Fotograf Wennberg i Saivomuotka for å fotografere Johan Raaattamaa

Kilde: Martti E. Miettinens samlinger

Fotograf Johan Henrik Wennberg fra Tromsø var en gang i desember 1891 i Saivomuotka for å treffe Johan Raattamaa. Allerede som gutt hadde Wennberg møtt Raattamaa i Över-Kalix hvor han bodde helt til han fylte 20 år. Det var i forbindelse med en taletur at Raattamaa var der som predikant for å holde samlinger.

Da Wennberg kom hjem til Raaattamaa i Saivomuotka, var også predikant Paulus Palovaara der. Raattamaa spør da  av Wennberg hvem den ungdommen (han var da 35 år) var som kom inn, og det fortalte selvfølgelig Wennberg. Deretter spurte Wennberg om å få lov til å fotografere Raattamaa. Da svarte Raattamaa noe motvillig slik: “Alle kjenner jo meg!” Wennberg svarte han at det var mange unge som gjerne ønsket seg et minne bare  av Raattamaa.

Da svarte Palovaara med morsk og mutt stemme: «Hvor har Kristus sitt bilde?» Men Raattamaa lot bare som om han ikke hørte Palovaaras kommentar. Da tok kona til Raattamaa til ordet og sa: «Det er mulig Takkinen kommer hit i dag etter Amerika-reisen sin. Og da kan det hende at han refser deg, hvis du nu lar deg fotografere.» Da svarte Raattamaa bestemt og med alvorlig husfarmine: «Jeg er ikke under Takkinens tøffel!»

Deretter satte Raattamaa seg til bords. Mens fotograf Wennberg spiste, stelte Raattamaa seg i stand for å la seg fotografere. Og han satte også et halstørkle om halsen.

Etter maten sa Raattamaa: «Nu er jeg klar til å bli fotografert!» Da gikk Wennberg ut og klargjorde fotoapparatet. (Raattamaa var allerede da en gammel mann, 82 år, så håret hans var tynt.) Da Raattamaa kom ut for å la seg fotografere, kom også Palovaara ut, og han gikk til fjøsdøra. Der stod han i dørsprekken og fulgte med, og han la  merke til den store overtredelsen som Raattamaa nå var i ferd med å gjøre. 

Da fotograf Wennberg kom inn etter fotograferinga, raste Palovaara som en sinnssvak. Han gikk rundt omkring i rommene mens han lette etter hatten og tobakkspungen sin, mens han bantes flere ganger: «saatana, perkele (meget stygge bannskapsord), hvor er hatten min, hvor er pungen min?» Han var så sint at han ikke så hatten sin, selv om flere av de tilstedeværende fortalte han hvor den var.

Da var det at Raattamaa sa til Palovaara: «Nå er det best at du børster støvet av dine føtter og går!» Så dermed fòr Palovaara ut  (og siden har ikke Wennberg sett han).

Gjennom tolken sin beklaget Wennberg overfor Raattamaa at han hadde vært årsak til slikt bråk. Da svarte Raattamaa: «Ikke behøver Wennberg å være lei seg for dette! Jeg kjenner den karen svært godt.

Ellers kan det fortelles at Wennberg også har fotografert både Ies Pieti og Antin Pieti når de hadde vært i Tromsø.


Les gjerne mer om Antin Pieti, om hans liv som kateket, som predikant, som nykterhetsarbeider, som hjelpelærer og som misjonær – og om oberstløytnant Menander og fotograf Wennberg:
 

 


 

Antin Pieti møter fotograf Johan Henrik Wennberg i Tromsø

Fotograf Johan Henrik Wennberg, f 3.4.1856 Över-Kalix, d. 1914 i Tromsø.

Wennberg flyttet til Tromsø  fra Över-Kalix da han var 20 år gammel. Allerede i Kainu/Kalix kom han til troen ved Anton Haapavaara, mens predikant i den læstadianske vekkelse  Hedlund (Anders, 1838-1881,  eller Nils Henrik, 1840-1909) var predikant i Kainu/Kalix.


Wennberg likte ikke overfladisk syndsbekjennelse
Jonas Vettasjärvi eller Palohuornainen fra Korpilompolo forkastet barnedåpen. Straks han møtte noen, var han svært nøye med å spørre: «Har du bekjent dine synder?» Wennberg kritiserte kraftig den slags kristendom, som legger overfladisk vekt på syndsbekjennelse.


Antin Pieti: Er Wennberg en kristen?
Det fantes kristne i Tromsø da Wennberg kom dit ca. i 1876. Han møtte en gang Antin Pieti hos fotograf J. Vikstrøm (som senere ble Wennbergs svigerfar). Antin Pieti spurte om han var en kristen. Da ville Wennberg gjerne ha krøpet under bord. Det vanskelig å si, svarte Wennberg, men han hadde nok lyst til å være en kristen. 

Det var rett å si at det var vanskelig – slik Antin Pieti tenkte – og det han sa, var som et evangelium for Antin Pieti.


Fotograf Wennberg møter kaptein Melander i Stockholm
Da fotograf Wennberg senere besøkte kaptein og senere oberst Melander i Stockholm, ble han ønsket Guds fred mens Melander holdt ham om halsen.

Da Wennberg spurte Melander om hva han syntes om de kristne i Lannavaara, da svarte han: «Alt hva Pieti forklarer av Guds ord, er så guddommelig rett og sant, så han hadde ikke noe som skulle stride mot Kristi lære.

Men det er en ting som jeg ikke forstår, og det er rørelsene.  Da sa fotograf Wennberg: «I denne sak må man legge merke til at Guds ord kan virke så kraftig på mennesket, så det ydmyker seg og lager rørelser». Men heller ikke da kunne Melander fatte det.

Wennberg sa (til Martti E. Miettinen) likevel at: Om han nu skulle ha svart på det spørsmålet, skulle han ha gitt et grundigere svar. For det første ville jeg si at rørelsen har påvirket mennesker mest i det utvortes.

Det finnes predikanter som legger stor vekt på rørelsene. For dem er kristendommen ikke helt rett, om det ikke forekommer ytre rørelser. Men jeg har fått mange vitnesbyrd om det, både av egne og av andres erfaringer, at det går ikke an å bygge kristendommen på følelsene.


Les gjerne mer om Antin Pieti, om hans liv som kateket, som predikant, som nykterhetsarbeider, som hjelpelærer og som misjonær – og om oberstløytnant Menander og fotograf Wennberg: