Ny Quicksilver gummibåt til vår Nord West 740

Da vi i 2010 kjøpte vår Nord West 740, fulgte det med en Silver 270 gummibåt. Den var ganske gammel allerede da, så jeg tipper at den kan være fra begynnelsen av 2000-tallet. Og gummibåter er jo egentlig «ferskvare» og bør byttes ut når de ikke lenger holder godt på lufta. 

Slik så vår gamle gummibåt ut. Etter hvert holdt den dårlig på lufta, og måtte pumpes både titt og ofte.

Selv om vi slettes ikke bruker gummibåten hver gang vi er på sjøen, er det tross alt veldig viktig at den er klar til bruk på davitene, når man har bruk for den. Og ikke minst at den er trygg å bruke. Dersom limskjøtene viser antydning til tydelige svakheter, kan gummibåten være livsfarlig å bruke, og bare gi en falsk trygghet. Det er ikke så lenge siden jeg hørte om en far og en sønn som måtte gå i gummibåten, da noe plutselig uforutsett hendte med båten deres, og den var i ferd med å gå ned. De kom seg trygt inn i gummibåten og trodde at de var berget. Men da de begynte å ro mot land, revnet en av de langsgående sømmene, og de måtte legge på svøm mot land. Sønnen klarte seg til land og berget livet, men faren druknet dessverre.

 

Slik så gummibåten vår ut. Alt så ut til å være helt i orden, men når man gransker den grundig, gir det all grunn til bekymring. Og da var det bare en ting å gjøre: Å kassere den, kort og brutalt, selv om den kanskje kunne ha gitt en falsk trygghet ennå noen år.

Årsaken til at gummibåten «tok kvelden», er at den – etter at den hadde blitt gammel og sprø – vippet ned fra festene og ble å banke i grov sjø en kjempelang sjøstrekning, før jeg oppdaget det. Så dermed fikk den skikkelig hard medfart, mer enn den tålte. 

Jeg vurderte om jeg skulle sette den i stand. Men det ville kosten ca. halve prisen av en Quicksilver Sport 250 som jeg kjøpte, og da ville jeg tross alt bare hatt en gammel gummibåt, uten noen form for garanti for at den ville holde tett. 

Ny Quicksilver Sport 250

 

Slik ser min nye gummibåt ut. Jeg har allerede forsøkt å ro med den, og den kjennes helt grei å ro med. Båten har oppblåsbar kjøl, slik et den blir mer retningsstabil å ro og å kjøre med. Den er godkjent for maks 8 HK påhengsmotor, slik at Mercuryen jeg har på 6 HK, passer ypperlig. Båten bærer tre voksne og et barn, så det er helt passende for mitt behov. Båten har aluminiumsgulv, som gir god avstivning. 

På det første bildet ovenfor kan man se to-komponent limet som jeg limte daviter-paddene fast med. Da jeg utførte dette arbeidet, hadde jeg gummibåten inne i vårt oppvarmede arbeidsrom i garasjen. Da hadde båten, limet og paddene stått inne i god romtemperatur i 2-3 dager. 

Før dette kunne gjøre, tok vi med gummibåten og davitene med hjemmehavna vår, og merket av hvor på gummipaddene skulle limes. Neste fase var å rue ned paddene og området hvor paddene skulle limes fast på gummibåten med sandpapir med kornstørrelse på 120. Deretter skulle dette renses og mattes med Aceton, og få «mykne» i sa. 30 min. 

Det neste som skulle gjøres, var å dele limet og herderen i to like store mengder, siden jeg planla å lime bare en ev paddene om gangen. Så ble lim og herder blandet godt i to minutter, og deretter skulle limet stå i 8 minutter før det var klart til bruk. Så ble limpenselen klippet ned til ca. 1 cm. børstlengde.

Etter det ble limet påført i et tynt lag både på limområdet på gummibåten og på den ene padden. Etter ti minutter påførte jeg limlag to, det også kun et tynt lag. Det tredje og siste limstrøket påførte jeg da ytterlig 10 minutter var gått, og etter ennå ca. 10-15 min. venting, var det bare å plassere paddene i nøyaktig posisjon, og så å trykke den fast. Enkelt og greit! Så tok jeg to strammeband, slik man kan se på bildene ovenfor, og strammet paddene slik at de trykket godt mot gummibåten. Og etter ett døgns tørketid, var padden klar til bruk.

Nøyaktig samme prosedyre brukte jeg da jeg limte den andre padden fast, man da la  jeg litt mindre herder og ventet litt kortere tid før jeg satte paddene på plass. Denne gangen festet padden seg til gummibåten nærmest med er sug. Egentlig bommet jeg ørlite på plasseringa, men selv om jeg med alle krefter prøvde p justere den litt, hadde den allerede festet seg så skikkelig at jeg måtte gi opp. Men det er nok ingen andre enn meg som klarer å oppdage at den ble litt feil plassert, om jeg da ikke forteller det til dem. Så slik sett var fastliminga av paddene vellykket!

Dersom jeg ikke hadde surfet litt på nettet for å søke etter andres erfaringer med å lime paddene fast, hadde jeg nok ikke kommet på å bruks strammebåndene. Det anbefales!

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.