Loven fordømmer de som mener seg å gjøre lovens gjerninger, men som ikke gjør det. Den krever mer, den krever troen på Kristus. Først da slutter den å kreve og å fordømme.

Kilde: Galatalaiskirjeen selitys, s 124. Valitut teokset 2,45-233. Suom. Mauri E. Lehtonen. Porvoo 1959 (WSOY). In epistolam Pauli ad Galatas commentarius, 1519. WA 2,443-618.
Oversatt fra finsk avHenry Baardsen.

 

Jeg (Martin Luther) vil at dere som leser dette, skal ta stilling til to uttrykk som Bibelen bruker. Er betydningen den samme, eller er det forskjell når Paulus sier?: “alle de som holder seg til lovgjerninger, er under forbannelse” (Gal 3:10) og  når Moses sier “Forbannet er hver den som ikke holder fast ved alt det som står skrevet i lovens bok, slik at han gjør det (Gal 3;10 og 5Mos 27:26)…

 

Det å “gjøre lovens gjerninger”, er ikke er det samme som “å gjøre det som står skrevet”. Det å “gjøre” det som står skrevet, betyr å “oppfylle”.  Derimot vil det “å gjøre lovens gjerninger”, betyr det samme som at man med noen ytre gjerninger bare later som om man oppfyller loven, slik Kristus sier i Luk 6:46: “Men hvorfor kaller dere meg Herre, Herre! – og ikke gjør det jeg sier?”

 

Eller som vi leser I Rom 2:13: “For ikke de som hører loven, er rettferdige for Gud, men de som gjør etter loven, skal bli rettferdiggjort”. Det er altså sikkert at begge disse to gruppene er under forbannelsen, både “de som ikke holder loven”, slik Moses sier, men også de “som holder seg til lovgjerninger”, slik apostelen sier..

 

Derfor er det slik jeg sa, et helt spesielt uttrykk som Paulus bruker, når han sier at de som “gjør lovens gjerninger”, de holder ikke det som står skrevet i loven.

 

Det som står skrevet i loven, og det som den krever, er troen (på Kristi fullkomne lovoppfyllelse i synderens sted). Og bare den kan holde alt det som loven krever.

Rett åndelig frihet fra synden og loven.Den gir oss i gave alt det loven krever av oss – av nåde for Kristi skyld.

Kilde: Selitys Pyhän Paavalin epistolaan Roomalaisille (kokoelma), s. 50. Suom. K. G. Sirén. Helsinki 1897. (SLEY).
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

 

Skal vi synde siden vi ikke er under loven men under nåden? Rom 6:15.

Det Paulus her vil forklare, er følgende: Å være uten lov, dvs. at man ikke er under loven, er ikke det samme som å være lovløs. Man får altså ikke gjøre det man selv vil. Men det å være »under loven», det skjer når man strever med lovens gjerninger, uten at man først har fått del i nåden. Og da er det helt sikkert synden som hersker ved loven. For det finnes ikke en eneste en som av naturen elsker loven. Dette er en stor synd.

 

Men etter at vi har blitt benådet, gjør nåden loven kjær for oss. Derfor er det heller ikke noe synd i det lenger. Og etter å ha fått del i nåden, er ikke loven lenger vår fiende, men den er ett med oss. Dette er den rette friheten fra synden og loven. Paulus skriver om dette i slutten av kapittelet. Denne kristne friheten virker slik at man av en fri vilje bare vil gjøre det gode, og at man ønsker å leve gudfryktig, helt uten at loven tvinger en til det.

 

Denne friheten kalles derfor for den åndelige frihet. Den gjør ikke loven til intet, men den gir oss i gave alt det som loven krever. Denne åndelige frihet virker i oss en ny vilje og kjærlighet til loven. Og da er loven tilfreds, slik at den ikke lenger kan stille noe krav eller forlange noe mer.

Forkast ikke loven. La den føre deg til Kristus så du kan gjøre et rett skille mellom Moses og Kristus.

Kilde: Tohtori Martti Lutherin saarnoja ja selityksiä Suomen kirkon uusille evankeliumi-teksteille, s. 466. Toim. B. ja R. Sarlin. Toinen vuosikerta. Helsinki 1892 (SLEY).
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

Man skal altså ikke forkaste loven. For dersom man forkaster loven og setter den til sides, så får man ikke beholde Kristus lenge…

Men de som på en rett måte lærer og forstår Guds lov, de lar lovens forkynnelse virke forskrekkelse (for Gud) slik at den kan vekke rett syndserkjennelse. Og når de deretter trøster og gleder sorgfulle og plagede syndere med evangeliet, da lærer de rett om loven. Og da holder man loven for en hellig lære. Men for de andre som stoler på sine gjerninger, de havner i døden etter at de  har mistet  alt håp.

Derfor skal dere høre, dere unge venner, som ennå ikke har vært nødt til å måtte sitte i den glohete badstuen. Dere er født inn i en salig tid. Derfor skal dere nøye lære dere forskjellen på Moses og Kristus. Moses er god, han er en verdifull og nyttig predikant. I den første av lovens tavler driver han hardt på for å innskjerpe  innholdet i de tre første bud. Hensikten er at vi skal lære oss å frykte Gud, elske ham og stole på ham. Altså er Mose embete både et verdifullt embete og en salig forkynnelse.

Men Mose embete strekker ikke lenger enn at han lærer meg hva jeg skal gjøre. Moses lærer meg dessuten hvordan jeg skal slippe til en annen mann, nemlig til Kristus.

For etter Moses og ved siden av han er Kristus, Guds Sønn. Han ble gitt oss som en forkynner, for at Han skal lære oss hva Han har gjort (som vår stedfortreder). Det er bare Han som kan gi oss nåden og sannheten. Dessuten hjelper Kristus meg til å gjøre det som loven krever. Det betyr: Han har gitt oss del i syndenes forlatelse, og ved Kristus ser Gud i nåde til oss. Ved Hans fortjeneste får vi del i nåden, dvs. syndenes forlatelse. Derfor får enhver og en som tror på Ham del i syndenes forlatelse.

Den som er gjenfødt ved den Hellige Ånd ønsker, vil, gjør og er slik som Mose lov og hans ord krever.

Utdrag av Luthers forklaring over Romerbrevet:
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

 

Rom. 3:27. Troens lov og Kristi lov.

Kristi lov er troen, som er en levende og åndelig ild. Denne ild antenner hjertet, den gjenføder det ved den Hellige Ånds kraft,
slik at

a) man ønsker;
b) man vil;
c) man gjør og
d) man er slik som Mose lov og hans ord krever.

Uten tvil har Paulus lånt dette uttrykket fra Es. 42:4. Ellers skulle det ikke ha hørtes så bra ut, når det sies: «Troens lov». Men siden han har sett at troen på Kristus og
evangeliet blir kalt  for «Kristi lo­­v»
, så tar han den friheten at
også han også kaller den for Kristi lov, selv om han  bare gjør det i brevet til romerne og til galaterne.

Kun Kristi lov kan oppfylle Mose lov, ved den Hellige Ånd.

Luther i en forelesning over Romerbrevet:
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen.

Jeg er av den oppfatning at når det står: «Jeg skal skrive mine lover i deres hjerter»,
så menes det nettopp det at «Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved
Den Hellige Ånd
, som ble oss gitt, Rom 5:5″. Med dette menes Kristi lov
og «oppfyllelsen av Mose lov«. Dette er en lov uten lov, uten form,
uten noen ende, uten grense, en lov som strekker seg over alle ting,
som oppfyller alt som Mose lov befaler eller kan kreve.

Den nye lov er den Hellige Ånd, som gjør at en gjenfødt kristen verken ønsker eller vil gjøre noe annet enn det Mose lov og lovens ord krever og befaler.

Kilde: Messun väärinkäyttämisestä s. 349. Lutherin Walitut teokset 2,274-381. Suom. Yrjö Loimaranta. Kuopio 1910. (SLS). Vom Missbrauch der Messe, 1521. WA 8,482-563.
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen.

 

Hans lov er troen, den åndelige flamme som ved den Hellige Ånd setter hjertene i brand. Og den antenner hjertene på nytt og omvender hjertene, slik at man ikke lenger verken ønsker eller vil gjøre noe annet enn det Mose lov og lovens ord krever og befaler. Jeremias skriver om dette i Jer 31:33 «Jeg skal gi Min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte osv. Og Paulus skriver i 2 Kor 3:3: «For det er åpenbart at dere er Kristi brev, innskrevet i våre hjerter…». Paulus kaller dette i Rom 3:27 for «troens lov», og i 2 Kor 4:13 for troens Ånd og troens forkynnelse. For når Kristi levende Ord blir forkynt, så gir det oss Ånden, som med en levende ild skriver Guds lov inn i våre hjerter, slik det skjedde for Kornelius i Ap 10:44. Videre sies det i Gal 3:2: «Bare dette vil jeg vite av dere: Var det ved lovgjerninger dere fikk Ånden, eller var det ved å høre troen forkynt? Derfor kalles også evangeliet for det evige livs ord, Joh 6:68.

Jesus pålegger ikke gjenfødte kristne noen annen lov enn Kristi lov, som er kjærlighetens lov

Luther skriver i boka «I livets kamp» s. 187
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

 
Kristi lov er kjærlighetens lov. Etter at Kristus har gjenløst oss, fornyet oss, kjøpt oss
til sine barn, til sin forsamling og til sin eiendom, så legger han ikke på oss noen annen lov som vi (som gjenfødte kristne som døder kjødets gjerninger med Ånden) skal bære enn dette: at vi skal elske hverandre innbyrdes
(Joh. 13:34-35). Men nå består kjærligheten ikke bare i at man ønsker alt godt til, andre, men også i at den ene skal bære den andres byrder; med andre ord;
At du tåler alt slikt hos din neste som irriterer deg, og som du helst ikke skulle ville tåle.

Nettopp derfor må en kristen ha sterke skuldre og sterke bein, slik at han kan tåle «kjødet», dvs. alle svakheter hos sine kristne søsken.

 

Mose lov krever viljen, kjærlighet, hele hjertet og gjerningene. Kristi lov oppfyller alt Mose lov krever i vårt sted, av nåde.

Kilde: Galattalaiskirjeen selitys (Valitut teokset s. 106)
Oversatt fra finsk av Henry Baardsen

 

Det som gjerningenes lov (eller Mose lov) krever av oss mennesker, er Åndens lov. Det vil si viljen til å gjøre det som budene krever. Dessuten krever loven kjærlighet av oss

Åndens lov er en lov som aldri kan bli skrevet med bokstaver og som heller ikke kan uttrykkes med ord.  Det er en lov som heller ikke kan tenkes med tanker. Men det er en levende vilje, ja det er selve livet (etter at Gud ved troen har gitt sin Hellige Ånd i hjertet, og ved Ånden har begynt å lede sitt barn i Kristi etterfølgelse og Åndens helliggjørelse).

Dette må man erfare! Det er en slik virkelighet som bare Guds finger kan skrive inn i hjertet. Rom 5:5 sier: «Og håpet gjør ikke til skamme, for Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved Den Hellige
Ånd, som ble gitt oss». Samme sak behandler også Jer. 31:33, slik apostelen fremstiller det i Hebr. 8:10 og Hebr. 10:16: «Jeg vil legge Mine lover i deres sinn og skrive dem på deres hjerter«. Dette åndelige lys i sjelen og den flamme Gud tenner i våre hjerter –  sier jeg (Martin Luther) – Det er troens lovden nye lovKristi lovÅndens lov og nådens lov. Denne lov rettferdiggjør. Den oppfyller alt (som Mose lov forbyr og krever), og den korsfester kjødet med alle dets onde lyster og begjæringer.

Augustin, som døde salig, uttrykker seg meget herlig om denne sak: «Den som lever rettferdig og som elsker rettferdighet, han lever – om man så vil si, i overensstemmelse med loven, slik som det bør leves. Legg merke til dette, «den
som elsker rettferdighet»: Slikt vet og kjenner naturen ikke noe av, men det er (bare) troen som kan virke dette. Slik sies det jo også i 2. Kor. 3:3: «Det er tydelig at dere er Kristi brev, som er blitt til ved vår tjeneste, ikke skrevet med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på steintavler, men på
hjertets kjødtavler»……….

Kristus, utstrålningen av Guds herlighet

Jesus Kristus er selve utstrålingen av Guds herlighet. Gjennom Jesus person og Hans liv kan vi se et sant bilde av Gud.  Og kun gjennom Jesu uendelig store kjærlighet og godhet mot oss mennesker kan vi fatte Bibelens budskap om at Gud er kjærlighet. Dette plasserer Gud og hans Sønn, Frelseren Jesus Kristus i den rette og opphøyede posisjon de burde ha i våre hjerter og i våre liv. Vi leser i Hebr. 1:3 at Jesus er avglansen av Guds herlighet og avbildet av Hans vesen. All bibelsk og evangelisk forkynnelse har derfor hovedfokus på Jesus og på hans frelsesverk på Golgata. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved, Ap 4:12. Men selv om Guds sendebud i Kristi sted trofast i alle tider har forkynt evangeliet, Guds kraft til frelse, så avviser de fleste Guds kall til omvendelse og tro. Hvorfor? Derfor, at denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde, 2Kor 4:4.

  1. Herligheten fra Mose lov blekner i lys av Kristi herlighet
    Også den gamle pakt og Mose lov utstrålte noe av Guds herlighet slik at Israels barn ikke tålte å se Moses’ ansikt på grunn av glansen i hans ansikt, etter at han hadde vært innfor Herrens åsyn for å tale med ham.  Loven hadde og har fortsatt fordømmelsens og dødens tjeneste. Dens hovedoppgave er å lukke enhvers munn og gjøre oss til tiggende og nådesøkende syndere, som alene kan finne trøst og håp i Kristus, i hans fullkomne lovoppfyllelse i vårt sted og i hans nådes evangelium som ufortjent tilbyr alle angrende og troende syndenes forlatelse. Da Gud gav sin hellige lov, la det seg en tung sky over Sinai, det tordnet og lynte, og hørtes meget kraftig basunlyd. Da skalv alt folket. Fjellet skalv, og basunens lyd økte og ble sterkere og sterkere. Slik understreket Gud den nidkjærhet han hadde for at hans Ord skulle etterleves. Ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven skulle forgå eller falle bort, slik Jesus sier det i Luk 16:17.  Men selv om folket fryktet, og lovet å holde alt det Moses hadde befalt dem, gav loven dem ingen kraft til å lyde budordene. Før Moses rakk å komme ned fra fjellet, syndet de mot det første bud, og fikk Aron til å lage dem en gullkalv som avgud. Loven og forskrekkelsen for Gud maktet ikke å hellige hjertet, eller å bevare dem fra å fortsette å leve i synd. Og slik er det fortsatt. Alle som vil bli fast ved Moses, som dras under Sinai-fjellet og som har loven som sin beskytter for å bli bevart fra synd, alle som henter sin kraft til helliggjørelse i loven, de vil aldri klare å bryte med synden for å ha helliggjørelse som frukt for Gud (Rom 6). Så lenge de strever under lovens krav, vil det bare føre dem dypere og dypere ned i håpløshet, eller om de delvis lykkes, i egenrettferdigheten og blindhet. Tross det kan også vi i vår vekkelse nå som tidligere registrere kristne som ønsker at loven også skal forkynnes til gjenfødte kristne, under påskudd at de vil ha tilbake Læstadius’ lære og hans forkynnelse. Men sannheten er at det aldri var noen konflikt eller spenninger mellom Læstadius og hans nærmeste medarbeidere. Derimot respekterte de hverandre høyt, og de var klar over at de hadde to forskjellige embeter, og at begge var like viktige for omvendelse og frelse. Læstadius forkynte en streng lovforkynnelse til sann anger og bot. Når hjertet var sønderknust under lovens forbannelse, sendte han dem til evangelisten Johan Raattamaa, slik at de av han fikk balsam for sine syndesår, og fikk motta nåden og evangeliets kraft og høre trøst om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod.  Så oppmuntret Raattamaa de nyomvendte og gjenfødte kristne til å vandre under Åndens ledelse, og i lydighet å etterfølge den korsfestede og oppstandne Jesus Kristus, og ikke tuktemesteren Moses under lovens krav og forbud. I boken Veien til lykke oppmuntrer Janne Martini oss til å lære av deres eksempel, tross at de var så forskjellige. De var de aller beste medarbeidere i Guds rike, tross av at Gud hadde gitt dem så ulike tjenester og nådegaver.

Sann omvendelse tar dekket bort, så man i Kristus kan se hans herlighet
Omvendelse betyr hjertets og sinnets fornyelse. Det betyr at man får et nytt hjerte og Kristi sinn. Til alle som ved troen er Guds barn, gir Gud sin Hellige Ånd i hjertet. Da blir alt nytt. Da lever man i Kristi etterfølgelse, og ved Ånden vil man døde kjødets gjerninger med dets lyster og begjær. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus frigjort Guds barn fra syndens og dødens lov. Barnekårets Ånd trøster alle som har den Hellige Ånd at de er Guds barn og at de hører Herren til. Dette virker Gud ved Åndens pakt, og ved Ånden og kjærligheten knytter Jesus sine barn til en enhet med Faderen og Sønnen. Skriften bruker for dette et bilde av brud og brudgom, og inne i deres brudekammer får verken loven eller Moses herske eller true. Skjer det, er det utroskap mot Kristus. Derfor er det så viktig å være tro mot vår tros venn og brudgom Jesus, og å stole helt og fullt på hans Ord og løfte når han sier: Men når han kommer, sannhetens Ånd, skal han veilede dere til hele sannheten… Han skal herliggjøre meg, for han skal ta av mitt og forkynne det for dere, Joh. 16:13-14. La oss derfor slippe Jesus til i våre liv, så han ved talsmannen, den Hellige Ånd, får lære oss alle ting, og minne oss om alt det Jesus og hans apostler har sagt og lært i sitt Hellige Ord. Slik får Jesus anledning til å utstråle Guds herlighet i oss og gjennom oss, og da får vi i ydmykhet takke han for hans trofasthet og nåde, Guds navn til ære og oss til frelse.

Henry Bårdsen

Navnet Jesus – ingen andre navn kan gi oss frelse

Navnet Jesus betyr Herren frelser eller Herren er frelse. Det dyrebare navnet Jesus forteller om selve personen Jesus. Det var Herrens engel som fortalte Josef hvilke navn han skulle gi til det nyfødte barnet: «Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra sine synder», Matt 1:21. Jesus er også bærer av mange andre herlige frelsesnavn. Han kalles også Immanuel, som er oversatt: «Gud med oss». Vi leser også hos Jesaja om flere navn Jesus ble kalt med, navn som forteller om Jesus som et sant menneske, som Guds Sønn, som Herre og konge, som Gud og Frelser: « For et Barn er oss født, en Sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder. Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Mektig Gud, Evig Far og Fredsfyrste, Jes 9;6. Både i GT og NT kaltes Jesus for Menneskesønnen, et navn Jesus selv ofte brukte om seg selv. Dessuten kaltes Jesus for Guds Sønn, for Herren, og til sist kan vi nevne navnet Jesus Kristus. Flere av disse navn var samtidig noen av de første apostoliske trosbekjennelser som apostlene bygget sin tro og forkynnelse på. Det var dette som var kjernen og hovedinnholdet i deres lære, og Jesu navn, hans person og hans gjerninger var det som de løftet høyest i enhver situasjon i misjonsarbeidet. Mest sannsynlig var det fra dette Luther fikk inspirasjon til et av sine kjente reformatoriske prinsipper, «Jesus alene». For verken apostlene eller Luther ville vite av noe annet til frelser en Jesus Kristus, og bare Jesus, hans frelsesverk og nåde, uten noe ved siden av og uten noen tillegg eller kirkelige tradisjoner. Alt annet i tillegg til Jesus som den eneste frelsesgrunn, holdt de for falsk lære. Og slik er det også i dag i den sanne Kristi kirke. Det er i lys av dette all kristen lære og forkynnelse skal prøves, og det er dette som må få brenne bort alle «tilleggene» og alle menneskelige tolkninger og tradisjonene som ikke bygger på «Skriften alene». For det er ikke frelse i noen annen. Og det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved, Ap 4:12. Gud gi at denne bibelske sannhet alltid skulle være klar for oss, slik at vi ikke begynner å blande sammen menneskebud og Guds Ord, og heller ikke adiafora med læren om frelse ved troen alene på Jesus Kristus. Og selv om troens og Åndens frukter, gode gjerninger og kristelig kjærlighet naturlig hører med i et sant kristelig liv, får dette aldri legges som frelsesgrunn eller som noe som gir fortjeneste innfor Gud. For det er ikke frelse i noen andre enn i Jesus alene, og hans forsoningsverk på Golgata rekker til salighet for alle som tror og tar imot kraften i evangeliet ved renselsen i Kristi blod. Herrens engel sa: «Du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra sine synder». Syndenes forlatelse er den største gave Gud vil gi oss del i. For når våre synder er tilgitt, er vi ren og hellig innfor Gud. Da er vi også ikledd Kristi rettferdighet og verdig for himmel og salighet.

Når vi nå står ved inngangen til et nytt år, får vi legge hele det gamle året bak oss – i Jesu navn. Alle våre nederlag, alt vi har mislyktes med, alle våre synder og svakheter får vi også legge bak oss i Jesu navn. Vi behøver ikke engang å prøve å bortforklare våre nederlag og synder, eller gjøre forsøk på å unnskylde oss. For all vår synd er opprør mot Gud, og til skade for vår neste. Og synd skal vi alltid ta på største alvor. Derfor får vi be Gud om sann anger, og ærlig innfor Gud og vår neste bekjenne våre synder, og tro alle synder og feiler forlatt i Jesu navn og i kraft av hans forsoningsblod. Dette er den aller beste sjelesorg og et meget godt utgangspunkt for å begynne et nytt, nådens år – i Jesu navn. Og da er det godt å leve i nuet, dag for dag, i Jesu navn og i samfunnet med han og hans barn. Da behøver vi ikke misunnelig leve oss inn i fortiden og «de gamle dager da alt var så mye bedre», og da trenger vi heller ikke lenger å slite med fortiden og dens synder og nederlag, siden våre synder er forlatt, slik Guds Ord vitner: «Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all utettferdighet», 1 Joh 1:9.  Da blir vi også ved troen og Guds nåde bli ikledd Kristus og hans kraft, slik at vi ved ham skal kunne vinne seier, og bli bevart fra alle de farer og prøvelser som det kommende år vil bringe med seg. Og da får vi legge våre liv og vår fremtid i Guds hender, i trygg forvisning om at han vil være med oss, velsigne og bevare oss og lede oss hjem til sin himmel.

Med ønske om et velsignet nytt år

Henry Bårdsen

Guds folk avgudet mange hellige symboler – er dette en fare også for oss dagens kristne?

Står vi dagens kristne i fare for å havne i samme religiøse synder som israelittene gjorde, før de ble bortført til Assyria og Babylon?

 

Om denne presentasjon:

Bibelsitater og kommentarer: Henry Baardsen

Bibeloversettelse: Bibelen NB 88/07

 

1. Israelittene avgudet tempelet. De trøstet seg med at tempelet fortsatt var hos dem, og sa: «Herrens tempel! Herrens tempel»!

Jer 7:4

  • Fest ikke lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel!
  • Tenk over: Er det en trygghet for deg at din barndoms bedehus eller forsamlingshus ennå finnes og er i bruk, og er det veldig viktig for deg at alle ytre skikker og tradisjonern fortsatt er slik de alltid har vært, uforandret. Er det dette du forbinder med «levende kristendom»? Betyr dette så mye for deg at det blir viktigere for deg å «konservere alt gammelt», enn å ta hensyn til menighetens barn, unge eller eldre, og deres åndelige behov i dag, hvis det vil kunne medføre at noe av det gamle må forandres, selv om det også bare gjelder adiaforaer, saker som ikke angår kjerneinnholdet i den kristne lære og som Guds Ord verken forbyr eller pålegger.  Tenker du at dersom det du oppfatter som «den gamle kristendom», slik dine foreldre eller besteforeldre har fortalt om, vil dø ut, dersom noe av det gamle skulle forandres, saker som angår adiafora? Da vil Herren si til deg: «Fest ikke lit til løgnaktige ord, når folk sier: Her er Herrens tempel, Herrens tempel, Herrens tempel»! For selv om forfedrene var levende kristne med et nært og personlig forhold til Frelseren, til Ordet og til bønnen, kan en levende tro gjennom generasjoner ha blitt forandret til en ytre død gudstro hvor Jesus, hans Ord og lærdommer i praksis ikke finner rom, men hvor det er bare ytre former tilbake. Fasadene kan ennå finnes, det ytre,  men selve det personlige troslivet og samfunnet med den levende Jesus kan ha dødd ut. Man kjenner nok til visse deler av den kristne lære, tenker mye riktig, kan ha mange gode synspunkter om rett og galt, men Jesus står ikke særlig sentralt i dagliglivet, om han i det hele tatt gis plass. Man våker mer over hva andre gjør feil og hvordan de burde være, enn over sitt eget hjerte og forholdt mellom deg og Jesus. Og da blir fasadene det aller viktigste og kanskje det eneste man egentlig har og som man er sikker på. Det er det konkrete som det ytre øye kan se og som man kan vise frem, og da håper man kanskje at også det indre og det evige skal være i orden. Man tenker slik: Er ikke det ytre i orden, er det et klart bevis på at det indre ikke er i orden. Men Jesus tenker helt motsatt. Hans sier: «Du blinde fariseer, rens først innsiden av begeret og fatet, slik at også utsiden kan bli ren!, Matt 23:26.

For Jesus er det indre alltid det første og det absolutt viktigste. For han er selve menneskene de eneste viktige, ikke ytre saker og gamle menneskelagde skikker. For han er det særdeles viktig at alle hans barn skal få den rette åndelige føde som de behøver til enhver tid, slik at de kan bevares i troen og  i livssamfunnet med han og med hans barn. Ytre menneskelige tradisjoner og skikker som verken han eller apostlene hadde pålagt, og som fariseerne ville skulle bli bevart slik de hadde vært i generasjoner, refset han åpent og kraftig. Og slikt er heller ikke vi bundet av. For Jesus er ikke avhengig, verken av ytre templer eller bygninger gjort av mennesker, men hans sanne tilbedere tilber Faderen først og fremst i ånd og sannhet, Joh 4:23. Og om det ikke gis plass til slike tilbedere i fellesskapet, bli også Jesus stengt ute.

 

2. Guds folk, israelittene, avgudet paktens ark

Paktens ark og da særlig lokket på den (nådestolen) var et bilde på Kristus. Det var det høyeste symbol på Guds nærvær.

1Sam 4:3

  • Da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor gjorde Herren det slik at filistrene slo oss i dag? La oss hente Herrens paktsark til oss fra Sjilo, så den kan komme hit iblant oss og frelse oss av våre fienders hånd.

1Sam 4:5

  • Med det samme Herrens paktsark kom til leiren, satte hele Israel i et stort jubelrop, så jorden ristet.

 

Kommentar: Også i dette tilfelle avgudet israelittene det hellige symbolet, som Paktens ark og dens hellige innhold var. For lokket, som kaltes nådestol, pekte direkte på soningen i Jesus Kristus og på Guds nåde i hans frelses evangelium; blodet som bestenket arken og alt som var inne i det aller helligste, pekte på Jesu rensende blod som rant av hans side på Golgata i hans stedsfortredende død, til syndenes forlatelse en gang for alle for alle som tror; lovtavlene inne i arken pekte på at Jesus 100 % oppfylte alle Guds strenge og absolutte krav som loven fordrer av oss mennesker, slik at Gud ikke har noe mer å kreve av de som i troen har tatt i mot frelsen i Jesus Kristus.

De falske profetene forførte folket til å tro at tempelet var det stedet der Gud åpenbarte seg, og at ville de være trygge under Guds beskyttelse så lenge de hadde selve tempelet og alle de hellige symbolene som var inne i tempelet. De profeterte at Gud ville beskytte disse hellige gjenstandene, slik at fiendfolket ikke skulle gis anledning til å røve tempelet og de hellige gjenstandene. Men Guds profet Jeremias talte mot dette uten nytte, for israelittene stolte mer på de falske profetene enn på Guds budskap gjennom Jeremias. Derfor tilstedte Gud at Babels konge inntok Jerusalem, brente opp Herrens hus, rev ned Jerusalems murer, bortførte folket og tok med seg tempelets gjenstander til Babel, og plasserte dem i deres egne avgudstempler. Etter at israelittenes levende gudstro kun ble til en utvortes død religion, gjorde de presis slik hedningefolket gjorde når de dro ut i krig. De tok med seg hellige symboler som de tilba og som de søkte hjelp av, i håp om at de skulle vinne seier i krigen. Slik søkte også Guds folk frelse i selve Paktens ark, i stedet for at de burde søke hjelp av, tjene og tilbe alene den levende Gud, han som alene er Israels vokter. Og slik ble dette til åndelig fall for dem og til avgudsdyrkelse med et hellig symbol, i dette tilfelle med Paktens ark.

 

Slik kan også vi i dag komme i skade for å sette en falsk trøst til de hellige symboler og til nådemidlene i seg selv, dersom vi ikke mottar dem i en levende tro på Jesus Kristus eller tror løftene som er knyttet til nådemidlene.  Som eksempel kan nevnes en ytre tillit til frelse i dåpen og nattverden, garanti for syndsforlatelse ved at man bekjenner sine synder i skriftemålet for en kristen som man stoler blint på representere den «sanne kristendom», man stoler på ytre bibelkunnskap innen helt spesielle lærespørsmål som man holder særdeles viktige i den menigheten som man tilhører, eller så stoler man helt og fullt på at ytre menighetsfellsskap med de man anser for «de eneste sanne kristne» skal gi frelse for tid og evighet. På denne måte blir det seg selv og sitt eget ego som blir i sentrum, og det man gjør, blir det viktigste, mens fokuset på Jesus Kristus og hva han har gjort og gjør, og troen på han alene kommer langt i bakgrunnen. Dette er ikke annet enn egenrettferdighet, og ved den blir ingen frelst, snarere tvert i mot, det blir et hinder for å kunne bli frelst.

 

3. Guds folk, isrealittene, avgudet kobberslangen i flere hundre år, helt til Hiskia knuste den.

 

Kilde: Bibelen Ressurs og egen kommentar

Israelittene avgudet kobberslangen som Moses hadde fått laget under vandringen i ørkenen (2 Kong 18:4). Opprinnelig var kobberslangen, som var festet til en stang, blitt laget for at folk som var blitt bitt av en slange, kunne bli helbredet ved å feste blikket på Herren og be ham om hjelp. Men etter at folket hadde slått seg ned i Det lovede land, snudde de opp ned på dette hjelpemiddelet, som om kobberslangen i seg selv hadde kraft til å helbrede. De brant røkelse for slangen (i ca. 700 år) og gav den til og med et navn, Nehustan.

Å ære og å høyakte hellige gjenstander, steder, bygninger eller personer er en farlig praksis. Det kan lett føre til fristelsen å tilbe gjenstanden, stedet, bygningen eller personen i stedet for den Gud som disse skulle peke på. Disse kan da bli gjenstand for menneskers avgudsdyrkelse, noe som er synd og forkastelse av Gud og Jesus som Frelser. Dette forårsaket Guds vrede, og fra slikt må man gjøre en sann omvendelse.

 

2Kong 18:4

  • Han (Judas konge Hiskia) la ned offerhaugene og slo i stykker billedstøttene og hogg ned Astarte-bildet og knuste den kobberslangen som Moses hadde laget, for like til den tid hadde Israels barn brent røkelse for den. De kalte den Nehusjtan.

 

Kommentar: De dødelige sår som isrealittene fikk da de ble bitt av de giftige slangene i ørkenen, var et bilde på synden og dens dødelige virkning for oss mennesker. Synden har en totalt destruktiv effekt, den knuser alle gode relasjoner, også forholdet mellom Gud og oss mennesker, den stenger oss ute fra Guds himmel og påfører oss alle tenkelige og utenkelige skader og problemer. Syndesårene leger aldri seg selv, og de gror aldri. De er som en ond kreftsvulst som kan spre seg til hele legemet om de får virke fritt, og til sist er det kun den evige døden og evig adskillelse fra Gud som venter alle som synden har fått skade – og det gjelder hver og en av oss, dersom ikke Jesus får bli vår Frelser og ta vår synd på seg, slik at vi kan ble fri.

 

Da israelittene så opp på kobberslangen, og dermed i troen festet blikket på Jesus på Golgata, ble de alle helbredet. Slik kan Jesus fortsatt fullkomment frelse også oss og rense alle våre syndesår fra all dødelig gift, slik at synden ikke mer kan skade oss eller lenger har makt over oss. Det er kun Jesus som kan frelse oss, og renselse og syndenes forlatelse skjer kun i Jesu blod. Og nettopp derfor stadfester vi kristne også syndene forlatt i det høye og dyrebare Jesu navn og i det blod som rant ut av Jesu side, da han en gang for alltid ofret seg selv som et fullkomment sone- og skyldoffer til soning for hele verdens synder til syndenes forlatelse, liv og salighet. Når vi i Kristi sted forkynner kjernen av evangeleit, syndenes forlatelse, forvalter vi også himmelrikets nøkler (Matt 16:19) på Jesu befaling og med fullmakt fra han. Det er ikke vi kristne som har makt til å tilgi synder til alle de vi legger våre hender på (Joh 20:23). Men vi er kun Kristi munn og Guds røst som peker på Jesus (Joh 1:29), Guds Lam som på Golgata vant en evig seier over synden, slik at alle som tror på ham, skal få syndenes forlatelse ved hans navn, Joh 10:43. Og da er det kun evangeliet som er Guds kraft til frelse for hver den som tror, og fokuset er overhodet ikke på sendemennene i Kristi sted (2 Kor 5:20), men på Jesus Kristus. Da kan bare Herrens Ånd ta redskapet bort slik at fokuset kun blir på Jesus, slik det skjedde med evangelisten Filip, ettet at han hadde ledet hoffmannen til en levende tro på Jesus (Ap 8:39).

 

Slik ovenfor nevnt i 2 Kong 18:4 snudde israelittene opp ned også på dette hellige symbol ved å avgude kobberslangen og stangen (symbol på Jesu kors) den var opphøyet på, ved at de brente røkelse for den. I seg selv hadde ikke slangen noen kraft til å rense deres dødelige sår eller til å tilgi deres synder. Det er det bare Jesus og renselsen i hans sår som kan gjøre. For det er Jesu blod som alene kan rense fra synd.

Apostlenes gjerninger forteller at da trollmannen Simon så at Den Hellige Ånd ble gitt ved apostlenes håndspåleggelse, kom han og tilbød dem penger og sa: «Gi også meg denne kraften, slik at den jeg legger hendene på, får Den Hellige Ånd», Apg 8:19-20. På samme måte kan også vi gå vill og begynne å tenke at formidling av syndenes forlatelse kun skjer ved at «vi eller noen av de som tilhører oss» legger våre hender på noen, så blir de renset fra sine synder. Og for at syndenes forlatelse skal kunne skje, må en fastsatt prosedyre følges og det må gjøres av de rette personer. Tenker vi slik, gjør vi oss, vår menighet eller vår vekkelse til «frelser», og alt bibelsk og sant blir snudd opp ned. La oss derfor tenke slik døperen Johannes gjorde, at Jesus skal vokse, og vi skal avta (Joh 3:30). For frelsen tilhører kun vår Gud og Han som sitter på tronen, og Lammet!, Åp 7:10. Og de er de eneste som kan utslette våre synder, og alene de er de som skal ha æren for syndenes forlatelse. Alt annet blir avgudsdyrkelse.

 

4. Guds folk avgudet efoden, yppersteprestens kappe/livkjortel

Israelittene laget en kappe til bruk i seremoniell sammenheng. Denne kappe ble kalt efod eller livkjortel, og de lagde den om til en avgud. Gideon hadde laget den av krigsbyttet etter seieren over midianittene (Dom 8:25-27). Og hele Israel drev hor med den.

 

Dom 8:24-27

  • Og Gideon sa til dem: Jeg vil be dere om noe: at dere alle vil gi meg de ringene dere har tatt til bytte! – For midianittene gikk med gullringer, de var ismaelitter. Og de sa: Vi vil gjerne gi deg dem. Så bredte de ut et klede, og på det kastet hver av dem de ringene han hadde tatt til bytte. Vekten av de gullringene han hadde bedt om, var ett tusen sju hundre sekel gull foruten de halvmånene og øresmykkene og purpurklærne som midianittenes konger hadde på seg, og i tillegg til de kjedene som kamelene deres hadde om halsen. Og Gideon laget en efod av gullet og stilte den opp i sin by i Ofra. Hele Israel drev hor med den der. Den ble en snare for Gideon og hans hus.

Efod (livkjortel) var et plagg som tilhørte den yppersteprestelige skrud, 2 Mos 28:4ff. Efód var yppersteprestens embetsdrakt, det ser ut som den vanligvis ble oppbevart i helligdommen, 1 Sam 21:9. Å bære efód vil altså si det samme som å være yppersteprest, 1 Sam 2:28. Enkle efóder kunne også andre bære i helligdommen og ved høytidsprosesjoner, 1 Sam 2:18; 2 Sam 6:14. NB88 og NO30 bruker livkjortel der NO78 har efód.

 

Spørsmål: Kan også vi dagens kristne streve etter å få en tilsvarende embedsdrakt, noe som gir oss en autoritet, makt og ære og muligens en tilbedelse som virkelig kan bli farlig for oss? Litteratur om maktmennesker, forteller at de som søker makt og posisjoner, ofte søker seg til kristne menigheter, siden det der er relativt lett å få innflytelse. For vanligvis er kristne fredsommelige mennesker som vil prøve å unngå strid og bråk, og da vil det være lett for narsisisten og maktmennesket å få maktposisjoner hvor de fritt kan tilfredstille egoet i seg, til skade for de svake i det kristne fellesskapet. Og oppnår de først en slik maktposisjon, vil de gjøre alt de kan for aldri frivillig å gi den fra seg. Og får de bare fortsette og får nok støtte, vil de kunne bli til avguder som menigheten underkaster seg tilber, slik det var på Gideons tid.

 

5. Guds folk, isrealittene, roste seg av å være de eneste rette og Guds utlovede folk: «Er ikke Herren midt iblant oss»?

 

Mika 3:11

  • Hennes høvdinger dømmer for gaver, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger. Og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det kommer ingen ulykke over oss.

6. Guds folk, israelittene, stoler på falsk fred og sier: Fred! Fred!

 

Jer 6:14

  • De leger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er ingen fred.

Esek 13:10

  • For de har sannelig ledet Mitt folk vill og sagt: «Fred!» enda det ikke er noen fred. Det er en som bygger en mur, men se, de stryker over den med kalk.

Esek 13:16

  • Det er Israels profeter som profeterer om Jerusalem og som har syner om fred for henne, enda det ikke er noen fred, sier Herren Gud.

7. Israelittene roser seg over å være frelst!

 

Jer 7:10

  • Og så kommer dere … og sier: Vi er frelst! – og så vil dere fremdeles gjøre alle disse motbydelige tingene!

8. Tilsvarende fare kan også være for oss kristne i dag. Også vi kan ha feil fokus, selv om vi er kristne, dersom symboler og egne gamle tradisjoner betyr mer for oss enn personene vi møter og omgås med, selv om forholdet til Frelseren Jesus og et levende samfunn med Ham er det aller viktigste. Er gamle tradisjoner og menneskelige bestemmelser et hinder for å ta oss av hverandre som likeverdige Kristi lemmer på Kristi kropp,  kan også vi komme til å avgude menneskelige skikker og ytre tradisjoner, hellige symboler, våre «fedre», «tempelet» og religiøse ledere som vi frykter og adlyder mer en både Gud, Jesus og Guds Ord .

 

Dersom vi tenker slik vi nevner nedenfor, er vår tenkemåte verken åndelig sunn eller kristelig:

1. «Vår kristendom» eller vår måte å tolke Bibelen på er den eneste rette og saliggjørende.

 

2. Dersom vi sidestiller «fedrene» eller andre høyt aktede personer med apostlene, og deres skrifter med Guds Ord, er det ubibelsk, men samtidig også avgudsdyrkelse. Slikt ville aldrig våre avdøde «fedre» selv kunne ha akseptert, dersom de hadde levd.

 

3. Kun en bestemt bibeloversettelse er den eneste rette – ingen andre kan godtas brukt!

 

4. Visse gamle seremonier og skikker er det eneste vi kan godta innen vår menighet eller «vår kristendom», alt annet er forkastelig.

 

5. Ytre «halvgamle» tradisjoner og menneskelige «lovpåbud» MÅ holdes for at man skal bli godtatt i menigheten og innlemmet i fellesskapet.

 

6. «Vi» er det eneste rette Guds rike, ingen blir frelst uten at de omvender seg hos oss og blir ett med oss. Det er kun vi som kan formidle sann syndenes forlatelse, og kun ved å bli velsignet av oss og innlemmet i vår menighet, kan man motta den Hellige Ånd.

 

7. Kun gamle salmebøker og gammelt språk duger.

 

8. Asketisk levemåte, egne klestradisjoner og kleskoder må følges for å bli integrert i fellesskapet og bli akseptert som rett-troende. Aksepterer noen ikke dette, kan de risikere å bli «frøset ut» ved at de ikke holdes som likeverdige menighetsmedlemmer, og i verste fall kan de risikere at de ikke blir hilst på på samme måte som da som lever slik det forventes.

Det er ikke tvil om at dersom man oppfyller flere av punktene ovenfor, oppfyller man samtidig også flere av kriteriene for å bli definert som en sekt. Hvordan kan man så rette på slikt? Svar: Det kan kun skje, dersom Jesus gis hoveplassen i menigheten og i våre liv, og om vi ved blir ledet ledet at den Hellige Ånd og Ordet, så vi i praksis begynner å følge Jesu gode eksempler som han har etterlagt seg, for at også vi skal vandre i hans fotspor og følge han i liv og lære.

 

Måtte Ordets ild få brenne bort alt menneskelig og all kjødelighet, slik at Kristus på nytt skulle vinne skikkelse i oss. En slik åndelig renselse tror jeg at vi alle behøver.

 

 

Bibelstudie: Hva sier Bibelen Guds Ord om sann, kristelig omvendelse?

Hva er en sann, bibelsk omvendelse?

Om denne presentasjon:

  • Bibelsitatene samlet av: Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Norsk Bibel 88/07

 

Definisjoner av omvendelse, grunnspråkene

Gresk (NT)

  • 1a) epistréfÓ (verb)

Merk: Brukt kun ca. 20 ganger i religiøs betydning

  • = vende seg tilbake, snu seg, vende om, vende tilbake til noen

1b) epistrofÇ = (substantiv) = omvendelse, «om-sinne» seg, angre

  • Merk: Brukt kun 1 gang
  • Apg 15:3
    • Menigheten fulgte dem da et stykke på vei. Så dro de gjennom Fønikia og Samaria. Her fortalte de om hedningenes omvendelse, og dette vakte stor glede hos alle brødrene.
  • 2) metanoéÓ (verb)

 

NT’s hovedord for omvendelse, brukt 34 ganger

Betyr

  • Forandre sinnet, sinnets og hjertets forandring/fornyelse (ved evangeliet og H.Å.), få en ny tenkemåte etter Kristi sinn, en ny livsinnstilling (og at man har fått et edlere sinn, slik de kristne i Berøa hadde).
  • Esek 36:26
    • Jeg (Herren) vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte. Min Ånd vil jeg gi inne i dere (= den Hellige Ånd), og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.
    • Sal 51:12
      • Gud, skap i meg et rent hjerte, og forny en stadig ånd inne i meg!
    • Apg 17:11
      • Og disse (kristne i Berøa) var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot Ordet med all godvilje, og gransket hver dag i Skriftene om det forholdt seg slik som det ble sagt.
    • 2Kor 5:17
      • Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.
    • Gal 6:15
      • For det som betyr noe, er verken å være omskåret eller uomskåret, men å være en ny skapning.
    • Ef 4:24
      • Og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud i den rettferdighet og hellighet som er av sannheten.
    • Kol 3:10
      • og har ikledd dere det nye mennesket, det som blir fornyet  (ved den Hellige Ånd) til kunnskap etter sin Skapers bilde.

 

 

2. MetanoéÓ (verb) betyr angre, kjenne anger, gjøre forbedring (en almen betydning)

Merk: Vår anger og vår syndsbekjennelse er mangelfull, og absolutt ingen frelsesgrunn. Dette «vårt bidrag» i omvendelsen er ikke en del av den bibelske omvendelse, som kun er Guds verk fra A til Å.

 

3. MetanoéÓ (verb) betyr tenke annerledes etterpå, angre noe

  • Mark 1:15
    • Han sa: Tidens mål er fullt, og Guds rike er kommet nær. Omvend dere og tro på evangeliet!
  • Mark 6:12
    • De dro da ut og forkynte for folket at de skulle omvende seg.
  • Apg 2:38
    • Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave.

 

Hebraiske (GT) ord for omvendelse

  • nih = å angre, å være bedrøvet for noe

     Eks.:

  • «Jeg lyttet og hørte etter. Det som ikke er rett, det taler de. Det er ingen som angrer sin ondskap og sier: Hva har jeg gjort!», Jer 8:6a
  • sjub = å vende om fra frafall og synd til en nådig Gud
  • Eks.:
    • «Deres gjerninger hindrer dem fra å vende om til sin Gud. For de har en horeånd i sitt indre, og Herren kjenner de ikke», Hos 5:4
    • «Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har revet i stykker, men han vil også lege oss. Han slo, men han vil også forbinde oss, Hos 6:1
    • «Jeg lot dere gå med tom munn i alle deres byer og lot dere mangle brød i alle deres hjem. Men dere har ikke omvendt dere til meg, sier Herren», Amos 4:6
    • «Når du er i trengsel, og alle disse tingene kommer over deg, i de siste dager, da skal du omvende deg til Herren din Gud og høre på hans røst.  For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han skal ikke slippe deg og ikke la deg gå til grunne. Han skal ikke glemme pakten med dine fedre som han stadfestet med ed», 5Mos 4:30
    • ..»så sant du hører på Herrens, din Guds røst, så du tar vare på hans bud og hans lover, og det som er skrevet i denne lovens bok, og så sant du omvender deg til Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel (så vil Gud gi sin velsignelse)», 5Mos 30:10

 

2. Hvem trenger å omvende seg?

 

1. De fortapte

  • Luk 19:10
    • «For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt».

2. Syndere

  • Mark 2:17a
    • «Da Jesus hørte det, sa han til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt».
  • Mark 2:17b
    • «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvedelse».
  • Matt 9:13
    • «Gå bort og lær hva dette betyr: Barmhjertighet er det jeg vil ha, ikke offer! Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere».
  • 1Tim 1:15
    • «Det er et troverdig ord, fullt verdt å motta: Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største».
  • Matt 1:21
    • «Hun (Maria) skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for Han skal frelse sitt folk fra deres synder».
  • Apg 2:38
    • «Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave».

 

3. Alle mennesker må omvende seg for å kunne bli frelst

  • Luk 13:3
    • «Nei, sier jeg dere! Men hvis dere ikke omvender dere, så skal dere alle omkomme på samme måten».
  • Luk 24:47
    • «…i Hans (Jesu) navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av».
  • Apg 17:30
    • «Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg».
  • Apg 20:21
    • «Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus».
  • Apg 26:20
    • «Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg a) at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og b) gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige».
  • Åp 3:19
    • «Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Derfor, ta det alvorlig og omvend deg!»

 

4. De kristne som har falt fra troen, må også be Gud om nåde til omvendelse

  • Åp 2:5
    • «Husk derfor hva du er falt fra. a) Omvend deg, og b) gjør de første gjerninger! Men hvis ikke, så kommer jeg brått over deg og jeg vil flytte din lysestake bort fra sitt sted – hvis du ikke omvender deg».

 

5. De som våker i helt gale, uvesentlige og feilaktige saker må også omvende seg, slik at de skulle få rett fokus i troslivet

  • Åp 3:2-3
    • «Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For jeg har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud. Husk derfor hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg!»

 

6. Den som har et hjerte som ikke er rett innfor Gud

  • Apg 8:21
    • «Du har ingen lodd eller del i dette ordet, for ditt hjerte er ikke rett for Gud».

 

7. Den som bare har døde gjerninger, dvs. de som ikke bærer troens, Åndens og lysets frukter

  • Heb 6:1
    • «La oss derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvoll med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud…»

 

8. De som har falsk lære og et verdslig sinn hører også med til de som Jesus oppmuntrer til å omvende seg

  • Åp 2:14 og 16
    • «Men jeg har noen få ting imot deg: Du har noen der som holder fast ved Bileams lære, han som lærte Balak å legge anstøt for Israels barn – å ete avgudsoffer og drive hor, og v. 16: Omvend deg! Ellers kommer jeg snart over deg og vil kjempe mot dem med min munns sverd».

 

Hvem forkynte omvendelse?

1. Profetene i GT

2. Døperen Johannes

  • Matt 3:2
    • «Han sa: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!»

 

3. Jesus forkynte ofte omvendelse uten å frykte, for alle men særlig for fariseere, skriftlærde og andre egenrettferdige

  • Matt 4:17
    • «Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær!»
  • Matt 12:41
    • «Menn fra Ninive skal stå fram i dommen sammen med denne slekt og fordømme den. For de omvendte seg ved det som Jona forkynte – og se, her er mer enn Jona!»
  • Matt 11:20
    • «Så begynte han å refse de byene hvor de fleste av hans kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt seg».

 

4. Apostlene forkynte både omvendelse og syndenes forlatelse

  • Apg 3:19
    • «Fatt da et annet sinn og omvend dere, så deres synder kan bli utslettet»
  • Apg 5:31
    • «Ham har Gud opphøyet ved sin høyre hånd til høvding og frelser, for å gi Israel a) omvendelse og b) syndenes forlatelse».
  • Apg 8:22
    • a) «Omvend deg derfor fra denne din ondskap, og b) be Herren om at kanskje ditt hjertes tanke måtte bli deg tilgitt!»
  • Apg 17:30
    • «Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg».

 

5. Hva betyr det å bli omvendt? (andre måter å si det på som gir til kjenne at man tilhører Jesus)

1. Å komme til Jesus, å bli ett med Han ved at han tar bolig i denne personens hjerte

2. Å få bytte sin synd med Guds nåde og tilgivelse

Luther kalte dette for «den salige byttehandel».

  • Matt 11:28
    • «Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!»

3. Å vende om fra den brede vei til livets vei og å følge Jesus.

  • Matt 4:19
    • «Han sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere».
  • Matt 7:14
    • «For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den».

4. Å bli flyttet fra mørke til lyset, fra Satans makt til Gud (Merk: Synderen er selv passiv, han/hun tan selv kun imot frelsen, det er Guds selv som både begynner og fullfører sitt verk).

  • Apg 26:18
    • «…for at du skal åpne deres øyne, så de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved troen på meg».
  • Kol 1:13
    • «Han er den som fridde oss ut av mørkets makt og satte (flyttet)  oss over i sin elskede Sønns rike».

 

6. Den som Gud tilregner sin egen Sønns rettferdighet, ham krever ikke Gud noen annen omvendelse av, annet enn fotvaskelse

  • Rom 3:24
    • «Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus».
  • Rom 5:9
    • «Hvor mye mer skal vi da, etter at vi er rettferdiggjort ved hans blod, ved ham bli frelst fra vreden».

 

7. Den som blir et Guds barn, er også rett omvendt og ved troen mottar han den Hellige Ånd

  • Joh 1:12
    • «Men alle dem som tok imot ham (Jesus), dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn».
  • Rom 8:16
    • «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn».

 

8. En ikke-kristen som hører evangeliet forkynt, mottar og tror syndenes forlatelse, tar samtidig imot en bibelsk omvendelse

  • Matt 18:18
    • «Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen (løsenøklene)».
  • Joh 20:23
    • «Dersom dere forlater noen deres synder,da er de forlatt…»
  • Apg 2:38
    • «Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave».
  • Sal 32:1
    • «Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult».

 

9. Å omvende seg betyr å vende om fra et liv i synd til å begynne et nytt liv i Jesu følge.

 

10. Å få komme inn i Guds rike, betyr samtidig omvendelse

  • Matt 6:33
    • «Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!»

 

11. Å komme inn gjennom den trange port til livet, er å bli omvendt

  • Matt 7:14
    • «For trang er den porten, og smal er den veien som fører til livet, og få er de som finner den».

 

12. Å kjenne sin besøkelsestid og å ta imot frelsen

 

13. Å bli en kristen

 

14. Den som vender om og begynner å følge Jesus uten å se seg tilbake

  • Luk 9:62
    • «Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike».
  • Matt 4:19
    • «Han sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere».

 

15. Å ta i mot troen og den Hellige Ånd som gaver

 

16. En indre renselse av hjerte og sinn ved den Hellige Ånd og Ordet, så blir også det utvendige rent

  • Matt 23:26
    • «Du blinde fariseer! Rens først begeret og fatet innvendig, så at også det utvendige blir rent!
  • Ef 4:23
    • «Men bli fornyet i deres ånd og sinn…»
  • 1Kor 2:16
    • «For hvem kjente Herrens sinn, så han kunne undervise ham? Men vi har Kristi sinn».

 

17. Å gå inn gjennom døren til fårestien er det samme som å omvende seg

  • Joh 10:9
    • «Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde».

 

18. Å få komme fra døden til livet er virkelig en sann omvendelse

  • Joh 5:24
    • «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet».

 

19. Å bli født/gjenfødt av Gud

  • Joh 1:13
    • «De er ikke født av blod, heller ikke av kjøds vilje, heller ikke av manns vilje, men av Gud».
  • Joh 3:3
    • «Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike».
  • 1Pet 1:23
    • «For dere er gjenfødt, ikke av forgjengelig, men av uforgjengelig sæd, ved Guds ord, som lever og blir».
  • Jak 1:18
    • «Etter sin vilje har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger».

 

20. De som tar imot Jesus når Han kaller på på mennesket, blir samtidig rett omvendt i bibelsk betydning

  • Joh 11:28
    • «Da hun (Marta) hadde sagt dette, gikk hun og kalte i stillhet på sin søster Maria, og sa: Mesteren er her og kaller på deg».
  • Luk 5:32
    • «Jeg (Jesus) er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse».
  • Åp 3:20
    • «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, da vil jeg gå inn til ham og holde nattverd med ham, og han med meg».

 

21. Å bli liten i seg selv, å bli fattig i ånden

  • Matt 5:3
    • «Salige er de fattige i ånden, for himlenes rike er deres».
  • Matt 18:2
    • «Han kalte da et lite barn til seg og stilte det midt iblant dem, og sa: Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike».

 

22. Omvendelse er a) å vende seg bort fra det onde, og b) å vende seg til Gud for å begynne å vandre et nytt liv i Jesu etterfølgelse etter Åndens veiledning og kraft

a) Apg 3:26

  • «Det var til dere Gud først sendte sin tjener, da han reiste ham opp for å velsigne dere når hver av dere omvender seg fra sine onde gjerninger».

b) Apg 20:21

  • «Jeg vitnet både for jøder og for grekere om omvendelse til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus».

c) Apg 26:20

  • «Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg a) at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og b) gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige».

d) 1Pet 2:25

  • «Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann».

 

5. Eksempler på omvendelse i NT

 

1. Tolleren Sakkeus (kommer senere)

  • Luk 19:2-10

2. Paulus (kommer senere)

  • Ap 9:1-20
  • Ap 22:6-16
  • Ap 26:12-18

 

3. Den etiopiske hoffmannen (kommer senere)

  • Ap 8:26-39

4. Høvedsmannen Kornelius fra Cæsarea (kommer senere)

  • Ap 10:1-48

5. Foretningskvinnen Lydia i Filippi (kommer senere)

 

6. Fangevokteren i Filippi (kommer senere)

 

7. Lignelsen om den fortapte/bortkomne sønn,

Tekst: Lk 15:11-24

  • «Og han (Jesus) sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem».

 

Forklaring: Bilde på en person som lever som et lykkelig Guds barn i Guds rike, velsignet med alle de skatter man eier i Jesus Kristus.

 

Tekst: Luk 15:13a

  • «Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte…»

 

Forklaring: Han fornektet barnetroen, og gikk ut i verden for å nyte et liv i verslige og syndige forlystelser og gleder. Samtidig tok han tok avstand fra Jesus og sine tidligere kristne venner, og fant seg nye kamerater som levde helt annerledes enn de kristne. På kort tid mistet han alt han eide, og han ble fattigere en den fattigste. Synden hadde nå ødelagt hele hans liv – helt totalt.

 

Tekst: Luk 15:13b

  • «… der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv».

 

Forklaring: Livet uten Gud ble tomhet og uten mening. Han følte han hadde sløst bort det dyrebareste han hadde eid, og han innså dårskapen i det dumme han hadde gjort. Nå begynte hans samvittighet å anklage han, og han led bittert på grunn av sine synder.

 

Tekst: Luk 15:14

  • «Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød».

 

Forklaring: Han søkte lindring og trøst i sin syndenød uten å finne det, siden han søkte det i religiøsitet og i egenrettferdighet. Han «arbeidet og strevde», men det gav han ingen sann åndelig føde, sammenlignet med det han var vant med hjemme hos sin far.

 

Tekst: Luk 15:15-16

  • «Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe».

 

Forklaring: Nå begynte Gud å virke en sann anger som senere ledet han til omvendelse. For det er lengselen etter Gud som virker til omvendelse som ingen angrer.

 

Tekst: Luk 15:17

  • «Da kom han til seg selv (=anger) og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult».

 

Forklaring: Håpet i han tentes i han når han innså muligheten for å vende tilbake til sin far og til hjemmet han hadde forlatt.

 

Tekst: Luk 15:18a

  • «Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg».

 

Forklaring: Nå begynte han sin syndsbekjennelse og gir til kjenne at han hadde uverdighetsfølelse på grunn av at han hadde sløset bort hele faderarven blant horer og i et løssluppet liv, men tross det vendte han seg i sin nød til sin far med bønn om nåde og tilgivelse.

 

Tekst: Luk 15:18b

  • «… jeg vil si til ham: … La meg få være som en av leiefolkene dine».

 

Tekst: Luk 15:21

  • «Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din».

 

Tekst: Luk 15:19

  • «Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine».

 

Forklaring: Hans far viser en inderlig kjærlighet, og tok imot sin angrende sønn med åpne armer. Så gir han sin sønn velkomstkysset. Så snart han så sin sønn komme i retning mot hjemmet, gikk han i møte med sin sønn, for at han ikke skulle bli redd og snu tilbake. Deretter tok han sin bortkomne sønn med seg inn i sitt hjem.

 

  • Tekst: Luk 15:20
    • «Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen».

 

Forklaring: Tjenerne (bilde på sendebud i Kristi sted) får i oppgave å kle på han de fineste festklærne som deres felles far hadde skaffet frem.

 

  • Tekst: Luk 15:22a
    • «Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham».
    • 2Kor 5:20
      • «Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formaner ved oss. Vi ber i Kristi sted: La dere forlike med Gud! Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud».

 

Forklaring: Bilde på Kristi rettferdighet, som sendebudene i Kristi sted formidler ved det forkynte evangeliet. De forkynte Kristi rettferdighet som eneste frelsesgrunn. Alle som angrer og tror det forkynte ord om Jesu fullkomne forsoning av all synd ved sin stedsfortedende offerdød på Golgata, blir renset ren i det eneste navn som kan frelse, i Jesu navn og i Jesu blod som fløt av hans åpne side, til en fullkommen renselse for alle sine synder.

 

  • Tekst: Luk 15:22b
    • «Gi ham en ring på  hånden hans…»

 

Forklaring: Bilde på den Hellige Ånd, gitt ved evangeliet, ved forkynnelsen og håndspåleggelse av Herrens sendebud i Kristi sted

 

  • Apg 8:15
    • «De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd«.
  • Apg 8:17
    • «Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd».
  • Apg 9:17
    • «Ananias gikk da av sted og kom inn i huset. Han la hendene på ham og sa: Saul, bror! Herren har sendt meg, Jesus, han som viste seg for deg på veien der du kom, for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den Hellige Ånd».
  • Apg 10:44
    • «Mens Peter ennå talte disse ordene, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte (tok imot og trodde) Ordet».
      • Merk: Så kommer da troen av forkynnelse (Ved å høre Ordet blir forkynt).
  • Apg 11:15-16
    • «Men da jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd på dem, likesom på oss i begynnelsen. Jeg mintes da Herrens ord, at han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal døpes med Den Hellige Ånd».
  • Apg 19:6
    • «Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord».

 

Tekst: Luk 15:22c

  • «Gi ham …sko på føttene».
    • Rom 10:15
    • «Og hvordan kan de forkynne, uten at de blir utsendt? Som skrevet står: Hvor fagre deres føtter er som bringer fred, som bringer et godt budskap
    • Ef 6:13-15
      «Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da ombundet med sannhetens belte om livet og vær iført rettferdighetens brynje. Ha som sko på føttene den beredskap som fredens evangelium gir.

 

Tekst: Luk 15:23a

  • «Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete…»

Luk 15:23

  • «…la oss ete og være glade! Og…»

Tekst: Luk 15:24

  • «For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade».

Forklaring: Tjenerne stelte i stand et festmåltid, til stor glede for alle i huset. Det ble en stor glede over at den bortkomne sønn nå var funnet og hadde kommet hjem.

 

Bibelhenvisninger til temaet:

Jes 25:6

  • «Herren, hærskarenes Gud, skal på dette fjellet (på Sion) gjøre et gjestebud for alle folk, et gjestebud med fete retter, et gjestebud med gammel vin – med fete, margfulle retter og med klaret, gammel vin».

Luk 15:10

  • «På samme måte, sier jeg (Jesus) dere, blir det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg».

Luk 15:7

  • «Jeg (Jesus) sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse».

Jes 9:3

  • «Det folket som du før ikke ga stor glede, lar du bli tallrikt. De gleder seg for ditt åsyn, slik en gleder seg om høsten, slik en jubler når de deler hærfang».

 

Forutsetninger for å bli rett omvendt etter Skriften

1.  Anger over sine synder, sorg og bedrøvelse etter Gud

NT

  • Luk 15:17
    • «Da kom han til seg selv (= angret) og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult» .
  • Luk 15:18
    • «Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg».
  • 2Kor 7:9-10
    • «Men jeg gleder meg nå, ikke over at dere fikk sorg, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For den sorgen som kom over dere, var av Gud, for at dere ikke skulle lide noen skade på grunn av oss. For bedrøvelsen etter Guds sinn virker omvendelse til frelse, som ingen angrer».
  • Matt 3:6
    • «…og ble døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente syndene sine».
  • Apg 19:18-20
    • «Mange av dem som var blitt troende, kom og bekjente og fortalte hva de hadde drevet med. Ikke få av dem som hadde drevet med trolldomskunster, bar sammen bøkene sine og brente dem opp for alles øyne. Og de regnet ut verdien av dem, og fant ut at den var femti tusen sølvpenger. Slik hadde Herrens ord stor fremgang og fikk makt».

 

GT

  • 1Sam 7:6
    • «De fastet (gjorde bot, angret) den dagen og bekjente der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa».
  • Joel 2:12
    • «Men selv nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste og gråt og klage».
  • Joel 2:14
    • «Hvem vet? Han (Gud i sin vrede) kunne vende om og angre, og la en velsignelse bli igjen etter seg, til matoffer og drikkoffer for Herren deres Gud».

 

2. Syndsbekjennelse, først og fremst innfor Guds ansikt

  • Dan 9:5
    • «Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover».
  • Neh 1:6
    • «Både dag og natt ber jeg nå for ditt åsyn for dine tjenere Israels barn, idet jeg bekjenner Israels barns synder, som vi har gjort mot deg! Både jeg og min fars hus har syndet».
  • Esr 9:6
    • «… og jeg sa: Min Gud! Jeg er så skamfull og ydmyket at jeg ikke kan løfte mitt ansikt opp mot deg, min Gud! For våre misgjerninger har vokst oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen».

 

3. Guds nåde er en forutsetning for å kunne bli rett omvendt

  • Rom 2:4
    • «Eller forakter du hans rikdom på godhet og overbærenhet og tålmodighet? Vet du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?»
  • Ef 2:8
    • «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave».

 

Bibelsk omvendelse er 100 % Guds verk

  • Jer 31:18
    • «Omvend meg du, så blir jeg omvendt! Du er jo Herren min Gud».
  • Jer 17:14
    • «Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang».

 

4. En annen forutsetning er at Gud gir omvendelse til livet

  • Apg 11:18
    • «Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet».
  • 2Tim 2:25
    • «Med ydmykhet skal han tilrettevise dem som sier imot, om Gud da kunne gi dem omvendelse, så de kunne kjenne sannheten…»
  • 2Pet 3:9
    • «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse».

 

5. Uten at man tro Ordet om Jesus, og vitnespyrdet om syndenes forlatelse når man hører Ordet forkynt, kan man ikke bli omvendt i bibelsk betydning

  • Joh 3:18
    • «Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn».
  • Joh 3:36
    • «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham».
  • Joh 5:24
    • «Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet».
  • Apg 16:31
    • «De sa da: Tro på Herren Jesus, så skal du bli frelst, du og ditt hus!»

Guds Ord er evig Sannhet

Bibelen er 100 % Sannhet, det kan ikke lyve

Om denne presentasjon:

  • Bibelsitatene samlet av Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Bibelen Guds Ord

Sal 43:3

  • Send ut Ditt lys og Din sannhet! La dem lede meg! La dem føre meg til Ditt hellige berg og til Ditt tabernakel!

 

Sal 119:43

  • Og ta ikke Sannhetens ord helt bort fra min munn, for til Dine dommer har jeg satt mitt håp.

 

Sal 119:89

  • Til evig tid, Herre, står Ditt ord fast i himmelen.

 

Sal 119:160

  • Summen av Ditt ord er sannhet, og hver eneste av Dine rettferdige dommer varer til evig tid.

 

Ordsp 23:23

  • Kjøp sannheten og selg den ikke, sammen med visdom, rettledning og forstand!

 

Jes 45:23

  • Jeg har sverget ved Meg Selv. Fra Min munn har Rettferdighetens Ord gått ut, og det skal ikke vende tilbake.

 

Joh 1:17

  • For loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

 

Joh 14:6

  • Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg.

 

Joh 17:17

  • Hellige dem i Din sannhet! Ditt ord er sannhet.

 

2Kor 4:2

  • … vi vandrer ikke i list, heller ikke behandler vi Guds ord svikefullt. Men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss selv til hvert menneskes samvittighet for Guds åsyn.

 

2Kor 6:7

  • ved sannhetens ord, ved Guds kraft, ved rettferdighetens rustning på høyre side og venstre side…

 

2Kor 13:8

  • For vi makter ikke noe imot sannheten, bare for sannheten.

 

Ef 1:13

  • I Ham ble også dere, etter at dere fikk høre Sannhetens Ord, det som er evangeliet om deres frelse – i Ham ble også dere, da dere kom til tro, beseglet med Den Hellige Ånd, løftets Ånd…

 

Kol 1:5

  • …på grunn av det håpet som er gjort ferdig for dere i himmelen, det som dere før har hørt om i Sannhetens Ord fra evangeliet…

 

Jak 1:18

  • Fordi Han Selv ville, fødte Han oss ved Sannhetens Ord, for at vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger.

 

1Pet 1:23

  • … dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig sæd, men uforgjengelig, ved Guds ord som lever og blir til evig tid.

 

Heb 4:12

  • For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.

 

Bibelstudie: Summen av ditt Ord er sannhet, og til evig tid står all din rettferds lov fast

Guds Ord er evig sannhet

Om denne presentasjon:

  • Bibelsitatene samlet av Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Bibelen Guds Ord

 

Joh 1:17

  • For loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

 

Joh 14:6

  • Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg.

 

Joh 17:17

  • Hellige dem i Din sannhet! Ditt ord er sannhet.

 

2Kor 4:2

  • … vi vandrer ikke i list, heller ikke behandler vi Guds ord svikefullt. Men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss selv til hvert menneskes samvittighet for Guds åsyn.

 

2Kor 6:7

…ved sannhetens ord, ved Guds kraft, ved rettferdighetens rustning på høyre side og venstre side…

 

2Kor 13:8

  • For vi makter ikke noe imot sannheten, bare for sannheten.

 

Ef 1:13

  • I Ham (i Jesus) ble også dere, etter at dere fikk høre Sannhetens Ord, det som er evangeliet om deres frelse – i Ham ble også dere, da dere kom til tro, beseglet med Den Hellige Ånd, løftets Ånd

 

Kol 1:5

  • …på grunn av det håpet som er gjort ferdig for dere i himmelen, det som dere før har hørt om i Sannhetens Ord fra evangeliet

 

Heb 4:12

  • For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.

 

Jak 1:18

  • Fordi Han Selv ville, fødte Han oss ved Sannhetens Ord, for at vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger.

 

1Pet 1:23

  • … dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig sæd, men uforgjengelig, ved Guds ord som lever og blir til evig tid.

 

Sal 43:3

  • Send ut Ditt lys og Din sannhet (Guds hellige Ord)! La dem lede meg! La dem føre meg til Ditt hellige berg og til Ditt tabernakel!

 

Sal 119:43

  • Og ta ikke Sannhetens Ord helt bort fra min munn, for til Dine dommer har jeg satt mitt håp.

 

Sal 119:89

  • Til evig tid, Herre, står Ditt Ord fast i himmelen.

 

Sal 119:160

  • Summen av Ditt Ord er sannhet, og hver eneste av Dine rettferdige dommer varer til evig tid.

 

Ordsp 23:23

  • Kjøp Sannheten (Ditt Ord er Sannhet) og selg den ikke, sammen med visdom, rettledning og forstand!

 

Jes 45:23

  • Jeg har sverget ved Meg Selv. Fra Min munn har Rettferdighetens Ord gått ut, og det skal ikke vende tilbake.

 

 

 

Bibelstudie: Jesu kjærlighet rekker til alle som ved troen tar imot Ham som sin frelser

Jesu kjærlighet til alle, men spesielt til Hans egne disipler

Om denne presentasjon:

  • Bibeltekstene samlet av: Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Bibelen Guds Ord

1. Jesus gir hvile for alle som strever

Mat 11:29

  • Ta Mitt åk på dere og lær av Meg, for Jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres.

 

2. Jesus vil gi en evig skatt i himmelen

Mk 10:21

  • Jesus, som elsket ham, så da på ham og sa til ham: «Du mangler én ting. Gå av sted og selg alt det du eier og gi til de fattige, og du skal få en skatt i himmelen.

 

Rom 8:37

  • Men i alt dette skal vi mer enn seire ved Ham som elsket oss.

 

3. Jesus elsket hele familien i Betania

Joh 11:5

  • Jesus elsket Marta og hennes søster og Lasarus.

 

Joh 11:36

  • Da sa jødene: «Se hvor Han elsket ham (Lasaret)!»

 

4. Jesus elsket sine egne helt spesielt

Joh 13:1

  • Som Han (Jesus) hadde elsket Sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste.

 

Joh 13:34

  • Slik Jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.

 

Joh 14:21

  • Og den som elsker Meg, skal bli elsket av Min Far, og Jeg skal elske ham og åpenbare Meg for ham

 

Joh 17:23

  • Jeg i dem og Du i Meg, for at de kan bli gjort fullkomment til ett, og for at verden kan forstå at Du har utsendt Meg, og at Du har elsket dem, slik som Du har elsket Meg.

 

Rom 8:39

  • …verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre.

 

5. Jesu elsket sin disippel Johannes helt spesielt

Joh 13:23

  • En av disiplene, den som Jesus elsket, satt ved Jesu side og lente seg mot Ham.

 

Joh 19:26

  • Da Jesus så at Hans mor og disippelen som Han elsket, stod der, sier Han til Sin mor: «Kvinne, se, din sønn!»

 

Joh 20:2

  • Da løper hun og kommer til Simon Peter og til den andre disippelen som Jesus elsket, og sier til dem: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt Ham.»

 

Joh 21:7

  • Den disippelen som Jesus elsket, sier da til Peter: «Det er Herren!»

 

Joh 21:20

  • Da snudde Peter seg og så disippelen som Jesus elsket, følge etter. Det var også han som hadde lent seg til Hans bryst ved måltidet og sagt: «Herre, hvem er det som forråder Deg?»

 

6. Slik Jesus elsker oss, skal også vi elske hverandre

Joh 15:9

  • Slik som Faderen har elsket Meg, på samme måten har også Jeg elsket dere. Bli i Min kjærlighet!

 

Joh 15:12

  • dere skal elske hverandre som Jeg har elsket dere.

 

Ef 5:2

  • Og vandre i kjærlighet, slik også Kristus elsket oss og gav Seg Selv for oss…

 

7. Jesus gir trøst og håp til alle som søker Ham

Mat 9:2

  • Da Jesus så deres tro, sa Han til den lamme: «Barn, vær frimodig! Dine synder er deg tilgitt.

 

2Ts 2:16

  • Må vår Herre Jesus Kristus Selv, og vår Gud og Far, Han som har elsket oss og gitt oss en evig trøst og et godt håp i nåden

 

8. Jesu kjærlighet sluknet ikke på korset

Joh 16:22

  • Dere har altså sorg nå, men Jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal fryde seg, og ingen skal ta gleden fra dere.

 

Kol 2:14

  • Han (Jesus) slettet ut skyldbrevet som stod imot oss med bud, det som vitnet imot oss. Og Han tok det bort, ved at Han naglet det til korset.

 

Åp 1:5

  • Han (Jesus) som elsket oss og renset oss fra våre synder i Sitt eget blod…

 

9. Jesus gir seg selv for oss

Gal 2:20

  • Og det livet som jeg nå lever i kjødet*, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og gav Seg Selv for meg.

 

10. Jesus hadde ekte empati – ekte agapekjærlighet

 

Skriften vitner om Kristus

GT vitner om Kristus

Om denne presentasjon:

  • Bibelsitatene samlet av Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Bibelen Guds Ord

 

5Mos 18:18

  • Jeg skal legge Mine ord i Hans (Profeten Kristus) munn, og Han skal tale til dem alt det Jeg befaler Ham.

 

5Mos 4:2

  • Dere skal ikke legge noe til det Ord jeg befaler dere, og ikke trekke noe fra, så dere kan holde Herren deres Guds bud, dem jeg befaler dere.

 

5Mos 6:7

  • Disse ordene som Jeg befaler deg i dag, skal forbli i ditt hjerte. Du skal innprente dine barn dem, og du skal tale om dem når du sitter i ditt hus, når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.

 

2Sam 23:2

  • «Herrens Ånd har talt ved meg, og Hans Ord er på min tunge.

 

Jer 1:9

  • Da rakte Herren fram Sin hånd og rørte ved min munn, og Herren sa til meg: «Se, Jeg legger Mine ord i din munn».

 

Jes 59:21

  • Min Ånd som er over deg, og Mine Ord som Jeg har lagt i din munn, de skal ikke vike fra din munn eller fra dine barns munn eller fra dine barnebarns munn, sier Herren, fra nå av og til evig tid.

 

Jes 8:20

  • Til loven/ordet (hebr: torah) og til vitnesbyrdet! Hvis ikke de taler som dette ordet, får de aldri se morgenrøden.

 

Jesus om Skriften – Guds Ord

Joh 10:35

  • … dem som Guds Ord kom til – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig

 

Hva vitner NT om GT som Guds Hellige Skrift?

NT bekrefter entydig at Skriften eller GT er Guds ufeilbarlige åpenbaringsord om Jesus Kristus, verdens Frelser

Om denne presentasjon:

  • Bibelsitatene samlet av Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Bibelen Guds Ord

Mat 1:22

  • …for at det skulle bli oppfylt som var talt av Herren ved profeten, når han sier…

 

Mat 7:29

  • For Han (Jesus) lærte dem som en som har myndighet, og ikke som de skriftlærde.

 

Luk 4:36

  • Da ble de alle forundret og talte med hverandre og sa: «Hva er dette for et ord? For med myndighet og kraft befaler Han de urene åndene, og de kommer ut.»

 

Luk 24:32

  • De sa til hverandre: «Brant ikke hjertet vårt i oss da Han talte med oss på veien, og da Han åpnet Skriftene for oss

 

Joh 10:35

  • …dem som Guds ord kom til – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig

 

Joh 17:17

  • Hellige dem i Din sannhet! Ditt ord er sannhet.

 

Apg 1:16

  • Menn og brødre, dette skriftord måtte oppfylles, som Den Hellige Ånd på forhånd talte ved Davids munn…

 

Apg 18:28

  • For med stor kraft tilbakeviste han (Apollos) jødene offentlig, idet han beviste ut fra Skriftene at Jesus er Kristus.

 

1Kor 14:37

  • Hvis noen mener om seg selv at han er en profet eller åndelig, så må han erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.

 

2Tim 3:16

  • Hele Skriften er innåndet (= inspirert/innblest) av Gud

 

1Pet 1:25

  • Men Herrens ord varer til evig tid.

 

2Pet 1:19

  • Og desto fastere har vi det profetiske ord, som dere gjør vel i å holde fast på, som på et lys

 

2Pet 1:21

  • For aldri er noen profeti kommet fram ved et menneskes vilje, men Guds hellige mennesker talte drevet av Den Hellige Ånd.

 

1Ts 2:13

  • dere tok imot det Guds ord som dere hørte av oss, så tok dere imot det, ikke som menneskers ord, men som det i sannhet er: Guds ord

 

2Tim 3:15

  • Og helt fra barndommen av har du kjent De hellige Skrifter som har kraft til å gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.

 

Hva lærer Salmenes bok om Guds Ord?

Salmenes bok om Guds Ord

Om denne presentasjon:

  • Bibelsitatene er samlet av Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Bibelen Guds Ord

 

Sal 19:8

  • Herrens lov er fullkommen, den styrker sjelen. Herrens vitnesbyrd er trofast, det gjør den enfoldige vis.

 

Sal 19:9

  • Herrens forskrifter er rette, de gleder hjertet. Herrens bud er rent, det opplyser øynene.

 

Sal 19:10-12

  • Herrens frykt er ren, og den varer til evig tid. Herrens lovbud er sanne og rettferdige alle sammen. De er mer verd å ønske seg enn gull, ja, mer enn fint gull i mengder. De er søtere enn honning og dråpene fra vokskuben. Også Din tjener formanes ved dem, og det er stor lønn ved å holde dem.

 

Sal 43:3-5

  • Bønn av David: Send ut Ditt lys og Din sannhet! La dem lede meg! La dem føre meg til Ditt hellige berg og til Ditt tabernakel! Da vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min fryds glede. Og til lyrespill vil jeg prise Deg, Gud, min Gud. Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor sukker du i meg? Sett ditt håp til Gud! For jeg skal ennå prise Ham, mitt åsyns frelse og min Gud.

 

Sal 119:49-50

  • Husk Ditt ord til Din tjener, det som Du har gitt meg å håpe på. Dette er min trøst i min fornedrelse, for Ditt ord har gitt meg liv.

 

Sal 119:66:

  • Lær meg god innsikt til å dømme og gi meg kunnskap, for jeg tror på Dine bud.

 

Sal 119:154

  • Før min sak og forløs meg! Gi meg liv etter Ditt ord!

 

Sal 119:170

  • La min inderlige bønn komme fram for Ditt åsyn! Fri meg ut etter Ditt ord!

 

Sal 119:43

  • Ta ikke Sannhetens ord helt bort fra min munn, for til Dine dommer har jeg satt mitt håp.

 

Bønner i Salme 119

Sal 119:18

  • Åpne mine øyne, så jeg kan utforske underfulle sannheter fra Din lov.

 

Sal 119:22

  • Ta hån og forakt bort fra meg, for jeg har holdt Dine vitnesbyrd.

 

Sal 119:27-29

  • La meg forstå den vei som er lagt av Dine forskrifter. Så skal jeg grunne på Dine underfulle gjerninger. Min sjel gråter av sorg. Styrk meg etter Ditt ord! Ta løgnens vei bort fra meg, og vær meg nådig ved Din lov!

 

Sal 119:31

  • Jeg klynger meg til Dine vitnesbyrd. Herre, gjør meg ikke til skamme!

 

Sal 119:34-36

  • Gi meg forstand, og jeg skal holde Din lov. Sannelig, jeg skal holde den av hele mitt hjerte. Sett meg til å vandre på Dine buds sti, for jeg fryder meg på den. Bøy mitt hjerte til Dine vitnesbyrd og ikke til urett vinning.

 

Nytten vi vil få om vi tar vare på Guds Ord 

Sal 119:2

  • Salige er de som tar vare på Hans vitnesbyrd, som søker Ham av hele sitt hjerte.

 

Sal 119:6

  • Da skal jeg ikke bli til skamme, når jeg fester blikket på alle Dine bud.

 

Sal 119:9

  • Hvordan skal den unge holde sin sti ren? Ved å holde seg til Ditt ord.

 

Sal 119:11

  • I mitt hjerte har jeg gjemt Ditt ord for at jeg ikke skal synde mot Deg.

 

Sal 119:14

  • På Dine vitnesbyrds vei har Jeg frydet meg, ja, som over all rikdom.

 

Sal 119:16

  • Ved Dine forskrifter vil jeg fryde meg. Jeg vil ikke glemme Ditt ord.

 

Sal 119:24

  • Dine vitnesbyrd er min fryd og mine rådgivere.

 

Sal 119:92

  • Om ikke Din lov var min fryd, hadde jeg gått fortapt i min elendighet.

 

Sal 119:99-100

  • Jeg er klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på Dine vitnesbyrd. Jeg forstår mer enn de gamle, for jeg holder Dine befalinger.

 

Sal 119:10

  • Ditt Ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.

Jesu undervisning om hans lære som Skriftens Ord og Hans eget forhold til GT som Guds Ords sannheter.

Hør hva Jesus sier om sine egne Ord som han lærte folket!

Om denne presentasjon:

  • Bibelsitatene samlet av Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Bibelen Guds Ord

 

Mk 12:24:

  • Jesus svarte og sa til dem: «Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner Skriftene og heller ikke Guds kraft?

 

Luk 6:47-48

  • Hver den som kommer til Meg og hører Mine ord og gjør etter dem, Jeg skal vise dere hvem han er lik: Han er lik et menneske som bygde et hus, som gravde dypt og la grunnmuren på fjellet. Og da vannflommene steg og vannstrømmen brøt voldsomt mot huset, kunne den ikke rokke det, for det var grunnlagt på fjellklippen.

 

Luk 21:33

  • Himmel og jord skal forgå, men Mine ord skal aldri noen sinne forgå.

 

Luk 24:44

  • Så sa Han til dem: «Dette er de ord som Jeg talte til dere da Jeg fremdeles var sammen med dere, at alt det skal oppfylles som er skrevet om Meg i Moseloven og Profetene og Salmene.

 

Joh 5:24

  • Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Den som hører Mitt ord og tror på Ham som har sendt Meg, han har evig liv og skal ikke komme til dom, men er gått over fra døden til livet.

 

Joh 5:38

  • Men dere har ikke Hans ord (= Skriftens Ord om Frelseren) boende i dere, for Den Han sendte, Ham tror dere ikke. Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem, nettopp de vitner om Meg.

 

Joh 6:63-64a

  • Det er Ånden som gir liv. Kjødet gagner ingenting. De Ord som Jeg taler til dere, er ånd, og de er liv. Men det er noen av dere som ikke tror.»

 

Joh 8:51-52

  • Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Om noen holder fast på Mitt ord, skal han aldri i evighet se døden

 

Joh 12:47-48

  • Hvis noen hører Mine ord og ikke tror*, dømmer ikke Jeg ham. For Jeg kom ikke for å dømme verden, men for å frelse verden. Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine ord, har det som dømmer ham. Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.

 

Joh 14:23-24

  • Jesus svarte og sa til ham: «Hvis noen elsker Meg, vil han holde Mitt ord. Og Min Far skal elske ham, og Vi skal komme til ham, og Vi skal ha Vår bolig hos ham. Den som ikke elsker Meg, holder ikke Mine ord. Og ordet som dere hører, er ikke Mitt, men Faderens, Han som har sendt Meg.

 

Joh 15:7

  • Hvis dere blir i Meg og Mine ord blir i dere, kan dere* be om hva dere vil, og det skal bli gjort for dere.

 

Joh 15:10

  • Hvis dere holder Mine bud, blir dere i Min kjærlighet, på samme måte som Jeg har holdt Min Fars bud og blir i Hans kjærlighet.

 

Jesus henviste ofte til Skriften, Guds Ord i det Gamle testamente, mer enn 70 ganger. Han sa ofte

«Det står skrevet!»

  • Matt 4:4: «Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn.
  • Matt 4:6: «Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein».
  • Matt 4:10: «Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene».
  • Mark 7:6: «Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg».
  • Lk 24:46: «Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og stå opp fra de døde den tredje dagen»…
  • osv.

 

 

 

Guds Ord er verdens største under

Bibelen Guds Ord – et totalt annerledes og mer dyrebar skatt enn all annen litteratur

Om denne presentasjon:

Bibelsitatene er samlet av Henry Baardsen

Bibeloversettelse: Bibelen Guds Ord

 

  1. Gud skapte alt synlig og alt usynlig ved Sitt Ord

 

Heb 11:3:

  • Ved tro forstår vi at verden ble formet (= skapt) ved Guds Ord

2. Det skal bli hunger etter Guds Ord, menneskene skal begynne å søke etter det uten å finne det, men dessverre – nådetiden er da slutt

 

Am 8:11-12

  • Se, dager kommer, sier Herren Gud, da Jeg skal sende hungersnød over landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens Ord. De skal flakke omkring fra hav til hav og fra nord til øst. De skal fare fram og tilbake og søke etter Herrens ord, uten å finne det.

 

3. Guds Ord er levende, kraftig og skarpt, mye skarpere enn alt annet

 

Heb 4:12

  • For Guds Ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.

 

Jes 49:2

  • Min munn (= Mine Ord) har Han gjort lik et skarpt sverd. I Sin hånds skygge har Han skjult Meg, Han har gjort Meg til en spiss pil. I Sitt kogger har Han gjemt Meg.

 

Ef 6:17

  • Og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds Ord.

 

Åp 1:16

  • I Sin høyre hånd hadde Han sju stjerner. Ut av Hans munn gikk et skarpt, tveegget sverd (= Guds Ord), og Hans åsyn var som solen når den skinner i sin kraft.

 

Åp 19:15

  • Ut av Hans munn går det et skarpt sverd (= Guds Ord), for at Han skulle slå folkeslagene med det.

 

2Ts 2:8

  • Og da skal den lovløse bli åpenbart, han som Herren skal ødelegge med Sin munns ånde og tilintetgjøre ved Sin gjenkomst i herlighet.

 

 

4. Guds Ord har en dobbel virkning, det både døder og gjør levende

 

Hos 6:5

  • Derfor har Jeg hogd dem i biter ved profetene, ja, Jeg har slått dem i hjel ved Ordene fra Min munn.

Joh 12:48:

  • Den som forkaster Meg og ikke tar imot Mine ord, har det som dømmer ham. Ordet som Jeg har talt, det skal dømme ham på den siste dag.

 

5. Guds Ord er som en intensiv ild og en kraftig hammer

 

Jer 23:29-31

  • Er ikke Mitt ord som ild? sier Herren, og lik en hammer som knuser klippen i småbiter? Se, derfor kommer Jeg imot profetene, sier Herren, som stjeler Mine ord, ja, hver mann fra sin neste. Se, Jeg kommer imot profetene, sier Herren, som bruker sin egen tunge, men sier: «Han* sier det/(så sier Herren.)»

 

6. Guds Ord gjør mektige under

 

Mat 8:7-8

  • Jesus sa til ham: «Jeg skal komme og helbrede ham.» Høvedsmannen svarte og sa: «Herre, jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så vil tjeneren min bli helbredet.

 

2Mos 15:11

  • Hvem er som Du blant gudene, Herre? Hvem er som Du, herlig i hellighet, fryktinngytende i ære, du som gjør under?

 

7. Guds Ord kan ikke gjøres ugyldig, hvor mye man enn har forsøkt seg på det

 

Joh 10:35

  • Hvis Han kalte dem guder, dem som Guds ord kom til – og Skriften (Guds Ord Bibelen) kan ikke gjøres ugyldig.

 

8. Guds Ord er evig – selv om alt annet forgår, ja til og med himmel og jord, så skal Guds Ord bestå og gå i oppfyllelse til minste detalj

 

1Krøn 16:15:

  • Husk Hans pakt til evig tid, det Ordet Han bød for tusen slekter

Troens gode gjerninger, virket ved Guds nåde og av den Hellige Ånd

Også våre egne folk må lære å gjøre gode gjerninger, der det er behov for det, så de ikke skal være uten frukt, 1 Tim 3:14.

Om denne presentasjon

Bibelsitatene samlet av: Henry Baardsen

Bibeloversettelse: Bibel 87/07

 

  1. Hva lærer Jesus om viktigheten av å gjøre troens gode gjerninger

 

Matt 10:42

  • Og den som gir én av disse små om så bare et beger kaldt vann fordi han er en disippel, sannelig sier jeg dere: Han skal ikke miste sin lønn!

 

 

Matt 7:21

  • Ikke enhver som sier til Meg: Herre, Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør Min himmelske Fars vilje.

Matt 7:24

  • Derfor – hver den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en forstandig mann som bygde huset sitt på fjellgrunn.

Luk 8:21

  • Men Han (Jesus) svarte og sa til dem: Min mor og mine brødre, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.

Luk 11:27-28

  • Som Han (Jesus) sa dette, skjedde det at en kvinne i mengden ropte til Ham: Salig er det morsliv som har båret deg, og det bryst som du har diet! Men Han sa: Ja, salige er de som hører Guds ord og tar vare på det!

 

 

Joh 3:21

  • Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger kan bli åpenbart, for de er gjort i Gud.

Joh 6:28

  • De sa da til Ham (Jesus): Hva skal vi så gjøre for å gjøre Guds gjerninger? Jesus svarte og sa til dem: Dette er Guds gjerning at dere skal tro på Ham (Jesus) som Han(Gud) har sendt.

Joh 8:39

  • De svarte og sa til Ham (Jesus): Vår far er Abraham! Jesus sier til dem: Var dere Abrahams barn, da gjorde dere Abrahams gjerninger.

Joh 14:12

  • Sannelig, sannelig sier Jeg (Jesus) dere: Den som tror på Meg, han skal også gjøre de gjerningene jeg gjør. Og han skal gjøre større gjerninger enn disse, for jeg går til min Far.

Joh 15:14

  • Dere er Mine (Jesu) venner dersom dere gjør det jeg pålegger dere.

Åp 2:5

  • Husk derfor hva du er falt fra. Omvend deg, og gjør de første gjerninger!

Åp 3:2

  • Våkn opp, og styrk det andre som var i ferd med å dø. For Jeg (Jesus) har ikke funnet dine gjerninger fullkomne for min Gud.

 

 

  1. Jesus gjorde bare gode gjerninger

 

Joh 10:32

  • Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?

 

 

  1. Apostlenes gjerninger om gode gjerninger

 

Apg 26:20

  • Men både for dem i Damaskus først og i Jerusalem og i hele Judeas land og for hedningene forkynte jeg at de skulle fatte et annet sinn og omvende seg til Gud og gjøre gjerninger som er omvendelsen verdige.

 

 

  1. Apostelen Paulus om gode gjerninger

 

Rom 11:6

  • Men er det av nåde (man blir frelst), da er det ikke mer av gjerninger. Ellers blir nåden ikke lenger nåde.

Ef 2:10

  • For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.

2Tim 3:16-17

  • Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullkomment, satt i stand til all god gjerning.

Tit 2:14

  • …Han som ga seg selv for oss for å løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et eiendomsfolk, som med iver gjør gode gjerninger.

Tit 2:7

  • Vis deg selv i alle ting som et forbilde i gode gjerninger, med uforfalsket lære, verdighet…

Tit 3:5

  • …frelste Han (Gud) oss, ikke på grunn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd…

Tit 3:8

  • Det er et troverdig ord, og dette vil jeg at du skal innprente, for at de som tror på Gud, må legge vinn på å gjøre gode gjerninger. Dette er godt og nyttig for menneskene.

 

 

  1. Apostelen Jakob om troens gode gjerninger

 

Jak 1:22

  • Men vær Ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.

Jak 2:14

  • Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen. Slik er det også med troen. Dersom den ikke har gjerninger, er den død i seg selv. Men en kan si: Du har tro, og jeg har gjerninger. Vis meg din tro uten gjerninger, så vil jeg vise deg min tro av mine gjerninger! Du tror at Gud er én. Du gjør vel! Også de onde åndene tror det – og skjelver. Men vil du vite det, du uforstandige menneske: Troen uten gjerninger er unyttig. Ble ikke Abraham, vår far, rettferdiggjort av gjerninger, da han ofret sin sønn Isak på alteret? Du ser at troen virket sammen med hans gjerninger, og at troen ble fullkommen ved gjerningene.

Jak 3:13

  • Hvem er vis og forstandig blant dere? Han må ved god ferd vise sine gjerninger i ydmyk visdom.

 

 

  1. Hebreerbrevet om troens og Åndens gode gjerninger

 

Heb 10:24

  • Og la oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger

Heb 13:21

  • …må Han (Gud) gjøre dere dyktige til alt godt, så dere kan gjøre Hans vilje, ved at Han virker i oss ved Jesus Kristus det som er godt i Hans øyne.

 

 

  1. Vi skal alle dømmes etter våre gjerninger, enten til livets eller til dommens oppstandelse

 

Matt 16:27

  • For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal Han gi enhver igjen etter hans gjerning.

Matt 25:40

  • Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot én av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot Meg (Jesus).

Joh 5:29

  • Og de skal komme ut, – de som har gjort det gode, til livets oppstandelse, men de som har gjort det onde, til dommens oppstandelse.

Rom 2:6

  • For Han (Gud) skal gi enhver igjen etter hans gjerninger. Til dem som med utholdenhet i god gjerning søker herlighet og ære og uforgjengelighet, skal Han gi evig liv.

2Kor 5:10

  • For vi må alle åpenbares for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen det som er skjedd ved legemet, etter det han gjorde, enten godt eller ondt.

1Pet 1:17

  • Når dere påkaller som Far Ham som dømmer uten å gjøre forskjell, enhver etter hans gjerninger, da ferdes i frykt i deres utlendighets tid.

Åp 20:12

  • Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger.

 

 

 

Vi kan stole 100 % på Guds Ord som Sannhet

Guds Ord er evig Sannhet

Om denne presentasjon:

  • Bibelsitatene samlet av Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Bibelen Guds Ord

 

Joh 1:17

  • For loven ble gitt ved Moses, men nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

 

Joh 14:6

  • Jesus sier til ham: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved Meg.

 

Joh 17:17

  • Hellige dem i Din sannhet! Ditt ord er sannhet.

 

2Kor 4:2

  • … vi vandrer ikke i list, heller ikke behandler vi Guds ord svikefullt. Men ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss selv til hvert menneskes samvittighet for Guds åsyn.

 

2Kor 6:7

…ved sannhetens ord, ved Guds kraft, ved rettferdighetens rustning på høyre side og venstre side…

 

2Kor 13:8

  • For vi makter ikke noe imot sannheten, bare for sannheten.

 

Ef 1:13

  • I Ham (i Jesus) ble også dere, etter at dere fikk høre Sannhetens Ord, det som er evangeliet om deres frelse – i Ham ble også dere, da dere kom til tro, beseglet med Den Hellige Ånd, løftets Ånd

 

Kol 1:5

  • …på grunn av det håpet som er gjort ferdig for dere i himmelen, det som dere før har hørt om i Sannhetens Ord fra evangeliet

 

Heb 4:12

  • For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver.

 

Jak 1:18

  • Fordi Han Selv ville, fødte Han oss ved Sannhetens Ord, for at vi skulle være førstegrøden av Hans skapninger.

 

1Pet 1:23

  • … dere som er gjenfødt, ikke av forgjengelig sæd, men uforgjengelig, ved Guds ord som lever og blir til evig tid.

 

Sal 43:3

  • Send ut Ditt lys og Din sannhet (Guds hellige Ord)! La dem lede meg! La dem føre meg til Ditt hellige berg og til Ditt tabernakel!

 

Sal 119:43

  • Og ta ikke Sannhetens Ord helt bort fra min munn, for til Dine dommer har jeg satt mitt håp.

 

Sal 119:89

  • Til evig tid, Herre, står Ditt Ord fast i himmelen.

 

Sal 119:160

  • Summen av Ditt Ord er sannhet, og hver eneste av Dine rettferdige dommer varer til evig tid.

 

Ordsp 23:23

  • Kjøp Sannheten (Ditt Ord er Sannhet) og selg den ikke, sammen med visdom, rettledning og forstand!

 

Jes 45:23

  • Jeg har sverget ved Meg Selv. Fra Min munn har Rettferdighetens Ord gått ut, og det skal ikke vende tilbake.

 

 

 

Bibelstudie: Guds trofaste løfter i Bibelen svikter aldri

Om denne presentasjon:

  • Bibelsitatene samlet av Henry Baardsen
  • Bibeloversettelse: Norsk Bibel 88/07

1. Evangeliet ble forkynt for Eva

1Mos 3:15

Protoevangeliet eller det første evangeliet

  • Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han (Messias) skal knuse ditt (slangens) hode, og du (slangen) skal knuse Hans (Jesu) hæl.
    • Dette gikk i oppfyllelse da Jesus seiret over Satan på korset.

2. Evangeliet ble forkynt for Noa

1Mos 6:8

  • Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

1Mos 6:9b

  • Noah var en rettferdig mann, ulastelig blant sine samtidige. Noah vandret med Gud.

1Pet 3:20

  • …den gang da Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd. I den ble noen få, det er åtte sjeler, frelst ved vann.

 

3. Løfte om Guds nærvær. Jesus skulle fødes av det semittiske (jødiske) folk.

1Mos 9:26-27

  • Han (Noa) sa også: Lovet være Herren, Sems Gud, Kana’an skal være hans trell! Gud skal gjøre det vidt for Jafet, Han (Jesus Kristus) skal bo i Sems telter (blant Abrahams ætt = det jødiske folk), og Kana’an skal være hans trell!
  • Sem var Noas eldste sønn, 5:32


Luk 3:33; 36-38: Jesus stammet fra Sem

  • Og Jesus (Guds Sønn) selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning. Han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef… …sønn av Sem, sønn av Noah, sønn av Lamek, 37 sønn av Metusjalah, sønn av Enok, sønn av Jared, sønn av Malalael, sønn av Kenan, 38 sønn av Enosj, sønn av Set, sønn av Adam, Guds sønn.

4. Guds tredoble løfte til troens far Abraham

4.1. Løfte om landet Israel

Gud lovet å vise landet for Abraham. Når Abraham bega seg i vei fra Ur i Kaldea, startet en lang vei mot løftes land. Fra Gud ga Abraham løftet om Kanaans land, gikk det i praksis ca. 1000 år før israelittene inntok landet, og fikk bosette seg der. Ca. 1500 år etter løftet måtte Israel på nytt gi fra seg landet, mens de i 70 år var i Babels fangenskap. Etter at de fikk vende tilbake til sitt land, fikk de beholde det i ca. 500 år, mistet jødene på nytt landet for svære mange hundre år, helt til de i 1948 fikk det tilbake, og bosatte seg der.

1Mos 12:1

  • Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg! 

1Mos 12:7

  • Da åpenbarte Herren seg for Abram og sa: Din ætt vil jeg gi dette landet. Og han bygde der et alter for Herren som hadde åpenbart seg for ham.

1Mos 15:18

  • Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elven, floden Frat

1Mos 17:8

  • Jeg vil gi til deg og din ætt etter deg det landet hvor du bor som fremmed, hele Kana’ans land, til en evig eiendom. Og jeg vil være deres Gud.

 

4.2. Guds løfte om at det av Abrahan skal bli et stort folk

1Mos 12:2

  • Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort…

1Mos 15:3-5

  • Og Abram sa: Meg har du ikke gitt barn, og se, en som er født i mitt hus, skal arve meg. Da kom Herrens ord til ham, og det lød så: Denne mann skal ikke arve deg, men den som skal utgå av ditt eget liv, han skal arve deg. Han førte ham utenfor og sa: Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, hvis du er i stand til å telle dem! Og han sa til ham: Slik skal din ætt bli.

1Mos 17:2-6

  • Jeg (Gud) vil opprette min pakt mellom meg og deg, og Jeg vil gjøre din ætt overmåte tallrik. Jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg, og Jeg vil gjøre din ætt overmåte tallrik. Se, jeg slutter min pakt med deg, og du skal bli far til en mengde folk. Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar, jeg gjør deg til mange folk, og konger skal utgå fra deg.

1Mos 22:16-17a

  • …og han (Herren) sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette, og ikke sparte din sønn, din eneste sønn, så vil Jeg storlig velsigne deg og gjøre din ætt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand.

4.3. Løfte til  Abraham om velsignelse for alle folk

1Mos 12:2

  • Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse. Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.

1Mos 22:18

  • … og i din ætt (i Kristus) skal alle jordens folk velsignes, fordi du adlød mitt ord.
    Da Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene, forkynte den på forhånd dette evangelium for Abraham: I deg (i Kristus) skal alle folk velsignes.

Gal 3:16

  • Men løftene ble gitt til Abraham og hans ætt. Han sier ikke: Og til dine ætlinger, som om det gjaldt mange. Men som når det gjelder én: Og din ætt. Og dette er Kristus.

 

5. Guds evige løfter, løfte det evige liv

Matt 5:12

  • Gled og fryd dere, for stor er den lønn dere har i himmelen. For slik forfulgte de profetene før dere.

Matt 20:8

  • Da det var blitt kveld, sa eieren av vingården til forvalteren: Kall arbeiderne fram og gi dem lønnen. Begynn med de siste og fortsett til de første.

Luk 6:23

  • Gled dere på den dagen og spring av fryd! For se, stor er den lønn dere har i himmelen. For på samme vis gjorde deres fedre med profetene.

1Tim 4:8

  • … gudsfrykt er nyttig til alt. Den har løfte både for dette livet og for det som kommer.

Tit 1:2

  • …i håp om evig liv. Det har Gud, som ikke kan lyve, gitt løfte om fra evighet av.

Åp 22:12

  • Se, jeg kommer snart, og Min lønn er med meg, for å gi enhver igjen etter som hans gjerning er.

Jes 41:10

  • Frykt ikke, for Jeg er med deg! Se deg ikke engstelig om, for jeg er din Gud! Jeg styrker deg og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.

1Kor 3:8

  • Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid.

1Joh 2:25

  • Og dette er løftet han ga oss: det evige liv.

Heb 4:9

  • Så står det da en sabbatshvile tilbake for Guds folk.

Heb 12:28

  • Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt.

Fil 3:20

  • Men vi har vårt hjemland i himmelen. Derfra venter vi også Herren Jesus Kristus som frelser.

 

6. Guds løfter om timelig velsignelse

Matt 6:31

  • Vær derfor ikke bekymret og si: Hva skal vi ete? eller: Hva skal vi drikke? eller: Hva skal vi kle oss med?

Matt 6:33

  • Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!

Fil 4:19

  • Min Gud skal etter sin rikdom fylle all deres trang i herlighet i Kristus Jesus.

Sal 37:25

  • Jeg har vært ung og blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød.

 

7. Guds løfter om åndelige velsignelse

Luk 6:35

  • Men elsk deres fiender! Gjør vel og lån bort uten å vente noe igjen! Da skal deres lønn bli stor, og dere skal være Den Høyestes barn. For han er god mot de utakknemlige og onde.

2Kor 1:20

  • For så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved ham sitt amen, Gud til ære ved oss.

8. Guds løfter om den Hellige Ånd

Luk 11:13

  • Hvis da dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal da den himmelske Far gi Den Hellige Ånd til dem som ber ham.

Apg 2:17

  • Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød.

Gal 3:14

  • Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Esek 36:27

  • Min Ånd vil jeg gi inne i dere, og jeg vil gjøre det så at dere følger mine bud og holder mine lover og gjør etter dem.

 

9. Gud lover å gi et nytt hjerte

Esek 36:26

  • Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dere et kjødhjerte.

 

10. Gud lover å tilgi alle synder

11. Guds trofasthet er 100 % til å stole på

4Mos 23:19

  • Gud er ikke et menneske så han skulle lyve, heller ikke et menneskebarn så han skulle angre. Skulle han si noe og ikke gjøre det? Skulle han tale og ikke sette det i verk?

Jos 21:45

  • Ikke ett ord slo feil av alle de gode ordene Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen.

1Sam 15:29

  • Og Han som er Israels ære lyver ikke og angrer ikke. For han er ikke et menneske så han skulle angre.

1Kong 8:56

  • Lovet være Herren, som Har gitt sitt folk Israel ro, slik som han lovte! Ikke ett ord er blitt til intet av alle de gode ordene Han talte ved sin tjener Moses.

Sal 89:34

  • Men Min miskunn vil jeg ikke ta fra ham (David, Min tjener), og Min trofasthet skal jeg ikke svikte.

Sal 117:2

  • For Hans miskunnhet er mektig over oss, og Herrens trofasthet varer til evig tid. Halleluja!

 


 

Bibelstudie: Peters menneskelige svakheter, hans feiler og hans mange fall

Peter tvilte, ble redd, og begynte å synke:

  • Matt 14:29-31: «Han (Jesus) sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet mot Jesus. Men da han så det veldige uværet, ble han redd, og begynte å synke. Da ropte han: Herre, frels meg! Jesus rakte straks hånden ut og grep tak i ham, og han sa til ham: Du lite troende! Hvorfor tvilte du»?


Peter avviser Jesus på grunn av sin egen syndfullhet:

  • Luk 5:8: «Men da Simon Peter så dette, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra meg, for jeg er en syndig mann»!


Peter nekter Jesus å vaske hans føtter:

  • Joh 13:8: «Peter sier til ham: Aldri i evighet skal du vaske mine føtter! Jesus svarte ham: Dersom jeg ikke vasker
    deg, har du ingen del med meg»!


Peter motsier Jesus:

  • Matt 16:22-23: «Da tok Peter ham til side og ga seg til å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje
    deg! Men han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til»


Peter roser seg av seg selv og av sin egen styrke:

  • Mark 14:29: «Men Peter sa til ham: Om så alle
    tar anstøt, vil ikke jeg gjøre det»!
  • Mark 14:31: «Men Peter tok enda sterkere i og sa: Om jeg så må dø med deg, skal jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa
    de alle».


Peter sovner, han klarte ikke å våke med Jesus når han har det aller vanskeligst:

  • Mark 14:37: «Han (Jesus) kommer så og finner dem sovende, og han sier til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å
    våke én time»?


Peters fall – 3 konkrete synder:

Peter forsvarer Jesus ved bruk av fysisk vold:

  • Joh 18:10-11: «Simon Peter hadde et sverd, og han trakk det, slo til yppersteprestens tjener og hogg det høyre øret av ham. Tjenerens navn var Malkus. Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret Faderen har gitt meg»?


Peter er redd for eget liv, og følger etter Jesus på avstand:

  • Luk 22:54: «Da de nå hadde grepet ham, tok de
    ham med seg, og førte ham inn i yppersteprestens hus. Men Peter fulgte langt baketter».


Peter sitter sammen med ugudelige og varmet seg når Jesus forhøres og lider:

  • Luk 22:55: «De hadde tent et bål midt på gårdsplassen og satt der sammen. Og Peter satte seg blant dem».


Peter fornekter Jesus 3 ganger:

1) Luk 22:57: «Men han nektet og sa: Jeg kjenner ham ikke,
kvinne»!
2) Luk 22:58: «En kort stund etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske, jeg er ikke det»!
3) Luk 22:59-60: «Omkring en time senere var det en annen som
forsikret: Sannelig, også denne var med ham! Han er jo en galileer. Men Peter sa: Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om! Og straks, mens han ennå talte, gol hanen».

Apostelen Peters fremtredende posisjon i NT

Dette er de tolv apostlenes navn: Først Simon, han som kalles Peter, og hans bror Andreas. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes, Matt 10:2.
  • Peter nevnes som den første i samtlige
    apostelkataloger, Judas som den siste

    • Mark 3:16-19; Luk 6:13-16; Ap 1:13
    • Peter tilhørte en av de tre disiplene som sto nærmest Jesus, og han nevnes alltid først.
      • Matt 17:1; 26:36 og 26:40; Mark 5:37 og 14:37.
      • Peter nevnes konsekvent først, når flere personer nevnes samtidig (unntak er Gal 2:9).
      • Peters navn nevnes nesten 200 ganger i NT, og det er flere ganger enn alle apostler til sammen. Apostelen Johannes kommer på andreplass, og han nevnes nesten 50 ganger, og da er Peter nærværende i halvparten av tilfellene.
      • Det var kun en av apostlene som Jesus gav et nytt
        navn, og det var til Peter.

        • Og han (Andreas) førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn. Du skal kalles Kefas, det betyr Peter,
          Joh 1:42.
        • Jeg sier deg at du (Simon) er Peter*, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den, Matt 16:18.
        • Peter var den første som bekjente at Jesus var Kristus/Messias.:
          • Da svarte Simon Peter og sa: Du
            er Messias, den levende Guds Sønn, Matt 16:16.
  • Peter var oftest den som var som talsmann for apostlene og han talte ofte på de andre apostlenes vegne:
    • Da gikk Peter til ham og sa: Herre,
      hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg, og jeg tilgi ham – inntil sju ganger?, Matt 18:21.
    • Og han spurte dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias, Mark 8:29.
    • Peter tok da til orde og sa til ham: Se, vi har forlatt alt og
      fulgt deg, Mark 10:28.
    • Og det skjedde, idet mennene skulle skilles fra ham, at Peter sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her! La oss
      bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia. – Han visste ikke hva han sa, Luk 9:33.
    • Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre?, Luk 12:41.
    • Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige!, Joh 6:68-69.
  • Når Peter og andre av Jesu disipler nevnes i NT, blir ofte bare Peters navn nevnt:
    • Simon og de som var sammen med ham, skyndte
      seg etter ham, Mark 1:36.
    • Peter og de som var med ham, var tynget av søvn. Men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to
      mennene som sto sammen med ham, Luk 9:32.
    • Da svarte Peter og apostlene: En skal lyde Gud mer enn mennesker!, Apg 5:29.
  • Jesus viste seg helt spesielt for Peter etter sin oppstandelse:
    • Og disse sa: Herren er virkelig blitt reist opp og er
      blitt sett av Simon
      !, Luk 24:34.
    • … og at han (Jesus) ble sett av Kefas, deretter av de tolv, 1Kor 15:5.
  • Folk og ledere holdt Peter for å være leder eller talsmann
    for de kristne
    :

    • Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de
      sa til Peter og de andre apostlene
      : Hva skal vi gjøre, brødre?, Apg 2:37.
    • Folk bar til og med de syke ut på gatene, og la dem på tepper og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle
      på dem
      når han gikk forbi, Apg 5:15.
  • Peter var som talsmann for 120 disipler:
    • I de dagene sto Peter fram blant brødrene.
      Det var samlet en flokk på omkring et hundre og tjue. Og han sa: … Apg 1:15-22.
  • Peter var den som ledet ordet på pinsedagen:
    • Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle
      dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord!, Apg 2:14.
  • Peter var den første som forkynte omvendelse til kristendommen og som utførte kristen dåp:
    • Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave, … Apg 2:38-41.
  • Peter var den første av apostlene som helbredet en syk:
    • Men Peter sa: Sølv og gull eier jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg. I Jesu Kristi, nasareerens navn – stå opp og gå! Og han grep hans høyre hånd og reiste ham
      opp. Straks kom det styrke i hans føtter og ankler, Apg 3:6-7.
  • Peter var den første av apostlene som offentlig forkynte evangeliet for (åpnet evangeliets dør til ved bruk av nøklene til Guds rik, Matt 16:19) 1) hedningene, 2) samaritanere (så de fikk den Hellige Ånd) og for 3) jødene.

    1) Hedningen Kornelius og hans hus og deres naboer:

    • Send nå noen menn til Jaffa for å hente til deg en mann ved navn Simon, som kalles med tilnavn Peter, Apg 10:5-48).
    • Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de priste Gud og sa: Så har da Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet, Apg 11:18.

2) De første samaritanene fikk den Hellige Ånd da Peter og Johannes, etter at de hadde tatt i mot Guds Ord, trodd evangeliet og var døpte, ba for dem og la sine hender på dem:

    • Apg 8:14-17: «Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria hadde tatt imot Guds ord, sendte de Peter og Johannes til dem. De kom dit ned og ba for dem, at de måtte få Den Hellige Ånd. For Ånden var ennå ikke falt på noen av dem, de var bare døpt til Herren Jesu navn. Nå la de hendene på dem, og de fikk Den Hellige Ånd».

3) Peter forkynte offentlig for jødene på pinsedagen:

  • Apg 2:14: « Da sto Peter fram sammen med de elleve. Han hevet røsten og talte til dem: Jødiske menn, og alle dere som bor i Jerusalem! La dette være kjent for dere, og lån øre til mine ord»!
  • Peter var den eneste av apostlene i menigheten i Jerusalem som Paulus besøkte, etter sin omvendelse, foruten Jakob:
    • Deretter, tre år senere, dro jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Kefas, og jeg ble hos ham i femten dager. Men noen annen av apostlene oppsøkte jeg ikke, bare
      Jakob, Herrens bror, Gal 1:18-19.

Bibelstudie: Hyrdeembetet i Bibelen

Hva sier Bibelen Guds Ord om hyrder og hyrdeembetet?

Av Henry Baardsen
Bibeloversettelse: Norsk Bibel 88/07

Se også tankekartpresentasjon av:

gr. poimen, hebr. ra’ah = gjæte, være hyrde

Kilde: Studiebibelen, gresk-norsk ordbok, Lundes Bibelleksikon og DIGI-IRT

 

– «Abel var en sauegjeter, 1Mos 4:2, og mange av israelittene hadde dette yrket. De hadde kappe, kjepp og stav, Sal 23:4. Kjeppen var kort og kunne brukes til å jage med. Ordet kommer av det hebraiske ordet for å slå. Staven var lang og kunne brukes til å lede sauene og til å støtte seg med. Stav kommer av ordet for å støtte. Kjeppen er opphavet til septeret, kommandostaven, jernstaven, Åp 2:27. Mange uttrykk fra hyrdelivet forekommer i Bibelens billedspråk, Jes 63:11, 2Sam 5:2.

Konger og profeter var hyrder for folket. Også Gud kalles hyrde, Jes 49:9f. Den kommende Messias kalles hyrde, Esek 34:23. Jesus kaller seg den gode hyrde, den rette hyrden som søker sitt tapte får, og gir sitt liv for sauene, Matt 18:12-14, Heb 13:20».

På en merkelig måte ble hyrdegjerningen nedvurdert i jødedommen. De fariseistiske rabbinerne gikk her i spissen. Hyrdene ble slått sammen med tollerne og fratatt sine rettigheter i samfunnet. De kunne f.eks. ikke brukes som dommere eller påkalles som vitner i en rettssak.

Men da Messias ble født, valgte Gud likevel foraktede hyrder fra Betlehems marker til sine første vitner. De bar ut engelens budskap om at Frelseren var født.

 

Jesus er overhyrden, som en gang skal kalle sine underhyrder til regnskap for den hjord Han har betrodd dem:

  • Pet. 2:25: «Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann«.
  • Heb. 13:17: «Vær lydige mot veilederne deres og rett dere etter dem. For de våker over deres sjeler, og skal avlegge regnskap for det. Se til at de kan gjøre det med glede og uten sukk, for ellers vil det ikke være til gagn for dere».

 

Peter oppfordrer disse som er hyrder i Guds menighet til å våke over sin hjord. Det gjør også Paulus i sin tale til de eldste i Efesus:

  • Ap. 20:28: «Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som Den Hellige Ånd har satt dere som tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod».

 

Jesus som den gode Hyrde

Hyrden og fårene som et bilde på Jesus og menigheten

  • Matt 2:6: ”Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste blant fyrstene i Juda. For fra deg skal gå ut en høvding (Jesus) som skal være hyrde for mitt folk Israel”.
  • Joh 10:3: ”For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans (Jesu) røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut”.
  • Joh 10:14: ”Jeg (Jesus) er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og  mine kjenner Meg”…
  • Pet 2:25: ” Dere var jo som villfarne får, men er nå omvendt til deres sjelers hyrde og tilsynsmann (Jesus)”.
  • Heb 13:20: ”Men fredens Gud, Han som i kraft av en evig pakts blod førte fårenes store hyrde, vår Herre Jesus, opp fra de døde”…
  • Jes 40:11: ”Som en hyrde skal Han (Jesus) vokte sin hjord. I sin arm skal han samle lammene, og ved sin barm skal han bære dem.  De får som har lam, skal han lede”.
  • Jes 49:9: ”På veiene skal de (Jesu får og lam) beite, og på alle de bare haugene skal det være beitemark for dem. De skal ikke sulte og ikke tørste. Verken det glødende sandhavet eller solen skal skade dem. For Han (Jesus som den gode hyrde) som forbarmer seg over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell”.
  • Esek 34:15: ”Jeg (ved Jesus, den gode hyrde) vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren”.
  • Esek 34:23: ”Jeg (Herren) vil oppreise én hyrde over dem (Jesus), og Han skal røkte dem – min tjener David*. Han (Jesus) skal røkte dem. Han skal være deres hyrde”.
  • Mika 5:3: ”Han (Jesus, den gode hyrde) skal stå og vokte sin hjord i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds navns høyhet. De skal sitte i ro, for nå skal han være stor like til jordens ender”.

 

 

Hyrden er brukt som bilde på Guds oppsøkende nåde

  • Matt 18:12: ”Hva mener dere? Dersom en mann har hundre får/sauer og én av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill”?
  • Luk 15:4-5: ”Om noen av dere har hundre får/sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine og gleder seg”.

 

Hyrdens ulkike oppgaver

Være som et eksempel/ forbilde for hjorden

  • Joh 13:15: ”For Jeg (Jesus) har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre slik som jeg  (Jesus) har gjort mot dere”.
  • 1Pet 5:3: ”.. heller ikke (skal hyrdene opptre) som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden

 

 

Beskytte mot farer som truer fårene

  • Joh 10:27-28:”Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd”.
  • 1Sam 17:34-36: ”Men David svarte Saul: Din tjener gjette småfeet for sin far. Kom det da en løve eller en bjørn og tok en sau fra flokken, da sprang jeg etter den og slo den og rev sauen ut av gapet på den. Og reiste den seg så mot meg, tok jeg den i skjegget og slo den og drepte den. Både løve og bjørn har din tjener slått i hjel”.

 

 

Hjelpe de svake og utsatte

  • Jes 40:11: ”Som en gjeter skal Han (Jesus) fø Sin flokk. Han skal samle lammene med Sin arm og bære dem ved Sitt bryst. Dem som har lam, skal Han lede”
  • Jes 30:26: ”Månens lys skal bli som solens lys, og solens lys skal bli sju ganger klarere, som lyset for sju dager, på den dagen når Herren leger sitt folks skade og forbinder såret av det slaget det fikk”.
  • Hos 6:1: ”Kom, la oss vende om til Herren! For det er Han som har revet i stykker, men Han vil også lege oss. Han slo, men Han vil også forbinde oss”.

 

Fø Jesu får og lam

  • Joh 21:15: ”Simon, Johannes’ sønn, elsker du meg mer enn disse? Peter sier til ham: Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: ”Fø mine lam”!
  • Joh 21:17: ”Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: ”Fø mine får”!

 

 

Vokte/røkte Jesu får og lam

  • Joh 21:16: ”Han (Jesus) sier til ham (Peter):  ”Vokt mine får”!
  • 1Pet 5:2: ”Vokt den Guds hjord som er hos dere…”

 

 

Ha tilsyn med hjorden

  • 1Pet 5:2: ”Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte”.

 

 

Lede Jesu får og lam

  • Joh 10:16: ”Jeg har også andre får (hedningene som omvendte seg), som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må Jeg (Jesus) lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde”.
  • Jes 30:21: ”Dine ører skal høre et ord bak deg, som sier: «Dette er veien, gå på den!» hver gang du vender deg til høyre eller venstre side”.
  • Jes 40:11: ”De får som har lam, skal Han lede”.
  • Jes 49:9: ”For Han (Jesus som den gode hyrde) som forbarmer seg over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell”.

 

Søke opp og føre tilbake til hjorden, forbinde og lege

  • Luk 15:4: ”Om noen av dere har hundre får/sauer og mister én av dem, vil han da ikke forlate de nittini i ødemarken og gå av sted og lete etter den som er kommet bort, til han finner den”?
  • Luk 19:10: ”For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt”.
  • Esek 34:16: ”Jeg (ved fårenes hyrde Jesus) skal søke etter den som var fortapt, og føre tilbake den som var drevet bort. Jeg skal forbinde det sønderbrutte og styrke den syke. Men den fete og den sterke skal Jeg ødelegge. Jeg skal røkte dem ved å dømme rett”.

 

Eksempel på dårlige hyrder

  • Esek 34:4: ”Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt. Det som er brutt ned har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt. Men med vold og med hardhet har dere hersket over dem”.

 

 

Rett bibelsk kall til tjeneste i Guds rike

Kilde: Troslæra, av Øyvind Andersen, tidligere bibelskolelærer ved Fjellhaug Bibelskole (NML) i over 50 år.
Samlet og tilrettelagt av: Henry Baardsen

Et rett kall til å tjene i Guds menighet består av to hovedfaktorer:

  • 1. Guds personlige kall
  • 2. Menighetens kall

Bare der hvor begge disse to kall er til stede, er det en rett og Gudvillet kallelse.

 

1. Guds personlige kall får vi på forskjellig måte:

  • a) i tilknytning til våre evner, anlegg og nådegaver, eller
  • b) fullstendig på tvers av evner og anlegg, alt etter som Gud ser Han vil bruke oss.

Det som konstituerer Guds kall er det samme som konstituerer nådegaven. Den som har fått en nådegave, har i og med selve nådegaven en anvisning fra Herren selv på hvordan Han har tenkt å bruke ham. Derfor får vi lys over hvordan Guds kall virkeliggjøres for en kristen ved å se på hva det er som konstituerer nådegaven i en kristen.
Det er særlig to ord som er grunnleggende for å forstå hva det er som danner en nådegave. (Det som danner en nådegave må vi ikke forveksle med hva som kan ha betydning for nådegavens utøvelse). Det første av disse ord lyder slik:

  • «Vi har ulike nådegaver, alt etter den nåde som er oss gitt», Rom 12:6. Det andre ordet er:
  • «Åndens åpenbarelse gis enhver til det som er gagnlig», 1 Kor. 12:7. (Gagnlig betyr det samme som det en er i stand til å utføre som er nyttig i tjenesten for Herren).

Før vi ser nøyere på det som konstituerer nådegaven, kan det ha betydning å se på den rent språklig. «Nådegave» brukes både om frelsen – og da som et generelt uttrykk for å betegne frelsen som sådan Rom. 6:23. Og det brukes i forbindelse med de forskjellige tjenestegjerninger i Guds menighet. Se Rom. 5:15, Rom. 12, 1. Kor. 12 og Ef. 4. I begge tilfeller er den rent språklige betydning den samme:

  • Nådegave er en gave som vi ikke har fortjent, en gave som vi får nettopp som gave, uten spørsmål om vederlag fra vår side eller forutsetninger som på forhånd har gjort oss kvalifisert for den.

Det første vi altså skal være oppmerksom på når vi taler om det som konstituerer nådegaven, er at gavene til tjeneste gis av nåde, for intet, uten vederlag, uforskyldt, det er gaver vi ikke har fortjent. Og nådegaven konstitueres av «den nåde som er oss gitt», «Åndens åpenbarelse», og den utøves ved tro. På samme måten som vi uforskyldt får alt for intet i det som vi skal tjene Herren med som kristne i vårt liv.

 

Kall til å bruke og utvikle sin nådegave

Man kan ikke lese seg til, eller arbeide seg frem til en nådegave. Den kan bare mottas, og siden brukes med troskap. Dette oppleves på den måten at Herren gir en kristen syn for en bestemt tjeneste, forståelse av en oppgave og hvordan den skal utføres, et bestemt budskap gjennom Ordet som gjør at han har trang til å meddele det til andre på samme tid som han vet det trenges blant de troende eller for å evangelisere blant verden. Uten at en kan forstå det selv er det noe som kaller på ens interesser og arbeidskraft, og fremfor alt: en får ikke fred ved å la det være.

 

1. Forkynnernådegave

for eksempel består ikke i naturlige evner til å tale; men i at erkjennelsen skapes av Ordet i Bibelen ved Guds Ånd slik at en har noe å meddele andre. Like visst som en har det, får en også trang til å meddele det, og en fyller et behov blant de kristne. På samme måte:

 

2. Styrer- og leder-evne

er ikke identisk med administrasjonsbegavelse eller forretningstalent. Det er å ha syn for det som trengs i Guds Rike gjennom Ordet ved Guds Ånd.

 

3. Nådegave til å tjene og hjelpe

er det samme som gjennom Ordet å få se og forstå andres nød og hva de trenger for å bli hjulpet.

 

Om våre evner, naturlige anlegg, utdannelse ikke konstituerer nådegaven,

har de allikevel stor betydning for utøvelsen av dem. Og en kristens troskap i å bruke sine evner har den største betydning for utviklingen av hans nådegave. Og den som har anledning til å skaffe seg kunnskap, bør gjøre det. Vi må alltid skjelne mellom det som konstituerer nådegaven og det som har betydning for dens bruk og anvendelse i menigheten.

 

Menighetens kall

kan også gis på forskjellige måter. Således ved at:

  • 1. Menigheten selv velger sine tjenere og tillitsmenn. Apostlene ga et eksempel på det i Jerusalem ved å la menigheten velge.
    • Ap. 6:2-6: «Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke rett at vi forlater Guds ord for å tjene ved bordene. Brødre, velg derfor ut blant dere sju menn, som har godt vitnesbyrd og er fylt av Ånd og visdom. Dem vil vi sette til denne oppgaven. Men vi vil holde ved i bønnen og Ordets tjeneste. Det de sa, fikk tilslutning hos hele flokken. Og de valgte ut Stefanus, en mann full av tro og Den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en mann fra Antiokia, som var gått over til jødenes tro. Disse mennene stilte de fram for apostlene, som ba og la hendene på dem».

 

Videre kan det skje ved at:

  • De som har tatt tjenesten (Ordets tjeneste) og ansvaret med å grunnlegge menigheten selv innsetter tjenere i menigheten, enten
    • a) dette skjer i samråd med menigheten, eller
    • b) det skjer på eget ansvar.

 

Også dette har apostlene gitt eksempler på. Således heter det om Paulus og Barnabas:

  • Apg. 14:23: «Og de (Paulus og Barnabas) valgte eldste for dem i hver menighet. Og etter bønn og faste overga de dem til Herren, som de var kommet til tro på».

 

Videre ga Paulus i oppdrag til Titus «å innsette eldste i hver by»:

  • Tit. 1:5: «Jeg lot deg bli igjen på Kreta for at du skulle ordne det som ennå sto igjen, og innsette eldste i hver by, slik jeg påla deg».

 

(Merk: Titus var ikke en av de tolv apostlene. Men han var en Ordets tjener og en nær medarbeider av Paulus.)

 

En nådegave kjennes alltid på at den fyller et behov blant de kristne.

Derfor er det naturlig at menigheten blir oppmerksom på nådegavene. Rent umiddelbart blir det spørsmål etter den som har en nådegave. Og på det grunnlag er det da også menighetens kall kommer, enten det nå skjer:

  • a) gjennom menighetsmøte eller
  • b) gjennom en ansvarlig person i menigheten (Ordets tjenere).

 

Et menighetskall er altså et rett bibelsk kall uansett om det skjer i den form at:

  • 1. Menigheten selv velger, eller i den form at slike
  • 2. Ordets tjenere som har omsorg og ansvar for menigheten
    • a) i samråd med den (menigheten) eller
    • b) på eget ansvar innsetter menighetstjenerne.

 

Merk: Menighetstjenere må ikke nødvendigvis være innsatt av menigheten selv, de kan også innsettes/være innsatt av Ordets tjenere i menigheten.

Jevnfør 2. Kor. 11:28. Det er derfor slett ikke sant, når det har vært hevdet at ved en såkalt bibelsk menighetsorden skal alle menighetstjenere være valgt av menigheten selv.

 

Vi har ingen forskrifter om parlamentarisk ordning av dette i Bibelen.

Det avgjørende er hvordan Guds Rikes behov blir fylt ved menn som har forutsetninger for å fylle det.

De forskjellige apostoliske forbilder i denne sak har dannet utgangspunkt for forskjellige «kirkelige» praksis i disse ting, dels en «episkopal», dels en «synodal-valgmessig» linje. Ingen av disse linjer har noen enerett til å kalles «bibelsk». Begge er like «apostoliske». Enhver annen påstand er i uoverensstemmelse med Skriftens ord.