Jakob og Esau. Jakob flykter for livet, men Gud er med han.

Jakob og Esau. Tvillingene blir født. Gud utvelger Jakob, den yngste. Esau forakter og selger førstefødselsretten og mister Guds velsignelse. Jakob flykter for livet og ser en drøm.
 

Guds fred! Jesu vil gi deg sin fred. Søk fred blant mennesker!

Fred! Shalom!

Bibelstudie: Tungas synd, baktalelse.

Ifølge Jesus er det falne menneskehjertet ondt, og hjertet er det stedet vi først og fremst bør våke over. Dersom egoisme og maktbegjær får overtaket i vårt hjerte, kan man snart komme i skade av å la onde, sårende og drepende ord gå ut av våre lepper. Dette forpester og forderver miljøet, og skaper strid og elendighet mellom menneskene. Venn skilles fra venn, og onde ord er som drepende piler. Baktalens synd lurer på oss alle, og vil prøve å få oss på fall. Nettopp derfor advarer Guds Ord så alvorlig for denne synden.

Henry Baardsen

En levende tro på Jesus Kristus

Luther-sitat 1:

Kilde: Elämän taistelussa. Koottu tohtori Martti Lutherin kirjoista. Suom. K.Aug. Hilden. 3. p. Helsinki 1946 (SLEY).

Troen er ikke en unyttig, en død sak uten noen virkning, som kan ligge skjult i hjerte til et sorgløst menneske som lever i sine synder, helt til kjærligheten kommer, vekker den og gjør den levende…

Nei, men en sann og levende tro lever alltid, og er hjertets faste tillit og overbevisningDen holder seg til Kristus, slik at troens eneste virkelige objekt er Kristus. Med andre ord:

Troen vender seg ikke til noe annet og har heller ikke noe annet enn det som den holder seg til, altså kun til Kristus. Men troen har ikke bare vendt seg til han, men den omfatter og inneholder Han.

Luther-sitat 2:

Kilde: Aabrahamin uskosta. 7.p. Hämeenlinna 1922 (SLEY). Vorlesung über 1. Mose von 1535-1545. WA 42,1-561-673.

Kilde: Aabrahamin uskosta. 7.p. Hämeenlinna 1922 (SLEY). Vorlesung über 1. Mose von 1535-1545. WA 42,1-561-673.

Troen er en fast og overbevist tanke om Gud, eller en tillit til Han om at Gud ved Kristus er oss nådig, og at Han for Kristi skyld har sørget for at vi skulle få del i freden (som Jesus vant ved sin død på korset, Ef 2:14-17). Troen er også trygg på at Gud ikke vil være vred på oss eller vil straffe oss (på grunn av Jesu stedsfortjenende offerdød, da han ble gjenstand for Guds vrede på grunn av alle våre synder, vi som tror på den korsfestede og oppstandne Frelser).

For begge disse to, både Guds tanker eller Guds løfter og troen, som jeg griper fast i Guds løfter med, de er sammen og hører sammen. Derfor oversetter Paulus (det hebraiske) ordet Haschab rett, når han oversetter det med ”holder”, med det mener han ”tenker” eller ogso ordet ”tilregner”. For om du tror på Gud, slik Gud lover, så holder Gud deg som rettferdig, eller Han tilregner deg (Kristi) rettferdighet.

Bibelen er Guds Ord!

Guds Ord er livets Ord. Hva sier Skriften?

Mer om samme tema i Henry Baardsens blog

Helliggjørelse – den Hellige Ånds verk i oss

Helliggjørelse – helligelse

 

Mer om den Hellige Ånd og dens verk i oss kristne i Henry Baardsens blogg

  1. Åndens lov iflg. Luther
  2. Livets Ånds lov iflg. Luther
  3. Kristi lov, Luther
  4. Mose lov i motsetning til Kristi lov, Luther
  5. Åndens lov eller Kristi lov, Luther
  6. Loven er åndelig, Luther
  7. Et nytt hjerte og et nytt sinn (kommer)
  8. Gjenfødt ved den Hellige Ånd (kommer)

Syndsbekjennelse og tilgivelse av synder. Hva sier Bibelen?

Mer om samme tema i Henry Baardsens Luther-blog

1. Forkynnelse av syndenes forlatelse.

Vær frimodig, dine synder er deg tilgitt!

For oss som er vokst opp i den Læstadianske vekkelse, har uttrykket ”i Jesu navn og blod” både et kjært og dyrebart innhold. Uttrykket ble spesielt tatt i bruk av lekmannspredikanten Johan Raattamaa i forbindelse med tilsigelse av syndenes forlatelse ca. på 1850-tallet. Da vekkelsen brøt ut, møtte han mange mennesker i en dyp syndenød. Det førte til at han i bønn ransaket Bibelen, men også Luthers skrifter i håp om å finne botemiddel som kunne være til hjelp for å lede syndere til en sann fred med Gud og til en god samvittighet. Etter hvert fant han den hjelp han søkte i Bibelen og i Luthers postiller, og etter samtale med Læstadius tok han første gang i bruk nøkkelmakten ved at han med Guds evangelium løste syndere fra deres syndelenker og fra deres store syndenød. Dette bar velsignede frukter, og førte med seg liv og salighet, glede og takksigelse. Nøkkelmaktens og Jesu blods kraft hadde en forløsende effekt, slik at vekkelsen ild spredte seg som en brann over hele Nordkalotten i løpet av noen få år. Det var nesten ingen som var uberørte av vekkelsen, da Ordet ble forkynt levende med den Hellige Ånds kraft.

Bibelen forkynner syndenes forlatelse
Det er viktig å være klar over at det var Jesus selv som gav sin menighet fullmakten til å forvalte nøkkelmakten, det vil si å bruke både binde- og løsenøklene. Jesus forkynte syndenes forlatelse til mange mennesker han møtte, og det samme gjorde alle apostlene. Evangeliet er jo det glade budskap nettopp om syndenes forlatelse. Når Bibelen skriver om hvordan syndenes forlatelse skal forkynnes, velger den Hellige Ånd ikke å binde seg bare til ett fast uttrykk, men bruker ulike ord og uttrykk for å fortelle det ene og det samme. Bibelen bruker uttrykkene ”i Jesu navn”, ”Jesu Kristi hans Sønns blod”, ”ved Han blir syndenes forlatelse forkynt”, ”Sønn, dine synder er deg tilgitt”, ”syndenes forlatelse skal forkynnes i Hans navn” og ”i Ham har vi forløsning ved hans blod, syndenes forlatelse”. Hele den Hellige Skrift forkynner syndenes forlatelse alene i Frelseren Jesu Kristi navn, og den er helt entydig på at det er bare troen på Jesu offerdød på Golgata og renselse i Kristi dyrebare forsoningsblod som kan ta bort synder. Kristus og Kristi blod kan derfor ikke adskilles. Når et av disse to alternativene forkynnes, inneholder det begge deler, altså både Jesu navn og Jesu blod. Ellers ville ikke Bibelens egne vitnesbyrd om syndenes forlatelse være gyldige, noe som vil være det samme som å anklage Bibelen for å lyve, eller å si at den Hellige Ånd taler for upresist eller tvetydig i en så viktig sak. Måtte Gud bevare oss fra å tenke slik! Bibelen er Guds Hellige Ord som vi skal tro slik det står skrevet, for Skriften og summen av Guds Ord er Sannhet, og kan ikke gjøres ugyldig, Joh. 10:35. Det er derfor Bibelen som skal lære oss, og ikke motsatt.
Raattamaa og Erkki Antti forkynner syndenes forlatelse
Raattamaa fikk frimodighet til å begynne å forkynne syndenes forlatelse med støtte i Bibelens og Luthers lære, men valgte sin egen måte for å uttrykke selve tilsigelsen av syndenes forlatelse på, ord som kjennetegner hele vekkelsen også i dag: ”Tro dine synder forlatt i Jesu navn og blod”. Han valgte å kombinere ord både Bibelen og Luther brukte. Selv om Raattamaa og de andre i vekkelsens første tid ofte brukte uttrykket ”i Jesu navn og blod”, finner man rikelig med bevis i hans egne og i de andre første predikantenes brev og skrivelser på at også de, slik både Bibelen selv og Luther, brukte også andre bibelske uttrykk når de tilsa syndenes forlatelse. I denne forbindelse skal jeg ta med noen få eksempler fra ”Brev och skrivelser” av lekmannspredikanten og Raattamaas nærmeste medarbeider Erkki Antti Juhonpieti. På en meget herlig måte opphøyer han kraften i Kristi blod, og trøster de kristne med dette blodets vitnesbyrd. Side 102 skriver han: ”Han utgöt sitt blod, gav sitt liv på Golgata till våra synders förlåtelse och sade: Det är fullbordad. Nu är syndastraffet lidet. Vi har orsak att vara glada och fria, ty flerfaldigt har vi fått av Herrens hand. Alla våra synder har blivit utstrukna ur hans bok genom Sonens blod och rigtigt nogsamt förlåtna. Låt oss därför vara vid god tröst i den blodiga moders sköte”. Side 36 trøster han en troens søster, hvor han også der alene nevner Jesu blod: ”Era synder är också förlåtna med det blodet, som på långfredagen är utgjutet till syndernas förlåtelse”. Videre skriver han s. 52: ”Synderna är  förlåtna er och oss förlåtna gjenom Lammets blod”.  På samme måte finner man mange, mange eksempler på at også Raattamaa forkynte syndenes forlatelse enten bare i Jesu navn eller bare i Jesu blod, men selvsagt også i Jesu navn og blod, og for han og hans medarbeidere var derfor de ulike måtene å tilsi syndenes forlatelse på, likeverdige og like gyldig innfor Gud til å løse fra synd.

Luther forkynner syndenes forlatelse
Heller ikke for Luther var ordene eller kombinasjonen av ordene det vesentligste, men at syndere som søkte hjelp i sin syndenød, skulle bli forvisset og trøstet med selve kjernen av evangeliets innhold som er syndenes forlatelse, slik Luther selv uttrykker det. For Luther var det aller viktigste å forkynne Kristus, Guds uskyldige offerlam som i sin stedsfortredende soningsdød på korset utgjøt sitt hellige blod, det eneste rensemiddel som tar bort synd. Selv om Luther ikke brukte uttrykket ”i Jesu navn og blod”, er det ingen tvil om at ikke også han i sak forkynte både Jesu navn og Jesu blod i forbindelse med forvaltninga av nøkkelmakten. Det er mye sannsynlig at Johan Raattamaa la merke til hvordan Luther uttrykker seg ved tilsigelse av syndenes forlatelse, men at han også ble påvirket av Luthers grundige utleggelse av kraften i Jesu blod, da han gransket Luthers skrifter, nettopp for å få klarhet i dette viktige spørsmål om hvordan man leder en angrende synder fra syndenød til en sann fred med Gud.

Jeg skal i denne forbindelse ta med noen uttalelser av Luther, hvor han forkynner Kristi blods kraft. Luther skriver: ”Vi er forlikt med Gud ved Kristi blod. Det blod som fløt ut av vår Herre Kristi side, er vår gjenløsningspris, en full betaling for alle våre synder, det er vår forsoning”… ”Dette Kristi blod roper kontinuerlig, uten opphør: ”Far, far! Nåde, nåde! Tilgi, tilgi!”. På grunn av dette Jesu blod får vi del i Guds sanne nåde, vi får motta syndenes forlatelse, rettferdighet og frelse”…” Dette blod er den gyllne nådedrakt. Når vi er ikledd denne drakt, kan vi stige frem for Gud. For Gud kan ikke, og Han vil heller ikke holde oss som noe annet, enn slik han holder Sin kjære Sønn; full av rettferdighet, hellighet og uskyldighet. Kristi uskyldige blod inneholder også en slik kraft at det frelser, frikjøper, tvetter og renser oss fra alle synder og fra forbannelsen. Alle som er bestenket og tvettet i dette blod, kan trygt og frimodig stige frem for Gud, påkalle Hans hjelp, og med full forvissning og uten å tvile være sikke på at han blir bønnhørt. En annen gang skriver Luther: ” For at man skal kunne bli renset fra sine synder, behøver man den renselse som Jesu blod alene virker i de troende. Dette var årsaken til at David ikke gjorde noe forsøk på å rense seg selv, men at han ber om at han med den rette isop, nemlig med Jesu hellige forsoningsblod skulle bli gjort ren og renset, så han skulle bli hvitere enn snø”. Kilde: Neuvo ja lohdutus kuolemaa vastaan.

Sluttord
Det er nå over 150 år siden vekkelsen brøt ut, og svært mye har forandret seg på alle disse årene. Men tross det er hovedinnholdet i forkynnelsen det samme, ordet om synd og nåde, og læren om rettferdiggjørelse alene ved troen på Jesus Kristus. Gud er også den samme, og Bibelen Guds Ord har ikke forandret seg. Vi som er i Ordets tjeneste er forpliktet på å forkynne hva Skriften lærer, for den som taler, han tale som Guds ord, 1Pet 4:11. Og når vi forkynner syndenes forlatelse i Jesu navn og blod, skal vi være trygge på at det er en bibelsk syndsavløsning, slik også Janne Marttiini uttrykker det i boka ”Veien til lykke”.

Henry Bårdsen