Utdrag av Læstadius’ sin visitaspreken i Sorsele i januar 1844

L. L. Læstadius: Visitaspreken i Sorsele 1844 
Kilde: Landsarkivet i Oulu
Oversatt av: Henry Baardsen, Alta

Forord:
Et lite utdrag av LLL’s visitaspreken holdt nesten fire uker etter at han møtte “samepiken Maria” i Åsele 1.1.1844. Det som Læstadius påpeker og refser for, var at kristendommen allerede da var splittet opp i svært mange grupperinger. Og han spurte sine tilhører hva de trodde de åndelige fedrene skulle ha sagt om de hadde fått se hvor splittet kristenheten var på hans tid. På samme måte kan vi spørre oss: Hva ville Læstadius tenke og si, om han i dag skulle ha fått uttale seg om hvordan læstadianismen i dag er så oppsplittet, mer enn noen annen vekkelselsrørelse? Ifølge Jouko Talonen var det i år 2000 ikke mindre enn 17 forskjellige grupperinger, noe Læstadius neppe ville ha vært stolt av, og attpå til at alle identifiserer seg med hans navn. Og mange av dem tenker og kanskje sier: “Det er vi som har rett lære, dere må komme til oss, det er vi som er den sanne menighet og som rett forvalter nøkkelmakten, så skal dere bli frelst!”, nøyaktig det som han refset de ulike grupperingene for i sin visitaspreken. Slik jeg tenker, ville han nok måtte holde en like streng visitaspreken også i våre dager. 

Utdrag av hans preken:

Tekst:  “Jeg sikter til dette at hver av dere sier: Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus. Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller var det til Paulus’ navn dere ble døpt?“, 1Kor 1:12-13.

Apostelen Paulus hadde fått høre rykter, og omreisende brødre hadde fortalt han at de kristne i Korint var blitt splittet opp i mange ulike partier. Årsaken til dette var at den ene holdt seg selv å være klokere enn den andre. Noen hadde fått høre prekener av Paulus, så derfor syntes de best om han. Andre igjen hadde fått høre prekener av Apollos, mens ytterlig andre hadde hørt Peters forkynnelse. Og den siste gruppen hadde fått høre selveste Frelseren forkynne.

Og så skjedde det for de kristne i Korint nøyaktig det samme som også ofte skjer i våre dager, nemlig at den ene liker den ene taleren best, mens en annen person liker en av de andre best. Og årsaken er den at når det gjelder måten å uttrykke seg på og måten å tale på, så er den ene predikanten ikke nøyaktig lik den andre. Selv om de alle sammen arbeidet på den samme grunnvollen og forkynte den samme sak, nemlig den korsfestede Kristus, så var den ene predikanter ikke nøyaktig lik den andre når det gjaldt uttrykk som de brukte og måter som de sa ting på. Og på grunn av dette, begynte korinterne å danne partier rundt seg selv ved å  si: “Jeg holder meg til Paulus, jeg til Apollos, jeg til Kefas, jeg til Kristus”.

Det samme skjer også nå, siden de kristne vil dra seg bort fra Åndens fellesskap ved at de begynner å veie, vri og vende på det som blir sagt. På grunn av slikt oppstår det partier og splittelser i menigheten. Slikt har skjedd helt fra apostelen Paulus’ tid, og det samme skjer også i dag…

Også på den tiden  da det var stor forfølgelse, da de kristnes blod måtte flyte på grunn av hedningenes bøddeløks, fantes det ganske mange partier og sekter. Den ene av dem mente de var bedre enn de andre, selv om de alle kjempet for den samme sak. Og da forfølgelsen var slutt, oppstod det ennå flere partier enn før forfølgelsen. De ulike partiene begynte da å dømme hverandre, de kalte hverandre for kjettere (vranglærere), og så begynte de å forfølge hverandre. Den ene av dem sa: ”Det er jeg som har rett!” Og den andre svarte: “Nei, det er jeg som har rett!” Og det samme sa også den tredje og den fjerde.

Hvem var det da som hadde rett? Jeg tror at det var de som aldri tok del i en slik ordstrid, men som i all enkelhet holdt fast ved Kristus, i overenstemmelse med det skrevne Guds Ord.

Ofte kranglet de og var skikkelig sinte og vrede, bare på grunn av en eneste bokstav som var skrevet i trosartiklene. Hvem var det som da hadde rett? Kanskje var det de som aller minst veide/analyserte ordene, og de som aller minst vridde og vendte på bokstavene. 

Også i dag (visitasprekenen ble holdt av Læstadius i januar 1844) finnes det utallig mange partier bare innen den lutherske kirken: Herrnhuterne, kvekerne, metodistene og pietistene. Hvem av dem er det som har rett? Og siden de ulike gruppene dømmer  hverandre, hvem kan det da være som har rett? 

Kanskje er de som minst av alle roper, eller roser seg av sin egen troslære. For den rette kristendommen består nemlig ikke av tomme ord. Men den består av ånd og sannhet. Og den består av det indre menneske, når det er i Åndens enhet og etter Guds vilje.

Innen denne “rette kristendommen” er det ikke spørsmål om det er en bokstav mer eller mindre i den ytre bekjennelsen. Men det er derimot spørsmål om det indre livet i deres hjerter ved den almene forsoningen, og gjennom nåden i Kristus. 

Om du er en jøde, en greker, en lutheraner, en katolikk eller en reformert, eller om du er en pietist, om du tilhører herrnhuterne eller kvekerne, ny-leserne, gammel-leserne eller hva som helst: Tror du virkelig at en død bokstavtro som dine foreldre har stavet på før deg og som du prøver å stave på etter dem, skal kunne frelse din sjel fra fortapelsen, derfor at du innbiller deg at du har en rett og bokstavtro bekjennelse? Og det til og med uten at du har en rett ånd, eller har liv inne i ditt hjerte i det skjulte menneske, det liv som gir seg selv til kjenne gjennom nåden, og gjennom troens samfunn i kjærligheten?

Eller er du av den oppfatning at Guds Ånd lar seg lenke og binde bak bommer av døde bokstaver og lås? Takk, men ikke slik, min venn!  For kristendommen lar ikke seg selv bli bundet av slikt, og heller ikke til en slik trosbekjennelse som i seg selv bare er et menneskeverk. Og det hjelper heller ikke, uansett hvor ren lære den enn består av. 

Men den sanne kristendommen er selv fri, og den setter fri, slik også Ånden er fri og virker en sann kristendom. Ånden frigjør fra den tvang som bokstaven forårsaker. For dere er kalt til frihet! Ikke til en kjødelig frihet, en slik frihet som verdens barn lovpriser og som de strever etter. Men til Åndens frihet, hører den friheten som er selve livet i kristendommen. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende. Og derfor er det heller ikke noe fremmed ved det at apostelen måtte refse de kristne i Korint, slik at de skulle kunne vokte seg for slike unødvendige stridigheter om ord. For slikt virker absolutt ikke til noe godt. Men derimot forderver og kveler slikt Ånden og livet i kristendommen. Derfor sier han: 

Er dere ikke kjødelige, siden “hver og en av dere sier: “Jeg hører til Paulus,” eller: “Jeg hører til Apollos,” eller: “Jeg hører til Kefas,” eller: “Jeg hører til Kristus.” Er Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere?”

Også i dag kan det være nødvendig å repetere og å forklare disse ordene. For kristendommen er ikke bare blandet med noe annet, men er også blitt trampet på, på grunn av de mange partiene og sektene som finnes. De (menneskeskapte grupperingene) har blitt som en ku som er bundet fast til deres egne (snevre) bokstavtolkninger, når de sier: “Jeg er en kalvinist, jeg er en lutheraner, jeg er en pietist, jeg er en kveker, jeg er en herrnhuter, jeg er en ny-leser, jeg er en gammel-leser. 

Tror du at Guds Ånd lar seg binde fast til en bokstav eller til en ytre bekjennelse? Tror du at en rett kristen lar seg binde fast til en død bokstav, slik man binder en hund fast til en mur-stolpe? Tror du ikke at Gud like godt kan virke oppvekkelse i en tyrker og i en hedning, slik som han vekker opp en lutheraner eller en kveker fra syndens  forskrekkelige søvn, for at de med alvor skal begynne å søke etter nåde. Jeg sier dere at Gud er mektig til å vekke barn til Abraham av disse steiner. 

 Dette sa Johannes til alle de som trodde at deres lære var rett, selv om de levde under loven og under bokstaven. Og dersom Paulus i dag skulle ha stått opp på denne kristendommens klare morgen, eller om døperen Johannes skulle våkne opp fra kristendommens første flammer, eller hvis Luther skulle løfte sitt hode opp fra kristendommens kveldsmørke, etter at den nå har sluknet, kan dere da tenke dere hva disse menn skulle si, etter å ha fått se at hele kristenheten har blitt knust i så mange forskjellige sekter og partier, og siden alle og enhver tror at det er nettopp de som har den rette lære?

De ville nok helt sikkert måtte klage mer enn en gang. Og de skulle nok ha felt bitre tårer på grunn av den forskrekkelige blindheten samt på grunn av det rystende mørke som sjelefienden har tildekket  og skjult hele den blinde skaren av mennesker med, her på jorden. For de vandrer som en svinehjord som blir drevet av ulver mot det bunnløse dyp. Og slik blir de fanget og bundet inn i Satans garn under åk av jern, nemlig av den døde bokstav. Jeg ønsker ikke å si alt hva jeg tenker på når det gjelder denne forskrekkelige trelldommen, og som den listige fiende holder de stakkars menneskenes samvittigheter trykt under,  på grunn av deres bokstavtvang. For på grunn av slikt blir det en evig trelldom. Og under denne Satans trelldom er det mange – slike som har en overømfintlig samvittighet  – som skrumper inn, siden de etter at de først har blitt vakt, begynner å veie (andres) ord og å vri og vende på bokstavene. 

Det er da det oppstår partier. Og da blir det sekter, og splittinger når det gjelder læra. På denne måte blir kristendommens kjerne ødelagt. Og selve livet og Ånden utslukkes. Og den levende tro blir til en tro som består av døde bokstaver. Og da blir kjærligheten bare som kappen til en hykler. Åndelig stolthet og en uutholdelig lukt og stank fra Satan, gjør de dyrt  gjenløste sjeler urene med giften fra dette hykleriet…

Ifølge Læstadius skjer dette på grunn av at man hopper bukk over “nådens orden” (Mer om hva Læstadius mente om “nådens orden” kommer kanskje en annen gang).


Etterord:
Som nevnt er dette bare et lite utdrag av Læstadius’ første visitaspreken, etter sitt møte med “samepiken Maria” og etter at Kristi forsoning klarnet på hans hjerte for hans egen del. Men jeg tror at det tross alt gir oss et lite innblikk i hans tanker om hva sann kristendom og bibelsk kristen enhet er, hva det bør være, men også hva det ikke er, nemlig kiv og strid om små og ubetydelige detaljer, og kun fokus på sitt eget klarsyn, egen fortreffelighet og egne snevre tolkninger som som oftest er menneskebud. Tendenser på gruppedannelser i den læstadianske vekkelse ble nok synlige allerede under Læstadius’ levetid og før hans død i 1861. Dette finnes det flere spor av.

Johan Raattamaa sammen med hans nærmeste medarbeidere arbeidet intensivt for å holde vekkelsen samlet, helt fram til de døde. Men da ble “fårene adspredd” i mange større og mindre grupperinger, uten at de brydde seg om verdien av den kristne enhet og om vekkelsens grunnlegger, Lars Levi Læstadius’ håp og ønske om å bevares samlet, noe som klart kommer til uttrykk av utdraget fra hans visitaspreken som jeg ovenfor har publisert. Etter å ha lest hans visitaspreken, syntes jeg at det kanskje også kan være av interesse for andre,  og også nyttig å publisere, særlig med tanke på viktigheten av at alle sanne kristne skal legge vinn på å bidra til å bevare den kristne enhet – på Skriftens grunn – som Jesus har kalt oss til, gjennom kjærlighetens sammenbindene bånd.

Jeg gjør oppmerksom på at jeg dessverre ikke har tilgang til originalteksten, men at den finnes i  Oulu landsbygdarkiv. Teksten er oversatt fra finsk, etter et prinsipp som predikant Janne Marttiini (1893-1970) lærte min far: “Når du tolker og har forstått innholdet og budskapet i det som predikanten taler, skal du uttrykke det på norsk så tydelig og klart som du kan – uten at noe av innholdet blir borte fra tilhørerne”.

Som tidligere finsklærer vet jeg at finsk grammatikk, finsk setningsoppbygging og uttrykksmåter på finsk er veldig forskjellig fra norsk språk. Jeg anser derfor at rådet som Janne Marttiini ga min far, var veldig bra, men det forutsetter selvsagt at man behersker begge språkene godt.

Henry Baardsen,
Alta

 

Læstadius’ vurdering av andre ikke-læstadianske kristne

Kilde: Jouko Talonen, STI
Oversatt av: Henry Baardsen, Alta

For Læstadius var det at man (personlig) fikk oppleve troen, et helt avgjørende kriteria. Slik han vurderte det, var det flere “levende” kristne blant baptistene enn det var i den evangelisk-lutherske statskirken i Sverige. Da han i januar 1844 holdt sin visitaspreken i Sorsele (noen uker etter hans møte med samepiken Maria), analyserte han med sterke ord de indre konfliktene som var oppstått mellom de ulike gruppene innen leser-rørelsen. Og han avviste bestemt alle gruppedannelsene som hadde oppstått på grunn av det åndelig partisinn som rådet.

Læstadius verdsatte og forsvarte metodistpastoren George Scott’s virksomhet i Sverige (i tiden 1830-1842). Han anså arbeidet til den Evangeliske Alliansen å være noe positivt, og generelt forholdt han seg positivt til den anglosaksiske vekkelseskristendom. Brevvekslingen mellom Læstadius og domprosten i Göteborg og avholsforkjemperen Peter Wieselgren reflekterer en veldig “broderlig” kontakt (mellom dem).

Test av juksamaskin – DNG 6000i

Sist uke monterte jeg en DNG 6000i juksamaskin i vår Nord West 740. Selv om båten begynner å dra på årene – den er en 1985-modell – er den fortsatt “fullt oppegående”, og er en ypperlig helårsbåt for en som ikke har det så travelt. 

Utstyrsmessig er den helt på høyde med moderne og meget godt utstyrte båter. Den har en meget stabil og presis Raymarine EV-200 autopilot, Simrad NNS Evo2 7-tommers kartplotter og ekkolodd og 2 Aimar-svingere, Standard Horizon GX2200E VHF med AIS-funksjon, en gammel men funksjonell Raymarine radar, Vetus VBOW 3512D baugpropell, Ebersprächer Airtronic D4 båtvarmer  som alltid sørger for en tørr og varm båt, selv vinterstid, en Barracuda Ankervinsj, 900W.  Ankervinsjen og baugpropellen monterte vi – Rune og jeg – sommeren 2020, resten ble montert noen år før det. Som sikkerhetsutstyr  har jeg 3 overlevelsesdrakter, 4-manns redningsflåte, bærbar VHH, Kannad SafeLinkSolo nødpeilesender og en Silver 270 gummibåt.


Test av DNG 6000i juksamaskin
Når jeg har lest omtale av denne juksamaskinen, la jeg merke til en som sa at dette var den beste juksamaskinen og som også fisket best, men at den var den vanskeligste maskinen å lære seg å bruke slik at man kan få utnyttet alle mulighetene den har. Siden jeg ikke har erfaring med andre juksamaskiner, kan jeg ikke vurdere dette utsagnet. Men må nok være enig i at det virkelig er nye å sette seg inn i før man kan si at man kan det meste.

Etter min vurdering er bruksanvisningen ikke særlig god. Omtale av de samme funksjonene er plassert i flere av maskinens fem menyer og spredt unødvendig mye over hele instruksjonsboka. Det er i alle fall mitt første inntrykk. For min egen del ønsker jeg derfor å samle det som jeg mener det er det aller viktigste, uten å ta med alt. Når jeg er på sjøen og støter på et problem – mest på grunn av at jeg som en ny bruker “roter det til”, skal jeg enkelt kunne åpne smarttelefonen, og der forhåpentligvis finne den hjelp som jeg trenger.


STOR-tasten, STJERNE-tasten, MINUS-tasten og PLUSS-tasten

Juksamaskinen er utstyrt med fire taster i kontrollpanelet. Nederst til høyre finner vi STOR-tasten. Over den er STJERNE-tasten, MINUS-tasten og PLUSS-tasten. Ved hjelp av disse fire tastene kan man innstille og aktivere alle nødvendige funksjonene for å kontrollere maskinen.

STOR-tastens funksjon
Denne tasten har en todelt funksjon:

  • 1. Hver gang STOR-tasten trykkes på, skifter maskinen mellom
    • a) Nedslakking av lina (pil ned)
    • b) Opphaling av lina (pil opp)
    • c) Stopp status (stopp-symbol)
  • 2. Hvis man holder STOR-tasten inne i mer enn 5 sekunder, settes maskinen i “hvilemodus”, og motorens styring stoppes. Linehjulet kan da fritt dreies rundt. Dette kan være nyttig når man f.eks. skal spole av linen fra linehjulet ved at man spoler over linen fra maskinens linehjul til en annen spole ved hjelp av en boremaskin.

Merk: Hvis søkket er ute når maskinen settes i hvilemodus, renner linen fritt ut helt til søkket når bunnen. 


STJERNE-tasten
Denne tasten har en todelt funksjon:

  • 1. Ved å trykke på denne tasten, flyttes pekeren mellom de ulike symbolene. Dette gir adgang til menyen der dybden ned til “den falske bunnen” innstilles.
  • 2. Samtidig kan man via denne menyen stille dybden ned til maskinen skal redusere farten når den kjører ut linen, dersom man ønsker det. Hensikten med dette er for å hindre at loddet skremmer bort fisken når loddet med stor fart treffer bunnen, eller fra området hvor det er mye fisk, og hvor man setter falsk bunn.

    For nærmere info: Se “Redusere hastighet i utslakking” s. 21.

Når man trykker på denne tasten for første gang, begynner pekeren å blinke på det første symbolet i Meny 1. Trykker man på STJERNE-tasten mens den blinker, flyttes pekeren over på det neste symbolet i displayet, og et ytterlig trykk flytter pekeren over til følgende symbol.

Holdes STJERNE-tasten nede i mer enn to sekunder, flyttes pekeren på menyens utgangspunkt, Meny 1, og menyen hvor man innstiller falsk bunn og reduserer farten på lina forsvinner, og slutter å blinke.


MINUS-tasten
Denne tasten har en tredelt funksjon:

  • 1. Den reduserer innstillingenes verdi.
  • 2. Den slår av/deaktiverer eget juksagrep.
  • 3. Den lagrer eget juksagrep.

MINUS-tastens funksjon er å redusere innstillingenes verdi, dvs. når pekeren blinker på symbol for innstilling (symbol med et tall under), kan man redusere verdien på denne innstillingen.

En annen funksjon som MINUS-tasten har, er å deaktivere innstillingene, hvis man har innstilt dybden ned fil falsk bunn eller ned til nullpunktet ned til dybdemålingen (se “Innstille nullpunkt (nullstille dybdemålingen)” s. 22. 


PLUSS-tasten
Denne tasten har en todelt funksjon:

  • 1. Ved å trykke på PLUSS-tasten, øker man innstillingens verdi.
  • 2. Man aktiverer valgt innstilling ved å trykke på denne tasten.

Et par eksempler: 

  • a) Velg ønsket fiskeprogram i Meny 2 ved å flytte til symbolet for ønsket program. Trykk på PLUSS-tasten aktiverer fiskeprogrammet. 
  • b) Setting av falsk grunn: Når linen er på vei ned og har kommet til en fiskestim som vises på ekkoloddet, trykker man på PLUSS-tasten når pekeren ikke blinker. Falsk bunn blir da satt, nedsenkingen av lina stanser opp, og maskinen begynner å jukse.

Merk: Alle tastene har sin hovedfunksjon, men de brukes også ved styring av ytterlige funksjoner. STOR-tasten er ikke brukt ved innstillinger for disse, men  alle de tre andre. 


DNG 6000i har fem forskjellige menyer

  • 1. Meny 1 – Grunninnstillinger
    • 1.1 Nappfølsomhet
    • 1.2 Slur
    • 1.3 Juksahastighet
    • 1.4 Juksalengde
    • 1.5 Bunnavstand
    • 1.6 Juksatid
    • 1.7 Ventetid

  • 2. Meny 2 – Fiskeprogram
    • 2.1 DNG
    • 2.2 Agnfiske
    • 2.3 Seifiske
    • 2.4 Trappefiske
    • 2.5 Blekksprutfiske
    • 2.6 Makrellfiske
    • 2.7 Norsk metode
    • 2.8 Færøysk metode
    • 2.9 Spill
    • 2.10 Makrellfiske for Skottland 
    • 2.11 Brems
    • 2.12 Søkeprogram
      • a) Generelt søk
      • b) Bunnsøk
      • c) Overflatesøk
    • 2.13 Eget juksagrep

  • 3. Meny 3 – Diverse innstillinger
    • 3.1 Stopp i null (når dybdemåleren når null, og DNG-ringen når helt opp til trinsa)
    • 3.2 Lys på/av
    • 3.3 Driv (brukes når båten driver mye)
    • 3.4 Leirbunn eller sand (så ikke søkket skal sette seg fast)
    • 3.5 Bunnfølsomhet (tid før bunn er registrert)
    • 3.6 Kraftkonstant (styrer om opphalingen skjer mykt)
    • 3.7 Antall trapper
    • 3.8 Brems
    • 3.9 Lydsignal (ved napp og når sniken kommer opp)
    • 3.10 Automatisk ned
    • 3.11 Reset (setter alle innstillinger på grunnstillinger)
    • 3.12 Slakkesensorens funksjon

3.12 – Slakkesensorens funksjon – SL, I (A)

Utliggerarmen med slakkesensoren er maskinens eneste del som trenger konstant vedlikehold. For å gjøre det mest mulig enkelt, er informasjonen om den å finne på Meny 3.

Symbolet for den er å finne på displayets nederste venstre hjørne. Til venstre ved den vises to verdier som indikerer slakkesensorns avlesning (SL) og maskinens strømforbruk (I (A)). 

Avlesningen ved slakkesensoren må kontrolleres av og til. Det gjøres ved å følge med avlesningen når linen ikke er stram (slakkesensorarmen er helt oppe, da bør avlesningen være 0), og når linen er stram (linen drar slakkesensoren helt ned, da bør avlesningen være 43-48).

For å stille inn begge verdiene, må pekeren flyttes til symbolene for SL-opp og SL-ned, og det må gjøres for hver av dem når symbolene blinker. Hvis avlesningen ikke er riktig, må slakkesensorene tilbakestilles, se Meny 5 s. 41-42.

Meny 5 – Vedlikehold
Maskinen må være i Stopp-status for å kunne komme til denne menyen. Her kan man forandre noen innstillinger vedrørende signal-bearbeidelse fra slakkesensoren og utslakkingshastighet. 

Nederst på displayet er dette symbolet (SL, I (A)), til høyre ved det står det tall i to linjer. Disse tallene er kun til informasjon for brukeren, og brukes når slakkesensoren skal stilles inn. Tallet i første linje er symbolet fra slakkesensoren. Dette symbolet er vanligvis et sted mellom 90 og 160  (?). Tallet i andre linje viser strømforbruket i ampere x 10. 


Innstilling av slakkesensor-oppe og slakkesensor-nede (Meny 5 s. 42).
Innstillingene brukes til å informere maskinen om slakkesensorenes måleverdier oppe og nede. Prosedyre for å stille inn begge verdiene:

  1. Flytt pekeren til slakkesensoren SL-oppe blinker.  Slakkesensorarmen skal da føres så langt opp som den kan (slakk line). Trykk samtidig på PLUSS-tasten for å lagre verdien for SL-oppe. SL-oppe bør være 0.
  2. Flytt deretter pekeren til slakkesensoren SL-nede blinker. Slakkesensorarmen skal da føres så langt ned som den kan, helt ned til blokkarmen (stram line). Trykk samtidig på PLUSS-tasten for å lagre verdien for SL-nede. SL-nede bør være 43-48.

Da er innstillingene gjennomført!

Merk:
Man kan alltid forsikre seg om slakkesensorens riktige funksjon på Meny 3 (se 3.12 ovenfor – Slakkesnorens funksjon). Dette bør alltid gjøres når slakkesensorens innstilling har blitt forandret


5.3 Bunntak (registrerer når søkket treffer bunnen)

Maskinen registrerer når søkket treffer bunnen ved å følge med slakkesensorens måleverdier, slik de vises til på Meny 3 (se ovenfor). Hvis slakkesensorens innstillinger er riktige, så er denne verdien mellom 0 og 48. 

  • Merk: Denne verdien bør være mellom 0 (stram line) og 48 (helt slakk line).

Når søkket treffer bunnen,  blir det slakk på linen. Hvis måleverdien går under et bestemt tall over en bestemt tid (se “JUKSATID” s. 24), så tar maskinen det som om at den har nådd bunnen. Dette bestemte tallet som slakkesensorens verdi må gå under, bestemmes med denne innstillingen. Grunninnstillingen er 14, men kan være fra 1 til 48. 

I noen tilfeller – når det ikke er mye igjen av linen på snørehjulet – kan det være nødvendig å redusere innstillingens verdi. Dette kan være aktuelt når det foregår fiske på stor dybde, eller når linen på snørehjulet faktisk ikke er lang nok. 

I de tilfellene får linen ikke dratt slakkesnoren langt nok ned, siden den er stram, og slakkesensorens verdi blir dermed kun rundt 14 (om grunninnstillingen er 14?), eller til og med lavere.  Hvis slakkesensorens verdi går under 20, reduseres line-ut hastigheten betraktelig. Og risikoen for å registrere bunnen der den ikke er, blir mye større, spesielt ved slingring. 


4. Meny 4 – Juksagrep

  • 4.1 DNG Juksa
  • 4.2 Trappefiske
  • 4.3 Ventetid nede
  • 4.4 Ventetid oppe
  • 4.5 Hastighetsregulert juksagrep
  • 4.6 Juksagrepshastighet
  • 4.7 Hastighet ved opphaling av fisk
  • 4.8 Hastighet ved opphaling av fisk
  • 4.9 Vase med nabomaskin
  • 4.10 Enhet for juksalengde
  • 4.11 Eget juksagrep

5. Meny 5 – Vedlikehold

  • 5.1 Slakkesensoren SL, I (A)
  • 5.2 Slakkesensor oppe og nede
  • 5.3 Bunntak (registrerer når søkket treffer bunnen)
  • 5.4 Utskakkingshastighet
  • 5.5 Opphalingshastighet
  • 5.6 Enhet
  • 5.7 Tyverialarm
  • 5.8 Forstørrelsesglass
  • 5.9 Sakte opphaling
  • 5.10 Omdreiningshastighet ved sakte opphaling
  • 5.11 Meny for seriekobling
  • 5.12 Identifisering
  • 5.13 Ekstern fløyte
  • 5.14 Lydsignal oppe
  • 5.15 Alltid en maskin som fisker
  • 5.16 Fjernstyring
  • 5.17 Problemløsning
    • a) Maskinen haler inn selv om det ikke er fisk på krokene, hvordan kan dette være?
    • b) Maskinen snur ikke snørehjulet, og spenningen på displayet er på 54 V.
    • c) Maskinen registrerer ikke bunn før søkket treffer den.
    • d) Maskinen går for sakte ved nedslakking. 
    • e) Maskinen virker til å ha

2.4 Trappefiske

Programmet ligner på agnfiske (maskinen stopper en stund nederst og øverst ved hver juks, og jukset er langsomt og kort). Men i stedet for å utføre juksa opp og ned, skjer juksa i bestemt antall trinn, og venter kun ved hver bevegelse opp. Når bevegelsen opp er over, slipper maskinen sniken ned igjen til den dybden der første juksa skjedde, og så begynner den på nytt (Meny 2 s. 33). 

Antall trapper (Meny 3 s. 38)
Denne innstillingen er for antall trapper i trappefiske. Grunninnstillingen  er 5 (trapper),den samme som innstillingen til trappefiske setter.  

Trappefiske (Meny 3 s. 39)
I stedet for alltid å gå opp og ned vekselvis, så dras linen opp et bestemt antall ganger, etter som antall trapper er innstilt (se ovenfor). Inn imellom det som linen dras opp, så blir det stoppet i tilnærmet en VENTETID som på forhånd er innstilt  i Meny 1 s. 26 (se nedenfor).


Innstilling av ventetid oppe og nede

Ventetid oppe
Ventetid indikerer tiden som venter i øverste posisjon ved juksa (og også ved trappefiske). Dersom innstillingen er annet enn 0, stanser maskinen oppe etter hvert enkelt juksa, og venter i den tid som innstillingen er satt til, i 0 til 99 sekunder (se bilde 9 under). 

Så utfører maskinen juksagrep, og venter igjen. Ved hver opphaling blir det kontrollert om fisken har bitt på. Dette fortsetter til fisken er på kroken, eller noen annen “tidsrelatert” verdi tillegges, f.eks. “juksatid” eller “driv” (se under).

I tillegg er det mulig å få maskinen til å stoppe nede ved hver juksa. Det gjøres i Meny 4 (s. 39). Disse innstillingene kan være gunstige hvis det fiskes med agn. 

Måleenheten på denne innstillingen regnes i sekunder, og verdien går fra 0 til 99. 

Ventetid nede (Meny 3 s. 39
Når denne innstillingen er et tall ulikt 0, stopper maskinen etter hver juksa, og venter tilsvarende den tiden som innstillingen er satt til (0-99 sekunder). Dette  er samme innstilling som finnes på Meny 1 i de tradisjonelle fiskeprogrammene. 

Merk: Om ventetiden er satt til 0, venter ikke maskinen noe oppe og nede.