Reformasjonens fjerde prinsipp: «Skriften alene»

Luther bygde sin reformasjon på fem viktige bibelske utsagn. De fem prinsippene var: 1. «Ved tro alene», 2. «Ved nåden alene», 3. «I Kristus alene», 4. «Skriften alene» og 5. «All ære tilhører Gud alene». 

Denne gangen skal jeg ta for meg skriftprinsippet «Skriften alene».

Paven og de romerske biskopenes læreutsagn ble likestilt med Skriften
Også innen den katolske kirke på Luthers samtid var Skriften, eller Guds Ord, viktig. Men for dem var læreutsagn av paven like bindende som Skriften, Jesu og apostlenes lærdommer, særlig når han «taler ex cathedra», dvs. i kraft av sin øverste apostoliske myndighet. Og det som han eller en av de romerske biskoper bestemmer, må fastholdes av hele den romerske Kirken. For når paven eller hans biskoper taler i kraft av sin øverste apostoliske myndighet, så er de ufeilbarlige. Slik var det på Luthers tid, og slik er det fortsatt i dag i 2019, t.o.m. innen den norske katolske kirke. Så derfor skjønner man at man innen den katolske kirke kan bekjenne, slik Luther lærte, Skriften alene. Men man vil nok heller ha Skriften pluss Tradisjonen og Skriften pluss bindende læreutsagn av Paven og hans biskoper.

Les mer: Den Norske Kirkes Kirkemøtes flertallsvedtak gjør deler av Skriften ugyldig

Den Norske Kirkes Kirkemøtes flertallsvedtak gjør deler av Skriften ugyldig
Det vi opplever i dag, innen den norske kirke, så har dessverre Skriften mistet sin absolutte læreautoritet. Men nå er det Kirkemøtet som har inntatt samme plass som Paven og hans biskoper hadde på Luthers tid. For det som kirkemøtet gjør vedtak på, ber er mer forpliktende for presteskapet enn Skriften. For nå duger det ikke mer å spørre, slik Jesus og hans apostler ofte gjorde: Hva står skrevet? Hva sier Skriften?

Behov for fornyelse av prinsippet «Skriften alene» og for en ny reformasjon
Det er nå litt over 500 år siden Martin Luthers Reformasjon. Dessverre så har nok både den Norske Kirke og mange andre kirkesamfunn i stor grad nedprioritert flere av de viktige læreutsagnene fra reformasjonens dager. Man vil heller tilpasse seg tiden og tidsånden, og helst ikke holde fast ved en del av Skriftens læreutsagn, siden det ikke lenger er «politisk korrekt» , og at slike «gammeldagse lærdommer»  vil vekke anstøt. Derfor må kirka og kristenheten tilpasse seg. Riktignok er nok Bibelen Guds Ord, men ikke alt så står der, er bindene for vår tid. Skriften og dens budskap må heller tolkes inn i vår kontekst, for det er slik størstedelen av «kristenheten» vil ha det. 

Men Jesus er helt entydig når han sier: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig!» (Joh 10:35b). Derfor bør også vi følge Jesu og apostlenes entydige vitnesbyrd og eksampel. Vi bør holde urokkelig fast ved Skriften, og la det være også vårt motto, slik det var på Luthers tid:

«Skriften alene!»

  • Lytt til tale over reformasjonens viktige prinsipp: «Skriften alene!» (28 min.)

 

Reformasjon – renselse av troen
Vi skal nå stanse innfor ett av de viktigste prinsippene i Martin Luthers reformatoriske arbeid . Ordet reformasjon betyr jo egentlig renselse av troen. Og det behøver vi jo alle, hver eneste dag. Og hele vårt liv som kristne trenger vi  at Jesus skal få rense oss og gjøre oss rene. 

Når vil leser Luthers skrifter, kan vi legge merke til at han hadde noen viktige bibelske grunnsannheter som han holdt fast ved. Disse kan sammenlignes med pilarer som han bygde hele reformasjonen på. En av disse pilarene eller læresetningene kalte han for «Skriften alene». Luther opphøyet Bibelen autoritet svært høyt, sammenlignet med hva den katolske kirke gjorde.

Luther begrunner den apostoliske lære kun ut fra «Skriften alene»
Luther gikk gjennom alle kristendommens mest sentrale lærestykker. Og så begrunnet han hva som var den bibelske og apostoliske lære, ene og alene ut fra hva han fant skrevet i den Hellige Skrift.

For Martin Luther var Guds Ord utrolig viktig. Han var jo selv en lærd teolog, slik som mange andre også var det på den tiden. De behersket både hebraisk og gresk. Dessuten hadde de studert kirkefedrene og kirkens historie så grundig, at de var i stand til å drøfte dette på et så høyt nivå at ingen andre enn de lærde kunne delta i samtalen. Barn og ulærde kunne ikke delta i slikt.

Guds Ord må forkynnes så enkelt at alle forstår
Luthers prinsipp var at man skulle forkynne Guds Ord så enkelt at om det fantes et barn i kirka på syv år, så skulle predikanten eller presten fokusere på det lille barnet, og tale slik at det også kunne forstå talen. For han sier: Når barnet forstår, da forstår også de kloke og lærde teologene det.

Luther som bibeloversetter
Luther ville at Guds Ord skulle forkynnes så enkelt som mulig og til alle folk, og ikke bare til de lærde. Guds Ord måtte ut til folket! Derfor gikk han i gang med å oversette Bibelen. Han utførte bibeloversettingen innen forholdsvis kort tid, og gjorde det meget grundig. Luther bestemte seg for å oversette Bibelen til det samme språk som folk på den tiden snakket. Derfor dro han ut på gata og til andre steder hvor det var folk, og der lyttet han til hvordan de samtalte. Han ønsket å få greie på hvordan folk snakket og på hvilke måte de uttrykte seg. Dessuten var han interessert i  hvordan folk kommuniserte, og å ta greie på om de virkelig forstod hverandre. Og nettopp dette er jo viktig, ellers vil man lett kunne bli utenfor. 

Hvorfor var prinsippet «Skriften alene» viktig for Luther?
Hvorfor var dette skriftprinsippet viktig for Luther og hvorfor er det viktig også i dag?

På Luthers tid fantes det mange kristne som selv ikke hadde tilgang til eller innsyn i Guds Ord på egen hånd. De kjente verken til hva Gud hadde lært og hva Guds Ord sa. De var derfor helt avhengige av at andre som hadde studert Guds Ord, skulle forklare det for dem. Så derfor hadde biskoper, prester og kirkemøter en slik makt over kristenfolket at den kunne føre dem inn i alle former for vranglære.

Av den grunn ville Luther få Guds Ord ut til folket, slik at de kunne bedre beskytte seg mot vranglærerne.

Hva er Skriften?
Dersom vi skulle spørre barn eller enkelte voksne om hva Skriften er, ville de kanskje svare:  Det er NT, for dette er Bibelens viktigste bok. 

Bibelen består som kjent av 66 ulike bøker. Men for Jesus og for apostlene fantes det jo ikke noe NT. De hadde bare GT med mosebøkene, profetene og salmenes bok. Det var disse bøkene som var Skriften for dem.

Dersom vi  tenker på forholdet mellom GT og NT, så kan vi kanskje på en enkel måte si at GT er det grunnlaget eller fundamentet som NT bygger på. For uten GT, ville NT være uten noe fundament å bygge på. For alle profetier om det som skulle komme til å skje i NT – og særlig det som skulle skje med Jesus – det inneholder GT profetier om.

Derfor er det veldig galt av oss kristne dersom vi avviser visse innlegg i  noen lærespørsmål med å si: Slikt har jo ikke noen betydning for oss, siden det kun står skrever i GT om den saken.

Hvordan forholdt Jesus seg til Skriften?
Jesus gir sin aller største anerkjennelse til Skriften. Som konkret eksempel kan jeg nevne fortellingen om Moses som opphøyet slangen på en stang  i ørkenen (Joh 3:14), og som pekte på hvordan Jesus skulle bli opphøyet på Golgata. Eller når Jesus talte om ørkenvandringen (Joh 6:31 og 49). Dessuten forteller Jesus om profeten Jona som ble slukt av en stor fisk, men som ble spydd ut på den tredje dag. Og slik kan vi se at Jesus omtaler fortellingene i GT som noe som virkelig har skjedd.

Mange fornekter Skriftens fortellinger som sannhet
På Jesu tid var det mange som fornektet Skriften. Også i dag finnes det mange som fornekter mange sannheter i Skriften selv om de er bekreftet både av GT og av NT.

Ett eksempel er når Jesus selv omtaler oppstandelsen. Han henviser bl.a. til profeten Jona som var i tre dager i buken til den store fisk, men som senere ble spydd ut. Dette peker jo direkte på Jesu oppstandelse fra de døde.

Eller så kan vi nevne hvordan det utallige steder i Salmenes Bok tales om at Herren hadde satt Jesus ved sin høyre side, om hvordan Gud oppreiste Jesus fra de døde, og hvordan Gud i alle faser av Jesu liv var med ham, slik Herren på forhånd hadde talt om det i Skriften.

Skriftens Jesus er 
Hvem er egentlig Skriftens eller GT’s Jesus? Jo, han er for det første Gud! Det fortelles i Skriften om hvordan Jesus var hos Gud helt fra evigheten av. Jesus ble født, men han ble aldri skapt, siden han var helt fra begynnelsen av (derfor er Jesus A og O, begynnelsen og enden, slik også Gud er det).

Når himmel og jord ble skapt, var Jesus til stede som selve arkitekten. Dette kan vil lese mer om i Salomos Ordspråk, kap. 8. Eller slik vi kan lese om hvordan det var helt fra begynnelsen, noe som står skrevet i 1Mos 1. Da Gud hadde skapt himmel og jord og alt som er på dem, så står det skrevet: «La oss gjøre mennesker i vårt bilde (1Mos 1:26). Hvem var da disse «oss»? Jo, det var Gud og Guds Sønn Jesus Kristus. Men i tillegg var også Den Hellige Ånd  tilstede. Slik ser vi var Gud i sin treenighet med helt fra begynnelsen av

Mange fornektet at Jesus var Gud, og de fornekter også læra om en treenig Gud
Det at Jesus var og er Gud, det ble fornektet av mange på Jesu tid. Meg også i dag er det veldig mange som fornekter det. Og det at Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd er en enhet, det blir også fornektet av mange. 

Vi leser i Jesu dåpsbefaling: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn», Matt 28:19.

Det finnes mange trossamfunn i Norge som regner seg som kristne. Men siden de ikke tror at Gud er en treenig Gud. Om noen ønsker å bli med i deres menighet, og som kommer fra en kristen menighet hvor de har blitt døpt slik Jesus befaler det, i Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn, så kan de ikke godta deres dåp. Og siden de ikke regner dåpen som de er døpt med for å være en rett dåp, krever de at de må døpes på nytt etter deres eget dåpsritual. 

Dersom vi ser litt nærmere etter, vil vi fort finne ut at også i våre dager, er det mange som fornekter Jesu guddom. Riktignok kan de opphøye Jesus som det aller største menneske som har levd her på jord. De anser Jesus for å ha vært det fineste menneske som har fantes, so\iden han gjorde alt som var godt, og derfor duger han for et forbilde for andre. 

Hvorfor måtte Jesus bli født?
Men når man betrakter hva Bibelen lærer om årsaken til at Jesus måtte bli født og hvorfor han måtte komme ned hit til jorden, så var årsaken den at vi mennesker hadde falt så dypt i synd slik at ingen av oss hadde mulighet til å kunne frelse oss selv.

Derfor måtte Gud bli et menneske i Jesus Kristus. Han måtte ta på seg hele menneskehetens syndegjeld. Og så måtte Jesus, som vår stedfortreder dø som en sann Gud og som et sant menneske. Jesus måtte ofre sitt liv og sitt blod på korset. Han måtte bli ble en forbannelse for oss (Gal 3:13), for at vi skulle kunne få del i velsignelsen.

Ordet om korset er en dårskap for mange
For mange i dag er det slik at korsets budskap blir til den aller største forargelse (1 Kor 1:18). Årsaken er at  de innbiller seg at de skal duge slik de er. De tror nemlig ikke og vil ikke innrømme at vi mennesker ikke på grunn av våre synder vil komme til å bli adskilt fra Gud for evig. Men de nok kan innrømme et vi mennesker har mange svakheter, ja kanskje t.o.m. noen synder.  Så siden de forkaster Ordet om korset, forkaster de dermed også tilbudet om frelse, og vil på den måte ta æren fra Gud.

Jesus er Guds Sønn, og Gud lar ham bli åpenbart gjennom Skriften alene
Det at Jesus er Guds Sønn, er noe som Bibelen lærer helt entydig. Ordet kristologi betyr læren om Kristus. Og teologi betyr læra om Gud. Dersom vi ønsker å lære å kjenne Gud og den han utsendte, Jesus Kristus, og det er helt avgjørende for å kunne bli frelst. For vi leser i Joh 17: «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du utsendte, Jesus Kristus». Vi kan ikke lære å kjenne Gud og hans Sønn Jesus Kristus på annen måte enn gjennom hans egen åpenbaring, d.v.s., gjennom Guds eget Hellige Ord. Og  da må vi til Skriften, og til Skriften alene. 

Ikke Skriften alene, men Skriften pluss noe annet i tillegg
På Luthers tid var det mange som ikke ville ha Skriften alene, men de holdt fast ved Skriften pluss noe annet i tillegg. Av de ulike tilleggene som katolikkene hadde, var Tradisjonen det som betydde mest. De hadde nemlig en over tusen år gammel tradisjon som bygde på uttalelser eller et vedtak fra såkalte ufeilbarlige paver. Andre tradisjoner bygde på vedtak fra kirkemøter som man påstod hadde guddommelig autoritet. Når utvalgte menn i den katolske kirken gjorde sine vedtak, påstod de at de hadde apostolisk autoritet. Og det innebar at det som de lærte og skrev – , særlig når de «talte ex cathedra», dvs. i kraft av sin øverste apostoliske myndighet,  så hadde deres vedtak samme gyldighet som den Hellige Skrift, det som Gud hadde talt gjennom apostlene. Slik var det på Luthers tid, og slik er det fortsatt (Klikk på linken ovenfor, så får du bekreftet at det også er slik i dag).

Læstadius ble holdt likeverdig med apostlene
Det var en gang en som fortalte meg fra en gang han var på et læstadiansk møte i Tromsø. På det samme møte var det også en professor i teologi som jeg har møtt. Først leste  en av predikantene en preken fra Læstadius postille. Deretter holdt han selv en tale. I talen hans kom det helt klart fram at Læstadius hadde apostolisk autoritet. I praksis ville jo det bety at det som Læstadius lærte, hadde samme gyldighet som apostlenes lære og som Guds ord. 

Etter talen var det mulighet for å stille spørsmål og å samtalte. Da tok professoren til ordet og spurte av predikanten: «Var det slik man skal forstå det at Læstadius skal holdes høyere enn apostlene? Nei, svarer predikanten. Det kan man ikke, men de var likeverdige».

Professoren kommenterte ikke predikantens uttalelse, noe han burde ha gjort. For dersom vi opphøyer en pave, prest, forkynner eller kirkefedre på linje med apostlene, så gjør vi en stor synd. For apostlene hadde en høy gudgitt autoritet som ingen etter den tid har hatt.

Gode tradisjoner kan være nyttige, men får aldri likestilles med Skriften
Slik ser vi at Skriften alene også gjelder for oss. Vi kan nok ha mange gode tradisjoner som det er verd å ta vare på. Vi kan også ha slike tradisjoner som på en møte er med på å bevare oss. Men vi får aldri sette våre tradisjoner foran eller på linje med Skriften Guds Ord. 

Jesus opphøyet Skriften
Jesus sier i Joh 10:35: «Skriften kan ikke gjøres ugyldig!» Vi skal ennå stanse litt innfor noen andre sider av Jesu forhold til Skriften. Han sier ved ulike anledninger til de han samtalte med: «Har dere ikke lest?» og andre ganger: «Så står skrevet». Jesus henviste altså til Guds Ord til det som skal korrigere våre liv når vi vil være kristne både når det gjelder lære og tro. 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.