Hva er egentlig Guds rike, og hvordan bør det ledes? Mange usunne krefter vil rive det til seg og volde skade for Guds rikes sak


I Bibelen finnes det flere synonymer for Guds rike, bl.a. himlenes rike, Mitt (Jesu) rike og Jesu Krist rike. Ifølge Bibelen er det ingen andre enn Jesu selv som skal få regjere som Herre i dette Guds rike. Men i praksis finnes det så mange andre som vil være stor, og innta Jesu plass. Blant annet maktmennesker og sterke grupperinger som gjerne vil rive Guds rike til seg, og som ikke vil slippe andre inn. Slikt advarer Jesus og apostlene for!

«Jesu Kristi rike» er ifølge Jesus ensbetydende med Guds rike
I blant kaller Jesus Guds rike for Mitt rike: «Mitt rike er ikke av denne verden», Joh 18:36a. Det betyr at det er Jesus selv – og ingen andre – som er hovedpersonen og Kongen i dette rike. Når Jesus sier Mitt rike, så innebærer det at Guds sanne rike er bare det rike hvor han alene får innta hovedplassen og alene får være Herre over menighetens medlemmer og deres samvittigheter, ved sitt eget Hellige Ord. Kun gjennom Jesus Kristus kan man bli frelst. Men når enden kommer, skal Jesus selv «overgi riket til Gud og Faderen,  etter at han har tilintetgjort all makt og all myndighet og velde», 1 Kor 15:24.

I det sanne Guds rike her på jord får absolutt ingen andre overta Jesu og Guds Ords plass som Herre, og gi uttrykk for nærmest å ha større autoritet enn Guds Ord. Selv om de ikke kan begrunne deres påstander og meninger med det klare Guds Ord, så tror de i alle fall at det er de som tolker Bibelen rett.

Heller ikke får noen innta det øverste sete, og kreve lydighet under seg selv eller under sitt lederteam : Det får ikke noen biskop eller kirkeleder gjøre, ingen sterk karismatisk leder, ingen grunnlegger av noe kirkesamfunn eller av en vekkelselsrørelse, ingen predikant eller prest – men bare Jesus og han alene! Ingen får  røve æresplassen fra ham! Og dersom noe menneske inntar denne plassen som eneleder for større eller mindre deler av kristenheten eller påstår at han og menigheten hans alene representerer det det eneste sanne Guds rike her på jord, så er det noe Gud verken vil tillate eller kan velsigne.

Antikristus – en som søker makt og kontroll over kristenheten 
En slik kirkelig og jordisk person er Antikristus. For ham rekker det ikke å få samme makt og herredømme som Kristus har over sin menighet og over det verdensvide Guds rike. Absolutt ingen får stille seg ved siden av Antikristus, slikt tåler han ikke! 

Navnet Antikristus betyr at han krever å komme i stedet for Kristus, og da må Kristus bort fra sitt sete. Han skal komme til å kreve fullstendig underkastelse og tilbedelse, også av de kristne. For han «opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud», 2 Tess 2:4.

Du kan lese mer om Antikristus på følgende sider:

Maktmennesker søker ofte topposisjoner og kontroll over medlemmer i Guds rike
Man behøver ikke å være verken Antikristus eller antikristelig for å ønske å innta usunne og destruerende maktposisjoner i Guds rike. Maktmennesker og personer med narsissistiske trekk har gjennom kirkehistorien knyttet seg til kristne trossamfunn, ofte i håp om å få utøve usunn makt over andre kristne som de så gjerne ønsker å kontrollere troslivet til. Maktmennesket vet at kristne i sin alminnelighet er snille og medgjørlige mennesker, og at de helst ikke vil strides eller hevne seg. Derfor finnes det knapt noe bedre sted hvor slike mennesker lett får tillit og oppnår posisjoner, og før noen verken aner det eller merker det, kan de ofte utøve usunn maktutøvelse i menigheten og i større deler av Guds rike. Og etter hvert som de ytterlig får større makt og innflytelse, kan det være vanskelig både å avsløre dem, men særlig å stoppe dem.

Slike personer ønsker helst ikke at menighetsmedlemmene skal skaffe seg større bibelkunnskap enn de selv har, og slettes ikke at noen skal stille kritiske spørsmål til lederen, til hans lederstil eller til maktsystemet som han administrerer og styrer, bevisst eller ubevisst. Men man vil gjerne ha lydighet og underkastelse. Og da siterer man gjerne bibelstedet som profeten Samuel sa til Kong Saul da han forkastet Herren og hans bud: «Lydighet er bedre enn offer, lydhørhet er bedre enn fettet av værer», 1Sam 15:22. Og de menighetsmedlemmene viser lydighet til sin leder og til systemet, roses «opp i skyene» som gode kristne.

Min erfaring er at det finnes mye mer av slik usunn og ubibelske maktutøvelse enn hva man ønsker eller våger å innrømme. For hvem våger vel å ta opp kampen mot slikt, for det vil kunne komme til å koste dyrt. Slikt vil helt klart få konsekvenser!, og hvem våger vel eller ønsker å utsette både seg selv og kanskje sin familie for slikt?

Da er det heller bedre å håpe på at «slikt går over», eller at slike usunne ledere skal «bli borte» fra ledelsen. Men om en menighet over lang tid stillediende har akseptert slik usunn menighetsledelse, vil det dessverre ikke hjelpe noe at maktpersonen ikke lengere er aktiv, dersom det usunne og innarbeidede systemet får leve videre, uten at man er villig til å ta et oppgjør med slikt.

Du kan lese mer om slikt på følgende sider:

Vi er den eneste sanne og rette Guds menighet, alle andre har falsk kristendom
Guds rike er ikke noe som bare noen få har rett til å reservere bare for seg selv og for sine trosvenner. Men til tross for det, skjer slikt dessverre i stort sett alle usunne menigheter, men særlig i menigheter som er sekteriske eller som oppfyller ett eller flere av de sekteriske kriteriene. Da våger man i sin åndelige stolthet å defineres andre kristne til ikke å tilhøre «det rette Guds rike», og da holder man alle andre kristne som ikke tilhører «deres gruppe»  å står utenfor «den rette menighet». De følger gjerne prinsippet: «Vi, og ingen andre!» Jeg regner med at det er mange andre kristne enn jeg som helt konkret har møtt på slikt enn jeg. 

Jesus omtaler noen religiøse mennesker som slike som  «trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, sier han,  river det til seg«, Matt 11:12. Og videre sier han et annet sted: «Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere, som stenger himlenes rike for menneskene! Selv går dere ikke inn, og dem som er i ferd med å gå inn, tillater dere ikke å gå inn«, Matt 23:13.

Slikt er egentlig et av de aller tydelige kjennetegnene på en usunn og sekterisk menighet, noe vi alle bør være oppmerksomme på.

Slik Jesus selv sier, er Hans rike eller Guds rike ikke et jordisk rike, og det er heller ikke av denne verden. Derimot er det et himmelsk rike og et evig rike. Da Jesus begynte sin profetiske fortjeneste, dro han omkring og forkynte evangeliet om riket (Mt 4:23). Og han sier: dette «skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag» (Mt 24:14).

Himlenes rike er synonymt med Guds rike
Jesus forkynner i Matt 4:17: «Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær«! Her lærer Jesus at Guds rike egentlig er et «vandrende rike». Det betyr at det er noe som kalles nådetid, og at den kan ta slutt. Derfor er det fortsatt viktig å høre, ta imot og tro når kallelsen lyder: «Mesteren er her og kaller på deg», Joh 11:18.

Både Jesus og hans apostler dro omkring og forkynte evangeliet om riket. Og når evangeliet – det glade budskapet om frelse og evig liv –  ble forkynt for menneskene, da var Guds rike kommet dem nær. For å kunne slippe inn i dette himlenes rike, trengtes det først en omvendelse, som er ensbetydende med hjertets og sinnets fornyelse. Dette er ikke noe vi selv kan gjøre eller virke, men Gud må i gjenfødelsen få gi oss dette nye hjerte ved sin egen Hellige Ånd.

Det liv som de levde, og den veien som de vandret på når de levde i verden, ledet bort fra Gud, og førte dem til en sikker død – uten Gud og håp. Derfor ble de oppmuntret til å vende bort fra deres onde og syndige vei, slik at de skulle kunne bli ledet inn på Veien som fører til livet, til ham som sier: «Jeg er Veien»!

Uttrykket «himlenes rike» innebærer at det er et rike som er kommet ned fra himmelen da Gud ble menneske i sin Sønn, og samtidig at de som får komme inn i dette himlenes rike ved omvendelse og tro – og som blir bevart som Guds barn i dette rike – en gang skal få komme inn i det fullendte Guds rike i himmelens herlighet, slik Jesus selv uttrykker det: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far! Arv det riket som er beredt for dere fra verdens grunnvoll ble lagt», Matt 25:34. Og derfor lyder det fortsatt i all sann kristen forkynnelse «omvendelse og syndenes forlatelse», slik at så mange som mulig skal få komme inn gjennom døren til himlenes rike – som er Jesus – før himmelens dør lukkes for siste gang, og Jesus må si: «Gå bort fra meg!», Matt 25:31.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.