utsagn. De fem prinsippene var: 1. “Ved tro alene”, 2. “Ved nåden alene”, 3. “I Kristus alene”, 4. “Skriften alene” og 5. “All ære tilhører Gud alene”. 

Læstadius og Luther hadde samme lære om angeren, omvendelsen og nøkkelmakten

Kilde: Lestadiolainen herätysliike, av Martti E. Miettinen
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen, Alta

Lite utdrag av boka “Den læstadianske vekkelse”

Når det gjelder læra om nøkkelmakten, begrunner Læstadius hele sin lære på Luther og på  Bekjennelsesskriftene. Hans moderate og nøkterne syn kommer helt tydelig fram av følgende utdrag (fra en preken på den 19. søndag i trefoldighet):

Fortsett å lese «Læstadius og Luther hadde samme lære om angeren, omvendelsen og nøkkelmakten»

Luther tror ordet om syndenes forlatelse, forkynt av en gammel munk

Kilde: Utdrag fra artikkel av historiker Seppo Leivo
Opprinnelig kilde: Professor i teologi J. H. Merle D’Aubigné. Om Luthers ungdom og omvendelse i verket Reformasjonen historie.  Se mer info nedenfor.
Oversatt av: Henry Baardsen, Alta

Luther som en ung munk i Augustinerklosteret

Da den unge Martin Luther begynte i augustinerklosteret i Erfurt, åpnet en helt ny verden seg for han.

Læstadius som teolog

Vis innlegg

Kilde: Foredrag i STI av Jouko Talonen, et utdrag om Læstadius’ teologi
Oversatt fra finsk av: Henry Baardsen Alta

Læstadius, en pietistisk teolog

Det er helt tydelig at Læstadius var en pietistisk teolog. Det som gir en viss  bakgrunn for å forstå hans teologi, er å kjenne litt til “leserbevegelsens” folkefromhet og hans egen oppdagelsesbakgrunn. Men sett fra en annen side kan man i en viss grad – gjennom hans måte å tenke på – oppdage påvirkning av luthersk renlærighet som han fikk under sitt studieopphold i Uppsala.

Patriarkenes åndelige arv til sine etterkommere – og også til oss

Betegnelsen patriark kommer fra gresk, og betyr “først blant fedre“, “ledende fedre” eller “stamfedre“. Abraham var den aller første som mottok et helt spesielt kall av Gud. Han regnes for å være den første av patriarkene. Den som kom etter han, var hans sønn Isak. Jakob, sønn av Isak, regnes som den tredje av patriarkene som er omtalt i Bibelen.

Troens far Abraham viderefører gudstroen og Guds løfter til Isak, Jakob og Josef – og til oss

Abraham var Josefs oldefar. Samtidig var han vår felles troens far . Jesus sier selv om Abraham i Joh 8:56: “Deres far Abraham frydet seg over å se Min dag, og han så den og gledet seg.”

Jesu Kristi dag begynte ikke da han ble født av jomfru Maria. Jesus er nemlig fra evighet av.

Patriarken Jakob valgte Guds vei og ble velsignet, mens hans bror Esau vendte Gud ryggen

Jakob regnes som den tredje av patriarkene i Bibelen. Han var tvillingbror med Esau, og deres foreldre var Rebekka og Isak, Abrahams sønn. Alle disse tre var på en helt spesiell måte utvalgte av Gud. Abraham, Jakobs bestefar, mottok en helt spesiell velsignelse av Gud, som i ettertid har blitt kalt Abrahamsvelsignelsen.

Var det riktig av Jakob å “lure” førstefødselsretten og velsignelsen fra Esau?

Når vi leser og hører forkynt om patriarken Jakob, er det kanskje mest vanlig at han omtales som en som med list og med svik lurte sin bror Esau for både førstefødselsretten og for farens velsignelse. Andre igjen lærer at dette ikke stemmer, men at denne påstanden skyldes feil tolkning av Bibelen, og at alt det som skjedde allerede var bestemt av Gud. Nei, sier de: Jakob var et bilde på en “barndomskristen”, så denne kritikken mot han er feilaktig. Men hva lærer egentlig Bibelen?

Ekteskapet som Guds skaperordning har særlig trange kår i vår tid

De to skal være ett

Kirkeårets tekster for 10. oktober 2021 har fokus på ekteskapet som en analogi til forholdet mellom Kristus og menigheten. Teksten fra 1Mos 2 forteller om da Gud skapte en medhjelp til Adam. Også hun ble skapt i den treenige Guds bilde for at også hun og hennes mann Adam i ekteskapet skulle leve og være knyttet sammen i en sterk og levende relasjon med hverandre, inntil døden skilte dem fra hverandre.

Predikant Kåre Suhrs bekjennelse i korthet

Elvebakken 4.1.1986

Til N.N

Har mottatt ditt brev med spørsmål om Alta læstadianerne og hva de står for. 

For det første gjør jeg oppmerksom på at benevnelsen (Altaretningen) er forholdsvis ny etter at tyngden av vår fraksjon i Norge hovedsakelig er i Alta. Vi hører egentlig til Gammellestadianerne, men etter en splittelse i Finland i 1934 blev vi kalt av andre for de småførstefødte. Jeg skal i korthet prøve å svare på dine spørsmål.